Søk i nettsamfunnet

Jeg bruker 46 1\2 til 47 i sko, å lurte på om noen andre "big foots" kan hjelpe med å anbefalle merker på sko. Som er gode å gå med samt holder varmen i Vinter-Norge! Jeg bruker Hooka joggesko til Byliv\lite gåing, men trenger noe som faktisk har "tenner" når det gjelder glatt\snø og generel vinterføre i skau og li! Jeg har også noe ehm smerte issues til tider i ene foten, så litt Støtte\demping hadde vært gunstig men ikke et MUST. (Must er mulighet for og bruke de sånn at jeg kommer meg Bort og frem!).

Heisan Jeg er interessert i tips om rute/ kart ifm vandretur fra Femunden til Stattlandet gjerne tips om hel rute inklusiv hytter etc. Turen er planlagt fra uke 32 tom 35. Start 3 aug - 4 uker frem. Usikker på om dette er gjennomførbart men vi har bestemt oss for å prøve. Tar imot tips om kartnr, tips om hytter og provianteringsmuligheter med takk Jenseman

Ligger med beina høyt og ryggen i stabilt sideleie i disse dager. Gjør vondt alle steder, men forbigående regner jeg med. Regner med at alle lemmer og kroppslige utfordringer er klar for dyst neste helg. Jeg vil besøke nye områder og setter derfor trolig kursen til Setesdalen og Valle neste helg. Har sett flotte bilder av fjell, vann og fisk fra området rundt Bossbu turisthytte. Ser for meg en ukes tid (kanskje litt lenger også) i området før kursen legges mot Sørlandet og makrellmiddager på hytteterrassen der. Er det noen FF'ere som har vært der i år og som kan skryte uhemmet av området og si at det er nettopp dit jeg bør dra på slutten av sommeren? Jeg lover fyldig rapport på bloggen min blir det tur dit.

Mektig utsikt fra Hallingskarvet Det er høstferie, og fremdeles ganske lange dager. Denne årstiden er fantastisk å være på tur i, spesielt syntes jeg de høstfargede trærne er fine. På Sørlandet hvor jeg bor er akkurat høsten startet, men på Ustaoset nær Geilo er den godt i gang. Trærne er gule, røde og oransje og det er minusgrader om nettene. Snøen har bare kommet på de høye toppene i området, men det er ikke lenge til alt er helt hvitt. Hallingskarvet i kveldslys Hallingskarvet er en veldig kjent tur, og i 2006 ble det opprettet en nasjonalpark rundt Hallingskarvet. Det høyeste punktet på Hallingskarvet er Folarskardnuten som ligger 1933 moh. Hele ryggen er 35 kilometer lang og går fra Geilo og vestover. Dagen etter, klar for tur mot Hallingskarvet Planen denne gangen var ikke å gå over hele den 35 kilometer lange ryggen, men å gå fra Prestholtseter og opp Prestholtskaret og deretter videre på nedsiden langs Hallingskaret. Prestholtsetra Setra hvor turen startet var over tregrensa og dermed lett å få god utsikt her i flott høstvær. Stigningen oppover begynte ganske slakt, men det ble raskt brattere. Det har vært Sherpaer som har lagt trapper store deler av turen opp fra Prestholtseter for å spare naturen for slitasje noe som gjorde turen mye enklere. Respekt for Sherpa-gjengen som har fått til dette På ca. 1600 moh stoppet jeg ved en utsiktsplass og tok noen bilder og fikk i meg noe mat. Utsikten var fenomenal, blant annet kunne jeg se Gaustatoppen i det fjerne. Flott utsikt! Gaustadtoppen utrolig nok synlig herfra også! I retning mot Hardangervidda kunne jeg se et lite lag med snø. Den snø og isdekte Hardangerjøkulen var også synlig herfra. Her var det ikke mye snø, men noen flekker var det likevel her og der. Hardangerjøkulen Etter omtrent 2000 trappetrinn var jeg nede der hvor jeg startet, da kjente jeg det litt i lår og legger. Mye Reinlav og Kvitkrull Videre gikk jeg vestover fra Prestholtseter og mot Ustevannet, som er ca 10 kilometer. Langs Hallingskarvet Utsikten og været var fantastisk utover vidda. Hytta til Arne Næss Stien mot Ustevannet var veldig stilig fordi den gikk på nedsiden langs Hallingskarvet med nydelig sollys i fjellet og topp utsikt mot Hardangervidda sørover. Her oppe er det ikke lenge til landskapet er hvitt og dekket av snø. Om nettene er det minusgrader, og noen av vannene er allerede dekket av is. Spor etter rype Etter en kanon-tur var jeg nede ved Ustavannet. Jeg syntes turen var varierende, den startet bratt, så slakt og mot slutten gikk det behagelig nedover med utsikt mot myke fjell i sør og det steile mektige Hallingskarvet ved siden av. Det er fremdeles høstferie, så følg med! Det kommer flere turer, og nå går ferden videre 5-6 timers kjøring nord-øst for Geilo… Haukugle mener jeg...rett etter avgang fra Ustaoset Les tidligere turer her!

