For oss som bor i Oslo-området er det sikkert mange som kjenner til Kjentmannsmerket. Jeg bruker å kjøpe boka som kommer ut hvert tredje år, ikke så mye for å få mange stemplinger, men fordi den gir tips om mange steder en kanskje ikke ville kommet uten dette tipset. Denne helga var vi på Bjørgeseterfjellet nord på Romeriksåsen. På kartet er det ingen sti merket opp til selve toppen, men vi planla å følge en sti opp lia på vestsiden og etter hvert peile oss inn på toppen fra nordvest. Etter å ha parkert på jernbanestasjonen på Bjørgeseter, var vi så heldig å komme i prat med en mann som tydeligvis var kjent i området. Han ga en god anvisning om å følge vår plan bare et kort stykke opp i lia og så ta en umerket sti som gikk mot høyre på framsiden av den bratte åsen. Denne stien viste seg å gå helt til topps selv om den flere steder var noe utydelig.
Min kone som får panikk hver gang hun ser okser, kom i ganske labert humør ettersom det var mye ”kusjit” på stien. Men toppen som er helt naken, har en fin-fin utsikt. En ser riktignok ikke så mye av fjellheimen, bare Norefjell, Vassfarfjellene og Synnfjell er synlige. Jotunheimen skjermes nok av Synnfjell eller Hadelandsåsene. På toppen traff vi et par som var ute og sanket kjentmannsposter. De hadde planlagt å ta ytterligere fem poster samme dagen, tre stykker nord i Nordmarka og to i Ringkolltraktene på Krokskogen. Jeg lurte på når de ville være ferdige for dagen.
Etter nyting av niste og termoskaffe samt fråtsing i deilige blåbær og tyttebær som det bugnet av rundt toppen, fant vi en sti som vi fulgte nordover åsen til Korsvannene. Dette var hittil ukjente trakter for oss med flere idyller langsmed vannene. Jeg har flere ganger på skiturer sittet på Snellingen og undrende sett utover disse traktene uten å ha hatt noe forhold til området. Men det fikk vi rettet noe på denne helga.