Søk i nettsamfunnet

En strålende og varm Pinsehelg passet for å teste kremen av Gautefallheias sykkelmuligheter. Planen var en skikkelig langtur på Pinseaften og en test av svaene (eller svåer som det heter i Drangedal) rundt Himmelrike Pinsedagen. Pinseaften Etter en skikkelig kraftfrokost startet vi fullastet med vann fra Vøllestad og sykliet asfaltveien opp til Søliane. Planen var å følge DNT-stien mot Reinsvann, men vi så ikke hvor denne tok ut, så det ble grusveien opp til Beiktjenn og ut på rabbene mellom Holmtjenn og Hyttjenn. Det var en del fine sva på vei mot høyde 595. Så tråklet vi oss ned på DNT-stien ved Store Daltjenn. Stien fulgte rabber og sva mot og deretter langs Reinsvann. Stien var som lagt opp for sykling og innbød både til fart og lek. Så bar det oppover forbi Langsteinane og tilslutt karet vi oss opp på Reinsvannsnuten for å spise lunsj og nyte utsikten. Vi studerte diverse sva fra avstand og vurderte mulighetene. Etter å ha spist, og ikke minst drukket mye væske tok vi stien ned igjen forbi Langsteinane og ut på Svaene som kalles Benkane. Fra toppen så det flatt ut, men vi fikk slite for moroa. Det gikk opp, ned og runtomkring. Vi skulle videre til Store Øyvann, så vi siktet mot stien over Nonsåsvarden. Det var ikke lett og ble mye trilling før vi fant den. Det gikk greit til vi skulle forlate stien og ned i Øyvannskveven, Hvor det gikk hodestups nedover bratte og vriene rabber. Vel nede ved Store Øyvann fant vi vårt mål: den gamle seterveien ned til Lia. Ned frqa Kjellaren er Seterveien er en perle av en singeltrack med lange flyt, steiner, røtter og mye blåbærlyng. Den var fordel med gode dempere for blåbærlyngen skjulte mange av steinene. Det ble en herlig runde med stort potensial selv om vi kunne vært foruten noen av transportetappene. Uansett var slitet verd turen! 1. Pinsedag Etter førdagens tappende etappe valgte vi å kjøre opp til Alpinsenteret for å sykle til Himmelrike. Vi syklet opp og over Kvitebergsheia, ned i Himmelrike og så opp på høyde 634. Vi skremte ut ei røy som lå på egg, men den skremte oss like mye. Så svingte vi inn på Hesthei. Et område med små rabber og fine sva. Hvilken lek og sykle på. Vi traff to forundrede fotturister som ikke helt forsto vår glede av å sykle rundt på heiene. Deretter rundet vi tilbake og opp på Jørunskarsheia hvor vi spiste lunsj i solsteiken. Kroppene våre krevde nye lag med solkrem før vi igjen syklet ned i Himmelrike og krysset opp på Kvitebergsheia igjen. Det var fortsatt mye igjen av dagen og vi var svært opphetet, så vi avsluttet med bading i Fjellgårdselva og moro i Løytefossen.

Fantastisk mye snø på Vøllestad og Gautefall: 120 cm. Rødtopp og jeg skulle innvie foreldrenes nye hytte. En god kombinasjon. Lørdag skitur til Slettfjell (635 moh) Vi våknet til tåkeskyer som lekte med sola og fikk i oss en god frokost. Sa hadet til foreldrene og startet ned jordet utenfor hytta. Snøen bar godt selv om det var mye nysnø, sank bare 10-15 cm nedi. Deretter bar det over Fjellgårdselva og inn på den ubrøytede Slettfjellveien som stopper rett bak Undhomsknatten. Det var mye reve- og fuglespor å se. En orrhane spratt ut fra snøen rett foran skiene, gjett om vi skvatt. Trærene lente seg snøtunge hele veien oppover og stemningen var magisk med tåkeskyene som danset rundt omkring. Oppe på toppen fant vi en plass i sola hvor vi spiste lunsj. Med så fine skiforhold ville vi gå lenger, så vi satte kursen mot Stor-Øyvann via Kattjenn. Det var morro å få litt nedoverbakker. Tåkeskyene trakk sløret for sola, så den så vi ikke noe mer til resten av dagen. Ved Lille-Øyvann kom vi inn på skuterspor som gikk rett til Øyvannssetra. Det gikk fort i skutersporet. På Øyvannsetra røyk det fra pipa, så vi banket på. Der var det kjentfolk som bød oss inn på kakao og hjemmebakt julekake. Det smakte godt. Det ble et hyggelig treff. Derifra gikk vi opp Øyvannskveven og over Kjelleren. Det ble mye morro ned Seterbakkane. Vi skulle mot Vøllestad, så vi svingte av ved Stormyrfoten og gikk over Russknatten ned i Jonskås og videre over Øygarden. Da var det ikke langt igjen tilbake til utgangspunktet. Tilbake på hytta var middagen klar etter at vi hadde fått oss en god dusj. Det smakte etter en lang flott dag. Søndag skitur over Tjennliheia (442 moh) og Solliknatten Været var omtrent det samme som dagen før. Vi ville ta en kortere tur, så vi gikk på ski til Vøllestadtjenna og gikk opp høydedragene til Tjennliheia. Det lå mye tung snø på trærene og dyrespor var det mye av. På utsiktspunktet på Solliknatten skremte vi en elku med kalv. Vi overtok plassen deres for å spise lunsj. Ned derfra tok vi Skreilia ned mot Lia. Krysset så Fjellgårdselva og fulgte denne ned til Vøllestad igjen.

