Søk i nettsamfunnet

I romjula fikk poden på 6 år og jeg testet vårt nye Bergans Wiglo lt4 telt:). I og med at jeg er av den typen som ønsker muligheten for skikkelig fisk måtte vi gå litt på ski, ca timen før vi var fremme. All bagasje og utstyr dro jeg i pariserpulken. Fantastisk moro å overnatte slik ute om vinteren, særlig når gradestokken var rundt 0 grader. Tror slik temp er lurt fremfor mange minus, spes hvis man ønsker å få til en positiv opplevelse. To pene ørret på ca 300 gr fikk vi, bålkos med pølser, kaffe til jatzyduellen i teltet fikk jeg ( på morran), og generelt god turstemning:). Prøver å legge ved noen bilder her:). Kjekt å ha med for komfort: stort ullpledd til å legge oppå bunnduken i innerteltet.. Dette gav en lun og god komfort. Oppblåsbart liggeunderlag med stolfunksjon til meg ( gull verdt), tre sett med gode votter til poden, samt to sett med ytterklær, tre sett ullundertøy samt to varme ullgensere og en fleece.. To stk skopar ( skisko er en av dem), overtrekkssko til oss begge. Her skulle jeg gjerne hatt Forsvarets overtrekksposer i små størrelser,mmen men... alt "småutstyr" inkl mat ble pakket i en plasteske som passet perfekt i pulken. Da er dt bare å løfte hele esken med div inn i teltet. Bord har man også da:). Benyttet trangia sin multifuelbrenner inkl stormkjøkkenet for første gang, trygt og godt:). Kjekt med stabilitet og ekstra beskyttelse..

Har fått en gammel Jøtul peis 1 som i disse dager skal monteres bakerst i hagen og brukes som varmepunkt, grill og røykovn. har planen klar med rørsystem og eksternt røyk-kammer.. er det noen som har erfaringer de har brennende lyst til å dele om temaet er det bare å hyle ut ha en fortreffelig turdag!

Hei! Nytt medlem her. Jeg og noen kamerater skal om kort tid ut på fjelltur på vestlandet. Vi har enda ikke helt bestemt oss for område, men skal på fisketur og har fisket som en svært viktig del av turen. Vi vurderer akkurat nå følgende områder: Tafjordfjella Sunnmørsalpene Hardangervidda (alle deler) Trollheimen Og generelt andre fjellområder på vestlandet. Mitt spørsmål er om noen har noen har hørt noe eller har noen erfaringer om fiskeforholdene i disse områdene fra denne sommeren? Har hørt at områder hvor det har vært spesielt mye snø ofte har dårligere eller nesten ikke noe fiske til langt ut på sommeren. Så om noen kunne si noe om dette på generell basis, ville det være til stor hjelp Hilsen Torstein

Vi er noen kollega på jobben som pleier å ta oss en fjelltur en gang i året. Som regel en gang etter sommerferien. For en tid tilbake ble firmaet som vi jobber i kjøpt opp og vi fikk nytt navn og en del nye medarbeidere. I år ble det foreslått å legge årets fjelltur til før ferien og slik ble det. Det ble sendt rundt et spørsmål om det kanskje var noen av våre nye medarbeidere som også kunne tenke seg å være med, og responsen lot ikke vente på seg. En person fortalte at han hadde en hytte, ja faktisk flere hytter et sted og at han eide flere tusen mål med fjellområde hvor det også var over tretti små og store vann med fin fisk. Vi kunne godt dra opp til hytta hans. Ja vel, sikkert greit det. Mange liker jo å skryte litt av det de har og noen tar kanskje litt godt i, men tur skulle det nå bli og så vi fikk vel se da. Vi ble ikke så mange som vi hadde tenkt, men etter en biltur, en times gange og en liten tur i en robåt satt vi til slutt, seks mannfolk, på en koselig ikke helt ferdig hytte et sted like over tregrensa i Sirdal kommune. Værmeldingen for helga var bra og vi startet med en liten kveldstur langs det nærmeste vannet. 3 – 4 ørret like over ”minstemålet”. Ikke særlig mye å skrive hjem om syntes nå jeg da. Neste dag var vi klare for en runde i fjellet. En person følte seg ikke helt i form så hyttas eier ble igjen for å holde ham med selskap. Vi andre fikk en kjapp orientering på kartet angående hvor vi burde gå og hvor det var fisk, og så dro vi av sted. En liten time senere stod vi ved et lite vann, seksti til åtti meter langt og så smalt at jeg kunne kaste over til den andre bredden med min lettspinnstang. Det tok ca 3 minutter før førstemann hadde fast fisk og adrenalinet steg i årene på oss andre. Denne fisken slapp selvfølgelig, og ingen fisk er vel større enn den man ikke får, så det ble litt diskusjon angående størrelse, hva som var best å fiske med etc. etc. Så etter en liten stund var alle i sving med å fiske. Det var ikke gått mer enn ca. ti minutter før det lå to fine ørreter på kanten. Den ene ca. 700 gram og den andre nærmere kiloen. Helt utrolig. Midt på dagen og stekende sol og slik fiskelykke. Vi var innom noen flere vann av varierende størrelse, men de minste vannene var de beste. Fisk på ca. 250 til 300 gram ble nesten betegnet som småfisk, og om kvelden spiste vi grillet ørret med diverse drikkevarer til helt til vi nesten sovnet med nesen ned i matfatet. Like før vi skulle dra hjem, og siden all denne herligheten var privat, men bomvei og dårlig adkomst, spurte jeg om det kanskje var mulig å få komme tilbake til stedet en annen gang. Hytteeieren bare smilte og viste meg et lite ”hemmelig” rom på utsiden av hytta. ”Her er nøkkelen og du kan dra inn når du måtte ønske, men bare husk å gi beskjed på forhånd”. I tillegg til en hudfarge som en nordamerikansk indianer hadde jeg 7 fisker med meg hjem, og det skulle holde til tre solide middager til en familie på fire pluss katten. Er det noen som lurer på om det blir lenge til neste fisketur?

