Søk i nettsamfunnet

Har tenkt å gå noen turer på nordsiden av Hallingskarvet i slutten av Juli. Har tenkt å bruke Raggsteinsdalen som "base". Er det noen som har noen forslag på "fotogene" turer i dette området? Har noen f.eks gått fra Raggsteinsdalen til Storekvelvi langs skarvet? mvh Tomas

Navn: Vår med ski, hoggorm, blomster og snø Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-05-31 Innsendt av: UTE avdelingen Toves siste skitur denne sesongen! Vår med ski, hoggorm, blomster og snø

De har kalt det en "drittsommer", men jeg har ærlig talt ikke helt forstått hva som er poenget. Fra 2. juli til 2. august var jeg konstant ute. Turen gikk fra Oslo til padleeldoradoet Fjorda, via Vestmarka, Finnemarka, Holleia, Ådalsfjella, Vassfaret, Heidal og Hadelandsskogene. Hadde riktignok en del regn og godt under tropetemperaturer, særlig på nettene. Men drittsommer? På ingen måte. På ettermiddagene og kveldene var som regel himmelen klar, teltet var tørt i totida (noe som passer bra for en fyr med døgnrytme som en potet), dagene var lange og fisken beit like godt rundt midnatt som på andre tider av døgnet. Jeg levde rett og slett i en herlig ubekymret tilværelse, kun styrt av enkle rutiner og lange dagsetapper. Og når de etappene gikk gjennom noen av de kuleste naturområdene Østlandet har å by på, går ikke sommeren 2012 inn i minneboka som noen dårlig sommer. Tvert imot. Den rangeres heller som en av mitt livs fineste. Turen er del av et større prosjekt bestående av seks langturer fra Oslo. Alle distanser ble gått eller padla. Jeg var stort sett alene, men hadde velkomment besøk i perioder. Og her er bildene (Bilder med bildetekster ligger her: http://manepe.no/oslo/foto/drittsommern/ )

Hei, Min kjæreste og jeg skal på tur i fjellet, nærmere bestemt Rondane - Jotunheimen - Skarvheimen - Imingfjell - Blefjell. Jeg er vant til kart fra Ugland og standard M711 kart, men snuser litt på Cappelens alt-i-ett kartblad. Det som frister er kombinasjonen 1:100 000 + 1: 50 000, samt at papiret er godt gummiert. Det jeg lurer på er erfaringer med disse kartene - dekker de områder bra nok (de er jo i mindre utvalg enn fx Ugland)? Klar for tur

Er det noen her som vet hvordan man kommer til Gulsviksætran? Er det mulig å kjøre helt opp? Evt. er det mulig å kjøre til Rudsætran? Jeg tenker i hovedsak å dra dit vinterstid - så hvis det er noen begrensninger om vinteren så hadde det også vært kjekt å vite....

Hei! Jeg har en venn som gjerne vil være med på tur, men er svaksynt (95 % blind). Han har ikke noe problem med å bevege seg rundt til vanlig (gangvei, grusvei, traktorvei, etc) og bruker ingen helpemiddler (stokk, hund, o.l). Han sliter med små skogsstier (mye røtter og høydeforskjeller) og bratte og steinte stier i fjellet (på grunn av snublefare i stein, og høydeforskjeller han ikke ser). Småstier og steinete stier går bra innimellom og over korte distanser, men en tur på 6 timer blir alt for mye. Opp- og nedoverbakker er ikke noe problem, så lenge det ikke er fjellklatring. Vi har noen faste skogsturer i nærmiløet vi tar, hvor stien er bred, jevn og i stor grad fri for røtter og steiner. Det er bare dagsturer, og nå har vi lyst på tur(er) som går over flere dager, enten i telt eller i hytter. Er det noen som har turforslag? Helst i på Østlandet, og hvor det er mulig å komme seg med kollektivtransport da jeg ikke har bil. Tusen takk

Her i august har jeg planlagt en tur rundt om Hardangerjøkulen. Jeg flyver fra København til Bergen, hvor jeg lander 13:30. Fra Bergen regner jeg med at tage toget til Finse 15:58. Hvor i nærheden af togstationen er det muligt at købe gasdåser med skruegevind til en JetBoil samt tændstikker? Er der nogle anbefalelsesværdige afstikkere fra den DNT-mærkede rute rundt om Jøkulen?

