Søk i nettsamfunnet
Viser resultater for emneknaggene 'dnt'.
Fant 27 resultater
-
Hei, bestilte nettopp en solo-tur til Røros (Femunden/marka) til Nyttårsaften. Jeg har en del netter ute, både vinter, høst og vår, men vil si at jeg egentlig har veldig lite erfaring. Skal være der i 3 netter. Jeg har helt basic (+) kunnskap. Ikke noe spesielt bra vintertelt, men et telt som duger. Har null varme-elementer, men har en god vinterpose fra forsvaret, og en R- verdi 5 liggeunderlag (burde sikkert vært mer, men det får duge). Er det noen som har noen tips? Hva burde en ABSOLUT ha med? Hva har du SELV gjort feil? Hva er absolutt nødvendig i Januarmåned i Rørøos/Femunden? Vh. Alexander Carlsson
- 24 svar
-
- 1
-
- femund
- femundsmarka
-
(og 4 andre)
Merket med:
-
Vil dele hva jeg normalt pakker i sekken på en hytte-til-hytte tur i Setesdal- og Ryfylkeheiene sommerstid. Dette er overhode ikke noe fasit eller nødvendigvis noe som passer alle, men basert på mine erfaringer fra vandring i dette terrenget i ca 35 år. Andre vil kanskje klare seg med mindre, andre vil ha med mye mer. Erfaring spiller også en stor rolle i forhold til hvor mye man kan/bør kutte av utstyr, hvordan man kan bruke utstyret, generell form, kjentskap til ormådet og terrenget og ikke minst trygghet. Noen føler seg kanskje ikke trygge og føler de trenger mer for sikkerhets skyld. Ikke noe galt med det. Kan legge til at dette ikke er noe slags ultralight oppsett. Når jeg skal handle nytt så ser jeg ofte på pris, vekt, ytelse og holdbarhet, men jeg er ikke en sånn type som kjøper nytt utstyr hele tiden fordi det kommer noe nyere og hottere. Som dere vil se av detaljene nedenfor. Når jeg pakker ca slik som dette så er ofte følelsen etter tur at jeg har brukt alt i sekken og ikke savnet noe. Da har jeg truffet optimalt. Vil legge til at for akkurat denne turen så var langtids værvarselet veldig bra med sol, sky og dagtemperaturer på 15-22 grader, og laveste meldte nattemperatur på ruten 8 grader. Så kan selvfølgelig lystløgnerne i Yr bomme (noe de gjør ofte), men jeg vil allikevel klare meg greit med dette innholdet. Viktigst av alt: ikke vær for opphengt i utstyr. Bruk det dere har, lån, kjøp brukt, og kom dere ut på tur. Nordmenn er ekstremt glade i turutstyr og noen tror gjennom effektiv reklame at man omtrent må ha Everest ekspedisjonsutstyr for å komme seg ut på tur, men det stemmer ikke. Dere har sikkert noe liggende som er bra nok. Først ett par oversiktsbilder av alt utstyret lagt ut på verandaen før avreise: Sekken Berghaus Freeflow 40 liter Sekken er en 15+ år gammel Berghaus Freeflow 40 liter. Når jeg kjøpte denne for et gavekort jeg fikk til jul av familien så var dette første sekken jeg hadde sett med slike alminiumsspiler som bøyer ryggen og så har man bare ett nett i kontakt med ryggen. Det virket for meg genialt. Nå er det nesten mer norm enn unormalt - hvertfall i mellomstor-sekk kategorien. Jeg kjøpte 40l liter bevist for bruk til hytte-til-hytte, og fordi jeg ikke ha hadde noen sekk mellom 20 liter og 100 liter den gang. Sekken har en stor sideåpning på hver side med glidelås som går nesten hele lengden på sekken. Veldig glad i disse. Der putter jeg vannsflaske, dagens snack og kanskje vindjakke. Lett tilgjengelig uten å måtte åpne sekken. På fremsiden er det en mesh-lomme hvor jeg typisk legger kart og kompass. Dette igjen sikrer jeg til sekken med en lett karabiner så ikke jeg mister det. Noe annet jeg liker godt er at topplokket har ikke mindre enn tre lommer. På innsiden har den en meshlomme hvor jeg typisk legger lommebok og bilnøkler som ikke skal frem igjen før turen er over. På utsiden er det en stor og en liten lomme. Den lille lommen er ment for et regntrekk, men det pleier jeg ikke ta med (mer om det senere). Er utrolig fornøyd med denne sekken. Som dere kanskje kan se på bildene så er den like god som ny selv om den er over 15 år gammel. Ikke en rift, ikke en ødelagt glidelås og ikke noen ødelagte spenner. PS! Kan legge til at sekken overhode ikke blir full av det jeg har med meg. Kunne sikkert klart meg med en 30 liters sekk, men jeg kan ikke forsvare å kjøpe en ekstra sekk for å spare de få grammene. Skotøy Denne turen var det som sagt meldt veldig fint vær. Jeg har gode, sterke ankler og har ikke behov for ekstra ankelstøtte når jeg går med så lett sekk. Skovalget ble Viking Anaconda Light GTX. Jeg vet mange ikke liker å gå med GTX, men jeg har ikke noe problem med det. Svetter egentlig lite på beina, og med disse så er jeg som regel tørskodd hele dagen. Over disse har jeg noen små, lette gamasjer fra Inov-8. Disse er av tøy og er ikke vanntette, men jeg trenger de kun for å unngå bøss og kvister i skoene. Elastiske og lette å få på. Merker ikke at jeg går med de engang. Har også med noen gamle Adidas sandaler for bruk rundt hytta eller hvis jeg bare vil lufte tærne litt. Klær Har med følgende klær enten på kropp eller i sekken: