Søk i nettsamfunnet

Så var tiden inne for vinterturen til "Geriatrisk Turlag"(Nytt navn etter at vi oppdaget at det snart ikke er noen under 50 igjen). Vi var hele 16 stykker som alle hadde husket at Dovreekspressen skulle gå fra Trondheim i retning Oppdal og noen uvesentlige områder litt lenger unna fredag morgen kl. 8:25. Og under over alle undre - alle hadde husket ski og staver og til og med skisko Etter en behagelig tur med NSB kom vi til Oppdal hvor en maxi-taxi sto klar for å kjøre oss opp i Vangslia. Undertegnede hadde omsider innsett at de gamle skiskoene var ubrukelige med lekkasjer både her og der så nye skisko ble innkjøpt med tilhørende smørefrie fjellski og sto bare og kjedet meg mens alle de andre drev på med universalklister, sprayklister og en og annen boks med blåswix. Skoene hadde jeg bare så vidt prøvd i butikken før jeg gikk ut døra heime, og det må innrømmes at jeg var en smule spent på om gnagsårdjevelen ville slå til. Men det var ingen grunn til bekymring, i likhet med en del andre på forumet som har kjøpt skisko i det siste kom jeg gjennom turen uten antydning til gnagsår - hurra for flinke skofabrikker Men et en del om og men - og uten den minste gjenglemte gjenstand - gikk turen i retning Gjevilvasshytta. Værmeldingen tydet på regn ut over dagen så vi holdt brukbar fart med bare et par korte raster. Vi berget uten regn, bare litt sludd de siste kilometrene, men en fullstendig udramatisk tur uten mye kliving eller bratte nedkjøringer. Men pilsen på Gjevilvasshytta smakte like godt som om vi hadde slitt oss frem. Det var mye folk på hytta så 10 av oss ble plassert i selvbetjeningshytta - litt spesiell opplevelse å ligge i 4-manns senger Dagen etter skulle vi gå til Jøldalshytta, og det ble diskutert alternative ruter gjennom Minilldalen dersom vinden skulle bli for kraftig. Litt grått og disig opp gjennom bjørkeskogen oppover mot Høghøa, men flotte forhold for skigåing. En rast rett fremom Høghøa ble litt vindfull, så den ble ikke lang. Men derfra og nedover mot Minilla var det flotte forhold og tilløp til modig kjøring i nysnøen oppå skaren. Sola tittet fram og verden var deilig. Men så snudde skjebnen; I nedkjøringen fra turens høyeste punkt på Skrikhø falt en av deltakerne stygt og armen brakk høyt oppe. Det var heldigvis mobildekning og vi fikk varslet Røde Kors med gps-koordinater og god stedbeskrivelse. Røde Kors gjorde som vanlig en kjempejobb og var hos oss etter ca. 2 timer. Den skadede ble fraktet ned til Jøldalshytta og videre med ambulanse fra Jølhaugen. De av oss som hadde vært hos den skadde helt til Røde Kors kom var passe nedkjølte og nølte ikke på turen ned til hytta. Flott silkeføre oppå skaren og de smørefri hadde ingen merkbar gliulempe på dette føret i alle fall. På Jøldalshytta var det som vanlig topp service og det var også her mange gjester slik av vi ble igjen plassert i selvhusholdet - men her fikk vi hver vår seng Søndagen opprant med strålende sol, og mektig utsikt mot de forskjellige Hettene. Vi hadde planlagt å gå helt ned til Rindal, men enkelte begynte å få gnagsår og andre skavanker slik at disse planla å gå litt kortere ned til Resdalen. Men vi skulle holde følge frem til Rindvatnet for så å skille lag der. Men sola skein og rasten ved Rindvatnet ble lenger enn planlagt og det ble til at alle skulle gå ned til Resdalen. Og været holdt seg fantastisk. En tur opp til toppvarden på Raudfjellet ble vurdert, men forkastet til fordel til en lang lunsjpause på tørrabbene mot sør. Skikkelig påskestemning og tilløp til solbrenthet Resten av turen ble enkel og maxi-taxien ventet på oss da vi kom ned til Resvatnet, alt blir enkelt når organiseringen klaffer. Der var som vanlig en flott tur i godt lag, med bare en sky - armbruddet, men vi forsøker igjen neste år.

Hei! Tenkte meg på en dagstur i Trollheimen i morra. Lurte på hvordan det er med snø fra Jølhaugen og innover mot Jøldalshytta? Tenkte å gå på beina. Hvordan er det med snø generelt i området nå? Er veien åpen til Jølhaugen? På forhånd takk!