Navn: Kjempeørret i bortgjemte fjellvann Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-06-16 Innsendt av: Isak Knutsen Ny video ute på kanalen! Denne gangen er jeg i Telemarksheiene på jakt etter de store ruggene av noen ørreter i bortgjemte fjellvann. Denne gangen var flaksen på min side! Sjekk ut videoen over (Ps. abonner gjerne på Youtube-kanalen min Norwegian Adventures, det setter jeg stor pris på og det er helt gratis) Kjempeørret i bortgjemte fjellvann

Navn: Telttur i Telemarksheiene Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-06-02 Innsendt av: Isak Knutsen Da er en ny video ute på kanalen (Norwegian Adventures)! Denne gangen går jeg i Birtedalen (i Telemark) og får en stor overraskelse underveis - MYE SNØ! "Kong vinter" har tydeligvis ikke sluppet taket, hvordan vil fiske bli tro? Sjekk ut videoen! Abonner også gjerne på kanalen som du finner HER! Telttur i Telemarksheiene

Tjäna Tjena. tänkte dra ut på 1-2 ukers fjelltur i Frafjordheiane. Jag är i planerings stadium just nu så inget är skrivet i sten Tanken med turen är egentligen bara å ha en ganska lange kose tur med fiske uppe på fjellet. Har tidigare vart en del vid månafossen, blåfjellanden, Kjeragbolten å på lite andra berg i närheten av sirdal. har prövat fisket mellan månafossen og blåfjellanden för 2 år sedan i kanske 2 dagar utan napp. Fiskat en hel del på 2 h radie fra sandnes utan att fått någonting imponerande någonstans, börjar tro att det inte finns fisk i denna delen av norge (untatt lax som jag vet finns men inte fiskat). Nu skulle jag gärna få något tips innan jag går upp på berget. ni behöver inte säga vilken specifik sjö jag skall gå till. Men hade uppskattat riktning/väderstreck (norra, södra osv) eller bara bekräftelse på att det finns fisk i matstorlek där. Eventuellt andra fjällområden med bedre fiske, helst ikke allt för många timmar veck. Tackar på förhand å ber om ursäkt över svorsken å stavningen.

Hadde en nydelig tur opp til trolltunga i slutten av juli. Jeg og dama hadde kjørt fra jotunheimen og tenkte at vi kunne overnatte på odda camping før vi tok turen oppover til trolltunga. Men det viste seg at det var stappfult, men vi fikk nå beskjed om at det skulle være mulig og sove ved sjeggedal på en liten gressplen. Vi fant plenen og klarte og få skvist på plass teltet mellom alle de andre telta som var der. Bilen ble plassert på parkeringsplassen som var i overkant dyr om du spør meg. jeg skulle jo stå der i 5 dager, og det kom på den nette sum av 1200 kroner. Fant på en eller annen nettside at det skulle være mulig å kjøpe årskort som kosta i underkant av halvparten, men da fikk jeg bare beskjed om at det gjalt bare for de som hadde hytte i orådet. Syns nå det burde vært en eller annen kvantumsrabatt, men nok om det. Dagen etter var det bare å pakke sekken opp med det som trengtes av mat og proviant, selv om fiskestang skulle være med, er en nå ikke alltid garantert denne fisken. Vi starta turen oppover og bestemte oss fort for å ta den nedlagte banen i bruk. Masse små trappetrinn, men det gikk nå ganske radig oppover, på det bratteste føltes som den gikk så og si loddrett, men en fin opplevelse i seg selv. Være var fint og sola gjorde sitt for at en måtte være påpasselig med å drikke gode mengder med vann, svetten rant så og si hele tida. Vi kom oss opp til toppen og tok oss en velfortjent liten pause og litt nøtter for å få ekstra energi. Turen fortsatte flatt i en kilometer før det var og ta fatt på neste store kneik, med stor og tung sekk så var det bare og la de som kom uten sekk eller bare med et fingerbøll av en sekk rase forbi, og heller bare holde seg til et rolig og fornuftig tempo oppover. Da vi nådde toppen av denne ganske så harde starten på vår tur fikk vi satt oss ned spist litt ordentlig mat. Skoa ble tatt av, blir fort veldig fuktig inni der, greit å få lufta tæra litt da. Etter en halvtimes tid fortsatte vandringen innover mot trolltunga. Turen fra toppunktet og innover gikk egentlig ganske greit, ikke store stigningene og en nydelig utsikt med folgefonna alltid som det hvite lokket i det fjerne. Da vi kom fra til tunga så fant vi et fint sted og sette opp teltet. bare noen få meter unna vandrestien, men var alikevel overraskende alene der, veldig positivt. VI tok turen bort til tunga for å ta de obligatoriske bildene, kan jo ikke være der uten å få med dem. Prøvde å fiske litt i vannet som var der både med flue og sluk, men fisken virka veldig lite interresert i hva jeg hadde og presantere, hadde kanskje napp, men kan og ha vært bunnapp, så ble ikke mye å skryte av, så da ble det real til middag. Når mørke kom så ble det kvelden siden fiskelykken ikke akkurat strålte. Dagen etter var det å stå opp få i seg litt mat før en skulle vandre videre innoverpå vidda. Dagens mål var satt og det var ikke så veldig langt dit vi skulle og noen timer senenre endte vi opp på området vi skulle være de neste tre dagene, veldig fint der rett og slett. Fiske startet med en gang teltet var slått opp og litt mat fortært, men var ikke så mye napp og få. Men det var vak i vannet, så fisk var det her, så var det bare å klare å lure den på stanga da. Utpå kvelden så ble det endelig fisk, det var dama som dro den opp på en spinner, 600 grams ørret, det gjorde at det begynte å bli riktig så koselig på tur. klokka var blitt så mye at den ble spart til middag dagen etter. Dagen etter våknet vi opp og så fisken varigang igjen og dama fikk fisk på første kast, en fin 450 grammer, og hun begynte og bli litt cocky siden hun hadde fått to mens jeg stod der tomhent enda. Deretter kunne jeg se i horisonten at drittvær var på vei innover og det var bare å pakke så mye en kunne inn i teltet. Det gikk vel ikke mer enn 20 minutter fra en så drittvære komme til det kom over oss med full styrke. Lyn, torden, kraftig regn og selvfølgelig masse vind. det var noen interresante minutter, teltet så ut som om det prøvde og lette fra bakken. den kraftige vinden var der nok bare i en ti minutter før den løya ned til et levelig nivå. Jeg var veldig glad for at jeg hadde vært nøye med teltoppsettet. Etter et par timer gav regner seg og vi kunne komme ut fra vår lille hule og finne fram stengene igjen. Resultatet ble 3 fisk på meg, fra 400 til 550 gram, mens dama fikk en bitte liten pinne. Neste dag var det ikke så mye å rope hurra for, været så ut til å kunne bli verre så vi tok avgjørelsen på å gå ned fra fjellet igjen. Tilbaketuren gikk veldig fint fram til vi kom til trappene som skulle ta oss ned igjen, har vel aldri hatt bein som har skjelvet så mye før, var ikke mange stegene vi kunne ta før beina ble håpløse å stå på, men en morsom erfaring. så etter 8 timers vandring klarte vi å komme oss ned til bilen igjen. Det var en veldig vellykka tur med fin natur og gode fiskeoppleverser.

