Søk i nettsamfunnet

Etter 2 solfylte dager i Åndalsnes bestemte vi oss for å ta en siste tur før vi vendte nesa mot Sondres hytte i Stryn. Opprinnelig var planen å ta Kvanndalstind og Vengetind via Drømmediederet (5-) en annen dag, men vi sparte den. Idag var det Romsdalshorn som skulle klatres. Været var sånn passe i forhold til de forrige dagene, men solen skulle vise seg mer mot slutten av dagen. Vi parkerte innerst i vengedalen halv 9 på morgenen, der møtte vi en rekke andre lag. Denne gangen havnet vi først i "køen". Når man parkerer her er anmarsjen til Romsdalshorn frydefult kort men vi kjente det nok begge i bena etter gårsdagens langtur over Store Trolltind. etter ca 1 time sto vi i "gapet", en 2 meter dyp kløft der kongen av Romsdalshorn, Arne Randers Heen er blitt avbildet. link: http://www.frusalen.no/heen.htm ved dette gapet la vi igjen unødvendigheter og tok med det vi trengte for å komme trygt opp og ned nordveggen. Nordveggen består av ca 4 taulengder, men kan korte det ned til 2-3 hvis man er kjent og god til å klyve, eller ta flere dersom man synes de første bakkene til standplassen er ekle. Vi ble fortalt i forveien at de to første taulengdene skulle være bratte, noe som vi synes var spennende. Den første taulengden fikk jeg lede, og det var rett som vi hadde blitt fortalt: her var det bratt, men sikringsmulighetene var det heldigvis greit med så vi storkoste oss. cruxet i første taulengde er vertikalt men også her kan man plassere en liten kamkile i en horisontal sprekk på undersiden, så jeg følte at tryggheten var på min side. Sondre ble sikret opp og ikke lenge etter var han i full fart opp andre taulengde, denne var også bratt og enkelte flytt var også her på 4-tallet. Den tredje taulengden bestod mer av 3er-klyveklatring, samt en sprekk som man må dytte seg opp. Ellers var det stort sett grei skuring opp til toppen, men vi fikk høre at vi hadde klatret den siste taulengden opp rappelruta! heldigvis møtte vi bare én gjeng på vei ned og vi fikk ingen stein i hodet. På toppen blåste det litt og vi så oss rundt, her var det store varder, sikkert 2-3 meter høye og en hytte, tilhørende Arne Randers Heen, hvis jeg ikke tar feil er det vel frakken hans som henger der fortsatt? vi ble ikke lenge, vi skulle jo til Stryn så vi startet å rappellere ned Nordveggen (ha med 2*60m tau!). Når vi skulle finne de siste boltene ble vi overasket over at den veien som så mest iøyenfallende ut var svært utsatt , omtrent som å bevege seg på kanten av en skyskraper følte vi! og rappellfestet var ved den tidligere nevnte sprekk, bestod av en heks og en bolt og to karabinere. Uansett, vi tok en lang rappell ned og trasket tilbake til bilen etter å ha vært 7,5 timer på tur. Deretter tok vi et velfortjent bad i Vengedalsvatnet. Veien videre til stryn var fin da den bevegde seg gjennom fjorder og fjell, men jeg sovnet som en stein etterhvert.