Søk i nettsamfunnet

En tur jeg har tenkt på noen år er å traversere alle toppene i Tjønnholstindmassivet, det vil si fra Eggi i øst, så over Høgdebrotet, Tjønnholstinden, Skarvflytindene, Austre og Vestre Leirungstindene for så å avslutte med Knutsholstindene i vest. En slik tur vil gå over 11 (?) primærtopper og ørten sekundærtopper. De fleste har jeg vært på minst en gang på før, så det blir litt som en opprydding og regne. Tar også med 10-metringene ifall jeg begynner å samle på dem. Fristende er også å se hvordan jeg takler å gjøre noe slikt alene. Siden jeg ikke kan se at noen andre har lagt ut rapport om noe slikt tenker jeg at det kan være interessant. Klokka er sju på morgenen og jeg kan se Rasletind og Munken i det fjerne. Herlig. Here be mountains Fra parkeringen på Vargebakken går jeg inn Leirungsdalen nedenfor Knutshøe. Makan til mygghull har jeg ikke opplevd på denne siden av polarsirkelen. Snurper hetta sammen og gir gass. Pumpa går. Nedre Leirungsdalen aka Mygghelvetedalen Høy puls når jeg forsøker å løpe fra myggen i Leirungsdalen. Pulsen går opp når jeg ser eggen opp til Høgdebrotet. Stor sett løser ting seg opp når jeg kommer på nært hold, så det er bare å prøve. Klyvinga løser seg greit når jeg først starter. Litt hit og dit, mest på høyre side av eggen. Bombesikre jammer hele veien. Er på riktig side av komfortsonen. Sist jeg var på Steinflytinden og Tjønnholstinden gikk jeg den rotete omgåelsen i flanken. I dag spaserer jeg eggen. Godt å se at jeg gjør framgang. Skremmer opp noen ryper så fjæra flyr. Fester en til capsen, det skal vist være godt for noe. Går opp til skaret mellom midtre og søre Skarvflytinden. Fonnen har trukket seg mye ned, så fjellet er farlig løst. Begynner å merke at jeg har vært ute lenge. Klokka er 1800. Vurderer om jeg skal ta meg et varmt måltid nå, men tenker at det ikke bør ta lang tid å komme opp på midtre. Nåja. Velger omgåelsen i flanken. Forkaster å klatre eggen direkte, føler ikke for å oppsøke utsatt terreng. Tar ikke engang en nærmere titt på hammeren. Lærdom: Aldri ta en beslutning på tom mage. Når jeg kommer opp på toppen av midtre ser jeg at hammeren greit kan omgåes til venstre. Jeg burde ihvertfall tatt med tauet, det er bare en kort rappell ned til enkelt terreng. I stedet blir det gampehelvete ned i ura. Beslutningen koster 400 høydemeter, minst en time og litt tapt stolthet. Skal ikke bli noen flere løse omgåelser på denne karen her. Ever. Knutsholet sett fra skaret mellom midtre og søre Skarvflytinden Finner forresten et interessant kadaver. Kan noen identifisere hva slags dyr dette er? Det er vanskelig å forestille seg at noen annen drøvtygger enn rein går så langt inn i Knutsholet, men kan rein blir så svær? Kadaver Platået mot Østre Leirungstind. Når platået på Skarvflyløyftinden. Går i krabbegir, men når jeg setter på Laibach blir det nærmest en seiersparade. When we all give the power We all give the rest Every minute in the hour We don't think about the rest Finner en grei bivy på nordsida av Austre Leirungstind. Rene hotell Ritz. Bruker tid på å rydde stein og mekke mat. Sovner først 2400. Statistikk dag en: 3000 høydemeter opp. 1900 ned. Pulsklokka anslår at jeg har brent 8600 kcal. Kan det stemme? Det er jo mer enn forsvaret beregner for en soldat i strid... Vekkerklokka er på klokka seks. Planen er å starte sju, men det var så deilig å drikke kaffe i posen at det ble en knapp time seinere. Tåkegufs gjorde det heller ikke så fristende å stå opp. Er spent på dagens crux opp på Vestre Leirungstind. Har samme følelsen som før Eggi. Siden den gikk greit regner jeg med at dette også gjør det. Vestre Leirungstind Det viser seg at dette er betraktelig løsere. Tar sikte på en serie av hyller som går ut mot høyre. Enkel klyving, men alt det løse gjør det ganske ekkelt. Vurderer sterkt å sikre. Problemet er i hva. Det er få muligheter å lage en skikkelig standplass. I tillegg er det lite fristende å måtte rappellere og rense en lengde som er så traverserende. Kjenner grundig på hvert eneste tak. Under toppen klatrer jeg direkte opp en slags kamin. Fjellet er rimelig fast, og jammene gode, bortsett fra ett flytt som er sketchy. Heiser sekken opp denne siste biten. Nå som jeg er oppe på Vestre Leirungstind er det bare sjarmøretappen igjen. Resten av ryggen gjorde jeg for åtte år siden, så jeg vet at dette går greit. Klyvingen opp på Vesle Knutsholtind er bare interessant og gir tilbake godfølelsen. Like så Store og Nordre. Fra nordre Knutsholstind Klokka tolv er det bare nålene igjen. Skikkelig autistgreie med de 10-metringene... På Kjerringa får jeg om sider brukt klatrestæsjet. Siden jeg må komme ned samme vei som jeg klatrer opp er det ikke noen grunn til ikke å sikre. Føler meg som supermann når jeg får tau mellom beina. Velger å klatre nordvestryggen (om man kan bruke et slikt ord om en pinakkel). Nede igjen ser jeg at det ikke er lenge til båten går. Stresser, og glemmer igjen kokekaret. Dersom noen finner et 1 liter Optimus Litech kokekar på innsteget til Kjerringa tar jeg imot med stor takk! 1430 er jeg ferdig med siste pinakkel, en halvtime senere enn planlagt. Løping og glissade ned fonna. 400 høydemeter på 10 minutter. Ned til vadestedet i Svartdalen. Ser den første T-en på turen. Mr T har vært ute å tagget igjen Ruller ned lia til Veslådalen. Ser båten komme inn. Brua over Veslåe er ødelagt. Vasser over med vann til lårene. Gir alt som er igjen for å nå ferja. Tenker på et Inuitt-ordtak som sier at når du tror du ikke har mer å gi, er du bare halveis. Når jeg løper forbi hovedbygget på Gjendebu har båten akkurat lagt i fra land. 10 minutter for sein. Føkk. Båten seiler uten meg Da er det ikke annet å gjøre enn å rehydrere. Takk til Gjendebu som serverer iskalde halvlitere fra kran! Det frister ikke mye å ligge i en full sovesal, da er det bedre å campe på kaien. Så blir jeg også først i køen. På veien ut er det noen svære steiner. Hva er bedre tidsfordriv enn buldring? Anbefales om du har noen timer på Gjendebu. Venstre lett, høyre vanskeligere. Igrunnen var det like greit at jeg mista båten. Turens hardeste flytt. Båten kommer inn.