Søk i nettsamfunnet

Hordaland sitt høyeste punkt besteget i litt skiftende vær. Bilder, kart og tekst her Turhilsen

Dagen startet tidlig, da jeg gikk av nattoget på Haugastøl ved 04-tiden lørdag morgen. Planen var å komme seg opp på Folarskardsnuten og å følge Hallingskarvet vestover til Finse. Det var god natteskare, og om ikke bakkene var for bratte, gikk det greit å skøyte seg oppover mot Folarskaret. I noen bratte kneiker fant jeg det enklest å gå til fots og bære skiene. Ved halvsyvtiden om morgenen møtte jeg solen i Folarskaret, og tok en god frokostpause før den siste kneika opp. Jeg så en lang bratt fonn som en mulig adkomst opp mot toppen, men valgte i stedet en enda brattere en, fordi den var mye kortere og endte trygt på noen steiner. Det var slitsomt, men gikk greit å komme opp her. Skiene var surret på sekken, og jeg hugget meg trinn for hender og føtter opp den bratte fonna. Vel oppe her var det mer kurant stigningsgrad opp mot toppen, som kompletterte min samling av kommunetopper i Buskerud. På toppen av Hallingskarvet blåste det friskt, men retningen var meget behagelig, jeg fikk vinden i ryggen i min ferd videre mot Finse. Jeg har aldri vært oppå her før, og fant vel ikke optimal rute vestover, men jeg kom meg da frem mellom topper og smådaler videre vestover. I en lun liten dal fikk jeg ro til å sette meg ned å spise litt igjen, før turen fortsatte vestover. Kyrkjedørsnuten vinket forlokkende på meg, og jeg gikk helt frem til foten av fjellet, men fant ut at det ville være litt dristig å forsøke seg alene på denne knausen vinterstid, en avgjørelse jeg fikk bekrefet var rett av folket på Finsehytta. Den er visst ikke helt enkel på sommerstid heller, med en del klyving. Etter hvert fant jeg kvisteløypa gjennom Kyrkjedøra, og fulgte denne i rolig tempo ned mot Finse. Her tror jeg at det ble en solid omvei, men hva gjør vel det ? Jeg hadde jo god tid. Masse folk så jeg også. På Finsehytta ble det litt mat og litt avslapping et par timer i en ellers folketom hytte. Planen var å slappe av her, nyte en bedre middag og gå på Hardangerjøkelen neste morgen. Nå kriblet det litt i beina, og gangtiden opp til Jøkelen skulle visst ikke være mer enn 1,5 timer ble det sagt, så jeg bestemte meg for å gå opp samme dag, og komme meg hjem med ettermiddagstoget. Dama i resepsjonen hadde gått opp på 52 minutter, men med min form, en drøy tur over Hallingskarvet i beina og et heller klissete skiføre, fant jeg ut at jeg trengte 2 timer. Jeg tror det ble godt over 2 timer faktisk, før jeg var på toppen. Dette ble fylkestopp nr 2 denne dagen, samt kommunetopp nr 2 og 3. Nær det høyeste punktet fant jeg en kraftig metallstang stukket ned i isen. Jeg antar denne markerer knekkpunktet for grensen mellom Ulvik og Eidfjord kommuner. For sikkerhets skyld gikk jeg en liten runde oppe på toppen her for å være sikker på å ha vært høyest i begeg kommuner. Nedturen gikk greit, med unntak av et par solide tryningser da jeg gikk utenom det oppgåtte sporet. Jeg slo gjennom i utfprkjøringene, og med et solid mageplask med snø bak brilleglassene, syntes jeg at dagens innsats på skiene skulle avsluttes. Tilbake på Finsehytta kl. 16:30 ble det litt avslapping før jeg heiv meg på toget hjem igjen. Et kort opphold på fjellet, men nå var jeg egentlig lei snø og kulde. Søndagen ble tilbragt i halvsøvne på verandaen hjemme. Kun 4 dager siden den siste sneen forsvant i haven, men nå var her sommer igjen ! Ingen dårlig samvittighet for å late meg hele dagen , etter over 5 mil på ski, og minst 2 høydekilometer stigning totalt dagen før.