to par ull boksershorts (ett par til å gå med og ett par på hytta) to par ullsokker (ett par til å gå med og ett par på hytta) en lett kortermet Devold merinoull t-shirt en langermet Devold merinoull genser en ultralight løpeshorts Fjellräven Keb bukser lett Bergans vindjakke lett Patagonia dunjakke caps tørkle - brukes til å tørke svette, grov-filtrering av vann, kan brukes til nedkjøling når det er varmt ved å dynke den i kaldt vann å knytte rundt halsen, og i verste fall som fatle eller kompress/bandasje Nå vil noe kanskje savne regntøy og hadde værvarslet sett dårlig ut så hadde jeg muligens pakket ned noe (eller utsatt turen), men på sommerstid så synes jeg det er utrolig klampt å gå i regntøy eller Gore-tex og føler ofte jeg blir like fuktig av svette som av regnet. På Setesdal- og Ryfylkeheiene sommerstid er det som regel aldri spesielt kaldt, og jeg foretrekker som regel da heller å gå litt våt i f.eks shorts og ull som tørker fort. Vindjakken fra Bergans er jeg veldig glad i og den holder lett yr borte. Buksene fra Fjellräven er G-1000 og holder også yr ute. Pakkposer og lakenpose Jeg nevnte ovenfor at ryggsekken kom med et regntrekk, men det pleier jeg ikke å ta med. Min erfaring er at om det blir dårlig vær så fungerer slike regntrekk litt, men ikke optimalt. Om det pøser ned så kommer det til slutt inn regn bak fra ryggen, og blåser det så tar vinden godt tak i regntrekket. I stedet så foretrekker jeg å putte alt i sekken i en stor vanntett pakkesekk. Da får ryggsekken bare bli våt, men innholdet er allikevel tett. Hadde med en stor 30 liter Osprey pakksekk som jeg stappet alt ned i, og så hadde jeg også med en Silva 12 liter som jeg hadde klærne i (den lå også inne i den store pakkesekken). Sekken til klærne var egentlig mest for å organiserer innholdet i sekken litt. Brukte en Bergans lakenpose til overnatting. Finnes lettere i silke, men fikk denne på et supertilbud hos DNT for noen år siden, og - igjen - så kan jeg ikke forsvare å kjøpe en som er 4 ganger dyrere for å spare noen 10-talls gram. Mat og drikke 1 liter Nalgene flaske. Ja, finnes lettere og sikkert bedre vannsflasker. Kunne sikkert bare brukt en Imsdal flaske uten problem. Men Nalgene flasken tåler juling og senest på denne turen så mistet jeg den på fjellet når jeg skulle fylle den opp en gang. Ikke sikkert på at en Imsdalsflaske hadde tålt det. Og litt nostalgi også. Har sikkert hatt denne i 20 år og den har vært med på mange flotte turer. På dagtid når jeg går så fyller jeg den ofte ikke opp med mer enn halvparten alt etter når jeg forventer å få fylt på vann. Noen ganger går jeg bare med den tom. På Setesdal- og Ryfylkeheiene er det aldri lagt fra vann. Når jeg er på hytta derimot så fyller jeg den som regel opp full. Har med noen tabletter med smak for litt variasjon. Gir god smak i vannet. Ellers en pakke knekkebrød og tubeost. Fyller på med nye knekkebrød og pålegg underveis på turen på de selvbetjente hyttene. En lite pose turmiks. Siden første hytte jeg skulle til var ubetjent så hadde jeg også med en Real turmat til middag, og en ferdig havregrøt til frokost. Resten av turen gikk på selvbetjente hytter. Jeg er glad i god mat og drikke, men på slike turer så veier ofte vekten mer enn smaken. Min prioritet er kalorier og magefyll Når det er sagt så finnes det nok av godt på de selvbetjente hyttene så jeg lider ingen nød: fruktcoctail, pannekakemiks, kjeks etc. Ref. den tråden som har gått den siste uken om alkohol/rus så ser dere at jeg ikke har bært med noe som helst. Ikke avholds, men der og da vurderte jeg at jeg ikke gadd å bære noe, og ikke hadde jeg spesielt lyst på heller. Diverse småplukk kart i en Sea-to-summit kartmappe med et silva speilkompass. myggolje nødvarsel fløyte hodelykt toalettpapir i vanntett pose DNT nøkkel (ikke behov for det på denne turen, men den lå i turutstyret) Solbriller Sammenleggbart sitteunderlag (sitter ikke på sekken da det kan bøye aluminiumsspilene i ryggen) mobiltelefon (Nokia 800 Tough med 2 simkort for Telia og Telenor dekning). Trenger ikke powerbank da denne har ca 40 dagers strøm. "Toalettvesken" Har en Sea-to-summit veske som jeg tror opprinnelig er en toalettveske for samling av diverse småplukk. Rulles fint sammen, og har en hendig krok du kan bruke for å henge den opp når den er åpen. Inneholder: tannbørste og tannkrem 2 sett med ørepropper for eventuell snorking og annet bråk. fyrstikker i vanntett beholder og lighter solkrem sportstape Compeed 2 stk Ibux og 2 stk Paracet lommespeil for å kunne se der man vanligvis ikke kan se lupe for f.eks små fliser (denne bruker jeg oftere enn man tror) pinsett sikkerhetsnål for vannblemmer eventuelt quick-fix på tøy om en knapp skulle ryke etc. liten Leatherman multitool Forsvarets hudsalve. Dette er et fantastisk multi-purpose produkt, Kan brukes for tørre lepper og tørr hud, gnisninger på innsiden av lårene, firestarter, og mye, mye mer.
