Søk i nettsamfunnet

Heisann, Jeg og frua har fischer bcx e99 og ser behovet for feller og tar gjerne imot tips og råd. PS! ikke si "kjøp Åsnes" osv, nå gjelder det feller til denne skia 😊 Har sett det har versert en korfellversjon men finner den ikke. Lang/kortfell, alle tips mottas med takk! Tom M.

I går brukte jeg noen Silvretta skifeller for første gang. De er kjøpt for et par sesonger siden, men jeg pleier å være for stolt til å bruke feller egentlig og de har bare ligget i et skap. Uansett så satt de godt på, inntil jeg plutselig merka at det ene festet var bøyd opp rundt skitippen: Så det jeg lurer på er jo om dette er et "vanlig" fenomen? Det virker helt tussete at ikke denne lille klemmen er loddet i hop eller fungerer bedre enn som så. Er også usikker på hvordan det egentlig skjedde da fellene satt godt hele veien og uten slakk. Jeg har tidligere brukt feller i vel seks år uten problemer, inntil jeg lånte de videre til en kamerat som rota de vekk.

Vet det finnes en del forumemner om valg av feller rundt om på nettet, men jeg er forvirret. Lurer i hovedsak på to ting: 1) K2 BackUp har dimensjonene 124-82-105 mm. Hvilke fellestørrelser passer? 100 - 130 mm antar jeg, men blir 140-150 mm for stort? Blir frontfestet på fellen merkbart større med bredere feller? Bredden kutter man jo bare av etter innsvingen på skia, så det antar jeg går fint, men frontfestet? For eksempel med G3 alpinist feller. 2) Også var det felletype. G3 alpinist virker som å være standardvalget, lest at de har både godt feste og god glid. Har også lest flere steder at K2 feller har forferdelig glid, men dette skjønner jeg ikke. G3 alpinist er nylon, K2 har en mohair mix (70% mohair, 30% nylon). Mohair sies jo å glid mye bedre enn nylon. Hvorfor glir alpinist da bedre enn K2 sine? Lurer spesielt på dette med gliden til K2 feller, da sport conrad har et godt tilbud: http://www.sport-conrad.com/en/ski-touring/climbing-skins/climbing-skins/trim-to-fit-125mm.html?force_sid=31d070aafa308dafadd329ff8fae085b På forhånd takk for svar.

Heisann, Jeg er på utkikk etter barnefeller. Noen som har noen tips? I fjor laget vi selskinnsfeller til barneskia her i huset, det gikk superfint og det var fantastiske feller til barna. Problemet var bare at selskinnskåpa som de var laget av var kjøpt på Fretex og dermed av modell GAMMEL, så fellene holdt ikke så lenge før de var i filler. Jeg finner ingen butikker som selger barnefeller. Hva er DET for noe? Man skal vel ikke gå med barn KUN i preparerte løyper rundt en skistadion? De har jo så utrolig mye glede av å komme seg ut og opp i fjellet! Noen som har tips til butikker som selger barnefeller????? Jeg vurderer å kjøpe noen langfeller, til voksne, som jeg kapper opp til å passe på barneskia. Mine minste barn er så små at et par med langfeller burde holde til 4 ski. Men da trenger jeg klipsa, til å ha fremme over tuppen. Noen som vet hvor dette selges løst??? Når jeg laget selskinnsfeller så brukte jeg bare et tynt sterkt tau som klips fremme, det fungerte godt, men jeg mener et metallklips vill vært bedre. Og sist, noen som vet om selskinnsutsalg? Takk for alle svar!

Eg jobbar på ein folkehøgsskule med ein god del ski som vi ønskjer å kjøpe feller til. Før har eg høyrt om og sett at folk har bestilt feller som metervare. Er det nokon som veit om plassar å bestille dette? Eg tenkjer ei breidde på fellane på 90-110mm. Pris er sjølvsagt ein viktig faktor her i denne samanhengen, så om nokon har nokre gode tips, så rop ut! http://skredkart.ngi.no/ Dersom nokon toppturgåarar ikkje har oppdaga denne sida endå, så versågod

Hei! I vinter kjøpte jeg meg fjellski med kortfell. (fischer e99 med bc binding) Har hatt en fantastisk 3 dagers tur i Jotunheimen, men får ikke helt taket på hvordan man best går med ski med feller. Oppover er fellene helt topp, og nedover uten er fint. På lange flate strekninger går det tregt med feller, og uten feller er det naturligvis ikke feste. Jeg vurderte festevoks, men da blir det festevoks i fellene hvis jeg skal tilbake til fellene. Noen erfaringer eller tips? Vurderer å kjøpe fell på rull for å klippe til en liten bit tilsvarende området for festevoks som en løsning, men er interessert i andre erfaringer.. Kjør debatt 🙂