Liten tur med lavu og kløvende vorsteh-hunder på Hardangervidda i skikkelig vind og regnvær. Koselig tur men, for 15 åringen var det nok kjedelig med været, etter et par netter med lite søvn krøp vi tilbake til Fagerheim og søkte ly. En bra avslutning syntes 15 åringen..... Erfaringen er nok å ta ting på sparket, og ikke tøye grensene for ungdommen - i håp om at det kan bli flere turer fremover! Følg linken og du finner en stemningrapport fra turen. http://youtube.com...h?v=eAqnVGU4ooE

Hei! Jeg skal på biltur med noen venner i sommer, og prøver å finne noen mindre fosser på veien som vi kan bade i. Googlesøk resulterer bare i de største eller lengste fossene, men jeg er som sagt ute etter små fosser i naturskjønne omgivelser, gjerne litt skjermet. Vi skal kjøre fra Oslo til Bergen over Geilo, så opp til Leikanger, videre til Loen, Billingen, Dombås, muligens opp mot Trondheim over Soknedal, så til Røros over Stugudalen, ned til Lillehammer og så tilbake til Oslo (har lagt ved et bilde av ruta). Det gjør ingenting om fossen er litt utenfor reiseruta, regner med å ta avstikkere her og der. Håper noen har noen tips eller ideer, setter stor pris på alle tips jeg kan få!

Vi skal gå på Hardangervidda rundt d. 1/7/2012. Jeg lurer på, om det går an at drikke vandet fra vandløb (og kanskje søer), eller om det skal være et kildeudspring? Alternativt koger man vel vandet først? På forhånd tak.

På lørdag gikk endelig turen til Høgeloft (1920 moh). En topp jeg har ønsket å besøke mange ganger, siden den er nr.2 på listen over de høyeste i hjemfylket mitt, og at den visstnok kan varte opp med god utsikt til Jotunheimen. Flere ganger har imidlrtid toppforsøk blitt utsatt pga skyer på toppen. Turen startet på lørdag morgen med plaststøvler og telemark carving ski fra veien over Hemsedalsfjellet. Føret var upåklagelig, men skiutstyret en smule "overkill" for denne toppen. Fra Høgeloft hadde vi formidabel utsikt. Etter mitt skjønn må det være den beste utsikten til Jotunheimen du finner i Norge Alle toppene i Norge over 2400 moh kan ses derfra, og det mangler ikke så mye på at man kan se alle over 2300 moh også, kanskje er det bare Trollsteinsegga som mangler. I tillegg så jeg Rondeslottet, Norefjell og Hallingskarvet. Lenger sør var det så disig at jeg ikke så Gaustatoppen. Nedkjøringen var herlig etter at det øverste snølaget hadde smeltet litt i sola. Forøvrig brukte vi bare seks timer på turen inklusive et par matpauser. På søndag var det Ranastongi (1900 moh) som ble besøkt. Også det en flott utsiktstopp. Til forskjell fra Høgeloft var utsikten mot Rondane noe bedre, og jeg mener jeg også fikk øye på Høgronden og Midtrondene. Når telemarksvingene fra toppene gikk utmerket med 3/4 stålkantski med BC-bindinger sier det noe om at skiføret også denne dagen var fantastisk. Ranastongi var en 5-timers tur for oss med start på sørsiden av Vadvatnet. En av mine flotteste skihelger noensinne Og nå er samlingen av 1900-meterstopper i Buskerud komplett

