En 3 dagers tur i slutten av juni var det labert fiske, det ble til tross for en god del innsekter i form av døgnfluer og passe bra spinnerfall på kveldene, kun en liten ørret på meg. Sporadiske vak, men så godt som ingen steady fisk å se. Jeg mistet 3 stk med årsak i høye skuldre og dårlig tilslag.
Nå gjentok jeg turen fra onsdag til og med fredag kveld forrige uke (uke 33). Antall vak over to dager med fiske fra morgen til kveld kan telles på to hender. Vi fisket fra Hengebrua og helt ned til brua ved skytefeltet en km nedenfor Persvika. Andre fluefiskere kunne også melde om lite vak, men de hadde klart å få et par fisker på nymfe.
Natt til fredag i 22-23 tiden, etter det var blitt mørkt så klekte det millioner av små lyse døgnfluer (krokstørrelse 18, muligens 16), usikker på hvilken. Når jeg lyste utover elven så var elven dekket med hvite seil, jeg og kompisen ble begge dekket med døgnfluer, den ene armen min var etter et minutt dekket med minst 100 fluer, men ingen vak kunne verken høres eller observeres. Som følge av denne skinnsyke klekkingen fikk vi nytt mot på dag nr. 2. Men sjela og psyken ble knekt fullstendig da vi opplevde nok en hel dag med null fisk og null vak.
Hva er greia med Rena? To turer i år hvor Rena absolutt ikke viste seg som Rena kan være. Innsektene er der, og på runde to, en klekking jeg aldri har sett maken til. Tidligere år 2017, 2016, 2015 så har fisken vaket steady over hele elva. Er problemet for rask endring i trykket i vannet som skremmer fisken til bunns, det regnet ganske kraftig dagene før, og når vi var der? Vanntemperaturen virket bra - rundt 13-14 grader vil tro.
Jeg la ved et bilde som viser klekkingen, men det ble dessverre dårlig og uklart. Alle hvite prikker er dog fluer