Søk i nettsamfunnet

Hei, Jeg har noen veldig enkle støvler som jeg ikke kjenner modellnavnet på, men de ligner nesten på de norske militærstøvlene M77. Jeg er veldig fornøyd med støvlene, men det siste året har venstre støvel begynt å bøye feil. Når jeg går og «all» vekt er på tærne så bøyer oversiden av gummikappa rett over støvelen slik at det kommer ned på leddet til stortåen. Høyre støvel har ikke dette problemet. Her virker det som bøyen nesten har en slags Y bøy. Har noen et råd om hvordan jeg kan få endret bøyen slik at jeg få full glede av støvlene? Det vil være for ille å måtte kjøpe nye støvler da de ellers er helt fine. De benyttes 1-2 ganger i uken, smøres jevnlig og er tette og fine.

Aftenposten melder i dag at 3 britiske turister må reddes av Røde Kors på Hardangervidda pga gnagsår.... http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Britiske-skiturister-har-gnagsar-og-ma-reddes-7180320.html#.UXGbncsaySM

Fikk meg nye slike sko og har brukt de i noen dager til små gå turer for å "gå de inn" til en tredagers fjelltur. Hælene ble tapet i tilfelle gnagsår men det hjalp lite da det ble gnagsår på ankelen, akkurat der skoen treffer ankelen når skoen bøyes. Det ble sår med blemmer og blod på begge anklene. Noen andre som har vært borti liknende? Prøvde å slakke snøringen med det "gnager" like mye uansett.

Hei! Jeg er i prosessen hvor jeg skal gå inn fjellstøvlene mine (merke mammut). Jeg har lest litt på nett for å få tips til å unngå gnagsår. Jeg har prøvd å bruke tynne ullsokker som ble anbefalt på G-MAX til fjellstøvler, jeg har prøvd med nylonstrømper under tynne ullsokker, men jeg får likevel gnagsår. Noen som har noen nyttig tips? Jeg har også lest at man kan polstre hælene med sportsteip, så jeg tenkte å prøve dette. Er det noen som har erfaring med hvordan man skal behandle foten når man først har fått gnagsår og må bruke skoene? Legge på gnagsårplaster og teipe rundt? En annen ting er at jeg mister blodomløpet foran i foten når jeg går med fjellskoene. Når jeg tar de på meg så kjennes de gode på foten, så tror ikke størrelsen skal være problemet. Er det vanlig å miste blodomløpet i foten frem til man har gått de inn? Håper noen kan hjelpe meg! :-)

Kjøpte komplett fjellskipakke for 2 år siden. Åsnes gamme 54 (2meter) ski, crispi svartisen sko med BC binding. Sliter veldig med gnagsår i disse skoene, og virker ikke som det blir bedre selv om jeg har prøvd å brukt de jamt. Gruer meg hver gang jeg skal ut på skitur, og selv om det ikke er lange turen så merker jeg raskt at det begynner å svi med både gnagsår sokk og plaster på. Virker som de blir litt lange og smale for føttene mine, i tillegg burde det vært en snøring til øverst på skoen. Har og funnet ut at jeg vil ha litt breiere ski, synes de blir alt for lange og smale nedover, og detter raskt gjennom utenfor løypene. Kanskje Fischer E109 hadde vært noe? Hva med bindinger? Noen andre som har erfaring med disse skiene/skoene og har anbefalinger og komme med? Vil ha ski til å hovedsak gå utenfor løyper med, og som er stødige og behagelige nedover.

Hei alle Eg har lenge perfeksjonert førebyggjande gnagsårtaping med sportstape. Førebyggjing er heilt naudsynt for min del sidan eg har meir plattfot enn Donald Duck og må bruke spesialsålar i skoa mine, som medører gnagsårproblematikk under fotsålen og i hælområdet. Eg har til mi store gru byrja å reagere allergisk på plasterlim og lim på sportstape som medføre hovne, raude bein og kløe i fleire dagar kun etter få timars bruk av sportstape/ting med plasterlim. Sidan eg skal på langtur til fots i sommar er eg difor på jakt etter alle mulige slags tips/alternative metodar for gnagsårførebyggjing! Compeed utgår sidan det er eit såpass stort område eg må dekkje. Vonar på mange tips! Har hittil kjøpt sjølvheftande, tynn bandasjesak på apoteket som skal testast ut ved fyrste høve - men sidan eg ikkje har heilt trua på det treng eg fleire ting å teste ut før eg skal langt i veg på tur.

