Søk i nettsamfunnet

Så var tiden inne for vinterturen til "Geriatrisk Turlag"(Nytt navn etter at vi oppdaget at det snart ikke er noen under 50 igjen). Vi var hele 16 stykker som alle hadde husket at Dovreekspressen skulle gå fra Trondheim i retning Oppdal og noen uvesentlige områder litt lenger unna fredag morgen kl. 8:25. Og under over alle undre - alle hadde husket ski og staver og til og med skisko Etter en behagelig tur med NSB kom vi til Oppdal hvor en maxi-taxi sto klar for å kjøre oss opp i Vangslia. Undertegnede hadde omsider innsett at de gamle skiskoene var ubrukelige med lekkasjer både her og der så nye skisko ble innkjøpt med tilhørende smørefrie fjellski og sto bare og kjedet meg mens alle de andre drev på med universalklister, sprayklister og en og annen boks med blåswix. Skoene hadde jeg bare så vidt prøvd i butikken før jeg gikk ut døra heime, og det må innrømmes at jeg var en smule spent på om gnagsårdjevelen ville slå til. Men det var ingen grunn til bekymring, i likhet med en del andre på forumet som har kjøpt skisko i det siste kom jeg gjennom turen uten antydning til gnagsår - hurra for flinke skofabrikker Men et en del om og men - og uten den minste gjenglemte gjenstand - gikk turen i retning Gjevilvasshytta. Værmeldingen tydet på regn ut over dagen så vi holdt brukbar fart med bare et par korte raster. Vi berget uten regn, bare litt sludd de siste kilometrene, men en fullstendig udramatisk tur uten mye kliving eller bratte nedkjøringer. Men pilsen på Gjevilvasshytta smakte like godt som om vi hadde slitt oss frem. Det var mye folk på hytta så 10 av oss ble plassert i selvbetjeningshytta - litt spesiell opplevelse å ligge i 4-manns senger Dagen etter skulle vi gå til Jøldalshytta, og det ble diskutert alternative ruter gjennom Minilldalen dersom vinden skulle bli for kraftig. Litt grått og disig opp gjennom bjørkeskogen oppover mot Høghøa, men flotte forhold for skigåing. En rast rett fremom Høghøa ble litt vindfull, så den ble ikke lang. Men derfra og nedover mot Minilla var det flotte forhold og tilløp til modig kjøring i nysnøen oppå skaren. Sola tittet fram og verden var deilig. Men så snudde skjebnen; I nedkjøringen fra turens høyeste punkt på Skrikhø falt en av deltakerne stygt og armen brakk høyt oppe. Det var heldigvis mobildekning og vi fikk varslet Røde Kors med gps-koordinater og god stedbeskrivelse. Røde Kors gjorde som vanlig en kjempejobb og var hos oss etter ca. 2 timer. Den skadede ble fraktet ned til Jøldalshytta og videre med ambulanse fra Jølhaugen. De av oss som hadde vært hos den skadde helt til Røde Kors kom var passe nedkjølte og nølte ikke på turen ned til hytta. Flott silkeføre oppå skaren og de smørefri hadde ingen merkbar gliulempe på dette føret i alle fall. På Jøldalshytta var det som vanlig topp service og det var også her mange gjester slik av vi ble igjen plassert i selvhusholdet - men her fikk vi hver vår seng Søndagen opprant med strålende sol, og mektig utsikt mot de forskjellige Hettene. Vi hadde planlagt å gå helt ned til Rindal, men enkelte begynte å få gnagsår og andre skavanker slik at disse planla å gå litt kortere ned til Resdalen. Men vi skulle holde følge frem til Rindvatnet for så å skille lag der. Men sola skein og rasten ved Rindvatnet ble lenger enn planlagt og det ble til at alle skulle gå ned til Resdalen. Og været holdt seg fantastisk. En tur opp til toppvarden på Raudfjellet ble vurdert, men forkastet til fordel til en lang lunsjpause på tørrabbene mot sør. Skikkelig påskestemning og tilløp til solbrenthet Resten av turen ble enkel og maxi-taxien ventet på oss da vi kom ned til Resvatnet, alt blir enkelt når organiseringen klaffer. Der var som vanlig en flott tur i godt lag, med bare en sky - armbruddet, men vi forsøker igjen neste år.

De som bur her har sikkert fått med dykk at det har kome litt av det kvite og kalde stoffet den siste veka. Sjølv fekk eg første føling med vinter i trøndelag forrige helg, då eg for på tur til Kamtjønnkoia i Trollheimen med NTNUI Ski og fjellsport. Det var dessverre ingen gode bilete frå den turen, men ei kort oppsummering vert som følger: Vi reiste frå byen kl 13 fredag, og starta å gå frå Gjevilvassoset (?) omlag kl 16! det gjekk radig innover mod Gjevilvasshytta, før vi tok på lykter og feller litt inni dalen der. Vidare vart det trakking i laussnøen heilt inn til Koia, som ligg nesten 1200moh. Det blas litt, men var ellers heilt ok vér. Laurdag gjekk me på begge Blåhøene, for å være sikre, og fekk eit kort men fint nedrenn det siste stykket til koia. Då titta sola fram og På toppane var det sterk vind, null sikt, og veldig isete. Vi måtte heilt fram til varden for å sjå med eigne auge det kartet viste; at ein ikkje bør gå forbi han... Utover kvelden snudde vinden, og det vart stjerneklart. Men sundags morgon var det atter tilbake til sterk vind og snøvér. Eit stykke me måtte av med ski var eg nær ved å verte blåst over ende! Nokre kilometers forsøk på å gå rett fram i whiteout gjekk tåleg bra, og me fekk sikt att i dalsida ned mot Gjevilvatnet. Her var nysnøen djup! Ja, eigentlig for djup, og det var nesten berre å setje rett utfor... Så gjekk studieveka, og litt innandørsbuldring var det næraste eg kom friluftsliv... Men idag var det duka for årets første test av Vassfjellet. I god studentstil satsa eg og min venn Øyvind på fellar, og gratistur til toppen for eiga maskin. Anlegget var jo heller ikkje ope heilt til topps, så fellane måtte fram i alle høve. Opp dei preparerte nedfartane kom me heldigvis før det opna, så me slapp å få nokon i hovudet. Vidare tok me oss opp traséen til toppheisen. Me tok av fellene, og tok på hjelm og knebeskyttarar, omtrent ved toppen av denne. Med nasen vend nedover fann me ei linje litt til venstre for heisen, som tok oss gjennom urørt pudder, open granskog, og ned att til bunnen av toppheisen. Og så ein ny tur. Dessverre fekk me telefon frå ein sjåfør med skada hand akkurat idet me skulle opp att ein tredje gong, så det vart med to turar idag. Men akk! Så herleg pudder! Nokre få bilete: http://folk.ntnu.no/jarleek/bilder/Vassfjellet20012007/index.html