Endelig litt sommerferie og det var dags å ta årets villmarksferie. Turplan A var Børgefjell men da været til fjells ikke var all verden og jeg hadde hørt noe om snø og flomstore elver ble det turplan B istedet som var padlig i Gautefall. Planen ble å kjøre til bommen på veien opp til Mjåvatn, så trille kano fra bommen og opp til vannet. Så padle innover Mjåvatn, Tollbutjønn, Austre Breivatn, Heimre Brevatn, Bergyl, Teilagsvatn, Svarttarmen og inn til Hanetarmane. Men mye vind kortet ned turen noe. Gautefall er et fint område med mye svaberg, furuskog og myrer. Vannene ligger på ca 450-470 moh så det er mer marka enn fjellet, men alikevel mer åpent enn f.eks nordmarka i Oslo. Selv om det er et supert sted å padle med korte bæringer og fin natur så vi ingen andre der inne. Men folk ferdes helt klart der da det går sti på bærestrekket mellom vannene. En kan treffe terrengsyklister der inne da det er en del sykkelstier tilknyttet Canvas Hotel, som er et eldorado for terrengsyklister. Egentlig var det greit med lite folk siden vi kunne velge å vrake i leirplasser, det var også enkelt å finne ved. Eneste fremmedelement i villmarka er en og annen mindre hytte/koie. Sjelden mer enn en pr vann, unntatt Mjåvatn hvor det er hyttefelt. Dog så vi ingen på noen av hyttene. Stusset over er at vi så lite dyreliv der inne. Noen småfugler var vel alt. Til å være så mye vann så var det ikke måker der, de pleier være overalt ellers. Men vi savnet de ikke akkurat. Lurer på om det er fordi det er næringsfattige vann. Så vidt jeg vet er det bare ørret der. Gir kanskje lite småfisk etc strandsonen, vet ikke. Stort sett linerler og et svalepar ved leir i Teilagsvatn. Så et par ender eller noe i Heimre Breivatn litt på avstand. Hørt noen rykter om at fisket er bedre lengre inn. Mandag Avreise fra Oslo på formiddagen men en lunsjpause ved Porsgrunn. Så videre på til Gautefall. Kjøretid fra Oslo er ca 3 timer ekskl. pauser. Stoppet på Essostasjonen på Bostrak for å kjøpe fiskekort. Fant nemlig ikke området vi skulle til på Inatur. Esso hadde ikke kort til det område vi skulle i følge hun som jobbet der. Da ble det å kjøre en liten omvei til Treungen for å sjekke. Sparbutikken på Treungen hadde kort, Heimdalsheia het vist nok området. Det kortet gjelder ikke for første vannet på turen men det skulle vi bare padle over uansett. Det gjelder heller ikke lengre inn enn Teilagsvatn. Kort til vannen lengre inn hadde de ikke. Mulig turistinfo har men da klokka var 1630 da vi kom hadde de stengt. Kjørte tilbake og parkerte bilen ved bommen opp til Mjåvatn og begynte montering av Ally. Etter ca 25-30 min var kano montert, ryggsekker og pakksekker pakket ferdig og vi satte avgårde. Selve trillingen er ca 1km og det er ganske flatt, en svak stigning et stykke men det gikk kjapt å komme seg opp til vannet. Første etappe over Mjåvatn gikk ganske kjapt. Vannet er ikke så stort og det var fint vær og nesten vindstille denne dagen. Første bæring var over til Tollbutjønn. En kort bæring på ca 50m eller så med ca 0 høydemeter. Mulig å bære på begge sider av den lille bekken. Selve tjønnet er rask å padle over. Kan neppe ha tatt mer enn 5-6 min eller så. Så var det bæring over til Austre Breivatn. Denne bæringa er litt lengre(ca 150m) og er litt mer kupert. Vi bar sekkene over på stien men selve kanoen