Heisann, Planlegger å gå Rogaland på langs i sommer, fra Haukeliseter til Åna Sira (Mol) med blanding av telt og STF's hytter. Er det noen her inne som har gått dette "strekket", og har noen lure tips / ideer å dele ? M

Etter noen dager var suget til fjellet for stort, jeg bare måtte ut på tur. Denne gangen var planen å padle Ally kanoen inn til samme sted (og videre) som jeg gikk inn til for noen uker siden. Dette er en lang padletur, 15 effektive kilometer totalt og to bæringer (en mellom Øyervatn og Sandvatn, og en mellom Sandvatn og Grodvatn). Problemet kom for fullt da jeg sto i enden av Øyervatn, klar til å sette ut kanoen. Øyervatn er svært og derfor har det lett for å bli store bølger. 12 ms vind fra nord vest… Jeg sto der-litt små sur, og så utover vannet, hvite skummtopper på bølgene. Dette vil ikke gå! Jeg var usikker på hva jeg ville, men til slutt bestemte jeg med for å gå i retning av Gjevarvatn som ligger sør-øst for Øyervatn. Etter litt ompakking var det klart for å gå nedover. Ettermiddagen kom fort, det første jeg gjorde da jeg kom ned var å sette opp teltet og få i meg noen kalorier (det var nemlig ikke så mange igjen i skrotten). Du kan gjette hva jeg gjorde når maten var innabords, jo nå var det tid for fisking. Jeg hadde aldri vært i dette vannet før så jeg visste ikke om det var noe fisk her. Det gikk ikke mange kastene før jeg kjente napp, og plutselig satt den! Etter en kort økt var fisken sliten og jeg kunne dermed håve den opp. Det var en, jeg må helst få et par til for å bli mett i kveld. Etter en liten halvtime lå fem fine ørreter klare for steking. Det viste seg at det skulle bli et godt måltid, nå ventet teltet og soveposen… Neste dag gikk marsjen mot langs Gjevarvatn og bort til Ufstjønn, og videre ned til Brutjønn. Jeg er nysjerrig på disse vannene, hva av fisk venter her? De første fiska fikk jeg langs Gjevarvatn, her fikk jeg ikke større enn 2-300g, det er fin stekefisk, men jeg skulle likt å få litt størrelse på den. Da jeg kom til kulpene mot Ufstjønn var det helt klart mer fisk, men bare av samme størelsen, noen litt mindre. Her fikk jeg nesten fisk på annethvert kast, jeg tok opp alle sammen for kultiveringens skyld. Ned til Brutjønn er det 30 meters nedstigning, her var det mange fine små kulper. I en av kulpene fikk jeg napp av en kilosfisk, jeg så den i overflaten der den fulgte etter Sølvkroken spesial spinneren min. Søren at ikke den beit på! Da jeg kom tilbake til leiren lagde jeg fileter av ørretene jeg hadde fått, de fleste var røde å fine i kjøttet. Disse (skinn og beinfrie) filetene ble kuttet opp i terninger og dretter puttet oppi Lofoten fiskesuppa. Denne suppen smakte helt himmelsk! Jeg la meg litt tidligere denne dagen, grunnen var de tusen millioner mange knottene som suste rundt, knottnettingen var til hjelp, men de var plagsomme selv om. Nå var kunsten å komme inn i teltet uten å slippe en fantasilion knott inn. Det gikk dessverre ikke helt som planlagt. Da jeg hadde kommet meg inn i teltet hadde gått nøyaktig to sekunder, det var dessverre for mye… Etter en liten time med hardt arbeid var de fleste knottene drept, endelig! Nå skulle det bli godt å sove! Neste morgen våknet jeg klokken 08.00, solen skinte mellom skyene på teltet slik at det ble en dødelig temperatur i teltet. Knotten var ikke så ille denne morgenen, fordi det blåste en herlig frisk bris. Etter litt pakking var teltet nede og sekken pakket, jeg var klar til å dra. Med tung sekk kjentes bakken opp de 60 bratte høydemetrene til foten av Øyrevatn hvor bilen ventet. Turen var topp, jeg har blitt kjent på nye områder og vet mer om hva slags fisk som er i området (det er mest småfisk, men større fisk kan muligens fås med litt flaks). Er allerede lysten på ny tur, det blir nok ikke så lenge til!

