Søk i nettsamfunnet

Hi! I will be in Hemsedal 02/01/2024 until 06/01/2024 and I am looking for people to go on Topptur with. I am traveling with friends that are not into Topptur, however I really would like to go. Does anyone want to join me for a trip? Or does anyone know if there is a forum where I can find a buddy to go with?

Denne turrapporten er litt sen i og med at den handler om en over to uker gammel tur. Men sent er bedre enn aldri – og dessuten varer gode minner som oftest lenger enn to uker. Jeg tok et par dager fri slik at jeg kunne tilbringe en langhelg på hytte i Hemsedal. Hytta ligger i Grøndalen, så fjellet Ranastongi lå fristende nært. En dag det var varmt i været kjørte jeg 6-7 km til bandet mellom Vavatnet og Hydalen, som er et vanlig utgangspunkt for turen. Her er det en liten parkeringsplass langs vegen hvor det skiltes sti mot ”Ranastøngji”. Jeg fulgte denne stien som var tydelig de første to kilometerne. Deretter krysset jeg bekken og fulgte et nytt bekkeløp opp mot Lysebottskarvet. Her ble det noe brattere og ganske mye ur. Snart kom jeg opp på fjellplatået til Ranastongi. Det var såpass flatt der oppe at jeg ikke så helt hvor den høyeste toppen lå. Men jeg kom etter hvert frem til brattkanten, litt øst for toppen på 1900 moh. Etter å ha labbet over ”endeløse” flater med stein, føltes det spesielt å komme frem til stupene og få en slik storslått utsikt mot den andre siden. Det lot til at Ranastongi hadde utsikt mot alle de valdrestopper man orker å liste opp. Pluss Jotunheimen naturligvis – ubeskrivelig flott. Men Rendalssølen klarte jeg derimot ikke å dra kjensel på Jeg rekker forhåpentlig et besøk til nabotoppen Høgeloft før sommeren er over.

Tenkte å dele litt bilder fra helgens tur. Turen gikk fra Finse til Hemsedal med hundespann. Tanken var at turen skulle være i Amundsens ånd så her var det selskinnsjakke og gammelt telt som gjalt. Det ble rett og slett en nydelig tur. Skulle du ha lyst å se flere bilder eller lese om turen er det bare å klikke inn http://www.stianmedsekken.net/ Ha en strålende kveld.

På lørdag gikk endelig turen til Høgeloft (1920 moh). En topp jeg har ønsket å besøke mange ganger, siden den er nr.2 på listen over de høyeste i hjemfylket mitt, og at den visstnok kan varte opp med god utsikt til Jotunheimen. Flere ganger har imidlrtid toppforsøk blitt utsatt pga skyer på toppen. Turen startet på lørdag morgen med plaststøvler og telemark carving ski fra veien over Hemsedalsfjellet. Føret var upåklagelig, men skiutstyret en smule "overkill" for denne toppen. Fra Høgeloft hadde vi formidabel utsikt. Etter mitt skjønn må det være den beste utsikten til Jotunheimen du finner i Norge Alle toppene i Norge over 2400 moh kan ses derfra, og det mangler ikke så mye på at man kan se alle over 2300 moh også, kanskje er det bare Trollsteinsegga som mangler. I tillegg så jeg Rondeslottet, Norefjell og Hallingskarvet. Lenger sør var det så disig at jeg ikke så Gaustatoppen. Nedkjøringen var herlig etter at det øverste snølaget hadde smeltet litt i sola. Forøvrig brukte vi bare seks timer på turen inklusive et par matpauser. På søndag var det Ranastongi (1900 moh) som ble besøkt. Også det en flott utsiktstopp. Til forskjell fra Høgeloft var utsikten mot Rondane noe bedre, og jeg mener jeg også fikk øye på Høgronden og Midtrondene. Når telemarksvingene fra toppene gikk utmerket med 3/4 stålkantski med BC-bindinger sier det noe om at skiføret også denne dagen var fantastisk. Ranastongi var en 5-timers tur for oss med start på sørsiden av Vadvatnet. En av mine flotteste skihelger noensinne Og nå er samlingen av 1900-meterstopper i Buskerud komplett

Hej! Är det möjligt att gå nån tur i Hemsedal i slutet av Mars? Vi ska resa dit för att skida men en i vår grupp har opererat axeln och får absolut inte falla så skidning är uteslutet för henne. Så finns det alls någo turer man kan gå utan skidor/snöskor i slutet av Mars? Tack för svar! -Niklas

