Søk i nettsamfunnet

Jeg sitter med kart, og prøver å se litt på ulike områder i Børgefjell som kan være aktuelle for en ca ukestur nå i juli. Turen over Namsvannet utelukker jeg siden jeg har hund med, og den liker ikke vann og båt! Det kan i tillegg nevnes at strie og djupe elver kan by på utfordringer for han, i tillegg til at jeg synes det er greit å unngå disse mtp sikkerheten. Jeg velger Barents sitt Dovrefjell3 UL til denne turen, tenker det skal holde selv om det blir litt rufsete. Veldig fint hvis noen vil dele erfaringer på rutevalg og UL telt i området. Hovedfokuset mitt er vandring og naturopplevelsen. Fiskestanga er selvsagt med😊 Sitter med boka Børgefjell av S. Johansen og K. Trana som inspirasjon😊

Tenkte å sette i gang en tråd der forumets medlemmar kan legge ut bilder av hunden(e) sine i friluftsøyemed. Vedlagt: grønlandshunden Harry, med en velfortjent pust i bakken etter ei økt med kløven under en tolvdagers tur på prins Karls forland (svalbard) sommeren 2015.

Er det noen her som har erfaring med å montere brems eller likende på fjellpulken? Er det komplisert eller krever spesielle verktøy? Finner lite på nettet om denne type montering (masse om barnepulk, men det er ikke det samme). Grunnen til at jeg spør er at jeg vurderer å kjøpe billigere hver for seg og så montere, eller noe dyrere og få den montert. Spørsmålet er om det lønner seg å få det montert. Tips mottas med takk.