Turer på lav og mosedekte topper i Alvdal Etter noen strålende dager på Ustaoset var jeg nå etter noen timer i bil i Alvdal. Fjellene her er høye, men slake åser dekket av mose og lav. Reinlav og Kvitkrull finnes det mye av her som gjør at selv på sommerhalvåret kan man tro at toppene er dekket av et lite snølag. Mye Kvitkrull og Reinlav Om nettene her i Alvdal var det minusgrader nå, dermed er de fleste mindre og grunne vann frosset. Første tur ble denne gangen til en topp som er nærmere 1500 moh, Snøfonnhøa. På vei oppover mot Snøfonnhøa Etter å ha kjørt opp til Strålbergsætra gikk jeg to kilometer opp til Vesle Masjøen. Her så jeg båter på land, som er et tegn på at det er fisk her. På denne turen hadde jeg ikke med fiskestangen, og det tror jeg var like greit, for det var is på store deler av vannet og fisken er nok ikke like bitevillig. Etter en kort pause her gikk jeg videre oppover i fjellet, hvor stigningen begynte. Jeg gikk opp til ryggen som går mellom Marsjøfjellet og Rundhøa, dette kalles «Bandet» og ligger omtrent 1300 moh. På veien opp fant jeg noen nydelige, reine og kalde fjellbekker hvor jeg forsynte meg rikelig. Nydelig og herlig fjellvann smaker herlig Mot Rundhøa fant jeg et restene av et reinsdyrhode med bra gevir. Endelig oppe på Rundhøa som faktisk ligger en meter høyere over havet enn toppen jeg hadde som mål å bestige (Snøfonnhøa). Etter et kvarter var jeg oppe på platået som førte meg opp til toppen. På 1420 meter over havet føler du deg som en konge! På toppen av Snøfonnhøa Jeg hadde utsikt i alle retninger, blant annet så jeg Rondane mot vest, og Sølnkletten (1827 moh) mot sør. Utsikt mot Rondane Sølnkletten Etter flere timer med gåing kjente jeg nedstigningen mot Triklokkhøa godt i beina. Flatt og enkelt å gå på toppen! Jeg gikk opp på denne toppen som ligger på ca. 1300 moh og videre ned på andre siden hvor jeg traff stien som skulle føre meg ned til Strålbergsætra igjen. På vei opp til Triklokkhøa På veien nedover langs Gruvkletten gikk jeg forbi en gammel malmgruve. Det er nesten hundre år siden den var aktiv, så den var litt gjengrodd og forlatt. Da jeg hadde kommet meg ned måtte jeg krysse Marsjøåa som renner ut i den større elva Folla. Over her var det greit med høye jaktstøvler, vanne rakk akkurat opp på leggene, ikke noe problem. Etter nesten to mil, var det ekstremt godt å sette seg i bilen og hvile litt! Jeg kan love at utsikten på toppene, spesielt Snøfonnhøa var verdt litt svette og slit. Til våren har jeg lyst til å prøve fiskelykken i noen av vannene som frister i området. Jeg var på mange flere litt kortere turer her i Alvdal, så jeg viser nok noen bilder fra andre turer og topper innimellom i innlegget. Jeg er på Veslevola og skriver meg inn i toppboka Veslevola Trompetlav Har hatt fine dager med fint vær i Alvdal. PS. Takk til supre hytteverter som foreslo flotte turer i området:) Les tidligere turer her:)