Mayhassen og Arne hadde planlagt denne turen en stund. De ønsket å teste ut noe nyinnkjøpt utstyr og også få med seg en fylkestopp for Hordaland. Dette fattet min interesse og det kan se ut som en ny toppsamling er i startfasen...til familien store fortvilelse. Fylkestopper er jo en fin ting å samle på Jeg har jo også noen fra før og man har et nytt mål og man kommer seg på tur! Det er jo viktig da. Flere personer skulle egenlig være med på turen, men til slutt var det 4 som dro avgårde. Det var Mayhassen, Tinderangler Arne, Morten (ikke Helgesen) og meg da. Selv er jeg en person som ikke elsker vintertelting og var "livredd" for sterk vind ved oppsetting av telt...og alt annet som blir så mye mer vanskelig ved røffe forhold. Gutta håpet jo på skikkelig friskt vær for å få testet utstyret, mens jeg ba til høyere makter om å få rolig vær...og jeg ble hørt!! Vi startet fra Gjøvik kl 08.00 lørdag morgen og satte kursen mot Ustaoset der vi skulle ta toget videre til Finse. Da vi kom til Aurdal sier Arne plutselig at det er blålys bak oss. Helvete også altså. Overraskelsen ble stor da mannen i bilen bare ville fortelle oss at takboksen var åpen Puhhh...vi kunne puste lettet ut! Mitt liggeunderlag var riktignok forsvunnet et sted på veien fra Gjøvik til Aurdal, men ellers så lå alt annet på plass. Nytt liggeunderlag ble kjøpt inn på Gol. Litt viktig med liggeunderlag på denne årstiden kan man si. Rundt kl 13.30 var vi klare til å gå oppover mot Jøkulen. Været var grått, men det blåste nesten ikke. Det var jeg glad for...Snøforholdene var gode og etter ca tre timer var vi framme ved Hardangerjøkulens høyeste punkt,- 1863 moh. Nær dette punktet ble teltene slått opp. 4 mann....4 telt!!! Gutta i splitter nye Hilleberg Soulo 1-manns, mens jeg stilte med mitt Bergans Tunnel 2-manns fra 1981. Teltene kom akkurat opp før mørket senket seg. Det var svært lite vind noe som er sjeldent på denne tiden av året her oppe. Helt topp synes nå jeg da! Temperaturen lå vel en plass mellom 5 og 10 minus. Hva gjør man da...når klokka ikke er mer 17.00 og vi har hvert vårt telt?? Lenge til leggetid ennå! Jo..vi tok nå liggeunderlag og soveposer ut og satte i gang primuser. Etter at vi hadde fått i oss litt Real turmat vartet Arne opp med ei halvflaske wiskey som vi koste oss med der på toppen av Jøkulen mens praten om primærfaktor av ymse størrelser og topper både i inn og utland ble diskutert. Det var rett koselig der oppe gitt!! En fylkestopp var i boks og været var brukbart med et slikt lys man får på denne tiden av året. Natten ble riktignok litt grøssen for min del da jeg frøs litt på beina utpå natten. Lærte litt på denne turen også..for neste gang. På meg virket det som dette Hillebergteltet var en "smule" lite og jeg var nå glad for mitt 2-mannstelt. Det blir veldig fort rotete i et telt med så lite plass.... Morgendagen ble noe kaldere med litt mer vind, men ikke noe å snakke om. Helt fine forhold. Målet denne dagen var å gå til et punkt 4km sørvest for det høyeste punktet på jøkulen. Denne toppen som visst skal ha en pmf på 20m har en høyde på 1825m. Arne ville ha med seg denne toppen...det var vel ikke uventet! Et kjapt måltid ved retur til teltene,- og så pakket vi sammen. Returen gikk meget raskt og greit ned Middalen. Vi holdt oss temmelig nær fjellet på høyre side av breen, og så ingen sprekker der og det var fast og fint! Flotte forhold nedover og returen til Finse gikk raskt. Det er riktignok LENGE å vente i 3,5 timer i et lite venterom på 8m2 uten toalettmuligheter. Det er for dårlig altså! Det var jo flere turgåere som ventet også. Vi hadde en flott tur og jeg takker Mayhassen for at han pushet en "sommertelter" ut i vinterfjellet!!