"Jeg kunne jo skrevet en liten turrapport på fjellforum da" - men den ble visst nokså lang Leses på eget ansvar! Lenge har jeg tenkt på en solotur på vinteren, men vært redd både for mørket, det å fryse og bruk av brenner i teltet. For noen uker siden ble jeg overraskende inspirert av noen flotte turdamer på Instagram, og bestemte meg for at nå fikk det bare briste eller bære. Turhelga ble valgt med bakgrunn i at mannen hadde arbeidshelg, og en stund så det ut til at det ikke skulle bli så altfor kaldt. Et par dager før avreise viste værmeldinga brått -16, og jeg ble derfor litt nervøs for om soveposen min med komfort på -12 ville gjøre susen. Jeg bestemte meg derfor for å sy en innerpose, i håp om at den skulle berge meg gjennom natta dersom det skulle bli for ille, i tillegg til at værmeldinga så litt mer lovende ut dagen før avreise. I dagene før avreise begynte det å hope seg opp med turutstyr i stua, og jeg var stadig ute i hagen for å øve med primusen. Da strømmen tilfeldigvis gikk en dag, fikk jeg til og med ordna meg med litt lunsj Turfeberen hadde for alvor satt inn, og jeg gleda meg som bare det! I tillegg til litt turinspirasjon, hadde jeg også sett noen kule oppskrifter på deilig "primus-pizza" og noen fristende bilder av sveler til frokost, så det ble med i matposen. Endelig kom dagen for avreise. Jeg hadde med meg alt jeg kunne komme til å trenge av utstyr, og litt ekstra for kosens skyld. For det var jo hele poenget - å kose seg på tur, alene for første gang Været var helt fantastisk, og vi starta morgenen med strålende sol. Pulken endte opp med å veie mer enn jeg hadde sett for meg, og de første kilometerne gikk vi i stigning. Det var nok tyngre for hunden enn for meg, og til slutt koblet jeg han av for at han skulle spare litt krefter. Jeg har tidligere vært plaga med gnagsår i fjellskiskoa mine, men i god tro tenkte jeg at dersom jeg satte på gnagsårplaster før jeg gikk ville det sikkert gå fint. Det gjorde det for det aller meste også, men da jeg nærmet meg dagens første stopp kjente jeg at det begynte å bli sårt i skoen. Det passet derfor ypperlig med en stopp på Heggelia, hvor vi ble tatt så godt i mot - selvsagt skulle hunden få være med inn Dermed fikk jeg justert på gnagsårene, spist litt og hunden varmet seg foran peisen. Jeg ble likevel litt engstelig da verten kunne fortelle at det hadde vært -18 da han hadde åpnet i solskinnet samme morgen. Han syntes derfor at det var veldig tøft å skulle ligge ute i telt, og inni meg tenkte jeg at det kanskje kom til å bli i tøffeste laget! Vi kom oss avgårde igjen, og en drøy kilometer senere fant vi oss en flott teltplass ved et lite vann. Betjeningen på Heggelia hadde opplyst om at det blåste surt fra nord, så jeg forsøkte å finne en fin plass i ly. Da oppdaget jeg også at kartet og kompasset lå igjen hjemme..... Teltplassen kom på plass likevel Senere på kvelden angret jeg på at jeg hadde spadd ut forteltet, da teltet plutselig hadde flyttet seg 15 cm den veien, og soveposen min hang i fritt fall Heldigvis var den nokså enkelt å dra teltet en liten halvmeter andre veien, i og med at det er selvstående. Etter at teltet hadde kommet på plass, var det på tide å fyre bål med all veden som jeg hadde drasset med meg ei mil inn i skauen (!!) Jeg tenkte at det var greit å grave bålplassen ned, slik at bålet ikke skulle forsvinne i snøen. Lite ante jeg at snøen var like dyp som jeg er høy, og derfor gravde jeg nokså lenge for å få en fin plass Hunden var lagt til rette, og endelig kom det deilig varme fra bålet. Sola begynte å gå ned, og det samme gjorde temperaturen! Det jeg hadde glemt var hvor redd hunden min er for bål, og det ble derfor altfor "intimt" nede i ei slik grop - den fikk brått panikk, pila inn i teltet og nektet å komme ut igjen. Så da satt jeg der da, mutters alene i kulda og fyra bål. "Kose-faktoren" sank i takt med sola, og etter å ha forsøkt å få ned litt bålniste, kom jeg meg inn i teltet jeg også. Da jeg landet i soveposen begynte det å synke inn hvor langt jeg hadde gått, hvor lite mat og drikke jeg hadde fått i meg, og at telefonen min så ut til å dø av kulde raskere enn jeg hadde sett for meg. Før jeg skulle fyre i teltet hadde jeg planlagt å lage middag, så jeg begynte med det. Pizzadeig ble laget, og diverse garnityr funnet frem. Men så, tenkte jeg at det hadde jo vært lurt å fylle primusflaska med brennstoff før jeg skulle i teltet for kvelden. Men hvordan var det nå jeg fikk ut trykket igjen? Herregud som jeg kløna! Bensin overalt, kalde fingre og en rekke banneord... Banneorda skulle nok mest kompensere for at jeg begynte å bli litt stressa - tenk om jeg ikke fikk liv i primusen igjen? Til og med bikkja hadde begynt å hutre på dette tidspunktet. Liv ble det heldigvis i primusen, og noen likfingere senere ble det også pizza! I tillegg skapte jeg også et minne for livet - da jeg underveis i matlagingen brant meg på litt kakao jeg akkurat hadde laget, og bare skulle ta litt snø i munnen for å kjøle ned den brente tunga. Lite tenkte jeg på at jeg tok fra samme snøen som jeg akkurat hadde dynket med bensin Det smakte rett og slett alt annet enn nydelig!! Pizzaen var god, men samtidig smakte det ikke med mat. Et sikkert tegn til meg selv om at jeg hadde ventet for lenge med å spise! Etter mye om og men fikk jeg også primusen inn i teltet, og bikkja sluttet å hutre. Det var deilig med varme i teltet, men samtidig var jeg utrolig utilpass. I boka jeg hadde med meg, leste jeg den samme siden ganske mange ganger mens jeg fulgte med på brenneren. Til slutt klarte jeg heller ikke å holde meg lenger, og måtte bite i det "kalde" eple for å ut på do. Der kom likevel bålgropa til sin rett, for den var perfekt å gjemme seg i for å tisse når man er over snittet mørkeredd Vel tilbake i teltet spiste jeg litt frossent smågodt, og til slutt tok både hunden og jeg kvelden. I løpet av natta var jeg takket være den nye innerposen overraskende varm, men livredd for at kompanjongen min skulle fryse. Jeg våknet derfor med jevne mellomrom for å sjekke temperaturen i posen hans Da vi begge våknet neste morgen, var alt glemt.. Sola var på himmelen, og alle nerver glemt! Svelene til frokost ble likevel et litt for ambisiøst prosjekt i kulda, og kostet definitivt mer enn det smakte. Aldri har jeg lengtet så etter en pose real turmat! Nedpakking av teltplassen gikk supert, hvis man ser bort fra noen sporløst forsvunnede potesokker... Også på veien hjem stoppet vi på Heggelia, og til vår store glede var vertskapet det samme som dagen før. De siste kilometerne tilbake til bilen ble seige - hunden var lei, kald og sliten, og saftige gnagsår et faktum! Bilen var så kaldt at da vi hadde parkert hjemme, var den enda ikke varm Men det var heldigvis sofaen! Og der ble vi værende resten av kvelden, mens vi satte til livs resten av godteriet som var blitt for frossent til å spise på tur..