En uke siden vi kom hjem etter en fantastisk flott 5-dagers fjelltur i Saltfjellet i nordland. Et helt fantastisk fjellområde med blandt annet et av Norges beste røyevatn Hadde alt fra styrtregn og TETT tåke til knallsol fra skyfri himmel. Gikk fra hytte til hytte (DNT-hytter) og må si jeg er imponert over standarden disse hyttene innehar. Er absolutt å anbefale for de som har lyst på fine turopplevelser i nordland Gikk opp på Semska, som ligger midt oppe på Saltfjellet etter E6, og endte opp i Trettnes i Saltdalen. Totalt tilbakela vi over 70km i fjellet på disse 5 dagene Opp fra Semska i regnvær og vind, men du så flott alikavell Ned i Bjøllådalen med Bjøllåga rennende nedi Skogens konge (dronning) kom å hilste på når vi begynte nedstigninga til Krukki i Bjøllådalen Krukkimyrene er fantastisk flotte å se til med Bjøllåga rennende gjennom. I denne elva er det fin fisk å få Steinbua i Bjøllådalen Et av norges beste røyevann, Søndre Bjøllåvatn Sikringshytta på Midtistua, hvor vi lå Utsikten fra kjøkkenvinduet i sikringshytta mot søndre Bjøllåvatn Hovedhytta på Midtistua innhyllet i tåke Elva som renner fra nordre Bjøllåvatn Steinbua ved nordre Bjøllåvant Nordre Bjøllåvant er STORT Siste dagen i fjellet ved nordre Bjøllåvatn i et fortreffelig vær

Som nevnt i en tråd i forumet dro jeg til Serre Chevalier nylig, nå har jeg kommet tilbakem og tenkte jeg skulle deler opplevelser og erfaringer. Reisen Vi, jeg og en kamerat, dro med Langley Travels til Serre Chevalier (10min fra Briancon) i de Franske alper. Selv om Langley Travels er et charter selskap, var det langt mellom stråhatter, is og unger. Anbefales! Stedet Ligger helt sør i alpene, mot grensen til Provence og Italia. På veien til Serre kjører man forbi steder som Alpe d'Huez (mest kjent fra Tour de France) og La Grave (Legendarisk skimekka). Serre Chevalier består av en rekke landsbyer, med Briancon som "sentrum", i en grønn og frodig dal (1500-1350moh). Vi bodde i den minste, Villeneuve (Serre Chevalier 1400 -> 1400 er høyden over havet). Koslig liten by, selv om den selvsagt er preget av vinterturisme med innslag av upassende leilighetskomplekser, men langt fra det værste jeg har sett. Fjellene Toppene i dags-gangavstand ligger på ca 2800, hvis man har bil eller synes høyeretopper er verdt en natt eller to i telt kan man lett komme opp i 3000-4000moh. Områdets høyeste fjell er Barre des Ecrins (ca. 4100moh). Dalens sørlige fjell er lett tilgjengelige takket være skiheiser (om sommeren går det en fra hver by til ca 2000moh) Været Fikk inntrykk av at været her nede i de sørlige alper var mye mer forutsigbart og bedre enn lengre nord. Av 6 dager hadde vi 1 dag med lyn, torden og regn, som kom som forventet. Ellers var det varmt og godt, og Gore-texen kunne ligge hjemme på rommet. Bekledning I og med at været var noelunde stabilt varmt, lot jeg goretexbuksen (skallbuksen, for å være politisk korrekt) ligge hjemme på hotellet alle dager. Jakken derimot lå i sekken og var en grei hjelp hvor det blåste (noe det gjorde en del). På bena var det shorts som gjaldt, evnt. en zipoffbukse eller en tynnfjellbukse. Skovalget falt på lette hikingsko da området var svært grønt og frodig, uten de store viddene med stein og faenskap. Stiene i området var av ypperlig kvalitet. Turene våre Vi var på tur 4 av 6 dager, hvor en ble spolert av lyn og torden. Se bilder for rutene. Alt i Alt var de fine og flotte. Anbefalinger *Prøv å få fatt i kart på forhånd (Le Pierre the French har kart i målestokk 1:25 000, noe som er svært frustrende!) *Nok vann! Det var svært varmt og vannet forsvant fort

Hei Fant en flott artikkel som jeg "falt for" - http://harvest.as/artikkel/om-vaghalser-i-friluftslivets-ar Eg er veldig enig med forfatteren - og velger også å... sitat... "slå et slag for det enkle og den enkle turen - ikke for å oppnå noe eller for å trene, ikke for å nå et bestemt mål, men bare det å komme seg ut, hvor avvekslingen er en verdi i seg selv – å gå og gå helt til man begynner å bli litt ørstemt og groggy av lukten av solvarmet lyng, og av den lange og jevne marsjens besettende rytme, helt til man merker man er en annen, kanskje seg selv". Hva mener dere andre?

