Søk i nettsamfunnet

Hadde lyst på en topptur uten å måtte reise i mange timer, så jeg droppet 2K-lysten og så meg ut noe nærmere feriepalasset i Oslomarka. Har tidligere lest meg opp på Hestgjuvnatten (Hestejuvnatten), øst for Norefjell. Så, etter en fantastisk natt ved Pershusfjellets fot, på testtur med packraft, bar det avgårde etter at fartøyet var returnert til BUA Jevnaker (fantastisk ordning!). Det er en liten p-plass ved en sidevei til «motorveien» opp mot Høgevarde hyttefelt. Ingen trengsel denne julitirsdagen (12. juli, for å være nøyaktig). Deretter trasking på grusvei bortover og oppover. Jeg hadde lest noen turrapporter på Peakbook og div. sosiale medier og falt ned på den enkleste løsningen, nemlig å gå til den blåmerkede stien. Det fristet ikke å gå opp ura denne gang. Det ble et godt stykke på vei, cirka fem kilometer. Blir det noen neste gang tar jeg med sykkel, selv om den pr. i dag ikke ville kunne bli brukt helt frem til Fiskebekkhytta pga noen gedigne vindfall over veien. Også på stien ble det en del klyving i mikadoskog. Skiltet som peker opp blåstien er lett å se og her begynner moroa. Det er etter hvert flott utsikt og fin skog, jeg skjønner hvorfor dette er et naturreservat. Stien er tydelig og lettgått (avhengig av hvor glad du er i oppoverbakker, selvfølgelig, jeg elsker dem). Lite vind og høy temperatur gjorde det mulig å ha en laaang stund på toppen for å nyte utsikten og ta bilder. Med kikkertadapter klarte jeg å ta et bilde av Tryvannstårnet i hjemlige trakter bak de sju blåner. Betydelig nærmere er hyttefeltene som bygges spiser natur både på Høgevarde og Turufjell – og i det fjerne kunne jeg skimte Jotunheimens snøkledte topper. Tidsbruk drøyt fire timer.