Søk i nettsamfunnet

Lurer på om noen har peiling på hva som skjer om man bruker en "for lett" sluk i forhold til fiskestang? Nylig kjøpt en fiskestang med Shimano Vengeance med 50-100g vekt, som jeg tenkte å bruke til å fiske i saltvann (fra land) og ferskvann fra land/kano. Er vekten rett og slett for å kaste effektiv? Vil gjerne fiske ørret, men også mindre makrell osv uten å ha 3 forskjellige fiskestenger :p

Jeg padler jo mye langs land her og der, og har kjøpt fiskestang for å prøve om det kanskje går an å få en sjøørret. Jeg har jo sett andre bare ha hengende ute snøret mens de padler, og vips så sitter en ørret på. (Eller en torsk, måke eller andre ting... Men jeg vil ha sjøørret, så klart.) Forsøksåret 2016 endte i to mistede småstenger, og da ga jeg opp. Så planen er at 2017 skal bli noe bedre. Så istedenfor bare å slenge ut en sluk, tenker jeg rett og slett å spørre etter noen triks. Ved slukfiske tter sjøørret, hvilken fart er lur? Variabel, jevn, raskt eller ei? Hvor stor sluk er det lurt å bruke? Noen farger som er smartere å bruke enn andre? Eller er sluk teit, bør jeg bruke noe annet? Eller varierer det veldig sånn at jeg bør prøve mye forskjellig? Jeg har fått et tips om at det beste er å holde seg akkurat på kanten av marbakken, liksom. Kan det stemme? (Og hvor hen er det?) Og så videre.

Navn: Telttur i Telemarksheiene Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-06-02 Innsendt av: Isak Knutsen Da er en ny video ute på kanalen (Norwegian Adventures)! Denne gangen går jeg i Birtedalen (i Telemark) og får en stor overraskelse underveis - MYE SNØ! "Kong vinter" har tydeligvis ikke sluppet taket, hvordan vil fiske bli tro? Sjekk ut videoen! Abonner også gjerne på kanalen som du finner HER! Telttur i Telemarksheiene

Denne turen er sterkt inspirert av turrapporten til Anders Eriksen. Jeg valgte å bruke packraft, og bar fra enden av veien som går inn i skytefeltet på Porsangermoen og over til Luostejohka, via Guollejavri og Guollejohka. Siden Luostejohka er grunn og steinete øverst, prøvde jeg å plotte inn tidspunktet slik vannføringa skulle være høy nok til at mest mulig kunne padles. Våren i Nord-Norge har vært ekstremt sein i år, og jeg utsatte starten på turen flere uker. Likevel var jeg nok for tidlig ute, siden isen ikke var gått på Guollejavri. Vannstanden øverst i vassdraget var egentlig grei, jeg kunne padle alt uten å måtte bære. Lenger nede i elva ble vannføringa litt vel stor etter min smak. Elva var "fylt opp", slik at det var vanskelig å finne bakevjer for å stoppe, og bortsett fra noen få km med stilleflytende vann, gikk elva i stryk og glattstrøm med ei fart på mellom 5 og 12 km/t. Et velt der båten seilte av gårde kunne fått alvorlige konsekvenser, og padlingen ble nok litt preget av dette. Utenom litt høy vannstand, svarte turen til forventningene. Padleøktene mellom overnattingene var korte, og jeg gikk mange turer til omkringliggende vann. Terrenget var mindre preget av myr enn hva jeg hadde trodd, og det var stort sett lett å ta seg fram. Fisket i vannene var tidvis eksepsjonelt godt, og enkelte steder var det tydeligvis mye stor fisk. I elva fisket jeg lite pga sterk strøm, fikk heller ikke noe, selv om det skal gå stor ørret her. Til og med myggen var lite plagsom, sannsynligvis var ikke klekkingen kommet riktig i gang. Ved å bruke elva som ferdselsvei kommer en lett til et utall av fiskemuligheter. Ved normal sommer-vannstand må man sannsynligvis regne med noen bæringer øverst i elva, og ellers mye stein og grunn elv. Nederst er det 2 partier med fosser og grove stryk som må bæres, til sammen på 6-7 km. Jeg vil likevel anbefale en tur hit, i den midtre delen av elva er det mange fine fiskeplasser og mange muligheter for godt fiske i vannene som ligger tilgjengelig fra elva. Flere bilder finnes her

