Søk i nettsamfunnet

Fantastisk flott tur du må ha hatt, i Rondane! Nydelig natur! MEN, hvorfor velger du å ha hund med på tur?? Det er for meg uforståelig. Jeg har hatt hund med på tur selv tidligere, men eier ingen selv og ser ingen hensikt i det annet enn for rovdyrvarsel, men det er vel å dra det langt i Rondane??? Hvorfor? Spør av ren nysgjerrighet.

To nydelige herlige husky tisper trenger sårt et nytt hjem, har du lyst på en ny turkamerat eller to? Juska (hvit) er ei 12 år gammel tispe. Hun er den aller beste blandingen mellom siberian husky og alaskan malamute. Hun er en kosete herlig familiehund, som elsker kos å stell. Men også en hardt arbeidene turkamerat, som elsker å være ute på tur. Hun er vant til barn. Ulva (grå) er ei tispe som fyller 9 år i januar. Hun er av sorten alaska husky. Hun er en glad og lykkelig hund som elsker kos, men som er enda gladere i å være ute på tur. Vant med barn. Begge er fortiden utehunder, men trives veldig godt inne foran peisen. Dette er absolutt verdens beste tur kompiser. De er vant til å trekke sykkel, spark og på ski. De gies bort, da jeg må finne et nytt hjem til dem så raskt som overhode mulig, ellers ender det med at jeg må avlive de, noe som jeg absolutt ikke ønsker. Hundebur, trekkseler og leiebånd med følger begge hundene. Om noen ser råd for å ta begge (de er oppvokst sammen) følger det med seleutstyr. De befinner seg for tiden i Nord-Trøndelag. Men jeg er villig til å frakte de langt for at de skal få seg et nytt hjem hos turglade folk. For spørsmål og interesse ta kontakt på privat melding Håper noen ser råd for finne seg en ny turkompis. Tonice Sandseter

Vanligvis aksepterer grunneiere hunder som holdes i bånd, men det er et moment som hundeeiere bør være klar over når de går i beiteområder hvor det beiter storfe. Storfe har ofte en innebygget aversjon mot fremmede hunder og kan lett angripe turgåere med hund. Et par eksempler: En gang var jeg på besøk inne i Ryfylke med en gjeng speidere. Vi hadde også med oss en historiker fra Stavanger museum. En dag var vi ute for å se på restene etter en gammel vikingboplass hvor det var rester etter to lange sjøhus. Disse lå i kanten av et større kulturbeite hvor det beitet en del ungdyr av den typen som gir oss melk og kjøtt. Mannen fra museet hadde med seg en hundevalp som tumlet rund mellom ungene og alt var rolig og fint. Så plutselig dukket det opp noen ungdyr. Jeg har relativt lang erfaring med å arbeide i landbruket og forstod raskt, ut fra dyrenes oppførsel, at dette ikke var noen høflighetsvisitt. Dyrene kom hoppende og løpende med halen rett til værs og siden de "bare var ungdyr" så ble oppførselen oppfattet som at dyrene bare var lekne og interesserte i selskap. Heldig vis visste jeg bedre og fikk gitt beskjed om at hundeeieren måtte ta valpen sin og evakuere. Det var så vidt han nådde grinda, men hunden i armene, før dyrene var i ferd med å omringe ham. Oss andre var dyrene helt uinteresserte i. En annen historie fra slutten av siste verdenskrig: Like ved der jeg vokste opp, ble det under siste krig, bygget en del bunkere og en lang linje med panservern. Dette var et anlegg som skulle stoppe panser og andre kjøretøyer i forbindelse med en eventuell alliert invasjon fra vest og ble på folkemunne betegnet som "Grøfta". I tillegg til russiske og polske krigsfanger så ble en del norske ungdommer, i vernepliktig alder, som bodde i området, kommandert ut for å jobbe på dette anlegget. Tyskerne kalte dette for "arbeidstjenesten". Min onkel var en av dem som jobbet her og han kunne fortelle at det en gang kom en tysk offiser med en stor sjeferhund for å inspisere anlegget. Anlegget lå like ved en bondegård og bondens buskap beitet i det samme området. Da den tyske offiseren kom inn på området begynte dyrene å sirkle ham inn. Til slutt stod han og hunden midt i en flokk med storfe som hoppet og danset i en ring rundt ham. Norske storfe forstår lite tysk og da det ikke nyttet for tyskeren å bruke kjeft så trakk han opp sin Luger parabellum https://no.wikipedia.org/wiki/Luger og begynte å skyte i luften. Da heller ikke dette hjalp så slapp han hunden og brøytet seg veg ut gjennom kuflokken. Selv berget han skinnet, men hunden lå igjen som en skitten skinnfell i gjørma da dyra endelig trakk seg tilbake. Så når det gjelder hundeeiere så er det faktisk ikke bare på grunn av at bonden er redd for dyra sine at det noen steder settes opp skilt med forbud for hunder. Men i noen tilfeller, særlig der landbruksområder grenser opp mot bebyggelse eller byområder, så kan løshunder være et problem. (Jeg har en gang jobbet for faren til denne bonden.) https://www.nrk.no/rogaland/bonde-skjot-tre-hunder-som-jaget-sauene-hans-1.13083434 Når det gjelder drikkevannskilder så er ofte de eneste restriksjonene bading. En drikkevannskilde kan ligge i et område med beitende dyr og man må da selvfølgelig regne med en del forurensning fra disse, men dette takler vannverket vanligvis bra. Annen forurensning som kan komme fra badende mennesker er de derimot ikke så glade i og det står ofte skilt "Drikkevann, bading forbudt" langs slike vann.

Hei. Jeg trenger hjelp til å finne navn til irsk setter tispe Forslag til fine og spesielle navn, gjerne med betydning eller relasjon til fjellet:) Vil ikke ha et populært og "oppbrukt" navn, misforstå meg rett. Setter stor pris på alle forslag : )