Sparktur til Kolsjø - Lille Nyttårsaften 2016 Audun ringte meg i går og spør: Har du spark... Jeg må dra litt på det... tja, kanskje? Jeg må sjekke. -Om du ikke har fortsetter han, så kan du låne av meg, for jeg vil ha deg med på sparktur på Kolsjø i morgen! Slik ble det. Når jeg fikk sjekket min egen spark viste deg seg at den hadde frosset fast i isen bak uthuset. Jeg forsøkte selvsagt å få den løs, men det endte i katastrofe. Den knakk i det ene trestaget som går frem til meia... vel, da ble det å låne! Bildet over er ved veis ende rett ved "Kolsjø-hytta" til Sølverket. (Statskog) - ei hytte som forøvrig er til utleie for almenheten. Vi var selvsagt ikke hundre prosent sikre på isforholdene så vi utstyrte oss med ispigger rundt halsen, med kasteline i sekken og med is-bor for sikker verifisering. Vi startet med å borre ca 15 meter fra land, her var det 30 cm... så litt lenger ut, rundt 50 meter fra land kanskje, her målte vi 40 cm. Vi så også en del sorte flekker så vi boret like så godt opp en av disse også og også der målte vi 40 cm is. Da følte vi oss klare for den store is-ekspedisjonen i 2016. Når det nå engang er slike merkelige vær og føreforhold så må man finne nye varianter av det enkle friluftslivet. Det er spennende å finne på nye måter å nyte naturen på og det er viktig å finne de små gledene ved det å være ute i den frie natur. Jeg har alltid vært tilhenger av det enkle. Man trenger ikke det dyreste utstyret eller de lengste turene, ofte er det gode løsninger rett i nærområdene. - Som her på Kolsjø om du bor i Kongsberg eller Notodden området. Litt glatt for hundene var det, men de klarte seg overraskende bra. Vi gutta hadde tatt på oss brodder og det var nok aldeles nødvendig. Det gjorde i alle fall at du slapp å ramle, noe som ikke hadde vært like kult med tanke på at det lå en fin hinne med overvann stort sett over hele vannet. Det var tross alt + 7.5 grader i lufta, så da er litt overvann uunngåelig. Med hensyn på hundene så dro vi ikke så forferdelig langt avgårde. Vi krysset vannet og siktet oss inn på en plass der vi så det var noen gamle stubber og noe nedfall i vannkanten, da med tanke på å finne litt ved til en liten flamme. Vi hadde jo tatt med noen solide pølser til bålkosen. Tross alt så handler friluftslivet om å nyte dagen ute i det fri... Her er rasteplassen avmerket og koordinatene til høyre... Her blei det bålkos med nydelig lukt av tyri-ved og pølser med lompe. Termosen var full av varm solbærtoddy, Audun hadde kaffe og en melkesjokoladebit ble også funnet fra forrige tur lengst ned i sekken. Kan man ha det bedre? I dagens verden er man jo også tilgjengelig over alt, så vi sendte et par direktesendinger på facebook til venner og kjente underveis og fra rasten. Audun hadde tatt med reinsdyr-skinn så vi breiet oss noe aldeles der vi nøt stillheten. Her inne var det helt stille, bare brutt av svisjelydene fra en og annen skøyteløper som for att og fram på andre siden av vannet. Audun ligger rett ut mens han røyker og sjekker siste meldinger fra omverdenen... ikke burde han røyke og mobilen burde kunne få fred når man er på tur, men hvordan er ikke verden blitt? Så slik er det med den saken!!! Tyri både lukter og brenner godt... Audun og fuglebikkja nyter livet. Bildet taler vel for seg... Nå er vi på hjemveien etter andre runde... da jeg hadde glemt igjen is-piggene jeg hadde lånt av Audun, så satte vi bikkjene i bilen sammen med sekkene våre og så tok vi en rask tur tilbake over isen for å hente piggene. Det ble litt høyere puls på den siste etappen og det ga oss muligheten til en ekstra runde rundt noen øyer før vi rundet tilbake til bilen. Nå hadde det mørknet betraktelig og vi fikk med oss solnedgangen over Kolsjø denne nest siste dagen av 2016. Takk for et flott initiativ Audun og for nok en strålende dag ute i friluft.

