Søk i nettsamfunnet

Skal på tur til Iungsdalshytta tidlig i Juli. Er det noen som har tips om fiskemulighetene der? Jeg fisker helst med flue, men også med haspelstang.

Hallo. Skal i bryllup i Bergen neste helg og hadde tenkt å kombinere dette med en natt i telt og litt fisking. Kjører fra Trondheim og over Sognefjellet. Noen som har tips om en fin plass for disse aktivitetene? Jeg må i hvert fall kjøre til Sognefjell før jeg camper. Jeg fisker helst med flue, men er ikke fremmed med å kaste med slukstanga også.

Hei! Er en gjeng som skal opp til Reinsjøen i Flå/Hallingdal. Har lest at det er et bra fiskevann, og vi skal fiske fra torsdag til søndag en gang ila sommeren. Er det noen som har erfaring fra vannet, og eventuelle nærliggende vann som kan egne seg? 🎣 Til informasjon går vi opp fra Buvassli og ikke Flatvollen 😃

Hei! Jeg skal til skrimfjella om en uke og vil gjerne teste fluestanga men om det er vanskelig her tar jeg uansett med en til stang for mark eller sluk/spinnerfiske. Vi skal overnatte på ivarsbu men kan gå et lite stykke hvis det er det som må til for å finne de «beste» fiskeplassene.

Hei. Jeg har grunnet feil i en hånd et problem når jeg skal kaste med fluestang. Når jeg kaster så kan jeg ikke slippe helt tak i snøret, men må bare styre motstanden etter hvor mye som skal slippe ut. Problemet oppstår når snøret er vått, for da blir det mye friksjon når "kastesnøret" skal ut. Dette gir kortere kast og flere rykk tilbake idet snøret treffer vannoverflaten. Noen som har en idè om hvordan man kan løse dette problemet? tenker i baner bytte av snøret, spesielle sneller eller behandling av snøret. Vennlig hilsen Mons