- 3 svar
-
- 3
-
- pakkliste
- setesdalsheiene
-
(og 5 andre)
Merket med:
-
(((Fant ikke noen kategori som passet spesielt til DNT-hytter. Moderator må gjerne flytte tråden dersom det finnes et bedre egnet sted.))) Hei, Jeg er radioamatør og vurderer å bli medlem i DNT/Turistforeningen ifbm. SOTA ("Summits on the air", https://www.sota.org.uk/). Kort fortalt går SOTA ut på å gå opp på fjelltopper ("summits") og prøve å få kontakt med andre radioamatører ("chasers") via radio. I forbindelse med dette har jeg behov for å lade batteriene til radioen på lengre turer, for å unngå at sekken blir altfor tung. På mange hytter er det (på UT.no) spesifisert at de tilbyr 12V DC eller 230V AC-uttak. Det jeg lurer på er hvor mange Watt/Watt-timer/Ampere/Ampere-timer man (forsvarlig) kan trekke ut fra disse to systemene. Jeg ønsker naturligvis ikke å trekke så mye strøm fra hyttas strømlager at det ikke er noe igjen til andre gjester. Såvidt jeg forstår er det bare ett "sigarettenner-uttak" på hyttene med 12V, så da er det kanskje best å få ladet batteriene så fort som mulig slik at uttaket blir ledig for andre som vil lade telefon m.m. Jeg har mulighet til å stille inn laderen min til en spesifikk ladestyrke. Håper noen kan opplyse meg om disse 12V og 230V-systemene. Spesifiser gjerne også om det er forskjeller på vinterhalvåret og sommerhalvåret. Er 230V-hyttene koblet til vanlig strømnett, eller er de også basert på batterier?
-
Nå tenkes det i baner at DNT muligens skal få adgang til å busse folk inn distansen Spranget og inn til Rondvassbu. https://www.nrk.no/ho/handverkere-ma-sykle-til-fjells-etter-bilnekt-1.13555530 Nasjonalparkstyret henviser til Snøhetta på Dovre hvor denne type persontransport ble etablert for noen år siden etter at "hytta" der inne ble oppgradert. Det synes dermed, etter min mening, at det har blitt skapt en presedens. Jeg kjente jeg umiddelbart ble opprørt, ja nesten litt sint, da jeg leste dette i morges. Dette er jo en nasjonalpark, sågar Norges eldste sådanne, og nå skal det altså vurderes å tillate busser innenfor nasjonalparkgrensen? Virkelig? Det henvises til at dette "tiltaket" er tenkt for å beskytte villreinstammen som finnes i Rondane. Dette begrunnes i at reinens naturlige frykt for mennesker blir mindre trigget dersom vi sitter inne i en buss. Hva vil dette på sikt ha å si for oss som ikke sykler eller vandrer inn mot Rondvassbu på veien og videre inn. Kan det på sikt bli restriksjoner for oss? Vi som ønsker å benytte stiene eller tenker sporløs ferdsel. Jeg vet jeg nok kanskje strekker strikken litt langt her, men så er det dette med at en liten å og så videre... Hva tenker Fjellforumfolket?
-
DNT gir delt førsteplass til MDG og SV når det kommer til positiv friluftslivspolitikk. FrP får bånnplasseringen. Er du enig med DNTs anbefaling om hvilket parti man bør stemme dersom man er opptatt av friluftsliv? https://www.dnt.no/artikler/nyheter/10104-dnts-partitest-hva-mener-partiene-om-friluftsliv/
-
Denne turen starter ved Eikebrekka og går inn til Stavanger Turistforenings nye og meget moderne hytte Kvitlen. Kanskje er dette Norges flotteste hytte? På veien innover er det som å vandre i et norsk folkeeventyr hvor turen går gjennom de frodigste daler og vakreste berg. Fisken vaker i Laugarvatnet så ta gjerne med fiskestangen og på enden av østsiden ligger en synlig morene fra forrige istid. Har du ikke tatt denne turen enda er det på tide nå! Kvitlen er veldig populær så det vil det lønne seg å reservere seng på forhånd. For mer info om denne fantastiske hytta, klikk her. Av de første bildet kan dere se at det er fullt mulig å ta seg et herlig bad i elva rett ved hytta, og siden det er såpass grunt lengre opp holder vannet en grei temperatur også. Litt småvak i elva oppover men stort sett er disse veldig små. Turen inn tar 3 timer uten pause, tilbake fra Kvitlen tar det 2,5 timer uten pause. Det er kjappere enn hva UT.no turen sier men jeg gikk i mitt vanlige tempo. JEg foretrekker denne noe lengre turen inn kontra å starte i Bjordal, da det er 85% skogsterreng fra Bjordal og ikke i nærheten så flott å gå som fra Eikebrekka. Link til turen på UT.no (Nydelige Austdalen) (Austdalen tilbakeblikk) (Laugarvatnet) (Brattabø) (Din egen sandstrand?) (Kvitlen) (Fantastisk utsikt fra kjøkken- og spiseområdet) (Kvitlen i morgensol)
- 4 svar
-
- 12
-
- kvitlen
- bjerkreimsheiene
- (og 6 andre)
-
Fra Spørsmål og svar forumet - DNT/Turistforeningen - pro/con
The Lone Wolf publiserte et emne i Samfunnsdebatt