I starten av denne vintersessongen investerte jeg i et par Alpha Quest Advance til bruk med fjellski og pulk. Etter å ha brukt disse nå på endel turer viser det seg at de er noen skikkelige gnagsår maskiner. Begge helene mine er stort sett helt oppspist etter 1-2 dager på vidda. Har tenkt at det kanskje ble bedre etter flere turer da de må gåes inn litt men ser ikke slik ut. Selv etter å ha tapetsert helene med ca 4 store compeeds så blir det fortsatt blemmer under compeedene! Jeg søker derfor etter tips om hva som muligens kan gjøres bortsett fra og kaste dem og kjøpe noe annet Tenkte å gi dem en sjanse til neste sessong. Jeg vurderer selv følgende mulige tiltak: - Prøve en noe tykkere sokk som fyller skoen bedre ut - Bruke en tynn linersokk - Bytte sålen, slik at helen kommer litt høyere opp i skoen Noen her inne som har forsket noe på dette og kommet frem til brukbare løsninger ? Jeg får vanligvis ikke lett gnagsår, jeg svetter lite og har føtter som generelt er vant til mye gåing i sko.

Egentlig var planen at jeg skulle gå ruta Mysusæter - Eldåbu - Venabu(Trabelia) fra lørdag til søndag. Istedenfor ble turen lagt fra søndag til mandag. På lørdag, når jeg egentlig skulle gå tok jeg et bilde av hælene mine for å se før - etter bilde av beina, og det var faktisk ikke den store forskjellen. Jeg hadde imidlertid utrolig vondt i venstre hæl de siste par kilometerne ned til Trabelia. Likevel var jeg utrolig god og varm, og frøs heller ikke noe på beina. Og noe særlig større gnagsår hadde det heller ikke blitt. Riktignok hadde hælene en god del belastning med 20 kg på ryggen, og slik at man går i variert terreng, så den belastningen kan nok sikkert være en av forklaringene til at jeg hadde så vondt de siste kilometerne. Søndag morgen stod jeg opp kl 05.40, dusjet, spiste mat og fikk alt inn i bilen og ble kjørt opp til Mysusæter. Kom på parkeringsplassen ca kl. 07.30, og begynte å gå ca 07.45. Temperaturen lå på ca 10 minus, ingen vind, og ingen andre rundt meg. Herlig! Etter start fra Mysusæter gikk jeg nedover pungdalen. Når jeg hadde kommet meg bortover et stykke, men før jeg nådde pungen tok jeg meg en 5 minutters pause, tok frem kameraet og knipset bilde av soloppgangen på Gråhøe og sekken min. Etter å ha fått av meg fleecegenseren, tatt en slurk med mozell tok jeg skiene fatt ned mot Furusjøen. På vei ned mot Furusjøen gikk jeg på utsiden av den lille dammen nord for Furusjøen og forbi Furusjøbu og videre ned til Furusjøen. Jeg fulgte da scooterspor som gikk på isen, ca 20-50 meter fra vannkanten. Passerte Glittervika og til Glitteroset hvor jeg tok meg en 10 minutters pause med mozell og bilder av soloppgangen. Hittil hadde jeg sett flere hytter hadde fyrt opp i ovnen, og jeg så også et par stk på motsatt side av Furusjøen som hadde startet dagens isfiske. Etter sekken igjen var pakket, og satt på ryggen igjen fortsatte jeg langs Trolløypa i retning Eldåbu. I overkant av en kilometer lenger inn stoppet jeg opp ved et nytt skilt i Frylia og tok bilde. Etter et kjapt stopp fortsatte jeg videre mot der løypa krysset løypa som går fra Rondablikk til Eldåbu. Satte meg ned der, for da var det en god del timer siden sist jeg spiste. Så i krysset satte jeg meg ned, fant frem primusen, kjel og forsvarets stridsrasjon. Etter å ha spist var det bare å kaste sekken på ryggen og labbe i vei videre. Jeg gikk så mot Kvamsnysætrin. Lenger nedenfor kvamsnysætrin delte løypa seg, og jeg gikk da på vei oppover. Etter å ha passert Kvamsnysætrin ble tilslutt scootersporene borte, og bare gamle skispor etter andre som har gått der var det jeg brukte for å komme meg videre frem. Endelig kunne man slippe unna disse nymotens skispor, og man endelig fikk brukt fjellskiene til noe. Deler av sporene var blåst over, i