Da Finnmarksturen utgikk denne vinteren (foreløpig), så ble det en tur til alltid like vakre Senja. Var framme ganske sent på kvelden, og hadde egentlig tenkt å leie ei hytte, men siden jeg selvsagt var for sent ute, var det opptatt. Derfor ble det telting ved utløpet av Ånderelva i Tranøybotn, sør på Senja. Det ble ei rimelig kald natt, og på morgenen viste gradestokken -18. Kaldt på fingrene før teltet var pakket i bilen. Men vakkert! Kjørte til parkeringa ved hyttekroa, og der ble det ompakking av pulk, før vi var klare til å gå innover. Fulgte sommermerkinga, så måtte av med skiene for å klare å komme oss både opp og ned de lengste og bratteste kneikene. Har skjønt i ettertid at det er lurt å heller ta vinterløypa, så vi valgte den veien ned. Det ble kupert nok den veien også, og noen pulkvelt. Men greit med litt utfordringer. Det tok ca 2,5 timer før vi var kommet til Åndervannet, og det er vel ca 6 kilometer. På Ånderbu, statsskog si hytte traff jeg ei hyggelig dame som holdt på å fyre i ovnen. Siden hun hadde glemt maten fikset jeg det, og hun fikset kaffen. Trivelig å møte andre turfolk. Jeg bestemte meg for å bli på hytta den neste natta, og ettermiddagen og kvelden gikk til fyring i ovnen, lesing i hytteboka og rett og slett ingenting. Ganske deilig det! Været var helt magisk. Helt stille, stjerneklart, måneskinn og nordlys. Neste morgen våknet jeg til samme været, og det er ikke noe selvfølge her i nord. Men januar og februar har denne vinteren vært helt utrolig. Denne morgenen viser måleren på hytteveggen 23-. Sola skinner, og snøen har den herlige kalde vinterknirkinga. Vi pakker og rydder oss ut av hytta, og tenker å prøve isfisket. Jeg er rimelig ny i dette gamet. Men det er spennende å prøve. Det nye isboret fungerer superbra, og det går kjemperaskt å bore hull. Isen er utrolig tykk, og det er bare så vidt boret er langt nok. Men det går. Jeg har gruet meg for denne maggoten, så jeg er kjempeglad for at han ikke har tålt kulda. Da får jeg øvd meg på den i død tilstand. Det er godt jeg ikke har basert meg på fisk som næring denne turen, fangsten blir mager. En mikrorøye, og et napp er alt denne dagen. Jeg vet at et par stykker har overnattet i gammen denne natta, så det er greit å komme dit uten at det er iskaldt. Her skal vi ta inn for natta Aluq og jeg. Denne gammen er vel rundt hundre år, og ble satt i stand av flinke folk i 2014. En plass med sjel som jeg setter stor pris på å kunne få lov å benytte. Etter et par timer på isen er det godt å trekke seg inn i gammen, fyre, koke kaffe og lage seg litt mat. Når det begynner å mørkne tar jeg på skiene og vi tar oss en trimrunde rundt vannet. Aluq springer lykkelig etter alle mulige dyrespor han finner, så vi suser avgårde på kryss og tvers. Det er helt stille i verden, bare oss to. Når vi kommer tilbake er det bare å fyre og kose seg med andres beretninger om fine stunder i dalen. Jeg fyller på ved i ovnen gjennom hele natta, slik at det ikke blir iskaldt. Neste dag er det litt mildere, eller litt mindre kaldt. Så jeg pakker sammen, og rydder og ordner i gammen før vi setter kursen ned til vannet. Jeg tenker jeg skal prøve fiskelykken i dag også. Det blir ikke noe fisk i dag heller, enda jeg prøver med litt ekte smør sammen med den døde maggoten! Jeg tar det ikke så tungt med den manglende fangsten, det er så flott å bare få nyte det å være ute i sånne omgivelser. Den fiskinga må jeg nok øve på. Utpå formiddagen begynner vi å gå ned mot Tranøybotn, og jeg valgte som sagt vinterruta denne gangen. Det går stort sett greit, med noen litt for bratte kneiker ned. Det tar rundt et par timer før vi er ved parkeringa. Strålende fornøyd med turen, både jeg og Aluq.