Turistforeninga har sjøl blitt tatt i ulovlig kjøring i utmark, men utover ift snøscooterdebatten i det siste har de tatt en linje jeg stiller meg bak. Men om det veier opp det andre kan diskuteres, men det er en anna sak - for de båndlegger store områder med de nerdete hyttene sine som bare blir større og større turistmaskiner. Jeg skilte alle innleggene som var avsporinger fra Trådstarters spørsmål i denne tråden - http://www.fjellforum.no/forums/topic/37812-dntturistforeningen-procon/ -
Langtur denne helgen fra Stavtjørn til Stavanger Turistforening sin hytte på Støle. Sol, knusktørt og mer multer enn folk på turen innover - men jeg noterte at Helseministeren hadde vært på besøk for noen dager siden, bevis godt nok på at det er god helse å gå turen. Det gikk 4,5 timer inn med en liten pause på stølen Hommi. Link til turen for dag en på UT.no. Returen på Søndag gikk ned Søre Kvitladalen til STF hytta på Kvitlen (denne må dere besøke en gang!!), opp Nordre Kvitladalen til Hommi og så tilbake til Stavtjørn, totalt 35km begge dager og 10 timers trav, så det brant godt under føttene vel fremme ved bilen. Men turen tar jeg gjerne igjen! Fin start ved Stavtjørn Elva til venstre renner ned til Barbuvannet Vakre Hommadalen Hommi Hovlandsstølen til venstre STF hytta på Støle Kjentfolk på besøk Søra Kvitladalen Reine Amazonas, bare litt mindre vann.... STF hytta på Kvitlen Opp Nordre Kvitladalen Hadvardhomtjørna på høyre side Siste innspurt
-
- 6
-
- bjerkreim
- den norske turistforening
- (og 15 andre)
-
Siden lillemann no er 4 år, er det ikkje lengre lett å bære han i bæremeisa. Derfor er eg på utkikk etter hytte til hyttetur helst via DNT sitt nettverk som han kan klare å gå til sommeren. Eg bor på Sunnmøre, så helst ikkje halve Norge unna. Noen som har en ide? Har kikket på Jutulheimen som første ønske, om noe i Huldreheimen? Noen som har erfaringer og anbefalinger?
-
Er på jakt etter inspirasjon til neste sommers turer og derfor: Hvilke hytte mener du er beste utgangspunkt for dagsturer og hvorfor? Tar imot alle forslag, men i første omgang: - Sør for Trondheim - Gjerne betjent hytte (men ikke noe absolutt krav) - Lett tilgjengelig (bilveg etc.)
-
Jeg tenkte meg over Hardangervidda i uke 8 om været er greit nok. Har gått Finse - Haukeliseter før, og vil gå omtrent samme turen. Er det noen som vet om DNT har kvistet løypene mellom hyttene selv om hyttene ikke åpner før senere? Ellers, er det noen andre som vet hvordan snøforholdene er på Hardangervidda disse dager?
-
- hardangervidda
- dnt
-
(og 1 andre)
Merket med:
-
Hei, har lyst til å dra på tur til påsken med en kompis. Ingen av oss har lappen og vi må derfor belage oss på buss inn til fjellet. Ellers ønsker vi å gjøre det billig. Selvbetjent virker best, men f.eks telt ved en selvbetjent kan også funke fint da vi har det vi trenger av utstyr til telting. Turen er fokusert på topper, det å bo samme sted to netter og ta topper derfra er vel egentlig det vi tenker. Samtidig må vi nok belage oss på en dag inn og en dag ut med gåing virker det som. Dermed lurer jeg på hvor vi burde ta turen, ønsker å få gått på noen fine fjell. Vi har god skierfaring, men ønsker ikke svært tekniske fjell. Lengden og høyden derimot skal gå fint. Det jeg har tenkt på til nå er vel egentlig å ta bussen til Tyin. PS: Vi bruker randonee utstyr og bor i Oslo.
-
Navn: Ørretfiske og fjelltur - fem døgn i Austheiane Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-11-08 Innsendt av: UTE avdelingen Tove og huskien Kiro får fem fine døgn i Austheiane. Ørreten biter og Tove finner vannet hun har drømt om. Ørretfiske og fjelltur - fem døgn i Austheiane
-
- 1
-
- ørret
- austheiane
-
(og 3 andre)
Merket med:
-
Navn: Selvbetjent Turistforeningshytte og fjell-utsikt Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-08-23 Innsendt av: UTE avdelingen Bli med på tur til Turistforeningens selvbetjente hytte - Hovstøyl! Hundevennlig hytte og flott utsikt. Selvbetjent Turistforeningshytte og fjell-utsikt
-
Er det noen som har oversikt over forholdene i Oslomarka nå? Ser at det er lite snø igjen, men regner med at det fortsatt er ganske fuktig... Jeg skal ha med sambo på overnattingstur til uken og det er greit om det ikke blir en søkkvåt opplevelse.
-
Tenkte å sprade litt rundt på hardangervidda med telt i sommer, men vil spare litt vekt på sekken ang mat.Så lurer litt på hvordan det er å proviantere på dnt sine hytter, ser at de fleste hyttene er selvbetjent, blir vel ikke dårlig steming om man fyller opp sekken litt der vel, mot betaling da selvfølgelig! Noen som har erfaringer med dette?