Hei Ønsker synspunkter på hvor jeg bør legge årets sommerferie? Ser for meg å være på tur i 7-14 dager. Ønsker helst å gå hytte til hytte for å slippe for mye vekt i ryggsekken og siden dette er min fødte langtur. Har kun vert på helgeturer før. Er godt vant med å gå i fjellet, etter mange år i Røde Kors Hjelpekorps har jeg gode kunnskaper i bruk av kart og kompass. For meg er de de magiske opplevelsene som er viktigst, flott og majestetisk natur. Ønsker å ha noen flotte tinder å bestige heller en å gå på endeløse vidder. Har og hørt at slike turer egner seg best i august? Eller kan jeg fint gå tidligere? Er det noen som har gode turforslag? Kanskje du har gått en tilsvarende tur og har en blogg jeg kan sjekke ut? På forhånd takk for alle svar

FOTOGRAFIPROSJEKT Mitt navn er Øistein Sæthren Dahle. Jeg er 26 år gammel, studerer fotografi på kunstakademiet i gøteborg. Jeg har hele livet vært interessert i fjell og friluftsliv og bruker mye av min fritid på turer i fjellet og i skogen. Dette året, 2014, har jeg lyst til å starte et nytt fotografiprosjekt som går utpå å ta portretter av menn. Jeg vil helst portrettere personene langt inne i villmarka. Altå, jeg ønsker å oppholde meg med personene over flere døgn og se hva som kan komme ut av det. Turen bør helst være 2 døgn. Det kan være hvor som helst i verden. Prosjektet skal bestå av landskapsbilder fra steder langt inne i villmarka og portretter av menn. Jeg ønsker at portrettene skal være nakenportretter, så evt. personer som ønsker å delta må kunne håndtere å stå naken foran et kamera og være innstilt på at bildene skal bli en bok og utstilling. Håper ikke folk lar seg skremme av dette. Jeg har ingen aldersbestemt gruppe jeg ønsker å portrettere, alle aldere er velkomne til å være med. Om du ønsker å delta på dette, eller ønsker mer informasjon kontakt meg på : [email protected] Mvh Øistein Sæthren Dahle Tlf: 0047 45196236

Har tenkt meg en rundtur i Femundsmarka i slutten av juli. Er fersking i dette området, og trenger derfor noen tips fra folk som har vært her før. Den omtrente ruten jeg har tenkt å gå vises nedenfor. Hvordan er det med mygg i slutten av juli i Femundsmarka? Hvilke vann anbefales for fiske? Hvor i Femundsmarka er det mest folk? Jeg er åpen for alle tips! Her er en grov rute av turen: Trykk på bilde for å få det større:)

Fisking og toppturer i Sunnmørsalpene Like etter en fantastisk tur i Femundsmarka gikk turen mer vest i landet, inn i de spisse og mektige fjellene i Møre og Romsdal. Mektige fjell Etter mange timer i bil var kvelden kommet og jeg var endelig kommet frem til Fjellsætra og Nysætervatnet hvor jeg og familien min eier en hytte. Denne plassen er et fint utgangspunkt for mange turer, særlig toppturer. Utsikt fra Roaldshornet, der en ser Storfjorden Neste dag dro jeg fra Fjellsætra og over til Standa og tok gondolen nesten til topps på Roaldshorn. Jeg gikk siste biten som var ca. 200 høydemeter opp til toppen. Været var bra og utsikten var ubeskrivelig. Toppen av Roaldshornet Toppen på Roaldshorn rager på 1230 moh, man kan se ned til Stranda, Storfjorden, inn i Jotunheimen og ut mot havet. Toppen er fin å bestige både sommer og vinterstid. Planen var nemlig å gå fra Roaldshorn og tilbake til hytta på Fjellsætra. Turen er fantastisk å gå i fint vær og ikke for lang (i luftlinje er det en mil). En mil i luftlinje høres kanskje langt ut, men det er noe helt annet å gå med dagstursekk enn blytung fjellsekk! På vei mot Myrdalsfjellet Forholdene var fantastiske, helt stille og strålende sol. Den første delen av turen gikk på eggen fra Roaldshorn og til Kleivdalsfjell. Her gikk jeg over flere hvite snøflekker. Etter et lite stopp gikk turen videre fra Kleivdalsfjell til Myrdalsfjellet. På denne etappen var det litt mer gress, myrer og små vann, og selvfølgelig en fantastisk utsikt. Kleivdalsvatnet nærmest og Nysætervatnet nederst Fra Myrdalsfjellet og ned til Nysætervatnet er det mellom 500 og 600 meter nedstigning, noe som jeg kan love deg at du vil kjenne godt. Mektige fjell På veien ned traff jeg på mange sauer og kuer som var på beite. Vel nede ved vannet kjente jeg lukten fra en nydelig middag som viste vei tilbake til hytta. Etter en nydelig middag tok jeg et par kast i Nysætervannet, det viste seg at vannet inneholdt store mengder med knøttsmå ørret. Her må det kultiveres! Dagen etter tok jeg med stangen opptil Kleivdalsvatnet, jeg var spent på hva og om det var fisk der i det hele tatt. Jeg har hørt at det skal være det, men jeg har aldri fisket der selv. Da jeg kom opp til kulpene før vannet bestemte jeg meg for å ta noen kast. Jeg så små vak og små fisk svømme rundt i kulpen jeg sto ved. Den svarte spinneren med gule prikker ble festet på svivelen. Etter kun to kast kjente jeg en svak napping i stanga. Selv om jeg hadde bremsen veldig slakt klarte ikke fisken å dra den ut, altså liten fisk. Jeg fikk fisken på land, og overaskende nok var det en Canadisk bekkerøye – jeg som trodde det var ørret jeg hadde på kroken. kanadisk bekkerøye Etter jeg hadde halt i land fire stykk av den samme arten gikk jeg ned til Nysætervatnet igjen. Da vet jeg det, Kleivdalsvatnet har mye Kanadisk bekkerøye, men ingen ørret som jeg kunne se. Neste dag ble det ny fisketur. Denne gangen opp i vannene i Blådalen, som ligger sørvest for Blåfjellet. I det første vannet jeg kom opp til vaket det voldsomt, men ingen fangst, jeg så flere fisk i vannet, men de var bare små. Nedre blådalsvatn Etter en stund fulgte jeg elva/bekken opp til det neste vannet i Blådalen. Dette er det største av vannene her og ligger ca 830moh. Litt opp fra vannet ligger det en liten flott koie av stein som er ganske vanskelig å få øye på. I koia er det plass til to personer, det er litt ved der og en liten ovn, en veldig koselig koie! I vannet ved koia ble det flere små ørreter og en på mellom 200 og 300 gram i fin kondisjon. Blådalsvatnet nær koia - Blanke og fine Jeg hadde ikke vekten med men den veide noe i den duren, ikke den største men fin stekefisk. Etter dette gikk jeg ervannet. Siste dagen regnet det på morraen, og jeg brukte en del tid på å fikse et lite problem på bloggen. Hvis noen har merket det så har bildene vært borte en liten periode, det meste skal være fikset nå:). Ruta jeg gikk Les om toppturene jeg hadde i samme området i påska her!

