Det er sol, det er varmt. Fuglene synger og kvitrer. Lyng og lav knaser under støvlene. En stein dunker forsiktig mot berg mens det rasler i trærne når en fugl blir skremt. En bekk sildrer i det fjerne, men myra er tørr og god. Livet smiler, skogen oser av spennende lyder, lukter og syn. Solstrålene gliser mot vinterbleik hud, og jeg begynner å bli svett.
Men så.
Bzzzzz bzz bzzzz.
200 fluer svermer rundt meg.
De kravler på meg. Summer og overdøver all kvitring og sang. Flere fluer kommer for å knuse turgleden. Hunden min blir minst like irritert, og på nødverge må jeg la henne gå løs slik at jeg kan spinne båndet viltert som en kuhale. Fluene elsker oss, fortsetter med sitt irritrerende spill.
Faen. Livet smiler ikke gjennom skyen av fluer. Hva gjør jeg?
De forsvant ikke i brisen på toppen. De forsvant ikke på vei hjem, hverken når vi gikk eller sprang eller peivet med hundebåndet. Noen forsvant når vi stupte i vannet tilbake ved hytta. Resten når jeg laget skikkelig røykfult bål.
Hvordan kan jeg nyte en tur om sommeren uten 400 fluer? Mygg er ikke i nærheten så irriterende. Der finnes jo myggspray.
Hjelp!