Søk i nettsamfunnet

Dette var en tur arrangert av OSI-fjell ved UiO. Målet var å slå opp teltene i Hjerkinnområdet på fredag kveld og gå opp på Snøhetta og tilbake til teltene på lørdag. Søndag skulle brukes til en liten skitur før vi satte kursen hjemover. Det skulle vise seg å være for ærgjerrig. Fra Hjerkinn til toppen av Dovres stolthet er det vel i underkant av 2 mil og 1200 høydemeter. På lørdag skulle vi altså ha gått nesten 4 mil. Men vi var lenge optimistiske, det vil si inntil vi begynte å gå på lørdag. Været på lørdag gav oss frisk bris fra nord i omkring tolv, fjorten minus. Med vårt mål betød det dessuten motvind. Siden vi også slurvet litt med orienteringen, innså vi snart at vi måtte nøye oss med “å ta en tur i området.” Hvilket vi gjorde. Og det ble en fin tur. Alt dagslys ble brukt opp, ihvertfall av en del av oss. Noen så nemlig sitt snitt til å dra tilbake til leieren for å fylle bringen og boltre seg i soveposen. På fredag var været ganske dårlig. Da vi kom til Hjerkinn, stanset vi en bil med en eldre mann (og en bikkje i baksetet) for å spørre om hvor vi kunne parkere. På opplysningen om at vi hadde tenkt å dra opp toppen av Snøhetta, gransket han oss et øyeblikk og sa: “Hvor jævlig har dere det egentlig der hjemme?” Til det svarte sjaføren vår at vi hadde godt utstyr. Alle vet jo at det er alt som skal til. Erfaring er for gamlinger. Dette var forøvrig samme helg som de søkte etter denne hundekjøreren som blant annen VG har skrevet så mye om. Han forsvant jo i et område ikke langt fra oss, jeg tror det var Oppdal. Selv om det snødde og blåste der vi var, hadde vi en virkelig god helg. Mye på grunn av en fantastisk leirplass, som lå i ly av liten fjellbjørkeskog.