Er det noen i Stavanger område som har en fjellpulken hunde drag til låns i påsken?

Som overskriften tilsier er jeg på jakt etter et liggeunderlag. Jeg har stor hund og lurer dermed på hvilket liggeunderlag som tåler en del. Noen som har anbefalinger?

Hei! Har noen erfaring med hvordan TOGO-kløven fungerer til hunder som trekker mye mens de kløver? Min turhund er alltid i ekstase når han får på seg kløven fra Non-stop, og når vi legger av gårde høres det ut som han nesten kveles fordi han drar så hardt. Jeg vet at Non-stop-kløven har ganske smal hals, og mener TOGO-kløven har brystreima lenger ned på selve brystet. Stemmer det, og vil det bli bedre for hunden min? Han er forøvrig en kompakt alaska-husky med spiss buk.

På leit etter ei god ski utan stålkant, dukkar denne opp som eit alternativ. https://ronningski.no/produkt/discover-bjork/ Spesifikasjonsmessig er den det meste eg ynskjer meg i ei allround-fjellski, skulle verkeleg ynskje at Åsnes kunne lage noko liknande, med sitt kortfellesystem. At den krev litt ekstra stell er greit, då me er to som er over gjennomsnittet glade i å bruke tid i "bua". Synes eg såg ein del Rønningski til halv pris på g-max i Ålesund her for noko sidan, trur eg må ta ein telefon.

Jeg har aldri vært på Hardangervidda før, og må derfor spørre dere som har kjennskap til området. Jeg pleier å ha med tarp for å sørge for at bikkja har skygge og teltet ikke koker. Det er vel ikke stort å feste tarpen i på vidda? Tips?

Hei! Nå har det seg slik at kløven til frøken Husky, en non stop Amundsen kløv, har begynt å lukte noe vanvittig. Hvordan vasker man en kløv? Så ikke helt for meg å hive den i maskinen, eller?

Heisann! Vi har tenkt litt på å anskaffe oss en lavvo, for å komme oss ut på turer de helgene vi har fri og mulighet. Vi har sett på en type lavvo, Helsport Nordmarka 8-10 komplett, https://www.xxl.no/helsport-nordmarka-8-10-lavvo-komplett/p/1117791_1_style Regner ikke med vi drar på de mest stormfulle helgene, men det bør jo tåle litt vind, i og med vi bor på Vestlandet. Er det noen av dere som har kunnskaper om denne typen lavvo og kan anbefale den? Barna er altså store barn på 12 og 14 år, og hunden er en Rhodesian Ridgeback.