Hei! Her følger en turrapport fra Lomsdal-Visten august 2013. Rapporten ligger også i sin helhet på www.dorgerundt.com, og der kommer det også en liten filmsnutt etter hvert. Fjols til fjells: Lavvu i Lomsdal-Visten Lomsdal-Visten er landskapet der du angrer på at du ikke planla bedre, men angrer enda mer på at du ikke stoppet mer underveis - i ren ærefrykt. «Har ni varit vid Elgviddvatnet?! Ja, dit måste man ju bara åka, åtminstone en gong i livet», sa den første stemmen vi hadde hørt på to uker...utenom hverandres. Da vi ankom Storbørja og Lomsdalselvas utløp, etter å ha krysset den nedre delen av Lomsdal-Visten nasjonalpark, møtte vi nemlig to turkamerater, en svenske og en trønder, som har trasket traktene i en halv mannsalder. Jovisst, vi hadde vært ved Elgviddvatnet, i nydelig vær og mutters alene på fjellet. Men som man ofte gjør, uansett hvor vakre omgivelser man går i, trodde vi at det beste fortsatt lå foran oss, og stoppet ikke mer enn et par timer der. Det var tydeligvis et feilgrep. Eller kanskje det var et riktig grep, for det er jo nok en unnskyldning til å legge nye turer til det vi - uten forbehold - vil kalle noe av det vakreste Norge har å by på av natur. Vi har fortsatt mye ugjort i Lomsdal-Visten. Veien til helvete er brolagt med tunge sekker Solnedgang i Stavassdalen Planen vår, kokt sammen i løpet av vårparten, var å følge samme prosedyre som vi har gjort i mange år på rad; spare litt mer enn et par ærlig fortjente ferieuker, pakke sekken og komme oss så langt unna folk som det er mulig. Etter et overmodig – men tross alt vellykket - prosjekt for et par år siden, der vi gikk fra Gällivare i Nord-Sverige til like utenfor Bodø, tenkte vi at «i år skal vi ikke gå så hardt, og få mer tid til å kose oss, fiske og sånt». Og mens vårdagene rant unna, ble vi enige om at «jo, lavvuen må vi ha med, det er jo så kos», og ditto med rundbrenneren, vadebukser, brennevin, kilovis med kamerautstyr, fiskestenger og så videre. Enhver luksus vi kunne komme på ble ført opp på pakklista. Lite visste vi om at vi skulle til gramjegerens rike! Kvitfjellet sett fra Neversletta Vi landet i Mosjøen, tok buss til Trofors, og satte av gårde. Sekkene ga sikkert bagasjemannskapene på flyplassen hekseskudd, og sikret oss en beinhard start på turen. Etter tips fra lokalkjente bestemte vi oss for å gå opp Stavassdalen til Neversletta, runde Kvitfjellet og gå inn Mosskarddalen. Terrenget var så langt relativt lett (med unntak av 100 meter nesten rett opp på grensen til nasjonalparken), men klam luft, mygg, steikende sol og tung bør gjorde at etappene i starten ble ganske korte. Rapadalen i miniformat Mosskarddalen var den første strekningen som lå innenfor nasjonalparkgrensene, og den brakte umiddelbart tankene til Rapadalen i Sarek, Sverige, som vi var innom to år tidligere. I noe mindre format, riktignok, men med de samme bratte, grønne fjellsidene og den grunne, snirklende elva i bunnen. Et ordentlig eventyrlandskap. Åpningen inn til Mosskarddalen markeres dessuten av et ganske spektakulært vann, Litlskardvatnet, som ligger i en bratt skål, omhegnet av spisse fjelltopper. En elgku med kalv kom seg kjapt på trygg avstand, og det var det eneste tegnet til landlevende liv vi så, før mange dager senere. Enden av regnbuen Leir ved Litlskardvatnet Innover i Mosskarddalen skjønner man etter hvert at elva egentlig blir til underveis i dalen, og for hver bekk vi passerte, krympet elva inn. Helt innerst kom vi til turens første virkelig bratte stigning, og fulgte restene av elva opp på rundt 800 moh. Oppe på platået ligger Mosskardvatnan, en serie med vann hvor det vestligste ligger klemt inn mot fjellene, akkurat som Litlskardvatnet. Der fant vi en bitteliten grønn flekk, antagelig den eneste opplagte leirplassen i flere kilometers omkrets, med en 360 graders utsikt man kan bli religiøs av. Turlivet var herlig, og brukbare fiskefangster ble til både sushi og fiskesuppe. Leirplass ved Mosskardvatnan Noen kilometer nedenfor lå Elgviddvatnet badet i sol, og vi følte oss tvunget til å ta tidlig lunsj, prøve fiskelykken og nyte været. Ruta, som vi fant på nettet og bare omtrentlig fulgte, gikk nå hele veien rundt vannet for å følge elva som renner