tillegg var det ca 3-5 cm med nysnø i sporene etter nattens snøfall. På vei opp siste stigningen gjennom skogen og opp mot høgfjellet begynte det å bli bratt. Da var det bare å ta av seg skiene, for å så sette på fellene. Etter fellene var påsatt, var det bare å gå rett opp, hvor andre hadde tatt av seg skiene og gått opp på beina. Når jeg så kom meg opp fra skogen og all løssnøen var det av med sekken og fellene. Etter å ha knipset noen bilder, tatt av fellene, tatt en slurk med mozell, var det bare å kaste sekken på ryggen igjen og gå videre. Etter å ha gått ca en halvtime til begynte jeg å bli sulten igjen. Så var det ut med primusen og siste del av stridsrasjonen. Etter å ha spist, lukket jeg fjellduken, la meg tilbake for å slappe av i 5 min, og plutselig kom det en danske forbi som også skulle til Eldåbu. Han var imidlertid lett kledd i motsetning til meg. Han løp i lette fjellski og staver med trinser beregnet til oppkjøre løyper, med treningssko og vanlig SNS bindinger. I tillegg gikk han i tights og en lett jakke pluss en sekk på ca 10 kg. Etter å ha slått av en prat med ham, fortsatte han videre, mens jeg la meg tilbake i 5 min til. Etter det var det bare å pakke sekken og gå det siste stykket mot Eldåbu. Jeg ankom da Eldåbu ca kl. 15.00. Når jeg kom inn da var det bare å finne sengeplass. Dansken var imidlertid ikke til å se, for han hadde valgt feil rute inn til Eldåbu. Han fortalte han hadde gått ned i juvet, og rullet ned snøen 2-3 meter. Jeg gikk også riktignok også ned i juvet, men jeg brukte en bro som ligger der til å komme meg over. Og så var det delvis traversering opp til hytta og gjennom skogen. Litt tungt, men jeg ville neppe brukt særlig mer ved å gå vinterløypa rundt hele juvet, likevel om det er anbefalt. Jeg burde kanskje valgt den veien istedenfor. Inne i hytta satt det også fire nederlendere som var ved godt mot! I tillegg var det to nordmenn der, som også var brødre. Disse hadde gått fra Mysusæter dagen før meg med 50 kg i pulken som de delte på - en time hver. Planen var at de skulle være en uke på fjellet. Men det viste seg at den ene av de hadde blitt helt utkjørt etter turen opp til Eldåbu. Røde Kors var kontaktet og de skulle bli fraktet ned med scooter senere på kvelden. Nettopp en slik hendelse minner meg på tråden om "Nordmenn gidder ikke gå ned fra fjellet selv". Ut fra hva jeg forstod hadde de heller ikke tatt noe særlig med pauser og mat under turen opp til Eldåbu, begge var slitne, og de hadde nok de samme forutsetningene, men det var kun den ene av dem som ble helt utmattet. Videre forstod jeg det også slik at han også hadde det vanskelig med å innta næring etter han ble helt utslitt fra turen. Likevel om de ble liggende inne på hytta hele dagen etter de gikk opp, var han fremdeles helt ødelagt. Ca halv 9 på kvelden kom røde kors med to scootere, og kjøre avgårde igjen mot Mysusæter. Hvor de skulle ligge over på Rondane Spa. Dansken må jeg si var sprek. Han feiret sin 58-års dag på Eldåbu, og løp som om noen var i hælene på ham. Han hadde startet ved høvringen, og skulle bruke fem dager på ski til Lillehammer sentrum. Nederlenderne var litt mer forberedt og virket som at de var godt rustet til tur i høyfjellet. De hadde vært her i Norge flere år for å gå på ski. Vi snakket om alt fra 22. juli, kart, vær og vind og utstyr. Som allerede nevnt fikk jeg et litt rart blikk når jeg kom med storsekken min. Etter hvert var det sengetid i 10-tiden ca, og vekkerklokken ble satt til 06.10. Da var det å fyre i ovnen, vaske opp etter seg, og forlate hytta. Når jeg kom til Eldåbu ble det ikke tatt mange bilder, men fikk da høre forskjellige historier Når jeg våknet snødde det ute, men ikke så mye. Det var heller ingen tåke når det lysnet, men denne kom etter hvert. Jeg