Søk i nettsamfunnet

Det var på skjærstorsdag at min turkompis og undertegnede fra Gudbrandsdalen satte oss inn i Bergensbanen vogn 5 fra Oslo. Destinasjon: Hallingskeid. Det tok ikke langt før de tunge skiskoene var kastet av og vi koste oss med kaffe -og varm skjokolade til den kvinnelige halvdel, selvsagt-, topokart og forventinger. Tiden gikk og de først synlige snøflekker i Hallingdalen fikk en entusiast mottakelse. Målet på de tre påfølgende dagene skulle være den velkjente trekanten Hallingskeid - Finse - Geiterygghytta - Hallingskeid. Første litt sjarmerende ‘utfordring’ denne dagen begynner i Hallingskeid med å komme seg av fra selve jernbanestatjon, som ligger inne i et snøoverbygg. Stasjonen er plassert litt bratt oppover fjellveggen i forhold til den selvbetjente DNT hytte, vinden har tatt skikkelig her og det er store snøhauger rund omkring og oppe selve stasjonen. Den er, mild sagt, ikke særlig tilrettelagt for funksjonshemmede. Litt leting og ‘småklyving’ med ski og sekk (inkl. en sixpack Hansa…) gjennom masse nysnø blir derfor nødvendig for å komme seg fram til hytta. Vi blir ønsket velkommen av hyttevakten som forklarer protokollen, og det viser seg å bli en veldig koselig kveld med omtrent tjue andre turglade. Dag 1, langfredag. Hallingskeid - Finse Neste dagen er det kl. 10.30 når vi først drar avgarde mot Finse, dagens mål. Med unntak av de første få kilometerne må oss brøyte på egen hånd gjennom sirka 15 cm nysnø og vi forundrer oss å være første turlaget, akkurat med påske på denne ruta. Det er jo i går faktisk at det har begynt å snø kraftig etter en periode med lite snø, isete bakker og skåreføre. Skydekket er vekslende, men sola titter av og til frem og oss har litt vind fra vest i ryggen. Senere om dagen blir det blå himmel og desto nærmere mot Finse, desto flere folk vi møter og det er ikke lenger nødvendig å trakke sporet selv. Ved ankomst på Finsehytta kan ikke kontrastene med Hallingskeid være større; ‘sovefabrikken’ Finsehytta som andredelen pleier å si, er kommersiell og langt fra den intime stemningen kvelden før. Her møter vi opp igjen med noen turlåg fra Hallingskeid, og vi blir fort bedre kjent rundt middagsbordet, som ellers er absolutt deilig. Jeg klarer det desverre ikke å få sovn om natta, for sovesålen er jo for stor og urolig med masse folk, og det finnes altfor liten ventilasjon. Dag 2, påskeaften. Finse – Geiterygghytta via Kyrkjedøri Etter en laaaang natt men herlig frokost er vi lettet om at oss endelig kunne sette i gang med dagens neste etappe, mot Geiterygghytta. Det er tidlig om dagen og alt tyder på ‘blå’: både himmelen og festevoksen. Gradestokken viser 10 deilige kuldegrader. Det er en lang motbakke som venter foran oss: de første 3 km av traséen tilbyr jevnt stigning fra 1223 til 1533 moh oppe den bratte lia. Det tar ikke lang tid før svetten renner og i bare et lett Ulvang ullplagg (og vel skibukse, selvsagt…) tråkker jeg oppover i konstant fiskebein. Kortfellene er med i sekken, men har ikke lyst å klistre den på. Etterpå vurderer jeg at det hadde vært lurt å tå dem på, likevel. Vi unner oss en lang og velfortjent rast etter at oss krysser Flakavatnet. Utsikten her er rett og slett fabelaktig. Det henger megaskavler over den bratte østkanten av fjellsidene langs vannet og det ser mild sagt skummelt ut. Den kvistede ruta over isen holder for øvrig bra avstand, se vedlagte bildene. Solen steker. Med knallblå himmel, solfaktor 30, vindstille og ikke en eneste tegn av skydekker koser vi oss med niste på 1580 moh. Selve og mye omtalte Kyrkjedøri syns jeg er ikke så spektakulær i forhold til de utallige andre fine deler av traséen. I det kuperte terrenget kjenner vi kroppen sent på ettermiddagen, og det er mot kl. 19 når vi endelig har Geiterygghytta i sikte. Det er overraskende mye folk her, kanskje pga at Fv 50 er brøytet og hytta dermed lett tilgjengelig, men fremdeles er det nok med plass i annexen. En ekstra takk til bestyreren som blir villig til å lage en fiskerett til den kvinnelige halvdel, til tross for sent ankomst. Dag 3, 1. påskedag. Geiterygghytta – Hallingskeid I dag er langste dagsetappe legget ut, omtrent 28 km. I stikk motsetning til gårsdagen er det helt overskyet og blåser det en del. Den sør-vestavind får vi rett i ansiktet mens vi setter kurs mot Omnsvatnet. Etter at vi følger kvistene som holder langs vestsiden av vatnet, får oss en stykke bratt motbakke kombinert med tungt, dyp nysnø og sterk motvind for å komme oss fra isen oppe på selve fjellkanten igjen. Jeg sliter en del med høydeskrekk og den lille strekke her er faktisk hvor jeg må overtale meg sjøl ikke å titte ned. Andredelen av turfølgen har tatt av skiene og tråkker oppover på beina. Det er varslet snøbyger fra midt på dagen fram til ut i morgen, så jeg prøver å holde farten med tanke på distansen. Vi holder til høyre ved stikrysset (for rett fram kjøres langs Omnsbreen til sovefabrikken Finse igjen) og inne i Såtedalen blir jeg oppmerksom på at det finnes ikke andre turgåere her. Jeg tar brøytejobben på meg og slik når oss Såta, hvor kvistene forsvinner. Vi leter og leter og finner ikke kvistene. Det er kl. 14 og lufta blir tettere omtrent hver tiende minutt. På grunn av de forvente værforholdene og det ukjente terrenget blir vi til slutt enig i at vi bør snu og sette kursen til Finse. Tilbake ved stidelen begynner det å snø. Her møter vi flere turfolk igjen. Det kuperte terrenget kombinert med vanskelig sikt som følge av snøværet krever noe innsats og etter 2,5 timer når oss Finse. Siste utfordring denne dagen blir den bratte skibakke ned til Finse stasjon. Det snør fortsått, og den slitne kroppen og tunge sekken hjelper vel ikke særlig med å opprettholde balansen på vei ned Vi blir jo heldiggriser for det viser seg at toget til Hallingskeid skal komme om et time. To timer senere koser vi oss sliten men svært fornøyd i den selvbetjente hytta. Det blir godt med mat og de to halvliterboksene som er igjen. Spørsmål: er det noen her som har gått Geiterygghytta – Hallingskeid eller omvendt samme periode og oplevde og at kvistene var borte? Hvem tar på seg vedlikehold av traséen, for er ikke det rart i påske rett og slett, midt på dagen?