bar vi bort i en tarm på et tjønn som heter Nedre Kråkomtjønn. Distansen er veldig kort så det var ikke vits å laste kano her. En mann padlet den gjennom myra og den andre tok i mot på andre siden. Austre Breivatn er et større vann med langt klarere vann enn de mindre vannene i området. Vann med mye stein og en del steingrunner. Vi padlet langs land for å begynne se etter første leir. Klokka var blitt ca 20 på kvelden og det fristet med litt fiske og en pils på et svaberg i sola. Fant en plass på odden øst i vannet. Greit plass til et par telt i lyngen og en liten bålplass nede på svaberget, dog lenge siden hadde vært i bruk så det ut som. Kun en ørret på 300gr fant veien på land denne kvelden men den fungerte fint som litt kveldssnacks. Mjåvatn En bit av Nedre Kråkomtjønn Professor Drøvel??? Tirsdag Våkner opp til regn denne morgenen. Var meldt det så vi hadde satt opp tarp kvelden i forveien. Planen var å vente under tarp til regn ga seg til midt på dagen. Men værmelding stemte ikke helt så det drøyde ganske langt på dag før det klarnet opp. Det gjorde at vi fant ut at vi ble en natt til på stedet. Vi var ikke kjent innover fra før så vi viste ikke helt hvor langt vi måtte padle før vi fant neste plass. Vi så nemlig ikke plasser overalt innover. Selv om det er en del størrelse på vannene er det lange skrå svaberg mange steder, høy lyng eller myr. Det ble ingen fiskelykke denne dagen. Ble en bedre middag her med en marinert indrefilet av svin. Første stekt litt i panne og så lagt i folie i kant av bålet. Men med en ekstra dag her så det litt mørkere ut på hvor langt inn i marka vi kom til å rekke. Et bålbilde må med, fra første leir. En elv som renner over sva ikke langt fra første leir. Turfølge slapper av. Onsdag Våkner tidlig på morgenen at det blåser rimelig mye. Det var meldt 3-4 ms men det var en del mer enn det i kastene og de kom ganske ofte. Skjønte fort at det ikke var vits å være mer i denne leir da den lå veldig utsatt for vind fra sør og vest. Det ble derfor pakking av kano etter frokost og vi satte avgårde. Første stopp er sundet inn til Heimre Breivatn. Det går en liten bekk der og det gikk akkurat å dytte og line kano gjennom med noen småløft uten å ta ut bagasjen. Vi skulle ikke padle veldig langt i dette vannet men med delvis motvind så tok det litt tid å runde odden å komme seg i land der bekken fra Berghyl kommer ned. Bæringen opp til Berghyl er enkel da bekken renner over sva det meste av veien og man kan gå ved siden av den. Riktig så idyllisk sted. Her er det ca 170m bæring og 13 høydemeter opp. Berghyl så ut som et spennende vann da vi kom opp. En ganske stor øy i midten hvor vi håpet det var en fin leirplass å finne. Vi hadde med en hund og på øy kunne hun vært en del løs. Men etter å ha saumfart øya så fant vi ikke noe sted å slå leir. Et sted i Lyngen hadde nok gått med vi måtte ha noe le for vinden også. Vi padlet litt frem og tilbake i vannet. En fin plass ved østsiden. Store sva og nok flater til å sette telt. Det ligger en hytte i skogen bak der riktignok. Uansett ble det ikke plassen denne gang da det blåste altfor mye. Vi måtte finne et sted vi var mer i ly for vind enn dette, fikk heller miste kveldsola. Etter å ha padle rundt litt endte vi i enden av vannet og fant ut at vi likegodt kunne sette kano på land å gå opp