I helga observerte jeg de første store vulgatadøgnfluene oppe på åsen. Dette kan gi mulighet for godt fiske, så i dag stakk jeg til skogs! Kom til vannet ca klokka 10, omtrent når vulgataen pleier å dukke opp. Kald nordavind gjorde det ganske surt, men ganske snart kunne jeg se de første. noen småfisk vaka også. Brukte litt tid på i fiske etter disse, men vakinga stilna fort. Rusla videre til "steinen". Her blåste det såpass at flue funka dårlig. Litt pragmatisk må man være, så selv om turens siktepunkt var flue fiske ble den lille beastmasterstanga plukka fram. Harryen ble vraka til fordel for en 15g blå jensenpirk. Etter få kast kjente jeg litt småristing, abbor? Økte farten på sluken og gjorde et par smårykk. Ristinga kom igjen etterfulgt av et solid rykk og en pen ørret i været! Etter noen spennende minutter var dagens middag sikra! Utrolig artig å kjøre fisk på lett utstyr! Ca 700g. Knall rød i kjøttet og eget velmakende. På andre sida av vatnet hadde to flyteringfiskere dukket opp. De la seg til utafor neset 100meter unna meg og kasta inn mot land. Et par kraftige plask av kjempende fisk fikk dem til å snu seg. Pirken hadde lurt en ny fisk. Et par artige minutter fulgte og en ny fisk kom på land. Litt mindre, men særdeles pen med røde prikker. Middagen var allerde sikra og det finnes ikke ubegrensete mengder fisk her, så den fikk svømme videre for å vokse seg større. Meget godt fornøyd rusla jeg tilbake dit jeg startet. Kaffekok og observasjon av mulige vak sto på programmet. På veien slo jeg av en prat med den ene flyteringfyren. Var såpass i godlune nå at jeg tipsa dem om at det var bedre dit jeg skulle og sa de gjerne måtte ta turen over halvøya selv om jeg var der. Hadde ikke før satt over kaffekjelen før det var vak på pent kastehold, det vil på denne kronglete plassen si maks 8 meter ute. Helst nærmere! Klarte å bomme på tilslaget på to fisker mens kaffevannet kokte. Kaffekoppen ble fyllt, men fikk knapt smakt på den før ny fisk var på kastehold! Flue ble lagt ut og etter et par minutters venting satt endelig årets første vulgatafisk. En liten tass på ca 250g, som ble frigjort fra kroken uten å bli løfta opp. En stund senere skjenka jeg i en ny kopp kaffe. Det som endte i koppen var mest kald grut, så ny prosjon ble satt på. Mens kaffen fikk trekke fikk eg den gode ideen å rusle inn i den grunne vika for å ta bilder av vulgataen, hvis det var noen der da. Det var det, men litt for langt ute til å få noe godt bilde. Og brått var den borte: Jeg kunne se flyteringfiskerne var på vei så kaffen ble droppa inntil videre for å kunne fiske på denne fisken som virka noe større. Løp tilbake og henta stanga. Dette er midt i et kratt, med så lite plass at selv rullekast er problemtisk. Med min noe begrensa kasteteknikk havna flua kanskje 5 meter unna, med under en meter vann under seg. Det fikk den ligge et par minutter. Omtrent i det flyteringgutta var i ferd med å gå i båtene inne i vika forsvant flua i et beskjedent plask. Tilslag og fast fisk! Jeg kjente med en gang at den var større enn den forrige, men ble overraska da jeg fikk se den i vannet. Pen fisk. Tror den også ble overraska for nå ble det mer fart i den! Etterhvert fikk fisken den tvilsomme ideen om å svømme inn mot land for å gjemme seg blant kvist og siv. Den gikk seg selvsagt fast og jeg måtte krongle meg rundt trær i vannkanten for å få den løs. Dette gjentok seg et par ganger og støvelen ble brått full av vann. Sikkert god underholdning for tilskuerne! Til slutt gikk den seg helt fast 30 cm fra land. Heldigvis ganske sliten nå, så den ble stående i ro helt til håven var rundt den. En nydelig fisk på flotte tegninger. 950 g! Pen fisk til å være her i skogsnorge! Litt senere fikk jeg også tak i en vulgata som ble fotografert sammen med en kopi: En knallstart på sesongen! Har faktisk aldri fått 3 fisk på over halvkiloen på en tur i dette vannet før,og det begynner å bli ganske mange turer hit etterhvert. Det eneste som mangla var kilosfisken. Kanskje senere i uka? Nå kan jeg i alle fall fiske med lave skuldre i visshet om at fjorårets resultat allerede er slått. Vulgatafiske er utrolig artig. Nærmest en form for smygjakt slik det var i dag. Utrolig visuellt, og ikke minst med mulighet for å treffe de store fiskene hjemme. En av de andre fiskerne fikk også en fisk til slutt. Dette var i nærheten av steinen der jeg tok mine på sluk. Kloss inntil land tok en fisk i underkant av kiloen flua hans.