videre på motsatt side. Det fant vi ikke ut før dagen etter. Med det som føltes som livet som innsats, klatret vi ned fra vannet på feil side, og ble så paffe av den flotte fossen som faller sikkert femti meter rett ned, at vi kastet bort enda litt mer tid på foto, bading og posttraumatisk stress etter nedstigningen. På vei ned mot Elgviddvatnet Sti for viderekomne Det er forresten to typer feil man kan gjøre i Lomsdal-Visten: Det ene er å ikke stoppe ofte nok for å ta inn det mektige landskapet. Det andre: Å undervurdere hvor mektig utfordrende landskapet er. Ting går med andre ord ikke som planlagt når man setter sine bein der. Iallfall gjorde det ikke det for oss. Vi hadde jo fortsatt ikke møtt svensken, og reflektert over hvilket paradis vi nettopp hadde besøkt. Vi presset bare på videre. Nå som vi var nede i vassdraget som ender opp i Lomsdalselva, tenkte vi at rutevalget ville bli greit. Bare å følge elva. Kjempelett. Med store strabaser klarte vi å bakse oss ned til Grunnvatnet, men der sa det bom stopp. På vår side av elva møttes vann og fjell i nitti graders vinkel. Bare en ting å gjøre: vade over. Det gikk ganske greit for oss, vannstanden var lav, og vi hadde vadebukser i sekken. Men det er likevel fristende å rette en advarende pekefinger mot andre som skal samme veien: med så glatte, vegetasjonsfrie fjell som det er i de traktene, kan en helt vanlig regnskyll få vannstanden til å stige forbausende mye! Om du har tenkt å vade tørrskodd, må du enten stole på flaksen, vente, eller belage deg på å utsette hele vadingen til lengre ned - hvis det går. Veien videre mot Nedre Grunnvatn var omtrent akkurat like strabasiøs, men nå var vi i et fandenivoldsk humør, og stoppet bare der for å drikke litt. Vi SKULLE ned til Lomsdalen samme dag. Før vi fortsatte, sendte vi noen vennlige tanker til Turistforeningen, som tydeligvis har avstått fra røde t-er i dette området. Redningsmannskapene ville fått hendene fulle – dette er stier man går på egen risiko. To mil, vannrett regnvær og noen nestenulykker senere, satte vi opp lavvuen ved vannkanten øverst i Lomsdalselva. Fiske Joda, det er fisk her. Vi fikk en del, men det var fjellvannene som bød på brukbare størrelser, mens elvene var fulle av småtterier. I de nedre delene av Lomsdalselva går det både sjøørret og laks, og vi fikk se noen imponerende eksemplarer av sistnevnte leke seg i elvemunningen. Storhølen, rett over Storbørja Lomsdalselva var på mange måter målet for turen, der vi skulle slappe av og hadde håp om å oppleve sjeldent god fiskelykke. Sånn sett skuffet Lomsdalen litt, men det kan ha vært vår uflaks. Storhølen, en kjempedyp og smaragdgrønn kulp noen kilometer over utløpet, var vel verdt besøket, men akkurat som med landskapet, lå de aller største perlene bak - eller over - oss, ved Elgviddvatnet. Lasse fisker i Lomsdalselva/Henriksdalselva Beregn god tid Hvis du har tenkt deg inn i Lomsdal-Visten selv, er det et par tips i denne turrapporten som det er verdt å merke seg: Stiene er vanskelige, været uforutsigbart, og landskapet helt fantastisk. Alle tre er grunner til å beregne ekstra god tid. Som oppsummering kan vi også slå fast at lavvu er uegnet til bruk i Lomsdal-Visten, men velegnet til å imponere andre turgåere med. Kanskje grunn nok i seg selv til å ta den med neste gang også. Storbørja - fjordarm fra Velfjorden, og vendepunkt for turen «Det e jammen en ræspektabel tur dokker har gådd», sa trønderen vi møtte ved Storbørja. Joda, vi har vært borti verre, men det var noen slitsomme etapper. Med en dag eller to til overs, hadde vi nok tatt turen over til Vistenfjorden også. Men den får være en gulrot som gjør at vi drar tilbake. Svensken hadde rett: «åtminstone en gong i livet»! Kjekt å vite De nærmeste flyplassene er Mosjøen og Brønnøysund Det går buss til Trofors, Tosbotn og Hommelstø fra begge steder, men få avganger i helgene. Fra Hommelstø må man ta seg videre med båt. Fra Tosbotn og Trofors kan man gå til fots. Noen kommer seg også inn Vistenfjorden med båt. Minimal til ingen mobildekning i store deler av Lomsdal-Visten Uforutsigbart vær Turrapport uten formateringsproblemer, samt oppfølgingsinnlegg og en kommende filmsnutt, finnes på www.dorgerundt.com

