Søk i nettsamfunnet

For ett år siden satt jeg på akkurat samme viset jeg gjør idag, mimrer over fjorårets fisketurer og spekulerer i hvor jeg skulle dra dette året. Er så heldig at hvert år stikker jeg fra familielivet en stund for å dra på fisketur, og hvert år drar jeg til et nytt område. Året 2016 falt valget på Kvænangen, nærmere Gærbethytta som utgangspunkt for ti dager i fjellet. Turen hadde vært planlagt nøye gjennom vinteren, og forventingnene vokste ettervært som det nærmet seg avreise til "friheten". Været ble nøye fulgt med på uken før vi skulle avgårde, det så meget så bra ut...helt frem til reisedagen. Ved veis ende var det ut i et rengvær av en annen verden, det høljer ned i slike mengder at selv mygg og andre koselige skapninger blir regnet bort. Vi hiver på oss to stykk godt pakkede sekker, som vi har pakket etter den informasjon at det er lettgådd inn til hytta som vi skal bruke som basecamp før vi drar til fjells, ergo sekker på ca 40kg. Sekkene var fylt med alt fra litt kjøttmat,div utstyr og x-antall bokser med øl i bunnen. Personlig setter jeg såpass pris på en kald øl når jeg er på tur at om jeg må slite litt ekstra er det verdt det når jeg spretter den/de boksene Men så lettgådd som 40kg sekker var det ikke.... Vel fremme ved hytta, gjennomblaute og sur i beina var det ubeskrivelig godt å få av seg sekkene og bytte til tørre klær. Nå var det duket for klestørk. Hytta var ei gammel tømmerkoia fra 40 tallet med det av fasiliteter som er nødvendig, og på veggene var det innrisset mange fisker med vekt og dato. Selv om datoene var gamle økte forventingene våre, det var ikke småfisk som var risset inn. De første dagene ble brukt i lavlandet hvor vi prøvde fange noe ørret, men alt vi fikk var kun dassmort. Men vi trøstet oss med at når vi kom oss opp i høyden ville vi få storrøya, den vi hadde snakket om hele vinteren i påvente av turen. Så kom dagen hvor døderen stå for tur, med litt lettere sekker (mye øl ble lagt igjen i hytta og endel matvarer som skulle nytes de siste dagene av turen) og store forventninger til dagene der oppe bar det avgårde. Veien opp til toppen var som forventet, lang, tung og seig. Vel fremme ved første vann ble teltene satt opp i fullfart for å få ly for regnværet som pånytt meldte sin ankomst. Heldigvis en relativt kortvarig skur på en times tid, Så nå var det tid for mat før det fisket skulle starte for alvor! Vi fisket og vi fisket, hele dagen og natten igjennom. Vi prøvde alt, men vi så ikke tegn til liv så vi vandret videre innover fjellet. Vi fisket enda mere, og enda litt til.....Hva i alle dager er det som skjer?? Lang historie kort, null røye! Så kommer været for alvor innover fjellet hvor vi blir nødt til å komme oss derfra og til lavere terreng. Vi returnerer tilbake til hytta med halene mellom beina og skuffelsen er stor, eneste trøsten vi har er at vi kommer til tak over hode, noe god mat og kaldt øl (det hjalp på). De neste dagene blir brukt i området rundt hytta, været var helt ubeskrivelig! Det regnet så mye som jeg aldri før hadde opplevd og hvor små bekker ble til store elver, terrenget var mettet med vann og fiske sugde...alt vi fikk var dassmort! Mellom alt dritt været hadde vi ett par finværsdager med dårlig fiske. Hjemturen var på samme viset som turen til, det regnet og vi ble blaute....men vi var glade for å dra derfra. Slitene og skuffet over fangsten kjører vi hjemover, prater lite underveis men begge føler nok på litt samme skuffelse og fortvilelse etter alle den planleggingen av denne turen....så ender det altså slik! Men her sitter jeg igjen på samme viset som i fjor, lengter etter å komme meg avgårde igjen! Når jeg nå tenker tilbake på turen var den ikke så ille, skulle gjerne hatt mer og større fisk, men det var en opplevelse, både natur og vær messig. Og det er vel en del av hvorfor man gjør dette, opplevelsen. Så nå er man igang med ny planlegging for årets tur, hvor skal man dra dette året mon tro?