Hei. Jeg fisker i noen ganger i vann som er full av småfisk. Det er jo kjekt å fiske uansett og skaffe sin egen mat. Det er jo veldig mye bein, og veldig lite fisk, men det er noen ganger er det alt man får (overbefolkede vann). Ett sted går grensen for hvor liten den kan være for å kalles spiselig, men der varierer nok fra person til person. Hvordan tilbereder dere småfisken?

I helgen var jeg på telttur sammen med min snart 4 år gamle datter og en kompis, Arild, i min hjemkommune Aure på Nordmøre. Turen startet med sol og fint vær, plana var å ligge noen netter ute i det fri. Vi hadde ikke noen konkrete planer om hvor turen skulle gå annet enn at vi skulle ihvertfall ligge ei natt ved Småvatna. Vel oppe satte vi opp hvert vårt nyinnkjøpte Helsport Ringstind 2 telt som vi ikke hadde prøvd å ligge i enda... Etter leirslaginga viet vi all vår oppmerksomhet til fiskinga. Vi fisket med mark og sluk/spinner, etter noen timers iherdig fiske måtte min datter Anine ta kvelden og vi hadde da bare fått en fisk. Hun la seg i 9 tiden og Arild og jeg fisket videre og kaffekjelen ble fyllt flere ganger samtidig som vi lyttet til orrhanene som spillte på haugene rundt vannet:) VI fikk 4 fisker til da vi ga oss i ett tiden og krøp i posen. Jeg våknet utpå natten av et voldsomt regnvær og vind, teltet virket til å stå veldig bra så jeg tok turen tilbake til drømmeland. Dagen etter så fortsatte uværet sa vi pakka sammen og tok turen hjem igjen. Da vi kom hjem igjen fyrte vi opp Abu-røyken og fikk oss et kjempemåltid med røyka fisk og potetsalat og Anine maser om vi snart ikke skal på telttur igjen