Fantastisk i Femundsmarka Etter mye planlegging og pakking var alt klart, åttte-ni timer bilkjøring ventet. Jeg gledet meg VELDIG til å komme inn i Femundsmarka nasjonalpark for første gang. Det var så mange spørsmål jeg ville få svar på, hvordan er det å finne teltplass?, hvordan blir fiske?, hvordan er terrenget å gå i?, jeg vet at det finnes områder med mye blokkstein, men hvor? Kommer jeg til å treffe mye folk? Hvordan blir været? Alle disse spørsmålene (pluss mange flere) vil jeg få svar på i løpet av turen. Informasjonskilt om narsjonalparken Det var ettermiddag og vi (jeg skriver «vi» fordi pappa var med, det hadde jo vært litt rart om jeg hadde kjørt alene, jeg er tross alt bare fjorten år) kommet så langt som til Alvdal. Her sov vi en natt hos noen venner. Vi kler oss omog venter på ferga Fergen (Femund 2) går klokka 09.30 fra Synnervika til Røa, dermed ble det en tidlig avgang fra Alvdal (det er nemlig et lite stykke å kjøre). Klokka 06.00 våknet jeg, og klokken 06.30 var vi på vei til Synnervika. Her ble det spist noen skiver som en rask frokost før fergen kom. Vi traff også en hyggelig kar her på kaia (hei til deg!). På fergen spiste jeg en nydelig vaffel som jeg sikkert kommer til å sette enda mer pris på hjemturen. Femund II Turen opp til Røvollen turisthytte gikk ganske fort og greit, men det skal sies at sekken ikke var lett! På vei mot Røvollen Tung sekk! Krysser Røa Røvollen Videre gikk fulgte vi turistforeningens sti opp til Røvolltjønnane. Røvolltjønnan-stille og varmt! På veien kom jeg så nærme et reinsdyr at jeg nesten kunne ta på det! Reinsdyr Vel oppe ved Skogtjønna satt vi opp leir, etter en lang etappe var magene skrubbsultne, pølser og ris sto på menyen i dag, det smakte herlig! Mat til to personer! På kvelden var det tidvis litt bris, men ingen vak. Vi forsøkte det meste uten hell. Neste morgen var det skyfri himmel og ikke et vindpust, jeg så røya vake og spise fluer i vannflata. Det var nytteløst med sluk og spinner i slike forhold, tørrflue ville muligens vært nøkkelen (har noen tips til hvordan man kan fange røya, så skriv gjerne en kommentar!). Prøver stanga på kvelden ved Skogtjønna Da leiren var pakket ned tok vi turen mot øvre Roasten. Utsikt over Roasten Her traff vi en hyggelig kar på en av hyttene som kan leies. Vi slo oss ned en liten stund her og spiste lunsj. Han tilbød å ro oss over på nordsiden av Røa, vi takket gladelig JA. Vi sparte mange timer med gåing eller en skummel vading over Røa, da vi bare hadde 5 dager til rådighet. Fyren vi traff tipset oss om Roastbua (en åpen koie), den var ledig og vi bestemte oss for å ligge her for natten da de meldte regn den natta. Roastbua Før kvelden gikk vi en tur opp til Gislehåen for å prøve noen kast. Her dro pappa opp en Gjedde på 1,6 kg. Denne beit på møresild. Vi hadde aldri forsøkt å spise Gjedde før, så vi tok fileter og tok sjansen. Første Gjedde på turen Da vi kom ned til Roastbua igjen tok vi noen kast ved innoset til Roasten. Plutselig ropte pappa «Isak, hent håven, jeg har fisk på!». Jeg løp bort og stakk håven ned i vannet og fikk opp en fin og feit ørret, den var ikke av de aller største. Denne beit også på møresilda av en eller annen rar grunn. Første ørret på turen Stekt ørret og ris Dagen etter tok vi turen lenger opp i vassdraget, vi fulgte bekkene fra Gislehåen oppover til noen vanner. Det første av disse vannene var et typisk Gjedde-vann. Jeg forsøkte med møresilda pappa hadde fått fisk på tidligere på det første kastet. Vannet var klart og blikk stille, etter noen sveiv kunne jeg se sluken nærme seg land. Plutselig så jeg et beist av en fisk