Etter en vintersesong ødelagt av halstrøbbel måtte påskestmningen utnyttes med en tur i nærområdet, og det ble området rundt Geitfjellet nord i Trondheim Bymark. Bløt snø førte til at arven etter opphavet - et par 25 år gamle smørefrie ski ble tatt fra og fungerte utmerket - oppover bakke. Nedover var en helt annen sak - lydnivå som en B-737 under take-off og glid som tønnebåndski
Tok som vanlig utgangspunkt i parkering ved Ferista og gikk opp Åengløypa forbi Sommersetra. Dvs jeg brøytet løype selv, og det fortsatte jeg med mesteparten av turen. Sola stekte og påskestmningen tiltok - livet er herlig når man kan gå i tynn ulltrøye med opprullede ermer
Turen var temmelig begivenhetsløs, men stemningen var topp, å sitte med brunostskiva i god ly for den svake vinden som var er helsebot. Det største med å gå utenom løypene er at hele terrenget virker så jomfruelig - skinnende hvite myrer uten et skispor, men kanskje med spor etter elg og rev og hare. Og samtidig kan byen skimtes uten å høres
Jeg gikk ikke opp på toppen av Geitfjellet, men hadde allikevel en trivelig 3-4 timers tur i solskinnet.
Men i dag er det tilbake til hverdagen det snør/sludder ute, og vinden er sikkert ikke behagelig oppe i høyden. Men i morgen er det meldt sol igjen - kanskje blir det råd med en skikkelig fjelltur? Trollheimen trekker