Vi är en svensk familj med två vuxna och två snabbväxande barn. Vi letar efter ett tält som är robust nog för kalfjällsbruk sommar och höst. Maken är lite osmidig och egentligen inte någon tältentusiast. Så vad vi behöver är ett tält som verkligen rymmer fyra personer (och en hund så småningom om jag får önska), som gärna är lite högre i tak men som ändå inte är för tungt eftersom barnen ännu inte klarar full packning. Några modeller som jag har kikat på är: Exped Carina IV, Gemini IV eller Gemini IV DLX. Såg att delar av innertältsväven bara är myggnät, blir det tillräckligt varmt i tältet en kall natt? Och är dessa modeller tillräckligt regntäta? Någon som vet vad dessa väger inkl den stora absiden, jag har sett olika uppgifter. Fjellheimen Superlight 4 Camp. Fantastiskt lätt men kanske lite för lågt i tak och trångt för oss? Får det plats fyra liggunderlag i bredd hela vägen ner till fötterna? Och är det tillräckligt slitstarkt för vandring med barn och kanske hund? Arctic Alpine Design WBT4. Samma här, kanske lite för lågt i tak och trångt vid fötterna? I ett UTE-test från 2011 anges att det är svårt att få i bågarna, någon som vet om de har rättat till det? Håller det tätt underifrån? Helsport Blefjell 4. Är absiden tillräckligt stor för att laga mat i? Och någon hund är väl inte att tänka på i detta tält? Helsport Fjellheimen 6 Camp. Lätt för storleken, men får två personer verkligen plats i den lilla sovdelen? Kanske för lågt i tak för oss. Och blir inte absiden trång? Bergans Wiglo LT4. Tungt, men väldigt läckert. Upplevs öppningen som låg? Nordisk Ragu 4 PU. Tungt men verkar fiffigt att kunna använda bara halva tältet. Någon som vet om man kan använda båda tältdelarna fristående, eller måste de hänga ihop? Är mycket tacksam för alla tips!

Er det noen som har tips til en liten hytte-til-hytte tur på ski med hund, innenfor en 3-timers kjøretur fra Larvik? Ser for meg 2-3 overnattinger, og oppkjørt løype.

Den 16. august reiser vi på Hardangervidda. Hjemreise 1.september Vi er to voksne (22 og 28) og to labradorer. En på 3 år og en på ca. 8 mnd. Eldstemann skal gå med kløv og kan forhåpentligvis bære litt av maten til de to. Vi er begge nybegynnere på vidda, og vet derfor ikke helt hva vi kan vente oss. Ruta vår er som følger: Finse - Kjeldebu - Dyranut - Besso - Litlos - Hellevassbu - Haukeliseter Det er også lagt opp til noen stopp mellom et par av hyttene, bla. mellom Finse og Kjeldebu, og Dyranut - Besso. Planen er å ligge i telt mesteparten av tiden, unntatt på Besso. Vi har 15 hele dager på vidda, og lurer derfor på om det er en litt "kort" distanse? Om vi burde legge inn noen avstikkere (f. eks. Hårteigen fra Litlos) Teltet vi har med er to-manns, så det er relativt liten plass. Lurer derfor på om man finner noen steder å binde hundene i campen, fremfor å ha de i teltet? Lurer også på om noen har erfaring med potesokker i teltet, for å spare duken? Planen sålangt er også at bikkjene skal fôres halvt med frysetørket vom (sparer vekt) og tørrfôr, noen erfaringer? Været begynner jo også å bli betydelig kaldere. Vi hadde nok regnet med dagstemeraturer rundt 10-14 grader, men det vil kanskje ligge mye under dette? ELLERS, alle tips mottas med takk!

Har opplevd at det blir gnag av ulvekloa ved bruk av potesokker. Hva gjør dere for å forebygge dette problemet?

Hei, Jeg og søsteren min har tenkt oss på en 3-6 dagers telttur. Hun bor i Stavanger og har bil, jeg bor i Oslo uten bil og har i tillegg en hund som skal være med (kan derfor ikke ta buss, men må ta tog..) Har dere noen gode turforslag hvor det er lett for oss å møtes på midten ca? Vi er fleksible i antall dager, men er ikke så erfarne, så gjerne noe som ikke er så altfor krevende. Hunden er også 12,5 år ,så vi kommer til å ta det litt rolig På forhånd tusen takk for gode tips, vi venter i spenning

Jeg og kjæresten har planlagt (evt. jeg har masa til han sa ja) å ta oss en liten overnattingstur på fjellet utover på sensommeren/høsten, og lurer på om noen kan foreslå noen turer? Vi har to hunder, en gammel dame på 9 år og en valp som fyller 6 måneder i september, dessuten er begge vi menneskefolkene i temmelig dårlig form uansett, så noen lang eller hard tur kan vi ikke legge ut på! Det må være noe helt lett, som passer til to eller tre netter ute i telt. Vi bor i Østfold, og her finnes jo ikke fjell, så vi regner med å måtte kjøre et stykke for å finne et egnet turområde, men vil helst unngå å bruke halve dagen i bilen.. så noe "i nærheten" (skrimfjella?) hadde vært supert. Noen som har tips?