Høsten er fineste tiden av året å dra på tur, ikke sant? Jeg (31) liker å være ute i helgene for et telt eller hytte tur. Er det noen som har samme gleden og bor i nærheten til Kongsberg eller Drammen? ...gjerne også i Oslomarka, i Finnemarka eller Skrim. Nylig var jeg på tur i Goliaten hytta område. - veldig fint. Jeg ser frem til å høre hvert forslag Ximon

Oppover fin bilvei et stykke Denne dagen ble det en tur av den lange sorten, hele 22 km og 1068 høydemeter. Egentlig hadde jeg tenkt å bare gå opp til toppen av trappene ved Prestholtseter, men så tenkte jeg likesågodt at jeg skulle ta turen innom hytta til avdøde filosof Arne D.E. Næss – Tvergastein. Skal du gå denne turen så beregn å bruke hele dagen, det går lett 7-8 timer på runden med pauser. Det er stort sett merket hele veien, noen få unntak som alikevel ikke gjør det vanskelig å finne frem. Sjekk gjerne værmeldinga før du går denne turen, været på fjellet kan skifte fort så ikke gå om du er usikker. Link til turen på UT.no Sjekk flere av mine turer på Norhike Hallingskarvet Vestover mot Haugastøl Østover med Prestholtseter der inne Prestholtseter – verdt et besøk! Flotte trapper oppover Her stopper de fleste, jeg går videre Enorm utsikt østover, jeg sitter litt nedenfor Prestholtvarden på toppen Nedover ved Eimefonni Sørover mot Ustaoset Hytta Tvergastein Utsikten sørover fra Tvergastein