- 1 svar
-
- hardangervidda
- dnt
- (og 4 andre)
-
Første onsdagen i mai arrangerer turistforeningen "Opptur" mange steder rundt om i landet. Her blir 8.klassinger invitert med ut på tur. Et flott arrangement som har vært arrangert i over ti år nå her jeg bor. Et par år siden sist jeg fikk være med, men i år stepper jeg inn for en kollega og tar med meg en av klassene på skolen jeg jobber. Det blir som alltid kjekt. Vi er privilegert med utrolig kjekk ungdom på min skole. Er det flere FFere som skal ut i morgen på Opptur rundt om i landet?
- 1 svar
-
- 4
-
- turistforening
- dnt
-
(og 1 andre)
Merket med:
-
Sebastian forteller meg at han skimter en lysning mot sør. Jeg snur meg, og tåka letter slik at Vengetinden, Trolltindane, og resten av perleraden i Romsdal får vist seg frem. Åndalsnes ligger under regndyna enda. Vi har hatt den mest fantastiske sommeren i manns minne, med sol omtrent hver dag og bøndene som opplever et uår av de sjeldne på grunn av tørke. Men regnet plasker ned rundt oss nå som vi endelig har tatt ferie for å gå Romsdalstien. Livet er det som skjer mens du er opptatt med å legge andre planer, sa en smart mann. Etter at vi har tatt noen bilder så putter jeg ørepluggen tilbake igjen. Tåka kommer flyvende mot oss med vindene over skaret. Fantasiverdenen med romvesener er faktisk mer spennende enn en våt og kald DNT sti. Jeg farer inn og ut av lydboka mi mens vi labber mot Måsvassbu. I pent vær er det få norske DNT stier som er vakrere enn vår helt egen Romsdalsti via Åfarnes – Skorgedalsbu – Måsvassbu – Vasstindbu – Svartvassbu - Rabben. Som jærbu opplevde jeg det bratte friluftslivet i Romsdal som et stengsel mot den labbetilværelsen jeg var vant til da jeg flyttet hit i 2010. Men gjennom en hytte til hytte tur på nettopp Romsdalstien i 2011 så forelsket jeg meg i de bratte og spisse tindene, med krystallblått vann mellom seg, og isbreer som glitrer. Jeg skrev en artikkel om turen i Fjellsmella 2011, og meldte meg inn til dugnad for MRT nærmest i samme åndedrag. Derfor er det ikke rart at jeg har ventet utålmodig i flere år på en passende anledning til å ta med stesønn Sebastian på den samme turen. Dagen etterpå er været det samme. Vi får ikke sett det flotte fjellandskapet rundt Måsvassbu, og isbreen over Mørkvatnet får Sebastian heller ikke sett. Når vi runder fjellet og kommer frem til Kjøvdalsvatnet ligger tåka så tykk at vi bare ser et viddelandskap rundt oss. Tåka skjuler alle fjellene. Jaja, så får ikke Sebastian se den voldsomme bratta vi må karre oss opp før vi får spist middag. Aldri så vondt at det ikke er godt for noe! Romvesenene har tatt første kontakt med datanerden og PR-agenten hans er i ferd med å legge en fiffig strategi for at nerden skal bli hørt av mediene når vi bikker toppen av bakken mot Vasstindbu. Vi stuper overlykkelig inn i en ferdig oppvarmet Vasstindbu. Her treffer vi en mamma fra Østlandet med to jenter på 7 og 10 år på ferie, og de går også Romsdalstien. Vasstindbu er en sagnomsust hytte lokalt hos oss i MRT. Solnedgangene her oppe blir alltid omtalt som et høydepunkt i MRT. Heldigvis er det nettopp her vi får et værskifte. De siste tåkedottene flyr over fjellryggen og solnedgangen eksploderer foran oss. 18 åringen løper ut døra og fotograferer ivrig med mobilen. Et dansk ektepar blir modeller foran kameraet mitt mens de drikker medbrakt vin og nyter hver en krone flybillettene kostet. Jeg tror opplevelsen vil være med dem resten av livet. På vei ned fra Vasstindbu får vi strålende sol, og ullskjortene blir slengt opp i sekkene. Steinura gjøres unna på et byks og vi lander på torva idet romvesenene bestemmer seg for at menneskene fortjener å overleve, takket være PR-agenten og datanerden. Lydboka er i stor grad over når vi kommer til tjernet hvor jeg fikk fisk sist gang jeg gikk Romsdalstien, og den trofaste leser vil kanskje huske at jeg glemte fisken på en stein før jeg nådde frem til Svartvassbu. Klok av skade har vi mer enn nok frysetørket mat i sekken denne gangen. Oppover mot Styggeværshaugen steker sola, og jeg skifter lydbok. Denne gangen er det «D-day through German eyes» som skal underholde meg skritt for skritt. Intervjuer gjort av tyske soldater på 50 tallet levendegjør de alliertes offensiv mot Normandie fra en side av krigen som ikke har blitt hørt før. Og før jeg vet ordet av det står jeg på toppen av Styggeværshaugen og hører Sebastian klage over at vi mangler vann. For det glemte vi å fylle nede i tjernet på bunnen av stien. Men heldigvis er det en stor snøfonn på sørsiden av fjelltoppen, så der benker vi oss til med gassapparat, kaffe, og sjokolade. Sist jeg gikk denne stien, var det på toppen av Styggeværshaugen at jeg erkjente hvor utrolig vakkert det er her oppe i Romsdal. Sebastian sitter med kaffekoppen og skuer utover det samme landskapet jeg skuet over den gang. Dette er fint, sier han, før han spør om jeg kan fortelle om tegnene etter isbreene. Vi har en prat om morener og botnbreer før vi finner veien ned til Svartvassbu. I døråpningen står det en familie fra Skottland og tar oss vel imot. Og jaggu har ikke småjentene fra Vasstindbu kommet trygt frem de også. Duften av kokte hurtignudler henger tungt, og vi gjør klar våre frysetørkede poser fra Summit to Eat. Mens vi spiser får vi høre om skotske fjell og østlandske åser, og mens vi tygger går det opp for meg at hytta er full. Jeg må sove på en madrass på gulvet den natta… Om morgenen våkner jeg av at skottene står opp umenneskelig tidlig. De skal ned fra fjellet og videre til neste fjellområde. Men jeg har heldigvis