Jeg planlegger tur til Blåhø i Trollheimen med utgangspunkt i Gjevilvasshytta. Jeg har aldri vært der, og lurer derfor på om det er en tur som passer for en turvant 10-åring og hund?

Hei, har noen erfaring med å ha med seg hund på Jostedalsbreen? Småttene er jo sprekkområde, så det er det jeg tenker på: Hunden er robust, en grønlandshund, så resten av terrenget passer den bra.

Hei folkens! Jeg er så heldig at jeg har en fammilie som deler min begeistring for friluftsliv. Vi har iår besluttet å dra til fjells fra 16. til 18. mai Ungene ,som er 10 og 14 er henrykt over å slippe maset og tjaset i bygatene denne helga. Ønsker alle en flott tursesong fisk så får du fisk!

Er det noen som vet hvordan Trollheimshytta er tilrettelagt for hund? Er det egne rom hvor hunden kan være med inn, eller bare bur utenfor? Hvor store og sikre er i så fall burene. Jeg har tenkt å besøke den selvbetjente delen av hytta, siden resten er stengt nå på høsten.

Søker avlaster for vår 8mnd gamle blandingsrase (pointer/ øst sibirsk laika). Vi er begge studenter med deltidsjobb, og kunne trenge en hundefri helg i ny og ne. Vår handhund er snill, sosial, leken og energisk. Han er glad i å være ute i all slags vær - spesielt når det snør. Snill med unger, spesielt godt vant med unger i 2-5 års alderen. Ikke agressiv mot katter, vil gjerne leke med dem - men har ikke funnet en katt som har vært villig til å innfri ønsket.. Kan kommandoer som sitt, bli, ligg og på plass. Trenger litt mer trening på innkalling, men så lenge han har langband på går det bra Søker avlaster/avlastningsfamilie som er bosatt i Tromsø, som er aktive og glad i hund. Må være over 20 år. Om dette høres interresant ut, ta kontakt på mail: [email protected] Kun seriøse henvendelser!

Hei Tenkte jeg skulle ta 2 uker i jotunheimen i juli, er det noen som vet om en god runde i jotunheimen? Tenkte da å starte fra Øvre årdal å gå innover. Skal også ha med 2 hunder med meg, hvor mye mat bør beregnes? (husky/rottweiler) Takk på forhånd

Hei. Inspirert av en tråd i sykkel forumet ble jeg oppmerksom på alle de ulike konfigurasjonene man kan ta i bruk med vogn. Sykkel og varevogn er en interessant kombinasjon som absolutt kan utvide turspekteret mitt. Jeg har funnet et nytt område der første delen av turen kan tilbakelegges med sykkel. Ruteprofilene er standard med fine grusveier i skogsterreng der de helt store motbakkene er fraværende. Dog er det noen slakke, men lange motbakker å bryne seg på. Jeg trenger ikke å trekke, det kan min assistent hunden gjøre. Jeg lurer på om noen har erfaring med hvor mye en hund kan trekke med vogn i nevnte terreng? Bør jeg ta spesielle hensyn til potene på grusveier? Hunden min er en slank (hurra) Labrador Retriever på ca. 30kg/3år. Han trekker normalt ca. 8-10kg i pulken vinterstid i fint terreng, opp mot 1mil daglig. Disse turene kommer i tillegg til alle de andre, og dermed så investerer jeg heller ikke i en dyr vogn i første omgang. Har noen her på FF tips om en rimelig og grei trekkvogn for hund? Gjerne så lett som mulig. Eventuelt noen med Reodor Felgen gener (brukernavn; Koppen) som har bygd om festet fra sykkeldrag til hund, eller har en ide om hvordan dette kan gjøres? For eksempel med utgangspunkt i disse vognene: http://www.biltema.no/no/Fritid/Sykler/Sykler-og-vogner/Vogn/Sykkelhenger-27177/ http://www.sprty.no/products/sykkelvogn-merida-al20-foldbar-henger-max-35kg120l Nikke.