Søk i nettsamfunnet

Jeg startet planleggingen av en tur i Hemsedaltraktene for et par uker siden. Turen var ment å være en kitetur, så jeg så etter en forholdsvis flat tur. Ganske raskt bestemte jeg meg for å fra Eldrevatn til Sulebu. Neste steg var så å legge inn GPS koordinatene for Eldrevatn, Masseringstjørni, Suleskar og Sulebu. Nordre spiss av sulevannet og de mest markante toppene i området ble også lagt inn. Etterhvert som helgen nærmet seg begynte jeg å ane at dette kanskje ikke ble noen kitetur - så fjellskiene ble tatt frem. Tanken var egentlig å dra fra Oslo på fredag, men grunnet jobb ble avreisen utsatt til Lørdag morgen. Min bedre halvdel skulle på jente-weekend i Hemsedal, og skulle sitte på med meg.....noe som raskt forårsaket en litt sein avgang fra Oslo ( klokken 8 ). Enda flere forsinkelser kom på veien oppover. Klokken 13:30 startet var jeg klar til å gå. Randoneeski og kite lå fremdeles i bilen. Pulken var pakket med telt, sovepose, liggeunderlag, gassbrenner, bensinbrenner, mat, kite, stativ, telelinse, to kameraer og et skiseil - totalt 30 kilo. Under Ulvehaugsnosi fant jeg et skuterspor som jeg valgte å følge - egentlig uten å tenke meg om. Etter relativt kort kjente jeg et drag i nakken, kanskje 3 m/s, og skiseilet ble tatt frem. Desverre var det (som vanlig) noe kluss på linene og tiden gikk. Når endelig seilet kom opp var kun nok vind til å holde det oppe, men uten å gi ha nok kraft til å gi meg noe fremdrift - men siden Sulebu ikke lenger var et realistisk mål valgte jeg å vente litt med å legge det ned. Med skiseilet rett forran meg og halvdårlig sikt, ble det heller lite med navigasjon: jeg glemte tid og sted til jeg stod rett under Norde Kluftenosi og var i ferd med å krysse den løypa fra Breistølen til Sulebu. "Hvor er jeg? Er det Masseringsnosi?" - var tanker som for gjennom hodet mitt. Ganske raskt forstod jeg hvor jeg var, skiseilet ble pakket ned og turen fulgte stakingen videre mot Sulebu. Pga selvpålagt tidspress tok jeg meg ikke tid til matpause. Uten flere nevneverdig hendelser endte Lørdagens etappe rett vest for Sulefjellet: litt over 2 kilometer fra Suleskaret som var etablert som mitt nye mål. I whiteout og skumringen godt på vei kom teltet opp i en fei - og arbeidet med å dekke vesketapet startet. Her er enkort oppsummering av hva som fungerte og hva som ikke fungerte: Fyring/Vannsmelting * gass fungerte ganske bra. En halvtom gassboks holdt til det meste av vannsmelting og varming av teltet. Jeg sier ganske bra fordi jeg ikke fikk høyere temperatur enn 8 grader i teltet, selv om det bare var -5 ute. * bensin fungerer fremdeles ikke for meg. Siden jeg ikke stolte på at jeg kunne fyre opp inne i teltet valgte jeg å fyre opp rett utenfor. Det startet med at jeg fikk problemer med å få fyr på bensinen for forvarming: så jeg pumpet ut litt mye bensin. Resultatet var en skikkelig flamme på 30 cm som stod ut til siden (fulgte vinden) (jeg hadde slurvet med vindskjerm). Jeg fikk heller ikke skrudd på gasstrykket før flammene fra forvarmingen hadde slukket - så jeg måtte kjøre hele prosessen en gang til...denne gangen med vindskjerm og mer kontrollerbare flammer. Jeg brukte litt lengre på å smelte snø ute med bensin enn inne med gass. * kaffekanne til snøsmelting: denne fungerte absolutt ikke. Den var alt for liten slik at jeg hele tiden måtte stikke en "hånd" ut for å hente mer snø - kanskje det var derfor temperaturen ikke gikk over 8 grader? Telt - Bergans Cho Oyo * Utrolig bra telt!!! Det er totalt overlegent alt annet jeg har prøvd. Det eneste stedet med kondens var der bunnduken var trukket opp veggene (dvs de nederste 3 cm av veggen) - og ikke mye der heller. Alt i teltet holdt seg tørt. Det gjorde det også på et tidligere forsøk da det var kaldere (-17) Sovepose/Liggeunderlag * Bergans Ekstrem liggeunderlag - forferdelig. Etter å ha brukt termarest noen år var det ingen god opplevelse å returnere til dette harde underlaget. Se forøvrig kommentar nedenfor * Nanuk -30 dunpose. En komfortabel pose, men jeg undres på hvorfor en slik pose ikke har stramming på hetta? Se kommentar nedenfor. Dette var min første natt i dunpose, og jeg er ikke ubetinget begeistret. Selv om temperaturen var skarve -5 ble jeg litt småfrysen på morgenen, også etter å drukket varm drikke og spist litt. Skyldtes det liggeunderlaget eller posen - eller kanskje at jeg var dehydrert? Synspunkt mottas med takk. Klær * Bergans Istind - veldig fornøyd med denne jakken. God utlufting, men samtidig stiv nok og voluminøs nok til å varme. God pusteevne. Bedre enn Gore-tex xcr jakken den erstatter. Jeg er litt usikker på om min begeistring er helt berettiget da dette var en ganske annerledes tur enn det jeg vanligvis går på, og temperaturen var ikke ekstrem.... men til denne turen var den veldig bra. * Berghaus softshell bukse - veldig bra. Bruker kun denne på tur nå. En Paclite-bukse ligger nederst i sekken.... * Ullundertøy Ski/Pulk * Ganske tungt å trekke en 30 kilo pulk opp bakker med løssnø..... Men, hadde valgt det samme på nytt Skiseil * Skiseil er mye bedre egnet på tur enn kite IMHO. Grunnen til dette er at det går så utrolig mye raskere å legge den død. Med min 8 kvm skiseil burde jeg ha hatt minst 8 m/s for å få få noe fart med så tungt utstyr. Med en kite på rundt 10 kvm kunne jeg nok ha klart meg med 4 m/s. En utfordring her var at jeg enten gikk rett med vinden, eller rett mot den - ingenting er perfekt med skiseil/kite: hvis man går rett med vinden er det fare for at man kjører over kiten (dvs man tar den igjen) Det å være alene på tur var en ny opplevelse på meg - og veldig gøy! Det var helt greit å tulle med skiseilet, utfordre seg selv med å trekke pulken raskest mulig opp de bratteste bakkene. Jeg fikk også en ro i kroppen/sjelen som var utrolig god. Før turen fryktet jeg at jeg skulle kjede meg på kvelden, men den gang ei: smelting av vann kan være en morsom hobby. Kort sagt det var godt å kun bry seg om basela ting: holde varmen, spise, drikke og komme seg fra A til Å eller A til T som kankskje var tilfellet.