Fisking og toppturer i Sunnmørsalpene Like etter en fantastisk tur i Femundsmarka gikk turen mer vest i landet, inn i de spisse og mektige fjellene i Møre og Romsdal. Mektige fjell Etter mange timer i bil var kvelden kommet og jeg var endelig kommet frem til Fjellsætra og Nysætervatnet hvor jeg og familien min eier en hytte. Denne plassen er et fint utgangspunkt for mange turer, særlig toppturer. Utsikt fra Roaldshornet, der en ser Storfjorden Neste dag dro jeg fra Fjellsætra og over til Standa og tok gondolen nesten til topps på Roaldshorn. Jeg gikk siste biten som var ca. 200 høydemeter opp til toppen. Været var bra og utsikten var ubeskrivelig. Toppen av Roaldshornet Toppen på Roaldshorn rager på 1230 moh, man kan se ned til Stranda, Storfjorden, inn i Jotunheimen og ut mot havet. Toppen er fin å bestige både sommer og vinterstid. Planen var nemlig å gå fra Roaldshorn og tilbake til hytta på Fjellsætra. Turen er fantastisk å gå i fint vær og ikke for lang (i luftlinje er det en mil). En mil i luftlinje høres kanskje langt ut, men det er noe helt annet å gå med dagstursekk enn blytung fjellsekk! På vei mot Myrdalsfjellet Forholdene var fantastiske, helt stille og strålende sol. Den første delen av turen gikk på eggen fra Roaldshorn og til Kleivdalsfjell. Her gikk jeg over flere hvite snøflekker. Etter et lite stopp gikk turen videre fra Kleivdalsfjell til Myrdalsfjellet. På denne etappen var det litt mer gress, myrer og små vann, og selvfølgelig en fantastisk utsikt. Kleivdalsvatnet nærmest og Nysætervatnet nederst Fra Myrdalsfjellet og ned til Nysætervatnet er det mellom 500 og 600 meter nedstigning, noe som jeg kan love deg at du vil kjenne godt. Mektige fjell På veien ned traff jeg på mange sauer og kuer som var på beite. Vel nede ved vannet kjente jeg lukten fra en nydelig middag som viste vei tilbake til hytta. Etter en nydelig middag tok jeg et par kast i Nysætervannet, det viste seg at vannet inneholdt store mengder med knøttsmå ørret. Her må det kultiveres! Dagen etter tok jeg med stangen opptil Kleivdalsvatnet, jeg var spent på hva og om det var fisk der i det hele tatt. Jeg har hørt at det skal være det, men jeg har aldri fisket der selv. Da jeg kom opp til kulpene før vannet bestemte jeg meg for å ta noen kast. Jeg så små vak og små fisk svømme rundt i kulpen jeg sto ved. Den svarte spinneren med gule prikker ble festet på svivelen. Etter kun to kast kjente jeg en svak napping i stanga. Selv om jeg hadde bremsen veldig slakt klarte ikke fisken å dra den ut, altså liten fisk. Jeg fikk fisken på land, og overaskende nok var det en Canadisk bekkerøye – jeg som trodde det var ørret jeg hadde på kroken. kanadisk bekkerøye Etter jeg hadde halt i land fire stykk av den samme arten gikk jeg ned til Nysætervatnet igjen. Da vet jeg det, Kleivdalsvatnet har mye Kanadisk bekkerøye, men ingen ørret som jeg kunne se. Neste dag ble det ny fisketur. Denne gangen opp i vannene i Blådalen, som ligger sørvest for Blåfjellet. I det første vannet jeg kom opp til vaket det voldsomt, men ingen fangst, jeg så flere fisk i vannet, men de var bare små. Nedre blådalsvatn Etter en stund fulgte jeg elva/bekken opp til det neste vannet i Blådalen. Dette er det største av vannene her og ligger ca 830moh. Litt opp fra vannet ligger det en liten flott koie av stein som er ganske vanskelig å få øye på. I koia er det plass til to personer, det er litt ved der og en liten ovn, en veldig koselig koie! I vannet ved koia ble det flere små ørreter og en på mellom 200 og 300 gram i fin kondisjon. Blådalsvatnet nær koia - Blanke og fine Jeg hadde ikke vekten med men den veide noe i den duren, ikke den største men fin stekefisk. Etter dette gikk jeg ervannet. Siste dagen regnet det på morraen, og jeg brukte en del tid på å fikse et lite problem på bloggen. Hvis noen har merket det så har bildene vært borte en liten periode, det meste skal være fikset nå:). Ruta jeg gikk Les om toppturene jeg hadde i samme området i påska her!