til Teilagsvatn å se hvordan det så ut der. Kort bæring på ca 100m. Her så ting straks lysere ut ja. Terrenget rundt vannet er langt flatere noe som bør øke sjansene for leirplasser. I tillegg er det er par store odder i vannet. Vi hentet kano og utstyret å padle ut på vannet. Første stoppe var å titte på den største odden i vannet, navngitt "den spisse odden" på kartet. Joda her var det supert å slå leir. Flere bålringer og flere steder å sette telt. Vi valgte plassen mot nordøst. Da skjermet trærne innover odden for det meste av vinden. I tillegg hadde vi fine plasser å fiske fra. Fiske i vannet viste seg svært dårlig. Fikk ingen verdens ting hverken på mark, sluk eller flue. Vinden roet seg betydelig utpå kvelden og det ble riktig så idyllisk selv om temperatur neppe var mer enn 13-15 grader. Det ble kjapt bestemt av vi blir her og ikke reiser videre innover i marka. Får heller legge på en dag eller to og komme oss inn til Hanetarmane en annen gang. Undertegnede har vært der inne en gang før men gikk da fra en grusvei ved Canvas Hotel og hadde packraft i sekken, Nydelig sted som absolutt kan anbefales. Mellom Austre og Heimre Breivatn Berghylbekken nede Berghylbekken lengre opp Berghyl Bikkja fant sin egen lille øy. Svensk ubåt? Fra Teilagsvatn. Torsdag Tidlig på morgenen begynner det å blåse mye igjen. Greit nok, vi skal være her hele dagen og enda en natt. Flate sva ved camp var helt i le for vind så det var supert å ligge der i sola. Gikk man derimot bort på spissen av odden så var det jakkevær med en gang. Dagen gikk til soling og fiske stort sett. Middag bestod av biffkarbonader med potetmos. Denne kvelden ga ikke vinden seg før sent på kveld. I følge værmelding skulle det blåse mindre fredag morgen før det igjen tok seg opp fra 11-12 tiden. Vi planla derfor en tidllig kveld og tidlig avreise dagen etter. Fredag Egentlig bare stå opp, spise frokost, pakke sammen og laste opp kano. Avreise var ca 0945 så det ble ikke så tidlig som planlagt men slikt skjer. Dette ble jo en transportdag rett og slett. Først padleturen hele veien tilbake og så biltur til Oslo. Vinden holdt seg rimelig rolig til nest siste vannet. Oppakning var jo adskillig lettere nå etter vi hadde spist og drukket i 4 dager. Blir nok en tur til i dette området. Da med litt tidligere start på dagen for å nå Teilagsvatn som første camp. Så reise lengre inn til Hanetarmane. Vet noen padler videre ned til Stolsvatn, Hellersvann og Holmevannet før de triller ned igjen ned litt lengre ned i dalen. jeg er dog sjelden på ur for å padle eller gå mest mulig distanse. I tillegg trengs transport for å komme tilbake til bilen. Det var 4G dekning på Telenor alle steder vi var. Mener huske det var dårlig dekning lengre inn når jeg var der for 2 år siden men det kan jo ha blitt bygget ut. La ut noen flere bilder på Picasa for de som vil se. Edit: Testet forresten ut en ny saft på turen. Teisseire het den og jeg kjøpte den på Meny. Smak jeg valgte var elpe & solbær. En liten flaske med 66ml høykonsentrert saft som skal gi 5 liter ferdig drikke. Jeg blandet nok litt tynt for jeg har litt under halve flaske igjen etter å ha blandet ca 4 liter. Smakte helt greit. Vanlig solbærsirup smaker bedre men en så liten og lett pakning er super på tur. Finnes en smak til av den men den har jeg ikke testet enda.