Hei, skulle gjerne hatt litt hjelp til valg av fellelim. Har et par SkiTrab feller som jeg helt siden de var nye, har reagert på at fester svært dårlig i kulde. Ved -15 er limet helt "dødt" og umulig å få til å feste dersom man må ta fellene av og på ute. Er derfor nødt til å "fornye" dette originallimet. Ser at det finnes et par varianter av lim på rull/papir, og dette frister i utgangspunktet fremfor tube, som framstår som noe mer styr å påføre. Men det viktigste er at jeg får tak i et lim som fungerer i kulde. Noen som kunne tenke seg å gi en anbefaling av fellelim basert på konkrete erfaringer ?

God kveld! Jeg har et par Åsnes Kongsvold med 60mm kortfell. Frem til i dag har jeg ikke klippet de og har da gått med spiker feste. Noe som har vært greit da jeg har en veldig sprek hund forran meg og ofte pulk bak meg. I dag ble jeg «tvunget» til å klippe de da min fru var uheldig å lime de fast i kommoden. Endte opp med masse maling som var umulig å fjerne litt bak på den ene fellen. Spørsmålet mitt er. Hvor langt tror dere mann kan klippe inn fra hælen uten å ende opp med bakglatte ski? Vet jeg får svaret med å teste, men har ikke den muligheten akkurat nå og utstyret må være i orden til helgen. Jeg er 65 kg lett, men går både med sekk og pulk. Jeg måtte klippe de 10cm inn fra hæl. Noen som har en formening om det fortsatt kan være nok feste, eller må det kjøpes nye? Skiene er 180 lange. Mvh Steffen

Hei. Jeg er på utkikk etter kortfeller. Slike som enkelt kan feste rett på alle typer ski. Har kikket litt rundt på de ulike sportsbutikkene på nett. Det jeg ikke klarer å se er om fellene passer til alle typer fjell-/langrennski. Eller om de kun passer til ett bestemt merke. Noen som kan hjelpe meg med hvilke som er universelle?