Det er kanskje som å banne i kjerka, men det er ikke ment sånn. Jeg har nettopp kjøpt meg et fluefiskesett og har tenkt å prøve denne formen for fiske etter mange år med sluk/spinner eller levende agn. I butikkene finnes det "et hav" av våtfluer, tørrfluer, streamere og jeg vet ikke hva. Så hvorfor er det mange som likevel velger å binde sine egne fluer? Er det noen fordeler knytta til det, eller er det en hobby i seg selv?

Jeg skal kjøre bil langs E39 fra ca Egersund i sør til Ålesund i nord. Heg fikk plutselig bedre tid oppover og har derfor tenkt å bruke 3-4 dager på turen. Jeg ønsker å få med meg fiske i noen vann på veien. Jeg kan gjerne ta noen avstikkere fra E39 for å finne et bra vann hvor det også er fine muligheter for teltovernatting. Hvilke stopp ville du gjort for å få noen fine opplevelser? Trenger ikke GPS-koordinater til drømmevannet ditt, det holder med område. Har både haspel- of fluestang med. Tar alt, bare opplevelsen blir bra Takker Takker

Hei! Skal på tur til Finnmark, anarjohka i slutten av juli! Og lurer derfor på hvilke fluer og sluker måååååå jeg ha med!?.

Hei, Nybegynner som akkurat har begynt å teste flue og bombarda for å fiske sjøørret. Finnes det noen lur måte for å få hurtigkobling på fortom for å kunne bytte flue raskt? Eller er det beste å kutte av forrige flue og knyte på ny og spise litt av fortommen hver gang og så bytte den når den blir for kort? Mistenker vel det siste her, men noen har kanskje andre lure løsninger? Takk for alle tips 😊

Navn: Fiske i Trysil, Folldal og Åmot - Ten Rivers Trip 2. episode Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2018-04-24 Innsendt av: Kjell S. Rakkenes Hei Her er andre episode av naturdokumentaren Ten Rivers Trip. Lukas er i ferd med å komme seg på beina etter en alvorlig hockeyskade, men fiskesesongen blir likevel preget av en vond rygg. Likevel her er fine turer, fin fisk og vakre bilder fra det flotte landet vårt. Håper dere liker det! Fiske i Trysil, Folldal og Åmot - Ten Rivers Trip 2. episode

Navn: Vårfiske i Trysil - Ten Rivers Trip 1. episode Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2018-04-24 Innsendt av: Kjell S. Rakkenes Hei Her er første episode av i alt to om Ten Rivers Trip - et fiske og turprosjekt jeg og min sønn Lukas har hatt sammen i noen år. Vi har laget to episoder av fiskeåret 2017. Filmene er nok mer i sjangeren naturdokumentar enn rene fiskefilmer. Håper dere liker dem. Vårfiske i Trysil - Ten Rivers Trip 1. episode

Har tenkt til å spare noen få gram ved å finne et lettere alternativ til standardrøret som fulgte med fluestangen min. Har vært innom lightweightbackpacking.com og sett at det er flere gode tips der. Bla er det noen som bruker disse rørene http://www.usplastic.com/catalog/item.aspx?itemid=22858&clickid=redirect , men jeg finner ingen norsk forhandler av tilsvarende produkt. Har noen brukere av fjellforum gode tips?

Hei. Planlegger en fisketur til Femundsmarka/Rogen første uka i juni. Satser på at dette er like etter at isen er gått. Fikser både med sluk/mark osv, men fluestanga er selvsagt også med. MEN spørsmålet er hvilke fluer som er mest gjeldene i disse traktene såpass tidlig i sesongen. Noen som har noen tips eller erfaringer? Kan jeg regne med noen klekkinger på denne tiden? Er det de samme tidligfluene som gjelder i fjellet som i lavlandet, type Oslomarka osv? Alle tips tas imot med takk =)

Skal snart padle rundt i nordmarka en liten uke, å lurer derfor på om noen her kan anbefale noen gode fiskevann! vi har med både flue, mark og sluk!

Er komplett fersk når det gjelder fisking. Har begynnt å lese nøye gjennom de utallige kilder i bok og på nettet. Men det er også en stor ulempe med alle informasjon og omtaler som finnes, for det blir fort altfor mye... Hva slags utstyr trenger jeg, som nybegynner, til lett fiske på ørret i strømmende vann/utløp/elv og stilstående vann? Noe informasjon: * skal brukes mest i østlandet/Oppland område, altså innlandsørret * frister ikke særlig med mark akkurat i dette stadium, for det høres litt mer 'komplisert' ut i forhold til andre metoder * gjerne et allround system til både elv og fjellvann, om noe slik finnes * ikke noe hverdags aktivitet, men gøy for å lage middag når man er på fjelltur. Om natta skal jeg sove, ikke fiske Ble forvirret over om man kan bruke åpen snelle til fluefisking, eller ikke. Sluk eller flue? Eller begge deler avhenging av situasjon? En veldig omfattende emne, men noen allmensregler må det vel finne tror jeg. Gjerne litt spesifisert med hele greie fra stang til snøre, for ikke alle 'komplete' sett inneholder alt som trenges til en første kast der ute;-) Takker på forhånd!

