Søk i nettsamfunnet

Hvis du vil lese turrapport med stemningsbilder, kan du klikke her http://uteligger.com/wordpress/?p=1029 --- Kalenderen viser 5. juni, og døgnflueklekkinga er i full gang. Det passer utmerket siden vi er en liten guttegjeng som skal på tur med stang og håv. Vi møtes ved et vann i nærheten av Øynaheia, en halvtimes biltur fra Arendal. Bilene parkeres og kanoer sjøsettes. Riktignok ikke samtidig, for et par av gutta har allerede vært her et døgn, og noen kommer litt senere i dag. Sola stråler fra blå himmel, og det er akkurat passe bris til at det ikke blir for varmt. Min firbente venn Billy, som for øvrig er 4 måneder og med på sin først tur, hopper villig opp i kanoen sammen med bagasjen. Utrolig hvor komfortabel han er med kanoen, men jeg må innrømme at vi har tørrtrent litt hjemme i hagen. De første padletakene gir en enorm kribling gjennom kroppen, viss på at vi endelig er i gang med ny fiskesesong, og det går ikke mange minuttene før jeg treffer på Per Øystein og da er vi i gang. De har satt opp en stor gapahuk og innlosjert seg for helgen, og er dessuten godt i gang med fiskingen. Det har ikke vært det helt store bettet enda, men har landet to flotte ørreteksemplarer, som ligger i saltlaken som Helge har tatt med. Jeg kan ikke vente med å komme i gang, og siden jeg er lettvektspakker, tar det ikke lange tiden å tømme kanoen og få ut de første kastene. Vinden har lagt seg og sola steker, og etter en god stund fisking, innser jeg at det ikke er mye å hente på dette tidspunktet. Magen roper dessuten på fast føde, og siden det ikke ble noe ørret, blir det å fiske ut de medbrakte råvarene. Jeg har med meg kjøtt og deilig tilbehør, så det skal ikke skorte på smaksopplevelsen. Etter hvert kommer resten av gjengen, Geir Ove som er onkel til fruen og Zakkarias, eller Z som han gjerne kalles. De andre er en spleiset gjeng som har vært på flere turer sammen tidligere år, og som jeg nå har vært heldig og få bli med. Førsteinntrykket har vært fantastisk og det ser ut til å bli en herlig helg. Kvelden nærmer seg, og går for det meste med til å fiske, og en og annen tapper ørret må gi opp kampen og blir vippet i land til jubel fra oss andre. Etter hvert som det mørkner og vi har forsøkt de fleste fisketipsene, er det på tide å slå seg ned på berget og slå av noen skrøner. Og det skal sies; Helge er i sitt ess når han kan få la skravla gå, og det stopper ikke før inn i de sene nattetimer. De andre har slått opp teltene sine rundt i terrenget, men med utsikter til en tørr og fin natt, legger jeg meg i lyngen og koser meg under en nattehimmel med stjerner som blinker ned mot meg og gjøken som galer om kapp med orrfuglen like ved. Bedre atmosfære og underholdning er vanskelig å finne til innsovningen. Neste morgen finner jeg ut at gjengen er en blanding av A og B mennesker, der man går sent til sengs og står tidlig opp. Det er litt i motsetning til meg på tur, som liker å få noen flere timer på øyet. Men, men, morgenstund har jo som kjent gull i munn, og etter en god porsjon egg og bacon og en kopp sterk kaffe, er jeg klar for ny dag. Og dagen blir som gårsdagen, masse fint vær og mye fisking, avbrutt av en time med virkelig væromslag. Og da mener jeg væromslag med stor V. Fra klar himmel til skybrudd i løpet av noen få minutter, og det regner og blåser så kraftig at vi bare så vidt klarer å berge gapahuken fra å rive det meste med seg. Og de stakkars to karene som er på kanotur, får karret seg til land og krabbet under kanoen, før tordenskrallene freser over oss og vannet piskes opp som man bare ser på tv. Og like brått som det startet, slutter det, og vi er i gang igjen med fiskingen. Etter hvert kommer skogeier innom oss og forteller at de skal sette opp garn rundt leirplassen vår, og at vi må passe oss med fiskeutstyret. Han hadde selveste ordføreren i båten, og det var visst litt stort. Nå har han vel retten på sin side, men når vi har betalt kr 500,- i fiskekortavgift for helga, og fisken blir avskåret fra der vi oppholder oss, da frister det kanskje ikke til å sponse denne skogeieren neste gang. Men vi får se, man glemmer ofte fort. De blir heller ikke noen flere fisk på gjengen, men et titalls flotte ørreter er ikke å kimse av det heller, selv om jeg ikke fikk annet enn napp. Jeg har alltid sagt at det er turen som er det viktigste, og det å få fisk er en god bonus. Jeg holder fast ved det, men når man etter timevis med lufting av mark, flue, spinnere og sluker etter alle kunstens regler, ikke får opp en aldri så liten 200 grams en gang…..vel, vel, det kommer flere muligheter, og jeg gleder meg til neste gang. Bonusen denne gang var at jeg fikk med meg alle fiskene hjem og jeg kjente gliset fra øre til øre i det jeg fikk overlevert fangsten. Det skal bli noen lekkerbiskener på middagsfatet.

Jeg prøver meg her, kanskje er det noen fler som ser tråden min Skal til Geiranger med frua om ei uke, og leiter etter fjellvann med ørret, og helst minimum steikefisk. Vi går gjerne ett stykke for å komme dit. Sender du en Melding, så røper jeg ikke plassen din, og jeg kan love at stor fisk blir sluppet ut igjen Er det noen som vet om det er fisk i Grandevannet rett nord for Geiranger?? Ser veldig fint ut der inne. Og om det er greit å sette opp telt der inne? Er dette en typisk plass hvor det kommer folk i hytt og pine? Ellers er alle tips om vann velkomne, kommer kjørende fra Molde, så gode og fine plasse på denne strekningen er også interresante