Årets ukestur var lagt til vestlandet og Jens og jeg pakket med oss godt med regnklær, før vi kjørte vestover dagen etter st. Hans. Over Suleskar var det blå himmel og det skulle vise seg at det var et vestland i godvær vi skulle få oppleve. Vi kjørte på Lysefjordveien fram til den krysser Sira. Der parkerte vi og fikk kanoen på vannet. Etter en time med padling og en kort bæring var forbi hytter og det var lite spor etter mennesker. Landskapet var skrint men virkelig flott, elva var veldig fin og spennende med store kulper, innos og utos og fisken vaket. Perfekt! Det ble 2-3 panner med sprøstekt ørret, akkurat som vi hadde drømt om. Turen var i gang, roen senket seg og den fantastiske følelsen av å ha god tid kom sivende inn i kroppen. Ørretene var ikke bare små og tynne, og de var ganske røde i kjøttet. Dette lovet godt! Dagen etter hadde vi en bæring til før vi kom til Dyngjandvannet. Vi padlet til enden av vannet og Dyngjandfossen. En fantastisk plass! Vi gikk opp på fjellet for å se om det var fisk i noen småvann, det virket ikke sånn dessverre. Men vi fikk en fin tur, og fisken nede i innoset holdt seg fin og fersk. 26. juni -Transportetappe: Noen bæringer og en del padling opp til Holmevatn. 28 grader og ikke en sky å se. Solslappheten kom etter hvert, men vi holdt den nesten unna ved å drikke mye vann. En artig opplevelse må jeg fortelle om skjedde i elva ovenfor st. Salamonsvatn. Vi så noe blankt nede i elva og fikk tak i et snøre med åra. Opp kom to fiskestenger med sneller! Vi søkte litt lenger i håp om en Rolex og i angst for et kranium, men vi så ikke noe mer. Jens tok snellene helt fra hverandre, oljet dem inn, de er i bruk igjen. Etter middag (spekemat og eggerøre) og en strekk ved østenden av Holmevatn bar det videre innover på fjellet. Denne gangen fulgte vi DNT-stien opp til Krokete Taumevatn. det ble to turer for å få med kanoen også. Vi la oss til ved innoset. En utrolig flott plass. Vi så fjellvåk og ryper, og lite tegn til mennesker. Slike dager på fjellet i juni er fantastiske, jeg får vårfølelse en gang til når jeg opplever det. Det er snøsmelting og noen bjørker har fortsatt museører. Det ble noen fine steikefisk, både i innoset og i elva. Dagen etter kom med like strålende vær og vi fortsatte med noen bæringer og padling fram til midten av Taumevatn. Der ble det lunsj på ei lita øy med en fin sandstrand, da hadde det skyet over, deilig!S Vi padlet fram til innoset til Tarjeisåni og fant en fin grassbakke å slå opp teltet på. Jeg var ved Storevatn og prøvde fiskelykken uten særlig hell, men Jens sørget for kveldsmaten i Taumevatn. Det ble karrikrydret fiskesuppe. Vi spiser mye fisk, hvis vi får mye. Jeg blir ikke lei å spise fisk (ikke Jens heller sier han), men vi tilbereder på ulike måter. Vi steker, koker, lager fiskesuppe, griller og røyker. Det siste er Jens sin spesialitet, han varmrøyker i en kjele på bålet. Glimrende godt! Variasjon er viktig. Skyene forsvant og den lille følelsen av vår fordampet. Det ble vadet og badet. Etter en natt ved Taumevatn tok vi oss ned til Djupevatnet, dette ble en kronglete bæring/portage. Men som alltid er det spennende å flytte på seg og å komme til nye steder. Hvor ender vi opp i dag? Hvor skal teltet settes opp? er innoset fint? er kulpen dyp? Djupevatnet skuffer ikke, utrolig flott elv, fin foss, fine steikefisk. En god natt søvn med suset fra fossen i det fjerne. Dagen etter ble det mye padling i motvind, men vi kom oss til slutt ned til utoset av Dungjandvatnet. Vannstanden var sunket en del på de dagene med tropevær vi hadde hatt. Men det var fortsatt noe fisk å få, og det ble en deilig fiskegryte den siste kvelden (29. juni). Dagen etter brukte vi formiddagen i strålende vær på å komme oss ned til bilen. Det var ei fantastisk uke i vestlandske fjell. De varme og vanntette klærna lå ubrukte i sekken. Det er ikke så ofte det skjer i løpet av ei uke på fjellet! Hilsen Dan fotograf og supert turfølge: Jens Erlend Thrana

Name: Eventyrlandet Category: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Date Added: 2016-05-05 Submitter: Hardy Kanotur og fantastisk ørretfiske i Eventyrlandet

Stiv og støl etter fire dagers vandring i Femundsmarka. Et villmarksparadis som viste seg fra sin beste side etter flere dager med kuling og regn. Tok båten fra Elgå til Haugen på søndag. Ikke mange fjellfanter å se ennå, men det blir vel flere etter hvert. Fra Haugen gikk turen via Oasen og inn i vakre Grøtådalen. Telting ved Grøtåa uten å observere andre telt i området. Traff et gjeng hyggelige fiskere på Grøtådalsetra. Neste dag gikk ferden innover til Vonsjøen. Her fant jeg så vidt plass til teltet ved Titjønna blant steinete blokkmark. Storfisk hadde jeg også på kroken her inne. Prøvde flere av Kratltjønna uten stort hell. Ferden videre gikk via Larsholm, Rundhåen og andre håer i Grøtåa. Tydeligvis klekking og masse ørretvak og liv i vannene. Tilbaketuren la jeg over Svukuen til Svukuriset. Og siden kaia ved Revlingen var under reparasjon, og dermed uten anløp av Fæmund 2, var det bare å hive sekken på ryggen og rusle den siste mila over fjellet til Elgå. Det var til tider "vanskelig føre" i marka, dette grunnet mye vann. Store deler av stinettet var som små og store bekker, så det blei mye balansering og hopping med tung sekk. En slitsom øvelse, men en fin tur var det. Legger ved noen amatørbilder som kanskje kan inspisere flere til å komme seg ut i marka. NB! Dårlige seerforhold i store deler av området for de som er avhengige av VM-fotball.