En fin påske på Hemsedalsfjellet, med mange "trygge" turer i området rundt Eldrevatnet. Noen dager ble det truger til topps og snowboard ned igjen, og andre dager rene skiturer på smørefrie fjellski. Den siste dagen (27.03.) måtte vi finne på noe mer spennende, og bestemte oss for å sjekke ut sommerruta til Ulvehaugsnosi. Et fjell jeg kjenner bedre enn min egen bukselomme Snøskavlene der var større enn vanlig, og vi hadde fulgt med på utviklingen borti der hele påsken. Det var den fineste dagen så langt i påskeferien, og sola steikte i alle sørvendte fjellsider. Vi spente på oss skiene på Osen og la i vei rett mot Ulvehaugsnosi. Fint føre over Tjødni (del av Eldrevatnet) og oppover myrene på den andre siden. Sommerruta er en litt "lur" vei opp på fremsiden av fjellet, ei rute jeg oppdaget for ca. 15 år siden. Om vinteren henger det noen vanvittige snøskavler over området, og på avstand ser det uforsvarlig ut å gå opp der. Vi beholdt skiene på oppover den bratte skråningen, helt opp under bergene. Sola varmet skikkelig, og stadige små våtras suste i lia 10 meter bortenfor. Av og til løsnet større biter av snøskavlen, og ble knust mot berget nedenfor. Vi hadde fått tilskuere... Nede i skiløypa mot Ulvehaugen stod et titalls mennesker og fulgte med på disse galningene under den store snøskavlen Det geniale med sommerruta er at den svinger bort fra skavlen like før det blir noen fare. I stedet følges en skråning på et fremspring i fjellet, og her var det stedvis snøfritt. Dette ser man ikke nedenfra, der stadig flere skiløpere stoppet og kikket opp i fjellsiden. Vi tok av skiene og bar dem med videre oppover. Ski er kjekke snøankere i bratt snø. Oppover bratta var det litt bart men mest snø. Sukkersnø nederst men fastere høyere oppe. Vi kom oss opp i høyde med skavlens topp, og der var det bare å spenne skiene på igjen. Fine snøbakker videre, helt til varden på toppen. Deilig å stå ved varden og nyte utsikten over hele fjellet. Herfra ser man fjell som Jukleeggi og Bleia, hele Eldrevatnet og demningen på Øljusjøen. Returen ble lagt via vinterruta, dvs. nordover til skardet ved Kluftnosi og ut dalen til Ulvehaugen. Herlige bakker med jumfruelig snø, men føret var litt "anstrengt". Som å kjøre jernbane; skiene synker gjennom skaren og gjør det nær umulig å svinge med myke skinnstøvler. Blir plaststøvler neste påske ja.. Et bilde fra turen:

Jeg startet planleggingen av en tur i Hemsedaltraktene for et par uker siden. Turen var ment å være en kitetur, så jeg så etter en forholdsvis flat tur. Ganske raskt bestemte jeg meg for å fra Eldrevatn til Sulebu. Neste steg var så å legge inn GPS koordinatene for Eldrevatn, Masseringstjørni, Suleskar og Sulebu. Nordre spiss av sulevannet og de mest markante toppene i området ble også lagt inn. Etterhvert som helgen nærmet seg begynte jeg å ane at dette kanskje ikke ble noen kitetur - så fjellskiene ble tatt frem. Tanken var egentlig å dra fra Oslo på fredag, men grunnet jobb ble avreisen utsatt til Lørdag morgen. Min bedre halvdel skulle på jente-weekend i Hemsedal, og skulle sitte på med meg.....noe som raskt forårsaket en litt sein avgang fra Oslo ( klokken 8 ). Enda flere forsinkelser kom på veien oppover. Klokken 13:30 startet var jeg klar til å gå. Randoneeski og kite lå fremdeles i bilen. Pulken var pakket med telt, sovepose, liggeunderlag, gassbrenner, bensinbrenner, mat, kite, stativ, telelinse, to kameraer og et skiseil - totalt 30 kilo. Under Ulvehaugsnosi fant jeg et skuterspor som jeg valgte å følge - egentlig uten å tenke meg om. Etter relativt kort kjente jeg et drag i nakken, kanskje 3 m/s, og skiseilet ble tatt frem. Desverre var det (som vanlig) noe kluss på linene og tiden gikk. Når endelig seilet kom opp var kun nok vind til å holde det oppe, men uten å gi ha nok kraft til å gi meg noe fremdrift - men siden Sulebu ikke lenger var et realistisk mål valgte jeg å vente litt med å legge det ned. Med skiseilet rett forran meg og halvdårlig sikt, ble det heller lite med navigasjon: jeg glemte tid og sted til jeg stod rett under Norde Kluftenosi og var i ferd med å krysse den løypa fra Breistølen til Sulebu. "Hvor er jeg? Er det Masseringsnosi?" - var tanker som for gjennom hodet mitt. Ganske raskt forstod jeg hvor jeg var, skiseilet ble pakket ned og turen fulgte stakingen videre mot Sulebu. Pga selvpålagt tidspress tok jeg meg ikke tid til matpause. Uten flere nevneverdig hendelser endte Lørdagens etappe rett vest for Sulefjellet: litt over 2 kilometer fra Suleskaret som var etablert som mitt nye mål. I whiteout og skumringen godt på vei kom teltet opp i en fei - og arbeidet med å dekke vesketapet startet. Her er enkort oppsummering av hva som fungerte og hva som ikke fungerte: Fyring/Vannsmelting * gass fungerte ganske bra. En halvtom gassboks holdt til det meste av vannsmelting og varming av teltet. Jeg sier ganske bra fordi jeg ikke fikk høyere temperatur enn 8 grader i teltet, selv om det bare var -5 ute. * bensin fungerer fremdeles ikke for meg. Siden jeg ikke stolte på at jeg kunne fyre opp inne i teltet valgte jeg å fyre opp rett utenfor. Det startet med at jeg fikk problemer med å få fyr på bensinen for forvarming: så jeg pumpet ut litt mye bensin. Resultatet var en skikkelig flamme på 30 cm som stod ut til siden (fulgte vinden) (jeg hadde slurvet med vindskjerm). Jeg fikk heller ikke skrudd på gasstrykket før flammene fra forvarmingen hadde slukket - så jeg måtte kjøre hele prosessen en gang til...denne gangen med vindskjerm og mer kontrollerbare flammer. Jeg brukte litt lengre på å smelte snø ute med bensin enn inne med gass. * kaffekanne til snøsmelting: denne fungerte absolutt ikke. Den var alt for liten slik at jeg hele tiden måtte stikke en "hånd" ut for å hente mer snø - kanskje det var derfor temperaturen ikke gikk over 8 grader? Telt - Bergans Cho Oyo * Utrolig bra telt!!! Det er totalt overlegent alt annet jeg har prøvd. Det eneste stedet med kondens var der bunnduken var trukket opp veggene (dvs de nederste 3 cm av veggen) - og ikke mye der heller. Alt i teltet holdt seg tørt. Det gjorde det også på et tidligere forsøk da det var kaldere (-17) Sovepose/Liggeunderlag * Bergans Ekstrem liggeunderlag - forferdelig. Etter å ha brukt termarest noen år var det ingen god opplevelse å returnere til dette harde underlaget. Se forøvrig kommentar nedenfor * Nanuk -30 dunpose. En komfortabel pose, men jeg undres på hvorfor en slik pose ikke har stramming på hetta? Se kommentar nedenfor. Dette var min første natt i dunpose, og jeg er ikke ubetinget begeistret. Selv om temperaturen var skarve -5 ble jeg litt småfrysen på morgenen, også etter å drukket varm drikke og spist litt. Skyldtes det liggeunderlaget eller posen - eller kanskje at jeg var dehydrert? Synspunkt mottas med takk. Klær * Bergans Istind - veldig fornøyd med denne jakken. God utlufting, men samtidig stiv nok og voluminøs nok til å varme. God pusteevne. Bedre enn Gore-tex xcr jakken den erstatter. Jeg er litt usikker på om min begeistring er helt berettiget da dette var en ganske annerledes tur enn det jeg vanligvis går på, og temperaturen var ikke ekstrem.... men til denne turen var den veldig bra. * Berghaus softshell bukse - veldig bra. Bruker kun denne på tur nå. En Paclite-bukse ligger nederst i sekken.... * Ullundertøy Ski/Pulk * Ganske tungt å trekke en 30 kilo pulk opp bakker med løssnø..... Men, hadde valgt det samme på nytt Skiseil * Skiseil er mye bedre egnet på tur enn kite IMHO. Grunnen til dette er at det går så utrolig mye raskere å legge den død. Med min 8 kvm skiseil burde jeg ha hatt minst 8 m/s for å få få noe fart med så tungt utstyr. Med en kite på rundt 10 kvm kunne jeg nok ha klart meg med 4 m/s. En utfordring her var at jeg enten gikk rett med vinden, eller rett mot den - ingenting er perfekt med skiseil/kite: hvis man går rett med vinden er det fare for at man kjører over kiten (dvs man tar den igjen) Det å være alene på tur var en ny opplevelse på meg - og veldig gøy! Det var helt greit å tulle med skiseilet, utfordre seg selv med å trekke pulken raskest mulig opp de bratteste bakkene. Jeg fikk også en ro i kroppen/sjelen som var utrolig god. Før turen fryktet jeg at jeg skulle kjede meg på kvelden, men den gang ei: smelting av vann kan være en morsom hobby. Kort sagt det var godt å kun bry seg om basela ting: holde varmen, spise, drikke og komme seg fra A til Å eller A til T som kankskje var tilfellet.