Har satt kursen mot Numedal denne helga, det gjør jeg forsåvidt ganske ofte så ikke noe nytt i det. Det er vel ikke å overdrive å si at jeg ikke er noen racer på ski, selv om jeg skal innrømme at jeg i det minste tok dem ut av boden i år. Uansett, jeg foretrekker å gå på bena og har et svært godt forhold til fjellstøvlene mine. Etter et raskt blikk ut av vinduet i dag, på snødekte topper konkluderte jeg ganske kjapt med at det blir nok ingen topptur til fots i disse traktene denne helga. Jaja, søket etter alternativer var i gang. Ut.no blir flittig brukt, sommer som vinter. Vel, om vinteren mest til å drømme om turene jeg kan tenke meg å ta til sommeren men men. Jeg hadde nå surfet innom Vrågåvarden ved en eller annen anledning og satt opp den på lista mi over turer i Numedal. Så da var det bare å pakke sekken, laste bikkja i bilen og sette kursen fra Veggli til Rollag. Sjekka at jeg hadde penger til bommen og dro avgårde. Var forberedt på en enkel tur på 2,3 km hver vei fra parkeringen og opp til Vrågåvarden. Lett som en plett Vel, det var jo en strek i regninga. Men når jeg hadde kommet så langt da, så syntes jeg jo ikke at jeg kunne reise tilbake uten å gå tur. Så jeg tenkte som så at jeg fikk parkere ved bommen og gå oppover. Skulle det vise seg å være uoverkommelig langt å gå inn til den nevnte parkeringen så var det jo ikke verre enn at man kunne snu. Så jeg satte avgårde oppetter grusvegen med friskt mot. Litt oppi vegen møtte jeg en annen turgåer på vei ned og joda, hun hadde ikke vært på varden i dag men hun hadde nå passert parkeringsplassen så det var fullt mulig å gå dit. Hun var ikke helt sikker på hvordan stien opp til varden var for det var deler av den som lå neasols som hun sa ... eller i skyggen som jeg ville sagt. Men hun konkluderte med at jeg hadde jo gode sko så det var bare å prøve. Jeg takka pent og fortsatte oppover. Om noen skulle lure, det er 2,6 km sammenhengende oppoverbakke fra bommen og inn til nevnte parkeringsplass. Ikke vet jeg om det er normalt med salmevers på skogsbilvegene i Numedal, men passerte i alle fall et på vegen opp. Skjønte grunnen til at det var stengt veg også, for det var noen temmelig myke partier enkelte steder. men bikkja var storfornøyd med å finne en snøflekk. Vel, kom frem til den mye omtalte parkeringsplassen hvor turen egentlig skulle starte. Måtte lese litt på infoskiltet før jeg fortsatte. "Vær oppmerksom på at det er hulder i området" Hulder i område og drage som sover under varden, jaja .. jeg bestemte meg for å ta sjansen. Fortsatte opp en ny grusveg noen hundre meter til, så bare det opp i skogen. Riktignok ikke mange meterne før jeg var fremme på Fløtterudsetra. Der var det nytt infoskilt og litt krigshistorie som stod for tur. Fløtterudsetra var slippsted under krigen og i dag finner man et krigsminnemerke og rester av containere som ble sluppet der under krigen. Bak låven på Fløtterudsetra går stien videre opp til Vrågåvarden. Stort sett god sti, merket med gule merker på trærne. Mulig det skyldes at jeg er uoppmerksom, men jeg måtte snu et par ganger og rykke tilbake til forrige gule merke da jeg ikke kunne se noen videre. Ikke joggeskoføre, det var nokså vått noen steder men fjellskoa holdt vannet ute så det gikk fint. Bare noen få steder med snø i stien. Det var riktignok