Søk i nettsamfunnet

Vi er en vennegjeng som har tenkt å gå Hardangervidda på langs sommerstid. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å starte på Rjukan og gå til Geilo. Foreløpig rute som er tiltenkt : Rjukan(Krossobanen opp på fjellet) - Kalhovd - Mårbu - Rauhelleren - Heinseter - Tuva - Geilo Noen som har gått den ruten? Tips på sti-valg etc? Bruk av hytter vs. telt - hva anbefales? Når i perioden juni-august er det best å gå? Alle innspill taes imot med takk!🙂

Dette er min første turrapport her, og forhåpentligvis ikke den siste! Jeg har lenge vært en ivrig leser og ønsket å bidra selv, så da føler jeg dette var en fin tur å starte med. At den er gjort for lenge siden håper jeg er tilgitt! Forhåpentligvis blir det en ny rapport etter påska fra Finse-Haukeliseter Etterhvert lærer jeg meg sikkert å legge inn bilder i teksten.. Høsten 2009 gikk jeg en tur jeg har lyst til å dele her. Ettersom det er såpass lenge siden turen gikk er det nok enkelte detaljer som har gått i glemmeboka. Takke seg til bilder! Turen gikk fra Rjukan til Geilo og varte 4 (5) dager. Ankom Rjukan med buss (timesekspressen) kvelden før turen begynte, og sov på et vandrerhjem i Rjukan. Dag en tok jeg kirsebæret opp Krossobanen da den åpnet. Hver gang jeg tar denne taubanen tenker jeg på tungtvannssabotasjen og historien rundt Vemork. Stort. Jeg gikk via Hellberghytta hvor det var 4-5 ungdommer i alderen 13-16 år. Herlig å se at foreldrene slipper barna sine på Vidda i den alderen! Makan til rutine har jeg sjelden sett hos såpass unge fjellfanter! Hos dem var alt fra matlaging til rydding og klestørking på plass. Etter en liten lunsj og prat med dem gikk ferden videre og teltet ble slått opp en halvtimes bedagelig tur unna Kalhovd. Dagen var fylt med sol, vind og litt skyer. Tæla i bakken gjorde at steiner måtte suplere teltpluggene. Da kvelden kom blåste det opp og flere steiner måtte hentes og legges på pluggene. Temperaturen må ha vært godt under null, for tresesongsposen var uvanlig kald. Dag to ble leiren brutt og ferden gikk videre mot Kalhovd. Tanken for dagen var å slå leir et sted mellom Kalhovd og Mårbu. På Kalhovd holdt vertskapet på med å stenge hytta for sesongen. Det varmet godt med en varm kopp kaffe og to skiver med gulost og paprika. Etter en liten prat fikk jeg vite at det hadde vært 15 sekundmeter og en del minusgrader natten før. Ikke rart natta hadde vært småkald. Underveis mot Mårbu møtte jeg på to eldre karer (anslår 65-70 åra) på rypejakt. Jeg kunne fortelle at jeg ti minutter tidligere støkka 5 ryper, de kunne fortelle at de ikke hadde sett snurten av rypa. Da jeg omsider gikk videre, som vanlig med et smil om munnen, kunne jeg ikke unnlate å håpe at jeg også tusler i fjellet med hagla om skuldra i en slik alder. Slikt varmer! Etter hvert innså jeg at jeg kunne rekke Mårbu før det ble mørkt. Det ville ta på, og distansen ville bli rundt 2 mil for dagen, men det var verd en god vedovn og myk seng. Mårbu nådde jeg god tid før mørket kom og ovnen varmet like godt som jeg hadde sett for meg. Dag tre gikk jeg videre nordover. Denne dagen skulle jeg gå på kurs/kart og utenfor sti. Spennende. Spesielt med tanke på tåka som under hele etappen lå i hæla mine, mens alt nordover var fritt for tåke! På Mårbu så jeg at Ulvelidlægeret virket som en spennende hytte og bestemte meg for å forsøke å nå den. Dette betø igjen ca 1,5 (2 effektivt) mil, men hytta så spennende ut og ovnen varmet sikkert like godt som på Mårbu. Steinura som måtte passeres på veien dit var omfattende og krevende, men da jeg kom frem var hytta i seg selv verd det. Skuffende var det at veden uteble, og natta blei kald. Veggene i hytta trekker selvsagt. Utedassen var også en utedass av det unike slaget! Tok dessverre ikke bilde av den. Dag fire startet med 5 centimeter snø! Planen å gå en kortere etappe og slå leir etter en mil. De to forrige dagene hadde tatt på og skuldrene fortalte om mye uvant vekt de siste dagene. Igjen skulle det vise seg at planen ikke holdt helt inn. Denne dagen skulle jeg ende med å gå i 11 timer sammenhengende, 3 mil totalt, på kun vann og peanøtter. Det anbefales ikke, og skal ikke skje igjen, men det skjedde denne gangen. Denne dagen passerte jeg numedalslågen og fikk umiddelbart tanker sendt hjem til Larvik, i tillegg fikk jeg skyss ca 1 km av vennlige jegere med hund. Denne dagen ble det tatt lite bilder, og jeg ankom Geilo fjellstue i åtte tiden. Kald og sulten. En cola og kjøttkaker i brun saus har sjelden smakt bedre! Jeg ble også temmelig overrasket over dagens tilbakelagte distanse. Dag fem gikk jeg sjarmøretappen ned til Geilo hvor toget førte meg tilbake til Larvik. I ettertid har jeg lært en viktig ting som jeg alltid skal ta med meg videre. Det er å korte ned på etappene. Det er unødvendig å gå 2, 2 og 3 mil når man har god tid og først er i fjellet! Viktig lærdom som jeg praktiserer i dag.