spente på meg skiene ca halv 9, dansken var ute i løypa noen minutter før meg, og jeg fulgte ham, noe som skulle vise seg at jeg ikke burde ha gjort. Han hadde navigert feil og var på vei ned mot Eldåseter hvor en scooter hadde kjørt tidligere. Etter vi hadde kommet ned i skogen, fant vi ut at vi måtte gå tilbake. Han valgte å gå tilbake til Eldåbu, mens jeg valgte å navigere meg inn på trolløypa igjen fra der jeg var. Da slapp jeg også å ha et "press" på meg, og jeg var heller helt overlatt til meg selv. Noe som også viste seg å kanskje være det beste alternativet. Ut med GPSen, kart og kompass for å finne ut hvor jeg var hen. Så var det å se på høydekurver for å unngå å gå nedi et juv, så var det å stake ut kompasskursen og labbe i vei. Tilslutt så jeg trolløypa som var oppstikket, og jeg gikk inn på den. Heldigvis var det lagt seg halvveis skare 5 cm under topplaget med snø, og fjellskiene viste seg å holde utrolig godt. Det var kun få steder jeg gikk dypt gjennom. Men med tanke på navigasjonsrotet var dette min egen feil, og jeg har i hvert fall lært å ikke stole på andre å bare følge etter. I tillegg til alt rotet med navigasjon i begynnelsen kom også tåken, vind, snø, og utrolig flatt lys. Jeg hadde allerede tatt frem googlesene mine som gir et mer gulaktig skjær for å lettere se konturene i snøen. De hjalp faktisk en god det mot det flate lyset og snøen som pisket i ansiktet. Etter å ha kommet inn på trolløypa var det igrunn ren plankekjøring et godt stykke. Jeg gikk riktignok tregt pga. vekten på sekken, og dansken nådde meg fort igjen ettersom han var såpass lett på bena. Han fortsatte forbi meg, og det var igrunn like godt å gå for seg selv for da kunne jeg regulere mitt eget tempo istedenfor å bli presset av en annen person, som jeg heller ikke kjente. Etter å ha gått ca et par-tre timer satte jeg meg ned, hvor jeg da begynte å bli sulten. Frem med primusen, liggeunderlaget, og alt for å få i seg et godt varmt måltid med militærets stridsrasjon fra august 2001. Dette bildet tok jeg når jeg satte meg ned. Alt ettersom hvor jeg var, ville det vært umulig for min del å navigere dersom jeg ikke hadde hatt noen referansepunkter. Hadde det ikke vært for den oppstikkete løypa, jeg ikke hadde hatt GPS, og kun måtte ha navigert etter kart, måtte jeg rett og slett satt meg ned mer permanent i jervenduken/sovepose etc. enn å fortsette å gå. Noen ganger under den oppstikkete løypa var det bare hvitt rundt meg. Ikke engang skog i nærheten. Det ville vært helt umulig å fortsatt dersom jeg ikke hadde hatt med GPS. Etter jeg hadde pakket sammen sekken min igjen, og gått et lite stykke til møtte jeg på, antakeligvis en bestemor og barnebarn, langt inne på fjellet. Kun iført typisk treningsdress ala SWIX eller Dæhlie. Jenta var sikkert ikke mer enn 7-8 år gammel. Og inn dit var det langt fra spidsbergseter. Sprek jente må jeg si! De skulle riktignok ikke gå stort lenger, og det var heller ikke langt fra oppkjørt løype ned til Spidsbergseter. Når jeg da kom til indre Uksan, startet løypene igjen, og dette var den tyngste biten på turen. Løypene var helt forferdelig, skiene begynte å klabbe på Spidsbergseter, og begynte å ise på Venabu. Så den siste biten ned mot Trabelia gikk jeg rett og slett på trass. Så var det rett inn på en hytte, og fikk servert øl og finnbiff med potetmos! Dét var en fin avslutning på turen! Når jeg kom inn i løypenettet i området rundt Spidsbergseter fikk jeg så utrolig mange blikk, sikkert mest pga. den store sekken jeg gikk med og ski-brillene. De som ellers gikk i løypene hadde på seg for det meste treningsklær og tynne pinneski. Lærdom av turen: Stol på deg selv og ikke følg etter pga evt "press". Og mtp. de to nordmennene som måtte bli hentet ned: Vit dine begrensninger.