Ja, da har vi faktisk vært på tur igjen.... I dag var det nok en gang Trollheimen som fikk et besøk av meg og Phil. Etter gode tips fra "Fjellfinn", klarte jeg omsider å finne Jølhaugen på kartet. Med nok ei super værmelding, kjørte vi fra Trondheim ca 8 i morges, og satte kursen for Berkåk. Der ble det kjøpt inn nystekt vaffel, hvitost til Phil, og brunost til meg. Mens jeg fortærte den nydelige vaffelen, spurte jeg den lokale "frokostklubben" om vegen videre. Av erfaring kan det gå litt fort i svingene ang kart, og ville derfor sikre meg mot unødvendig tid på å finne frem. MEN til tross for god beskrivelse, klarte jeg selvfølgelig kunststykket å svinge av for tidlig. Dvs. mot Nerskogen. Oppdaget fadesen tvert, og det ble til en kjapp usving i krysset. Vel fremme, i nærheten av Jølhaugen, som faktisk ikke står på avmerket med navn på Ugland-kartet over Trollheimen, var klokka 10:00. Bilen hadde virkelig gjort nytta si hit, for vegen opp fra bommen, var sølete og full av tele. Anbefaler ingen uten 4X4, og gjerne litt bakkeklaring, å ta denne turen nå. I dag skulle jeg ikke gå med pulk, men sekk. Sekken ble finpusset, og ansiktet ble godt innsmurt med faktor. Det var helt vindstille og sola varmet godt allerede. Vi parkerte vel ca 500-1000m før Jølhaugen, og fulgte forholdsvis ferske scooterspor innovver mot Jøldalshytta. Etterhvert dukket det opp flere koselige setervoller og det viset seg at en del rein lå og solte seg ved Retsætrin. En litt større flokk "fulgte" oss innover på ca 200meters avstand, før den dreide nordøst, og forsvant bak noe høyder. Målet for turen var egentlig bare å sjekke omgivelsene, pga av at min kjære kone skal være med på telttur i helga, og Jøldalen er da et alternativ. Vi hadde Svarthøtta og en del andre fjell, som jeg nå tror jeg har lært meg navnene på, rett i mot oss hele veien, og turen inn ble bare vakrere og vakrere. Ganske nøyaktig 63min etter avgang fra bilen, stod vi utenfor Jøldalshytta, i stekende formiddagssol. Gps`n viset 6,68km. Vi tok oss en frokostpause i sola, og jeg sjekka ut hunderommene, og tok en bitteliten titt inn i selvbetjeningsavdelingen. Det viste seg at det bodde noen der, og jeg tipper det var de jeg så på vei oppover østsida på Langfjellet. Mens frokosten ble inntatt, brukte jeg tiden på å bestemme meg for videre fremdrift. Hadde egentlig tenkt på Svarthøtta, men følte meg litt usikker på både forhold og avstand. I og med at jeg går alene, kun sammen labbisen min Phil, så konkluderte jeg med at jeg heller skulle følge etter gjengen som var på vei opp Langfjellet. Vi pakket sammen, og fulgte enkelt og greit sporene deres ,som gikk etter den anbefalte vinterruta fra Jøldalshytta til Trollheimshytta. De hadde fulgte denne trasèen, helt opp og "på høyde med", Litjfellet, før de begynte å gå oppover sida. Vi så ingen grunn til å gjøre noe annnet, og satte på fellene under skia. Nok en gang, gikk jeg med "gull" i blikket, og fant raskt ut at her var det bare å sette ned tempoet. "Bakken" var lang, seig, og til tider slitsom, men vi tok oss tid til å nyte utsikten underveis, med små pauser. Vi dreide til venstre da vi kom opp på ca 1100moh, og derfra var det ganske flatt videre. Etterhvert fikk vi øye på Svarthøtta igjen, og "plutselig" dukket Trollhøtta opp litt skrått til høyre. Vi så også innover helt til, tror jeg, Innerdalen og Storsalen, men er litt uskker på hva jeg så langt i det fjerne. Må ærlig innrømme at Trollhøttas topper så mektige ut i sola, og det samme gjorde forøvrig en hel del andre også. Vi bestemte oss for å slå oss ned på høyde 1197moh, og der fant vi oss en flott plass ved "varden". La ut reinskinnet, og fant roen tvert. Sola stekte, og uansett i hvilken retning jeg så, var det masse fjell som bare skrek etter besøk....Vi kom opp til høyde 1197, klokka 14. Etter en liten times pause på 1197moh, bestemte vi oss for å ta turen tilbake. Jeg tenkte å ta en annen "rute" når vi kom ned mot Litjfjellet, og evt gå "rett" mot bilen i stedet for å gå innom Jøldalshytta. Da vi endelig kom ned litt norvest for der vi gikk opp, tok vi en liten "kartpause", for å sjekke evt rutevalg. Kanskje opplagt for de som er kjent, men man vet aldri hvor det kan dukke opp hindringer. Jeg fant ingen hindringer på kartet, og vi fortsatte bare rett frem ca midt mellom Litjfjellet og Grønlihåmmåren. Fant oss en barflekk, og tok oss en liten 20minutters pause. Nedkjøringa fra Langfjellet var "tøff" nok, og i og med at jeg mått holde farten nede så ikke Phil gikk gjennom, samt at det var forholdsvis bratt, og et supert føre, fikk lårmusklene kjørt seg. Telemarksvinger i sakte tempo, er ikke det mest behagelige. Pausen ble brukt til litt pepsimax, melkesjokolade, og generell kos. Sola varmet skikkelig, og det var like før skjorta forsvant.. Videre fulgte vi bare sporene fra andre, og endte til slutt opp ved bilen, ganske nøyaktig 6timer og 51minutter, inkl pauser, etter avgang i formiddag. Tilbakelagt distanse 22,3km. Turen var flott fra ende til annen, og turen opp på Langfjellet var et godt valg. På noen av bildene er jeg usikker på hvilke fjelle jeg ser, og håper jeg har valgt rett der jeg har tatt sjansen på å navngi noen. Takker deg Fjellfinn for gode tips, og kanskje kan du se "svingene" mine ned fra Langfjellet hvis du skal dit i helga...... PS: Kan dette være mitt første innlegg uten skriveleif....