Er det noen der ute som har forslag til en lett topptur i nærheten av Ustaoset i helgen? Er helt ukjent i området, og skal ha med meg en som skal gå sin første topptur, så må være noe med overkommelig vanskelighetsgrad både opp og ned.. Alle tips mottas med stor takknemlighet

Turen med 2 kompiser gikk fra Finse til Ustaoset over 3 dager i månedsskiftet August/September '12. Væregudene var med oss mesteparten av tiden, noe som viste seg å være kjekt da det ble noen lange etapper. Mtp gåforhold tror jeg vi valgte et omtrent perfekt tidspunkt å utføre turen på - Midt mellom da snøen var ferdigsmeltet og til det kom ny snø. Ruta, delt inn i dag 1 - 3 Vi gikk fra Finse via Hardangerjøkulen til Krækkjahytta første etappe på dag 1. Vi benyttet oss av 1:50 000 kart, og ca oppmålt distanse på 2,5 mil viste seg i realiteten å være ca 3,5mil inkludert besøket ved Hardangerjøkulen isbre. Grunnen for dette er at kartets målestokk gjør at en strak sti på kartet i realiteten er ganske svingete og ujevn til tross for det flate terrenget på Hardangervidda. Selv om vi ikke akkurat gikk på klokka, tok denne etappen en del lengre tid enn anslått pga det nevnte. Vi startet turen fra Finse klokken 11. Hardangerjøkulen i bakgrunnen Elver måtte krysses for å komme til Hardangerjøkulen Vær og utsikt var upåklagelig Pause er lov Lite folkesky sauer i liker kveldssol de og 12 timer senere ankom vi Krækkja i bekkmørket. De 12 timene ble lange spesielt siden ene karen i gruppa på død og liv skulle ha med 13-14 vedkubber innkjøpt(!) på Finse til bålkos på kvelden. Disse ble fordelt jevnt på gruppa i de allerede tunge sekkene. Strevet med vedkubene var absolutt verdt det da teltet var oppe å gikk, og bålet var på stell. Grilling av tørket kjøtt (korv) på bålet, og whiskey i lommelerka er ikke å forakte etter en dagslang etappe. Måneskinnet lyste godt opp for oss Vi slo opp teltet rett ved Krækkjahytta, og da vi sto opp dagen etter, kunne vi dra innom hytta å kjøpe livsviktige ting som solo og kvikklunsj før vi startet etappe 2 til Tuva på rundt 2 mil. En kortere og flatere etappe dette, noe beina og kroppen så ut til å sette pris på hos samtlige 3. Krækkjahytta forlates Noen timer og mil senere ankom vi Tuva. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å bruke telt og ikke innlosjere oss i hytter, så teltet ble også her, satt i nærheten av turisthytta. Inne på hytta var det et trivelig og sosialt folkeliv, og et par halvlitere ble selvsagt innkjøpt og konsumert. De 2 hardeste etappene var nå fullført, og været hadde nå snudd - Helt greit. med sluddbyger inn fra siden i anslagsvis 10-12m/s ble teltet satt opp, og en ny natt med velfortjent søvn ble igangsatt. Tuvahytta, og etappe 2 fullført. Siste etappe på rundt mila, gikk fra Tuva til Ustaoset. Dårlig vær i starten, og dermed mye vann i stitråkket, men dette bedra seg etterhvert som det ble litt stigning. Denne etappen gikk unna, og etter litt var vi fremme i Ustaoset der vi kjøpte burger som seg hør og bør før vi tok Toget tilbake til henholdsvis Bergen og Oslo.