Søk i nettsamfunnet

Dette er egentlig bare et hjertesukk. Jeg er glad i å lese. Når jeg leser kan jeg drømme meg bort i andres opplevelser og gleder. Turbeskrivelser gir meg ekstra mye. Da kan jeg få innblikk i hva andre får til, små glimt av natur jeg ellers ikke rekker selv i en hektisk familiehverdag. I denne digitale tidsalder leser jeg ofte mer på nett enn i fysiske bøker. Lett tilgjengelig, og stor variasjon i område og innhold. Det går ofte i friluftslivsblogger, både norske og internasjonale. Noen blogger er rene private fortellinger om opplevelser, andre har gjort blogg til levebrød og tjener på både tur og utstyrsgjennomgang. Slike utstyrsgjennomganger er kanskje ikke det jeg i utgangspuntket var på jakt etter, men over tid og når de øker i omfang er de gode pekepinner på hva som fungerer under gitte forhold, og hva som kan være fornuftig å styre unna. Heri ligger dette innleggets hjertesukk. I det siste har jeg lagt mer og mer merke til en vesensforskjell mellom internasjonale og norske blogger. Internasjonale blogger er gjennomgående flinkere til å skille mellom hva man bruker egne penger på, og hva som er sponset/gitt for gode tilbakemeldinger. Med dette mener jeg at hvis en blogger er sponset av en eller flere utstyrsprodusenter, eller får utstyr til testing, så må vedkommende inngående vise denne tilhørligheten til bloggleseren hvis det også skal skrives om dette. Et eksempel: Jeg har en blogg der jeg (av og til) skriver om turer med barna. En produsent av bæremeiser tenker at hvis vedkommende hadde fått meg til å skrive positivt om denne meisen, samt ta bilder av barna mine i denne, så vil det kunne generere flere salg for produsenten. Slik jeg ser det, må jeg da i hvert innlegg der meisen forekommer opplyse leseren om at jeg ikke har kjøpt meisen, men har fått den for å vise den frem. På den måten vil en leser med letthet kunne forstå at mine meninger om denne meisen kan være farget av at jeg ikke har brukt egne penger på den, og at det egentlig ikke nødvendigvis hadde vært den jeg ville kjøpt hvis jeg måtte kjøpe selv. Et annet eksempel: En produsent vil at jeg skal teste, og skrive en positiv omtale om en ny sekk de har fått inn på lager. Jeg får sekken med på tur, bruker den, skriver en omtale på bloggen og leverer den tilbake. For at lesere av bloggen min skal forstå hva dette egentlig er, altså snikreklame, må jeg da lage et forbehold, (engelsk: Disclaimer eller disclosure) på siden min i innlegget der jeg skriver at "Jeg har mottatt denne sekken til gjennomprøving av N.N og har ikke brukt egne midler til anskaffelse". Poenget mitt med dette er at jeg som leser av andre blogger, ønsker å vite om din positive omtale er farget av noe annet enn dine egne meninger. I mine øyne kommer dette ofte lettest til syne hvis bloggeren har kjøpt produktet selv og lagt ned en jobb selv i å finne hvilket produkt som vil passe best. Bloggeren Phil Werner skriver mye rart, men en skikkelig disclaimer har han, se nederst på dette innlegget. Bloggeren Mark Roberts, har her laget en intro til en ny ryggsekk, hvor han ikke bare beskriver hvordan han har fått den, men også er kritisk til produktløsninger og ikke bare hyller produktet som sådan. Han har også bedt om vareprøver fra klokkeprodusenter for å sammenligne disse mot hverandre, og gitt grundige tilbakemeldinger på både positive og negative sider. Som det fremgår er det lettere for meg som leser å skape min oppfatning av hva som er best hvis jeg vet at den som forteller meg om hvor bra noe er, faktisk har gjort en egeninnsats for å skaffe seg akkurat DET produktet. Sånn. Det var dagens hjertesukk.