Egentlig var planen at jeg skulle gå ruta Mysusæter - Eldåbu - Venabu(Trabelia) fra lørdag til søndag. Istedenfor ble turen lagt fra søndag til mandag. På lørdag, når jeg egentlig skulle gå tok jeg et bilde av hælene mine for å se før - etter bilde av beina, og det var faktisk ikke den store forskjellen. Jeg hadde imidlertid utrolig vondt i venstre hæl de siste par kilometerne ned til Trabelia. Likevel var jeg utrolig god og varm, og frøs heller ikke noe på beina. Og noe særlig større gnagsår hadde det heller ikke blitt. Riktignok hadde hælene en god del belastning med 20 kg på ryggen, og slik at man går i variert terreng, så den belastningen kan nok sikkert være en av forklaringene til at jeg hadde så vondt de siste kilometerne. Søndag morgen stod jeg opp kl 05.40, dusjet, spiste mat og fikk alt inn i bilen og ble kjørt opp til Mysusæter. Kom på parkeringsplassen ca kl. 07.30, og begynte å gå ca 07.45. Temperaturen lå på ca 10 minus, ingen vind, og ingen andre rundt meg. Herlig! Etter start fra Mysusæter gikk jeg nedover pungdalen. Når jeg hadde kommet meg bortover et stykke, men før jeg nådde pungen tok jeg meg en 5 minutters pause, tok frem kameraet og knipset bilde av soloppgangen på Gråhøe og sekken min. Etter å ha fått av meg fleecegenseren, tatt en slurk med mozell tok jeg skiene fatt ned mot Furusjøen. På vei ned mot Furusjøen gikk jeg på utsiden av den lille dammen nord for Furusjøen og forbi Furusjøbu og videre ned til Furusjøen. Jeg fulgte da scooterspor som gikk på isen, ca 20-50 meter fra vannkanten. Passerte Glittervika og til Glitteroset hvor jeg tok meg en 10 minutters pause med mozell og bilder av soloppgangen. Hittil hadde jeg sett flere hytter hadde fyrt opp i ovnen, og jeg så også et par stk på motsatt side av Furusjøen som hadde startet dagens isfiske. Etter sekken igjen var pakket, og satt på ryggen igjen fortsatte jeg langs Trolløypa i retning Eldåbu. I overkant av en kilometer lenger inn stoppet jeg opp ved et nytt skilt i Frylia og tok bilde. Etter et kjapt stopp fortsatte jeg videre mot der løypa krysset løypa som går fra Rondablikk til Eldåbu. Satte meg ned der, for da var det en god del timer siden sist jeg spiste. Så i krysset satte jeg meg ned, fant frem primusen, kjel og forsvarets stridsrasjon. Etter å ha spist var det bare å kaste sekken på ryggen og labbe i vei videre. Jeg gikk så mot Kvamsnysætrin. Lenger nedenfor kvamsnysætrin delte løypa seg, og jeg gikk da på vei oppover. Etter å ha passert Kvamsnysætrin ble tilslutt scootersporene borte, og bare gamle skispor etter andre som har gått der var det jeg brukte for å komme meg videre frem. Endelig kunne man slippe unna disse nymotens skispor, og man endelig fikk brukt fjellskiene til noe. Deler av sporene var blåst over, i tillegg var det ca 3-5 cm med nysnø i sporene etter nattens snøfall. På vei opp siste stigningen gjennom skogen og opp mot høgfjellet begynte det å bli bratt. Da var det bare å ta av seg skiene, for å så sette på fellene. Etter fellene var påsatt, var det bare å gå rett opp, hvor andre hadde tatt av seg skiene og gått opp på beina. Når jeg så kom meg opp fra skogen og all løssnøen var det av med sekken og fellene. Etter å ha knipset noen bilder, tatt av fellene, tatt en slurk med mozell, var det bare å kaste sekken på ryggen igjen og gå videre. Etter å ha gått ca en halvtime til begynte jeg å bli sulten igjen. Så var det ut med primusen og siste del av stridsrasjonen. Etter å ha spist, lukket jeg fjellduken, la meg tilbake for å slappe av i 5 min, og plutselig kom det en danske forbi som også skulle til Eldåbu. Han var imidlertid lett kledd i motsetning til meg. Han løp i lette fjellski og staver med trinser beregnet til oppkjøre løyper, med treningssko og vanlig SNS bindinger. I tillegg gikk han i tights og en lett jakke pluss en sekk på ca 10 kg. Etter å ha slått av en prat med ham, fortsatte han videre, mens jeg la meg tilbake i 5 min til. Etter det var det bare å pakke sekken og gå det siste stykket mot Eldåbu. Jeg ankom da Eldåbu ca kl. 15.00. Når jeg kom inn da var det bare å finne sengeplass. Dansken var imidlertid ikke til å se, for han hadde valgt feil rute inn til Eldåbu. Han fortalte han hadde gått ned i juvet, og rullet ned snøen 2-3 meter. Jeg gikk også riktignok også ned i juvet, men jeg brukte en bro som ligger der til å komme meg over. Og så var det delvis traversering opp til hytta og gjennom skogen. Litt tungt, men jeg ville neppe brukt særlig mer ved å gå vinterløypa rundt hele juvet, likevel om det er anbefalt. Jeg burde kanskje valgt den veien istedenfor. Inne i hytta satt det også fire nederlendere som var ved godt mot! I tillegg var det to nordmenn der, som også var brødre. Disse hadde gått fra Mysusæter dagen før meg med 50 kg i pulken som de delte på - en time hver. Planen var at de skulle være en uke på fjellet. Men det viste seg at den ene av de hadde blitt helt utkjørt etter turen opp til Eldåbu. Røde Kors var kontaktet og de skulle bli fraktet ned med scooter senere på kvelden. Nettopp en slik hendelse minner meg på tråden om "Nordmenn gidder ikke gå ned fra fjellet selv". Ut fra hva jeg forstod hadde de heller ikke