Søk i nettsamfunnet

Etter at fjorårets store sommertur havarerte, er jeg nå i gang med å legge nye planer for denne sommeren. Jeg velger å skrive litt om den her inne, først og fremst for innspill. For det andre i tilfelle noen andre befinner seg i området på samme tid, eller rett og slett ønsker å henge seg på hele eller deler av turen. På en eller annen dato i begynnelsen av juni starter turen fra Finsehytta. Derifra følger jeg stinettet forbi Krækkja, Tuva eller Heinseter, Åan, Solheimstulen, Imingfjell, Lufsjå og Daggrø til familiehytta - Knatten - på Veggli. Der settes ski og øvrig vinterutstyr igjen sammen med teltet, som byttes ut med tarp. Fra Knatten bærer turen ned til bygda ved Lågen som blir utgangspunktet for kanoturen ned til Larvik. Ettersom jeg går alene og ikke har noe jeg skal rekke lar jeg vær, føre, humør og terreng styre tidsbruken. Regner med at jeg kommer til å bruke mellom 12 og 14 dager fra Finse til Larvik. Utstyr pakkes i henhold til føre og vær; både fjellstøvler og -ski tas med om nødvendig.

Oh well, ikke alle her inne på fjellforum er superdrevne, noen av oss trenger faktisk litt støtte og trygghet i å gå sammen med andre av og til (les: for det meste, i alle fall om vinteren). Når DOT inviterer til snøhuletur på Vegglifjell som for en gangs skyld ikke bare er for ungdommen, der det bare å henge seg på. Jeg synes jo det er kjett at alt det ekstra morsomme bare er for tenåringene. Skal ikke tredveåringer få grave snøhule?? Joda, denne helgen skulle de. Faren var stor for at det ikke ble tur, da vi var for få påmeldte, men jaggu fikk ikke turleder med seg storebroren sin og da var vi mange nok. Gruppen møttes på Veggli og kjørte derfra i samlet flokk til skisenteret. På med sekker og ski. Med _litt_ for tøff arbeidssesong denne vinteren i kombinasjon med begredelig vintervær, var dette første tur med ski på bena for sesongen. Hva er vel da bedre enn å slenge en 13-14 kg på ryggen i tillegg.. Første utfordring er smøring.. Den første som kommer med forslag vinner og alle smører skiene med det samme. Det spørs vel om det er like lurt bestandig.. Og la meg bare legge til at stålkanter er skarpe saker; plutselig stakk det litt men jeg tenkte ikke mere over saken, så stakk det litt til og blodet rant nedover hånden. Da får man jo testet førstehjelpsutstyret også - og jeg hadde bare sett at det lå en pakke med plaster i sekken og var fornøyd med det. Såklart var dette meterplaster og jeg hadde ikke saks. Heldigvis fungerer tidligere nevnte stålkant perfekt for kutting av meterplaster.. Men, turen! Sikten var rimelig liten, og vi ble anbefalt å gå opp dalen fremfor å ta skiheisen opp på toppen og finne kvistingen der. Som sagt så gjort, en kort tur på 4,5 km og vi var fremme ved en ikke altfor kald Daggrø. Her ble en liten lunsj inntatt før vi tuslet oss bort til skavlen hvor vi skulle grave. Med åtte personer på tur ble det avgjort at vi skulle ha to snøhuler. Den ene gruppen startet med to innganger, lagde en brisk og tettet igjen den ene inngangen Dette førte til en lav inngang hvor man ikke kunne stå oppreist og at alle lå på rekke og rad på brisken. På den måten at alle måtte klatre over hverandre skulle de ut eller inn. Gruppen jeg var på hadde også turens høyeste medlem om bedyret at det var viktig med god takhøyde for å stå oppreist, så det ble det. I tillegg til en dobbelbrisk for to personer på ene siden og enkelbrisk på den andre. Total gravetid var om lag fire timer, ca 12 timesverk. God rotasjon og bytte av arbeidsoppgaver gjorde at vi var effektive og hadde det fantastisk morsomt mens vi holdt på! Jeg skal heller ikke legge skjul på at det er ganske så deilig å kunne komme inn på ei hytte og spise middag, samt å ha utedo. Litt luksus kan man jo ha på snøhuletur - hehe En god natts søvn er upåklagelig, og dette var helt herlig. Jeg sover med vinduet åpent på soverommet hele året, men her i hulen ble det endelig kaldt nok. Det beste var jo at neste morgen var det ingen som omtrent var våknet før klokken var ni! I og med at det var omtrent nulltemperatur ute var vi ikke så nøye med å lage dyp inngang, så det var ingen fare for manko på oksygen. Etter våkning og sjokoladefrokost på sengen (snarere _i_ sengen), gikk vi over til hytta for å nyte frokost. Veien tilbake til Vegglifjell skisenter ble litt mer utfordrende enn først antatt, da kvistene viste seg meget vanskelige å se. De er lenger fra hverandre enn på vidda som jeg er vant med, og bare en pinne, ikke kvist. Men, vi kom oss ned og til bilene og kjørte hvert til vårt. Noen lokallag av DNT har sånne fellesturer - som ikke nødvendigvis er de dyre turene med påmelding langt i forveien mm, men som rett og slett bare er folk som vil på tur og gjør det sammen. Det liker jeg. og får man noen nye venner med det samme så var jo alt bare gull. For de som er interessert - jeg sov i aklima langbokser og ullnettinggenser samt tynt lag ullundertøy i tillegg. Tynn ullhals og lue. 20 år gammel Tyin tresesongers og Mammut liggeunderlag.