komme etter møresilden, det var en Gjedde, den nappet og jeg gjorde et kraftig mothugg, kampen var i gang! Jeg hadde bremsen på snellen passelig på, men denne fisken merket den ikke en gang! Bremsen ble strammet så kraftig at jeg selv ikke klarte å dra den ut. Etter noen minutter trodde jeg Gjedda var utkjørt, pappa prøvde å håve den, men så sprellet den vilt og hoppet ut av hoven. Etter å ha fått den inn til land igjen fikk vi håvet den opp på land. Vekten stoppet på to kilo! Min Gjedderekord Gjedda sammenlignet med vekta i størrelse Skarpe tenner Etter Gjedde opplevelsen gikk vi videre langs Storbuddhåen, her var det mye blokkstein og vanskelig å gå, det ble ingen fangst her. Her var det ikke langt unna at jeg sovnet! Da vi hadde kommet ned til Roastbua igjen tok vi noen kast på nordsiden av øvre-Roasten. Her dro jeg opp to feite og blanke ørreter som ble veid til 300 og 500g. To ørreter til, største på halvkiloen Av disse to ble filetert og kappet opp i små terninger og puttet oppi Lofoten fiskesuppe. Dette måltidet smakte herlig. Fin farge, men ikke røde Klokken 10.00 neste dag var vi klare til avgang. Vi gikk langs hele nordsiden av øvre-Roasten og fulgte en bekk opp til Litlsjøen. Her fant vi en fin leirplass på vestsiden av vannet. Leiren ved Litlsjøen Utsikt fra teltet Pappa tok første kastet med en lillauren spinner. Plutselig rykket det kraftig i stangen hans, og jeg sveivet inn så fort jeg klarte og løp bort med håven. Det var en fin abbor som ble veid til ca.500g, ikke dårlig! En av abborene herfra Etter noen timer med fisking stoppet vi, resultatet var fem abbor på rundt halvkiloen og to litt mindre, dette var mer en nok til en god fiskemiddag! Det smakte himmelsk med stekt abbor og ris. Kvelden ved Litlsjøen var fantastisk, jeg nøt hvert eneste sekund! Da var allerede siste morgen kommet. Jeg startet dagen med to store porsjoner med havregrøt, dette skulle bli en lang og tung dag. Havregraut-herlig! Etter at leiren var blitt pakket sammen bestemte jeg meg for å ta et kast med stangen som en avskjed. Jaggu beit det også på det ene kastet, en abbor på 500g, den fikk svømme ut igjen. Ned til Roasten tok vi en annen vei en opp, vi krysset ned på skrå istedenfor å følge bekken. Jeg lurte veldig på om det var mye blokkstein, men det viste seg å gå bra. På kompasskurs mot Roasten Store blåbær På vei hjem langs nedre-Roasten tok jeg noen kast, men fisken ville ikke bite, det er vanskelig å få fisk i så store vann fra land. Fin strand Molter Etter noen timer med pesing var vi nede på Røvollen igjen. Her tok vi en god pause, fylte drikkeflaskene og fylte på med noen kalorier. Vi bestemte oss for å ta en annen vei ned en vi gjorde opp til Røvollen, vi ville gå langs Røa og muligens fiske litt i kulpene på veien. Stien langs Røa syntes jeg var veldig fin. På vei nedover langs Røa I de øverste kulpene var det ikke noe fisk å få, men da vi kom litt lenger ned fikk pappa en fin ørret på, men vi mistet den. Denne fungerte helt klart best på turen Da vi kom ned til brygga ved Røa, pakket vi sammen stengene og lagde oss en real turmat hver. Matlagrene var rimelig tomme nå. Klokken 14.45 kom Femund 2 og hentet oss. Teorien min om at vaflene ville smake enda bedre på hjemturen stemte! Jeg kjøpte også en kald cola på hjemturen, det kan jeg anbefale etter noen dager i bushen! Det lille eventyret i Femundsmarka var over for denne gang, jeg har kost meg hvert eneste sekund av turen, jeg kan love at det vil bli flere (og lengre) eventyr i denne nasjonalparken! Nå venter en god del timer i bil. Ruta vår-fordelt på fem dager Les hele innlegget og andre turer her:)