tatt noe særlig med pauser og mat under turen opp til Eldåbu, begge var slitne, og de hadde nok de samme forutsetningene, men det var kun den ene av dem som ble helt utmattet. Videre forstod jeg det også slik at han også hadde det vanskelig med å innta næring etter han ble helt utslitt fra turen. Likevel om de ble liggende inne på hytta hele dagen etter de gikk opp, var han fremdeles helt ødelagt. Ca halv 9 på kvelden kom røde kors med to scootere, og kjøre avgårde igjen mot Mysusæter. Hvor de skulle ligge over på Rondane Spa. Dansken må jeg si var sprek. Han feiret sin 58-års dag på Eldåbu, og løp som om noen var i hælene på ham. Han hadde startet ved høvringen, og skulle bruke fem dager på ski til Lillehammer sentrum. Nederlenderne var litt mer forberedt og virket som at de var godt rustet til tur i høyfjellet. De hadde vært her i Norge flere år for å gå på ski. Vi snakket om alt fra 22. juli, kart, vær og vind og utstyr. Som allerede nevnt fikk jeg et litt rart blikk når jeg kom med storsekken min. Etter hvert var det sengetid i 10-tiden ca, og vekkerklokken ble satt til 06.10. Da var det å fyre i ovnen, vaske opp etter seg, og forlate hytta. Når jeg kom til Eldåbu ble det ikke tatt mange bilder, men fikk da høre forskjellige historier Når jeg våknet snødde det ute, men ikke så mye. Det var heller ingen tåke når det lysnet, men denne kom etter hvert. Jeg spente på meg skiene ca halv 9, dansken var ute i løypa noen minutter før meg, og jeg fulgte ham, noe som skulle vise seg at jeg ikke burde ha gjort. Han hadde navigert feil og var på vei ned mot Eldåseter hvor en scooter hadde kjørt tidligere. Etter vi hadde kommet ned i skogen, fant vi ut at vi måtte gå tilbake. Han valgte å gå tilbake til Eldåbu, mens jeg valgte å navigere meg inn på trolløypa igjen fra der jeg var. Da slapp jeg også å ha et "press" på meg, og jeg var heller helt overlatt til meg selv. Noe som også viste seg å kanskje være det beste alternativet. Ut med GPSen, kart og kompass for å finne ut hvor jeg var hen. Så var det å se på høydekurver for å unngå å gå nedi et juv, så var det å stake ut kompasskursen og labbe i vei. Tilslutt så jeg trolløypa som var oppstikket, og jeg gikk inn på den. Heldigvis var det lagt seg halvveis skare 5 cm under topplaget med snø, og fjellskiene viste seg å holde utrolig godt. Det var kun få steder jeg gikk dypt gjennom. Men med tanke på navigasjonsrotet var dette min egen feil, og jeg har i hvert fall lært å ikke stole på andre å bare følge etter. I tillegg til alt rotet med navigasjon i begynnelsen kom også tåken, vind, snø, og utrolig flatt lys. Jeg hadde allerede tatt frem googlesene mine som gir et mer gulaktig skjær for å lettere se konturene i snøen. De hjalp faktisk en god det mot det flate lyset og snøen som pisket i ansiktet. Etter å ha kommet inn på trolløypa var det igrunn ren plankekjøring et godt stykke. Jeg gikk riktignok tregt pga. vekten på sekken, og dansken nådde meg fort igjen ettersom han var såpass lett på bena. Han fortsatte forbi meg, og det var igrunn like godt å gå for seg selv for da kunne jeg regulere mitt eget tempo istedenfor å bli presset av en annen person, som jeg heller ikke kjente. Etter å ha gått ca et par-tre timer satte jeg meg ned, hvor jeg da begynte å bli sulten. Frem med primusen, liggeunderlaget, og alt for å få i seg et godt varmt måltid med militærets stridsrasjon fra august 2001. Dette bildet tok jeg når jeg satte meg ned. Alt ettersom hvor jeg var, ville det vært umulig for min del å navigere dersom jeg ikke hadde hatt noen referansepunkter. Hadde det ikke vært for den oppstikkete løypa, jeg ikke hadde hatt GPS, og kun måtte ha navigert etter kart, måtte jeg rett og slett satt meg ned mer permanent i jervenduken/sovepose etc. enn å fortsette å gå. Noen ganger under den oppstikkete løypa var det bare hvitt rundt meg. Ikke engang skog i nærheten. Det ville vært helt umulig å fortsatt dersom jeg ikke hadde hatt med GPS. Etter jeg hadde pakket sammen sekken min igjen, og gått et lite stykke til møtte jeg på, antakeligvis en bestemor og barnebarn, langt inne på fjellet. Kun iført typisk treningsdress ala SWIX eller Dæhlie. Jenta var sikkert ikke mer enn 7-8 år gammel. Og inn dit var det langt fra spidsbergseter. Sprek jente må jeg si! De skulle riktignok ikke gå stort lenger, og det var heller ikke langt fra oppkjørt løype ned til Spidsbergseter. Når jeg da kom til indre Uksan, startet løypene igjen, og dette var den tyngste biten på turen. Løypene var helt forferdelig, skiene begynte å klabbe på Spidsbergseter, og begynte å ise på Venabu. Så den siste biten ned mot Trabelia gikk jeg rett og slett på trass. Så var det rett inn på en hytte, og fikk servert øl og finnbiff med potetmos! Dét var en fin avslutning på turen! Når jeg kom inn i løypenettet i området rundt Spidsbergseter fikk jeg så utrolig mange blikk, sikkert mest pga. den store sekken jeg gikk med og ski-brillene. De som ellers gikk i løypene hadde på seg for det meste treningsklær og tynne pinneski. Lærdom av turen: Stol på deg selv og ikke følg etter pga evt "press". Og mtp. de to nordmennene som måtte bli hentet ned: Vit dine begrensninger.