sovet godt på madrassen min og våkner uthvilt. Det passer for så vidt bra, for vi har tenkt å gå lenger enn Romsdalstien. Den slutter nemlig nede på Rabben og Svartvassbu er således endestasjon for hytte til hytte turen. Men tar du til venstre nede på stien så kommer du til Hoemsbu, over Hoemskaret, og dit har vi tenkt oss! Der er det nemlig noen flotte isbreer og i enden av stien ligger smellvakre Eikesdalen som lokkemiddel. Sola steker mens vi jobber oss opp mot Hoemskaret. Jeg gikk samme stien i 2011, og da fikk jeg også tatt en rekke bilder av isbreene som ligger her oppe. For en Jærbu er det eksotisk å få trampe oppå en isbre langs merka sti. Så dette er en opplevelse jeg har gledet meg til å gi til Sebastian! Men når vi kommer dit så er det jo ingen isbre der. Det er ingenting som helst. Vi går på stein. Jeg kikker meg rundt. Hvor er breen da? Jeg flyr litt drone og tar noen bilder, men isen er borte. Jeg innfinner meg med at den har smeltet bort og vi vandrer over Hoemskaret på bare noen snøflekker. Sebastian på 18 trekker på skuldrene og skjønner ikke hva jeg gnåler om. Vel fremme på lunsjplassen min fra 2011 ser vi ned på Hoemsbreen som har kalvet store isflak ut i vannet. Der går ikke en gang breen ut i vannet lenger. Nå ligger det en sørpehaug hvor brekanten var før. Kan dette virkelig stemme? Isbreen i Hoemskaret er borte. Øverst fra 2011: Dette bildet er fra 2018. Breen innerst i bildet er en annen isbre, også den synlig mindre. I forgrunnen er det nå kun stein: Når jeg kom hjem fra turen så sjekket jeg bildene fra 2011 og jo, isbreene var betydelig større før. Klimaendringene har truffet med full kraft på den lille tiden jeg har bodd i Romsdal. Vil dette bety at minstemann i familien, Arn på 5 år, aldri får oppleve Hoemsbreen? Jeg reflekterer mye over klimaendringene. Er fjellturene våre opphav til det vi ser foran oss? Mye kan diskuteres opp og i mente. Brefronten på Hoemsbreen fotografert i 2011: Hoemsbreen fotografert i 2018. Denne vil nok ganske snart miste sin status som isbre. Per definisjon må den være x antall meter tykk: Jeg er overbevist om at friluftsliv er en del av løsningen. For selv om vi kjøper mye friluftsutstyr som skaper utslipp, så er det også mye vi ikke kjøper når vi er på lange turer. Selv om vi kjører til fjellet, så kjører vi jo ikke de dagene vi er i fjellet, vi dusjer ikke, vi kjøper ikke burgere, vi kjøper ikke spabehandling, vi flyr ikke til syden, vi flyr ikke til weekend i Europa, vi streamer ikke film, vi drikker ikke øl, og vi pusser ikke opp huset. Vi går i stedet tur, nyter, observerer, og reflekterer. Så får vi heller leve med en ryggsekk og rustning av petroleumsbasert nylon… Det er i hvert fall det jeg tenker idet jeg kommer ned på tunet til Hoemsbu. Alt av miljøtanker blir glemt når kroppens proteinjag lukter kyllingfiletene kona har tatt med over vannet, og hyttekomiteen på Hoemsbu har supplert matlageret med hvitløk, fersk løk, gulrot, og egg. Middagen får meg til å glemme isbreene. Men nå når jeg skriver denne artikkelen så er det nettopp isbreene jeg husker best fra hele turen. Det var en skremmende observasjon, og min største oppfordring til deg er ikke å kjøre mindre bil, men at du skal ta deg en tur på Romsdalstien og oppleve disse isbreene før de smelter helt bort. For med denne farten så skjer det lenge før min generasjon når pensjonsalder…
-
Det var helt klart en ny og annerledes opplevelse å skulle bruke ferien på å jobbe dugnad for DNT. Argumentet jeg la frem for familien for å få det til, var at vi hadde jo måttet gjøre tre-fire ganger så mye arbeid hver eneste sommer dersom vi kjøpte vår egen hytte. Ved å bruke DNT hyttene så fordeler man vedlikeholdet og kostnadene utover mange, samtidig som man oppnår frihet og kan overnatte på en ny plass hver sommer, hele livet. Selve oppholdet gikk faktisk lekende lett. Leander (11) forlangte å få male utedoen på egenhånd, mens storebror Sebastian (14) tok flere av hytteveggene helt alene. Arn (1,5) malte seg selv. Barnepass nær maleutstyret var en fulltidsjobb. Etter en sikkerhetsopplæring med øksa så ble det plutselig produsert ett årsforbruk med opptenningsved i vedboden. At vi hadde mer enn nok brydde ikke guttene seg noe om. Hugging var moro! Besøk fikk vi en del av, og vi møtte mange kjekke mennesker, som hver på sin måte gjør fjellivet rikere. Særlig minneverdig er mannen som malte ytterdøra på Reinsvassbu forrige gang. I 2008 eller 2009. Dengang kom han over en lapp på bordet som fristet besøkende til å ta i et tak. Det gjorde han. I 2014 kom han altså tilbake til Reinsvassbu samme dag som døra fikk første strøk om igjen. Det tok ikke lang tid å male selve hytta. Etterhvert var det bare vinduer, dører og karmer igjen. Maling har som kjent lang tørketid, så det ble svært god tid til late dager i solvarmen. Akkurat disse dagene vil jeg huske i lang tid fremover. Som gründer har jeg mye å tenke på, og disse late dagene på gresset foran Reinsvassbu var de første på flere år hvor jeg kjente en total indre ro og tilfredshet. Barna innrømmer i ettertid at de ikke akkurat hadde gledet seg til å sløse bort ferien på å male Reinsvassbu. Men det tok heldigvis ikke mange timene før motvillighet gikk over til glede. I ettertid er det et svært hyggelig minne som de ser lykkelig tilbake på. Jeg vil nok tro at mye av gleden kommer fra alle de hyggelige menneskene som besøkte hytta mens vi var der. De hadde ikke besøkt oss om vi eide en privat hytte med gjerde rundt. Vi gleder oss allerede til neste års dugnad. Martin Gjellestad med familie.