En varm og fin morgen med skyfri himmel fristet til en heldagssykkeltur. Jeg startet fra hytta på Vøllestad og syklet asfaltveien til hotellet. Det er 200 høydemeter på 7,5 km og tok 25 min. En god oppvarming med andre ord. DnT-merkingen startet allerede nede ved hotellet, så det var mye enklere å finne starten på stien i forhold til sist jeg var her. Det bar det inn på grusveien opp til hyttefeltet Bleka og første vei til høyre. Stien begynner ved et stort brunt skilt merket ”Gamlevei” og er ganske lett å følge i terrenget der den slynger seg rundt på sva og rabber. Den er en flott singeltrack og det er moro å sykle. Oppe på heia ved Holmtjenn åpner terrenget seg opp og det er bare å nyte en vid himmel og herlig sykkelterreng. Stien runder Reinsvannet på østsiden og sneier det flotte svaområdet Benkane på vestsiden. Deretter går opp langs nordsiden av Reinsvannsnuten og sammen med stien som kommer fra hyttefeltene rundt Sagtjenn. Reinsvannsnuten rundes på vestsiden og så går det ned et bratt søkk før en står nede på neste svaområde som strekker seg helt bort til Stolvassnuten. Her er det en perfekt lunsjplass på toppen av sydstupet. For å komme videre fra toppen rundes stupet på vestsiden og det går bratt ned mot et nytt stort svaområde. Her passeres også en heller med gamle navnespikk. Der er det mulig med en tørr overnatting hvis slikt er aktuelt. Det går raskt videre nedover svaene til Solhjulet fra bronsealderen og bort til elvekryssingen. Her så jeg at det var vardet en utydlig sti mot Stolvannet noe som fristet meg til å lage en rundløpe ved å sykle ned mot Hellersvann langs Stolvassåna, noe som skulle vise seg være lettere tenkt enn gjort. I hvert fall gikk det over myr og lyngrabber mot Stolvannet og deretter langs svaberg mot den hviteste sandstranda ved Stolvassodden. Her var det deilig å ta et bad i heten. Så videre mot Stolvassosen, men det viste seg at jeg ble offer for min egen utforskertrang. Et stup gikk rett ut i vannet, så jeg måtte bære sykkelen opp gjennom ufset langs i Grautedalen og opp gjennom Stigen. Oppe på høydedraget var det myrete og sykkelen måtte trilles bort til svaene langs Stolvassåna. Det hadde også begynt å skye over og det tordnet i det fjerne. Jeg hastet videre ned mot Hellersvann og håpet på at stien som var merket på kartet over Benneberg og Veting skulle være fin å sykle på. Når jeg kom innunder Sølvbergnuten viste det seg at stien kun var vardet og knapt tråkket opp i det hele tatt. Sammen med at det kom en liten sky og slapp en skikkelig regnskur over meg ble det en liten nedtur. Svaene ble såpeglatte så jeg måtte trille sykkelen omtrent helt frem til Grusveien innunder Mjonevasslia. Derfra gikk det rasende fort (ca 12 km på 28 min) ned Søvassmarka og tilbake til Vøllestad. Totalt ble turen nesten 7 timer og 4 mil.

Jeg er ikke lettskremt, så når det krasler utenfor hytta Halloweenkvelden er det nok bare rådyr på leting etter epler. Derfor sov jeg godt og sto opp i grålysningen for å spise frokost. 10 cm nysnø gir ett vakkert landskap. Startet fra hytta på Vøllestad (ca 280 moh) i det sola sto opp og gikk mot Løytesåsen (520 moh). Det var masse spor etter storvilt, spesielt rådyr, men også elg og hjort. Videre over Surtmyrfjellet (622 moh) og langs overkanten av Kopporsvåene. Jeg fulgte ett elgtråkk, noe som var litt lettere enn å brøyte spor selv hele tiden. Videre over Smørtjennheia (675 moh) og ned til Vrålsvatnet – syntes jeg var kommet litt nærme hyttefeltet på Laukfjell, men det fikk så være. Så gikk jeg til Store Djupsanfjellet (689 moh) hvor jeg stoppet for lunsj. Fant en tyrirot som jeg fyrte opp og koste meg 1 time i sola. Etter hvilen gikk turen forbi Sølvtjenn og dagens vanskeligste passasje. For å komme over Djupsåna gikk jeg rundt nesten hele Djupsanvannet. Jeg skremte opp storfugl, orrer og ryper. Vidrere langs Sveigvann og opp på Jørunskarsheia (704 moh). Derfra fulgte jeg den vanlige stien ned til Gautefall turisthotell. Det gikk raskt siden mange hadde tråkket den opp. Fra hotellet fulgte ble det en time langs riksveien tilbake til hytta. Totalt ble det 24 km og 1000 høydemeter på 8 timer. Det var en fantastisk tur, men føreforholdene gjorde at den passet best for Langbeinte Riser.

Navn: Fiske og telttur i høstsol Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2016-11-23 Innsendt av: UTE avdelingen Bli med på en helmax høsttur. Vi går med ryggsekk, telt, fiskestang og huskyer til en paradisisk strand. Kos ved leirbålet og steiking av fisk på to måter. Fiske og telttur i høstsol