En 3 dagers tur i slutten av juni var det labert fiske, det ble til tross for en god del innsekter i form av døgnfluer og passe bra spinnerfall på kveldene, kun en liten ørret på meg. Sporadiske vak, men så godt som ingen steady fisk å se. Jeg mistet 3 stk med årsak i høye skuldre og dårlig tilslag. Nå gjentok jeg turen fra onsdag til og med fredag kveld forrige uke (uke 33). Antall vak over to dager med fiske fra morgen til kveld kan telles på to hender. Vi fisket fra Hengebrua og helt ned til brua ved skytefeltet en km nedenfor Persvika. Andre fluefiskere kunne også melde om lite vak, men de hadde klart å få et par fisker på nymfe. Natt til fredag i 22-23 tiden, etter det var blitt mørkt så klekte det millioner av små lyse døgnfluer (krokstørrelse 18, muligens 16), usikker på hvilken. Når jeg lyste utover elven så var elven dekket med hvite seil, jeg og kompisen ble begge dekket med døgnfluer, den ene armen min var etter et minutt dekket med minst 100 fluer, men ingen vak kunne verken høres eller observeres. Som følge av denne skinnsyke klekkingen fikk vi nytt mot på dag nr. 2. Men sjela og psyken ble knekt fullstendig da vi opplevde nok en hel dag med null fisk og null vak. Hva er greia med Rena? To turer i år hvor Rena absolutt ikke viste seg som Rena kan være. Innsektene er der, og på runde to, en klekking jeg aldri har sett maken til. Tidligere år 2017, 2016, 2015 så har fisken vaket steady over hele elva. Er problemet for rask endring i trykket i vannet som skremmer fisken til bunns, det regnet ganske kraftig dagene før, og når vi var der? Vanntemperaturen virket bra - rundt 13-14 grader vil tro. Jeg la ved et bilde som viser klekkingen, men det ble dessverre dårlig og uklart. Alle hvite prikker er dog fluer

Hei. Driver å planlegger en ukestur på fjellet i sommer og lurer på hvor jeg skal reise.. Vil opp på fjellet med telt og ryggsekk. Hovedfokuset blir å fiske. Har i utgangspunktet sett for meg Hardangervidda som destinasjon, men ikke helt hvor på vidda jeg vil reise. Blir vel antageligvis på øst-siden da det er kortest reisevei hit. Har tidligere vært inne i Vikbekkfjell-område, men fiskekortene der er usmakelig dyre.. 600kr!! Område er i og for seg veldig fint, men kunne vært spennende å prøve noe nytt. Noen som har forslag til fine fotturer med godt fiske. Tar gjerne imot tips om "hemmelig-vann" Fiske vil foregå med både haspel og flue. Har ingen bekvemmeligheter med å gå ett stykke for å komme inn til stor-ørreten. Tips mottas med takk

Utrolig, men på osdag dro jeg opp to flotte ørreter, den ene på E 12 og den andre på en klekker. Perfekt tilslag også. Men så var det kastingen da. Da jeg begynte som fluefisker i 1972 var det med en syver Tjøstheimstang 1472 tror jeg den het , stiv som bare det og snøret var et DT7S. Senere byttet jeg til DT7F. Og jeg kastet langt og presist. Meget presist. Og tok mye fisk. Men så fulgte jeg med i utviklingen både hva stang og snøre angikk og har nå en karbonstang klasse 5 og et dertil flytende line, skyteline. Men jeg tackler ikke skytelinen. Jeg kaster mye kortere, og snøret har en tendens til å skyte forbi fortommen. Og mye av gleden er borte. Ser at jeg må gjøre minst to ting: 1. melde meg på kastetrening 2. Eller det jeg har mest lyst til å gjøre; bytte tilbake til DT5F - og bli en lykkelig fluefisker igjen. Dersom du har noen kjappe tips er jeg takknemlig