- 6 kommentarer
-
- 22
-
- torbudalen
- mrt
-
(og 6 andre)
Merket med:
-
Jeg og min datter på 5 år skal på vår første DNT-hyttetur, kona er sannsynligvis med. Hun er vant med å gå dagsturer, men ikke så bratt. Jeg er fjellgeit og bærer alt til hele familien. Hvilken hytte har enkelst adkomst nær bergen? Vi kan ta bil eller tog. Bergen turlag foreslo Høgabu for oss, men jeg synes å huske at det er en ganske tung og bratt tur, kanskje jeg husker feil? Hva er den aller enkleste førtegangsturen vi kan velge oss? Vi ønsker ikke å kjøre bil helt fram til døren. Jeg kan lese kartet på ut.no, men litt lokalkunnskap ville vert til stor hjel for å vurdere vanskelighetsgradene på turene.
- 21 svar
-
- barn
- turforslag
-
(og 2 andre)
Merket med:
-
19.-22. mars var vi på husmorferieskitur i Jotunheimen. Runda Leivassbu - Skogadalsbøen - Olavsbu - Leirvassbu. Fin runde på oval helg, og vi fekk både grått ver, solformørkelse og flott ver. Denne helga var starten på "betjent"-sesongen så vi møtte reine hytter, blide vertskap og god mat overalt vi kom. Stikkaløyper er veldig greit på heilt grå dagar, og av og til treng ein ikkje meir spenning eller navigeringsjobb enn at det er greit med etablerte ruter. Rikeleg med snø i fjellet. Eg kan verte betre til å smørje ski, det var vel lærdommen. Meir om turen på bloggen: http://www.lenesintur.blogspot.no/2015/03/skogadalsben-olavsbu-leirvassbu.html
-
- 5
-
- ski
- dnt stikkaløype
-
(og 5 andre)
Merket med:
-
En uke siden vi kom hjem etter en fantastisk flott 5-dagers fjelltur i Saltfjellet i nordland. Et helt fantastisk fjellområde med blandt annet et av Norges beste røyevatn Hadde alt fra styrtregn og TETT tåke til knallsol fra skyfri himmel. Gikk fra hytte til hytte (DNT-hytter) og må si jeg er imponert over standarden disse hyttene innehar. Er absolutt å anbefale for de som har lyst på fine turopplevelser i nordland Gikk opp på Semska, som ligger midt oppe på Saltfjellet etter E6, og endte opp i Trettnes i Saltdalen. Totalt tilbakela vi over 70km i fjellet på disse 5 dagene Opp fra Semska i regnvær og vind, men du så flott alikavell Ned i Bjøllådalen med Bjøllåga rennende nedi Skogens konge (dronning) kom å hilste på når vi begynte nedstigninga til Krukki i Bjøllådalen Krukkimyrene er fantastisk flotte å se til med Bjøllåga rennende gjennom. I denne elva er det fin fisk å få Steinbua i Bjøllådalen Et av norges beste røyevann, Søndre Bjøllåvatn Sikringshytta på Midtistua, hvor vi lå Utsikten fra kjøkkenvinduet i sikringshytta mot søndre Bjøllåvatn Hovedhytta på Midtistua innhyllet i tåke Elva som renner fra nordre Bjøllåvatn Steinbua ved nordre Bjøllåvant Nordre Bjøllåvant er STORT Siste dagen i fjellet ved nordre Bjøllåvatn i et fortreffelig vær
- 1 svar
-
- 13
-
- saltfjellet
- fjellvandring
-
(og 2 andre)
Merket med:
-
Denne helgen har jeg gjort noe jeg aldri har gjort før, noe kjempespennende og veldig kjekt – jeg har tatt Turistforeningen sitt turlederkurs! Dette kurset er trinn to av fire i DNT sin turlederutdannelse. Denne skal gjøre en i stand til å lede turer for DNT og gi en enhetlig basiskompetanse som sikrer trygghet og trivsel for turdeltakerne, samt stimulere til å drive et enkelt, aktivt, trygt og miljøvennlig friluftsliv i tråd med norsk friluftslivstradisjon. I regi av STF og deres meget kompetente kursledere hadde jeg derfor en veldig hyggelig og nyttig weekend med base på Preikestolen Fjellstue. Og som alltid med STF, enten det er på tur eller kurs, så treffer jeg mye kjekke folk med det samme utgangspunktet som meg selv – de har en genuin og brennende interesse for friluftsliv og et ønske om å formidle dette til andre. Og med turlederkurskompetanse kan vi gjøre en enda bedre jobb for andre! At alle er der fordi de gjør noe synes er kjekt setter jo også rammen for det sosiale på turen. Takk til alle dere jeg ble kjent med på denne turen og takk til kurslederene – ingen nevnt, ingen glemt og jeg håper vi treffes snart igjen. FOR EN GJENG! Som alltid kan du klikke på bildene for å se en større versjon. Ønsker du mer informasjon om DNT sin turlederutdannelse kan du klikke HER. Kanskje er det DU som blir med neste gang? Og har du noen spørsmål så er det bare å ta kontakt