Når jeg først er godt i gang fortsetter jeg like greit med flere bilder. Jeg er ofte på hytte i Hemsedal og da blir det en del dagsturer. Her er det mange muligheter for fine toppturer med varierende lengde og terreng. For flere turer henviser jeg til turistinformasjonen i Hemsedal som har en flott brosjyre med ca 20 topper. Veslehødn (1300 moh): Turen til veslehødn er veldig enkel. Dette er en tur "alle" kan være med på. Ikke tar det så lang tid å bestige den heller, men det er gode muligheter for å utvide turen da Storehødn ligger ved siden av. Tar du begge i en sleng, får du en lenger og litt mer utfordrende tur som også kan passe den litt mer erfarne turgåeren. Langs bilveien opp til parkeringsplassen man går fra, ligger det en veldig koselig fjellhytte/seter. Den ser slik ut: Røggjin (1370 moh): Røggjin er veldig enkel å bestige. Helt klart lettest av toppene jeg nå poster. For oss er dette en typisk ettermiddagstur hvis vi blir rastløse og har begrenset tid. Totten (1497 moh): Totten ligger i alpinanlegget og kan nås fra flere veier. På denne turen gikk vi opp en skogsbilvei som senere gikk over til bratt sti. Selve turen i seg selv er ikke veldig spennende, men det er artig å få panoramautsikt over hemsedal. Ranastøngji (1900 moh): Ranastøngji er en mer krevende tur med fin dagstur lengde. Her får man alt fra sti og myr til steinrøys og snø. Det kan ofte blåse endel her. På veien opp bør man snu seg til tid og annen og nyte utsikten. Selve turen starter fra vannet du ser på dette bildet (tatt fra litt oppe i lia): Når du når toppen får du et fantastisk skue som er vel verdt slitet opp. Her poserer samboeren med lua på snei og skikkelig turist outfit: Til slutt et stemningsbilde fra terrassen på hytta:

Eg ser det er fleire som har nytt sola i Hemsedalsfjellet i dag... Fire Hemsedøler, Reidun, Ola, kona mi Gunn Berit og eg, ville bruke denne fantastiske dagen til å kome oss på den nest høgste toppen i kommunen. Sist underteikna var på toppen var det for å setje opp eit nytt trig-punkt signal då det gamle var blese ned. I Statens Kartverk sitt register heiter dette punktet Storbotteggen og høgda er 1900,279. Men heile massivet som toppen ligg på heiter Ranastongi og det er dette namnet som vert nytta lokalt også om toppen. Vi køyrde til parkeringsplassen ved Vavatn (1124). Førti kroner til bommen er billig for ein slik start. Dei fyrste tre kilometrane gjekk langs stranda av vatnet, til stølsgrenda Vabuleino. Føret var skarpt så tidleg på dagen, så vi sette på fellar før vi starta oppstigninga. Vi såg av spora at fleire hadde brukt påsken til å bestige Ranastongi. Den vanlege skiruta følgjer Lysebøttåne til bekken deler seg under Lysebøttskarvet (1787). Der kan ein velje den relativt slake ruta på vestsida av skarvet opp til Lysebøttn eller det bratte skaret på austsida. Sidan vi fann det best å bruke fellar heile vegen valde vi det siste. Det kom kald trekk nedover dette skaret, så vi fann ein lun rasteplass under ein steinheller i bratthenget. Etter kaffe, blautkokt egg og sjokoladekake etter Reidun sin førtiårsdag fortsette vi opp til det flatare partiet som startar ved kote 1700. Her var det flotte snøforhold og lett gange fram til toppen. Tre spreke karar hadde kome fram før oss og rasta under varden. Ved varden og trig-punktet på toppen er det kasse med bok. Vi les der at eit anna par som starta likt med oss hadde gått turen opp på 1 time og 48 minutt. Vi hadde brukte nesten fire timar! Det hjalp litt på humøret at dei heitte Bente Fjeld og Tore Bjonviken og at dei berre hadde unna seg fem minutt pause. Eg berre måtte få dei andre med meg fram på kanten og nyte utsikten ned i Hestebøttn. Om andre vil gjere det same så sørg for å ha fast fjell eller stein under føtene! Det heng som regel ein skavl ut over kanten og det er 400 meter nesten loddrett ned. I denne høgda var det heilt vindstille og ikkje ei sky var å sjå. Både toppane i Jotunheimen i nord og Gaustadtoppen i sør var lett å sjå. Fantastisk! Turen ned att gjekk fyrst vestover i halvannan kilometer slak utførkøyring i passe styresnø før vi svinga sørover og kryssa nedover i Lysebøttn. Denne ruta kan anbefalast, men eg kunne tenkt meg å ha fjellski som dei andre tre, i staden for langrennsski. Sol og frost hadde gjort sitt med snøen så det vart mange nestenfall og eit par ekte.