et sted jeg stod med myr opp til et kne, foten holdt seg tørr .. men buksa er ikke helt vanntett selv om den har fått seg noen runder med impregering den også. Men det var nok ikke langt unna, for det hadde tørket innen jeg kom meg til varden. Et siste lite bratt stykke så var man oppe på varden. Varden er en av de få restaurerte trevardene i landet og er et unikt kulturminne. Man vet ikke når den er reist, men vardene i Sigdal brant i 1807 så det er grunn til å tro at også Vrågåvarden brant da, men det finnes ikke dokumentasjon på det. Like før varden kommer man til et skilt påskrevet "utsikt" Dette virker omtrent som en magnet på meg, så på vei ned igjen fra varden måtte jeg en liten tur bortom der. Det var ikke lange stykket, og det var virkelig utsikt der! Så var det i grunnen bare å ta samme vegen ned igjen, vel med unntak av at jeg sørga for å ikke plumpe i myra denne gangen. Vegen var mye kortere ned enn opp, vel .. det skulle man i alle fall tro for brått stod jeg nede på setra igjen. Og deretter var det bare å følge grusvegen ned til bilen igjen. Er ikke helt sikker på hvordan det gikk til, men min lille lette tur som skulle være under 5 km ble til 13. Uansett en fin tur, til og med bikkja var fornøyd og har tilbrakt resten av kvelden på sofaen.

Etter å ha sett bilder av Trollfossen på Google Maps, bestemte jeg meg for å ta en tur og se det med egne øyne i dag. Trollfossen er en liten foss som ligger langs blåmerka sti fra Buvasskoia (DNT). Vi pakket sekken og satte kursen mot Sokna og Strømsoddbygda. Etter Strømsoddbygda er det bomvei hvor man må betale med mynter (kr 50). Vi parkerte ved Buvatnet, og labba langs vannet til Buvasskoia (DNT). Buvatnet er faktisk veldig idyllisk, med steinstrand og fine bademuligheter. Derfra gikk det gjennom skogen, og på et hogstfelt traff vi på en stor rådyrbukk som sto og stirret på oss kanskje 100 meter unna. Den får være i fred til bukkejakta begynner. Så begynte oppturen, relativt bratt, langs blåmerka sti mot Bukollen. I krysset Bukollen/Buvasskollen tok vi til venstre, og fortsatte forbi Fjellandvollen. 500 meter lenger bort kom vi til et skilt med "Trollfossen" på, og derfra var det bare noen få meter inn til dette vakre vannsystemet. Uheldigvis er sålene til La Sportiva Elk ikke til å stole på når det kommer til litt vått fjell, og det endte selvfølgelig med en flygetur ned mellom steinene hvor jeg forstua skulderen. Gjorde vondt der og da, og innbiller meg at jeg hørte noen knekkelyder, men etter en stund gikk det relativt greit. Vi hadde sol hele veien, men en skikkelig regnskur meldte sin ankomst da vi satte oss ned. En boks snurring og en banan ble kameratslig delt mellom meg og Thomas (bikkja, altså), før vi begynte på turen ned igjen. Vi stoppet ved Buvatnet og slukket tørsten (23 grader er tross alt i varmeste laget når man går på tur) før vi tuslet rundt vannet og til bilen igjen. Hjemme igjen kjenner jeg at den skulderen blir verre, får håpe det går over innen neste helg. Speider etter ørret ... Buvatnet Bambi - du vil ikke se meg igjen når bukkejakta begynner. Trollfossen. Trollfossen. Trollfossen. Å gå på tur i 23 varmegrader gjør at man trenger mye væske. Vi beklager dersom vannstanden i Buvatnet er uvanlig lav de neste dagene. Sporlogg. Totalt ble det 12 kilometer.