- 2 svar
-
- 15
-
- turleder
- turistforeningen
-
(og 2 andre)
Merket med:
-
Hei Ja, jeg mener denne testen som DNT har gjennomført. Jeg ser det i andre tråder blir slått vittigheter om at DNT kanskje er sponset av Helsport, og at det også bemerkes at det er vanskelig å vite hvilke konklusjoner som blir trukket på bakgrunn av praktisk erfaring og hva som er synsing. Det er i alle fall åpenbart at de ikke liker opptrukket yttertelt, og at de ikke liker mesh, og at de I HVERT FALL ikke liker å sette opp innerteltet først. Jeg har jo akkurat kommet i gang med telting igjen, etter en lang pause. Men hva mener dere, som til stadighet er på telttur? Er forskjellen mellom typisk nordiske (tett innertelt, duk ned til bakken) og utenlandske (mye mer mesh, ventilasjon langs bakken) så stor som DNTs testere skal ha det til? Og... kjør debatt!!!
-
Over: Første strøk viser den store kontrasten Det var helt klart en ny og annerledes opplevelse å skulle bruke ferien på å jobbe dugnad for DNT. Argumentet jeg la frem for familien for å få det til, var at vi hadde jo måttet gjøre tre-fire ganger så mye arbeid hver eneste sommer dersom vi kjøpte vår egen hytte. Ved å bruke DNT hyttene så fordeler man vedlikeholdet og kostnadene utover mange, samtidig som man oppnår frihet og kan overnatte på en ny plass hver sommer, hele livet. Over: Malermester Sebastian tar sørvest-veggen alene. Selve oppholdet gikk faktisk lekende lett. Leander (11) forlangte å få male utedoen på egenhånd, mens storebror Sebastian (14) tok flere av hytteveggene helt alene. Arn (1,5) malte seg selv. Barnepass nær maleutstyret var en fulltidsjobb. Etter en sikkerhetsopplæring med øksa så ble det plutselig produsert ett årsforbruk med opptenningsved i vedboden. At vi hadde mer enn nok brydde ikke guttene seg noe om. Hugging var moro! Over: Arn (1,5) imiterer de voksne. Over: Arn nyter late og frie dager på Reinsvassbu. Ekte hverdagslykke med kakao rundt munn. Besøk fikk vi en del av, og vi møtte mange kjekke mennesker, som hver på sin måte gjør fjellivet rikere. Særlig minneverdig er mannen som malte ytterdøra på Reinsvassbu forrige gang. I 2008 eller 2009. Dengang kom han over en lapp på bordet som fristet besøkende til å ta i et tak. Det gjorde han. I 2014 kom han altså tilbake til Reinsvassbu samme dag som døra fikk første strøk om igjen. Over: Lene Strøm gjør inngangsdøren klar for maling Det tok ikke lang tid å male selve hytta. Etterhvert var det bare vinduer, dører og karmer igjen. Maling har som kjent lang tørketid, så det ble svært god tid til late dager i solvarmen. Akkurat disse dagene vil jeg huske i lang tid fremover. Som gründer med eget filmselskap har jeg mye å tenke på, og disse late dagene på gresset foran Reinsvassbu var de første på flere år hvor jeg kjente en total indre ro og tilfredshet. Over: Utsikten mot Slotthøa kan ta pusten fra enhver. Over: Varme arbeidskarer setter pris på en dukkert i brevann en lat sommerdag. Barna innrømmer i ettertid at de ikke akkurat hadde gledet seg til å sløse bort ferien på å male Reinsvassbu. Men det tok heldigvis ikke mange timene før motvillighet gikk over til glede. I ettertid er det et svært hyggelig minne som de ser lykkelig tilbake på. Jeg vil nok tro at mye av gleden kommer fra alle de hyggelige menneskene som besøkte hytta mens vi var der. De hadde ikke besøkt oss om vi eide en privat hytte med gjerde rundt. Over: Det ble selvsagt også tid til fjellturer i området rundt hytta. Ungguttens stil står det ikke tilbake på. Vi gleder oss allerede til neste års dugnad. Fjellhilsen fra Martin Gjellestad Over: Reinsvassbu ferdig beiset sommeren 2014. Over: Utsikten mot Vikebotn. Stien fortsetter til høyre og inn i bildet, før den ender opp i smellvakre Eikesdalen. Aursjøveien krysser ned til Sunndal en 8-9 km bak fotografen. Artikkelen stod først på trykk i Molde og Romsdals Turistforening sitt medlemsblad for 2014.