Hei, Skal noen dager på fjellet med telt og fiskestang. Håper på fisk til middag, men vil ha annet også Får kanskje ikke fisk heller... Har dere noen tips om middager som er lette å bære.

Var på en liten fjelltur med en kompis og tre bikkjer forrige uke. Fjellområdet nord-vest for Ål i Hallingdal. Vi var veldig heldig med været. Både onsdag og torsdag hadde vi strålende sol, mens da vi dro hjem igjen fredag kom snøen. Vi sov på hytta, så noen utenetter ble det ikke. Legger ved noen stemningsbilder som kan fortelle om turen.

Hei! Legger ut turrapport fra vår siste tur, en svært så avslappende uke på Hardangervidda. Film blir det også, men den legger vi kun ut på http://www.dorgerundt.com Turhilsen, Sindre F22, 2 sek, ISO 100 F16, 1/5, ISO 200 Selv om vi i aller høyeste grad har bein å gå på, bestemte vi oss for å legge lista for høstturen litt lavere i år enn i fjor. Forrige turs 20 mil og 17 dager ble denne gangen nedskalert til 5 mil og 6 dager, dagene på grunn av tidsklemma, milene for å få mer tid til fiske og avslapning. Vi var så heldige å få skyss til Tinnhølen, noe som gjorde at vi nok en gang fikk til en A-til-B-tur, i stedet for den litt mer kjedelige A-A. Målet var å krysse nasjonalparken fra nord til sør, med Mogen som siste stopp. De første dagene bare rant unna mens vi gjorde nesten ingenting. Lasse fiska så snart det ble vindstille - Lasse kaster fluer i solnedgangen. F8,1/25, ISO 400 Sindre tok fram kameraet så snart den gyldne kveldstimen kom - F22, 1/2 sek, ISO 100 - bare avbrutt av kaffekopper, mat og noen sparsomme kilometre i ny og ne. Ruta Ruta vår fra Tinnhølen gikk langs T-merket sti til Sandhaug, nesten eksakt midt på vidda, der de solgte verdens beste øl i kiosken. To av de fikk bli med oss noen kilometer lenger, før vi slo leir. Fra Sandhaug, som ligger ved Nordmannslågen, gikk vi videre med knapt et blikk på kartet, og fant enden av Bjornesfjorden uten å involvere hjernen i det hele tatt. De siste par høstturene har vi knapt sett en sti hele turen, så dette var luksus. Litt historisk sus er det også over denne strekningen, ettersom Nordmannsslepa – fordums tiders hovedfartsåre over vidda – gikk her. Videre bar det litt sørøstover på undersiden av Bjornesfjorden til vi kom til vannet/-ene Elgsjå. Fem dager, tre mil totalt så langt. Ikke akkurat utmattende. Det ble en ørret her og der underveis på ruta, nok til litt kveldssnacks. Men det var først den dagen det ble helt vindstille og skikkelig varmt at ting løsnet for alvor. Etter at vi hadde fått en håndfull fisk - En håndfull fisk - og middagen var berga, var Sindre mer enn fornøyd. Lasse derimot, klarte ikke å gi seg før han hadde tatt opp og hivd uti flere titalls ørreter i samme vann. Snittstørrelsen var ikke allverden, med noen av de største opp mot 300g, men bettviljen kompenserte. De fleste fikk slippe ut i vannet igjen, etter å ha stirret døden i hvitøyet. Matfisk Nest siste dag hadde vi plutselig i overkant av to mil igjen å gå, men det var en unødvendig bekymring. Etappen var over allerede midt på ettermiddagen, med bare litt møre bein å vise til, etter alle nedoverbakkene. Etter dette krysset går det kjapt ned under tregrensa Dermed ble det Aass Bayer på Mogen turisthytte også. En god del mer bedagelig (og kaloririk) turrutine enn vi er vant med. Men da vi satt der og koste oss, begynte det selvsagt å regne, etter en uke med bare knallvær. Det hadde vi sikkert fortjent, men det er jo alltid stusselig å måtte traske ut i regnet med lavvoen. Med fiskekort for elva Kvenna (rett ved Mogen), ble kvelden likevel grei, riktignok med bare en eneste ørret. Båten fra Mogen til Skinnarbu (mot Rjukan) går flere ganger om dagen, og er en helt nydelig tur i finvær som det vi hadde. Båtturen tar to timer, og det er vafler og kaffe å få ombord. Vi fikk båten til å ringe etter taxi til oss, og med overjordisk flaks rakk vi Rjukanekspressen, takket være en serviceinnstilt taxisjåfør. Fra Rjukan tok det omtrent tre og en halv time å komme seg via Notodden, Kongsberg og Drammen til Oslo. Foto på vidda Periodevis får jeg (Sindre) helt dilla på foto, og det var fint å ha god til å dyrke den interessen mens Lasse sto til hofta i et eller annet vann. Selv synes jeg noen av bildene ble riktig så fine, men når det kommer til landskapsfoto er kanskje ikke sentrale Hardangervidda det mest ideelle området. Det er for flatt, noe som selvsagt 1) gjør bildene mindre dramatiske, og dessuten 2) gjør at sollyset faller (for) jevnt over landskapet, selv når sola står lavt. med litt mer kupert landskap øker oddsen for å få ulik belysning på forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Det gjør det iallfall vanskeligere for en amatør som meg! F22, 1/30 sek, 100 ISO, gradient ND-filter I tillegg hadde jeg mye moro med vann i bevegelse, siden jeg hadde med flere gråfiltere til kameraet. I det tredje siste bildet i denne turrapporten var lukkertiden oppe i hele 13 sekunder, selv om solen ikke var gått ned! Ingen av vannbildene ble helt som jeg håpte, men man lærer masse av å prøve seg frem. Neste gang blir alt perfekt! Om du har lyst til å ta en lignende tur, har vi følgende info til hjelp: Adkomst skjer via Riksvei 7, med avkjørsel og et par mil på grusvei sørover til Tinnhølen. Fiskekort for Øvre Numedal Statsallmenning kostet oss 250 for en uke. Det dekker store deler av ruta, minus området rundt Nordmannslågen/Sandhaug, og rundt Mogen. Ved Mogen kjøpte i dagskort i elva Kvenna for 75 kroner. Bjornesfjorden og enkelte andre vann er private. Her er et kart over området fiskekortet dekker. Båt på Møsvatnet fra Mogen til Skinnarbu kostet 290 kroner, og tok to timer. Ombord kan du få vafler, kaffe og andre kioskvarer. De kan også ringe etter taxi for deg. Taxi fra Skinnarbu til Rjukan koster 450 kroner (fastpris) og tar cirka en halvtime. Rjukanekspressen går flere ganger om dagen, og returbillett helt til Oslo kostet 375 kroner.