Søk i nettsamfunnet

etter februars skuffande værpuss på snøhetta har eg gått og sikla etter å vippe skåren over i min favør igjen... og forsåvidt om storskrymten, men det er ei anna sak! iallfall har det vore bankers rimeleg lenge å slenge seg med på ntnui ski- og fjell' sin tradisjonelle 17. mai-tur til denne toppen som mobba meg så stygt den gongen! vermeldingana hinta om minusgrader, og skyer, men lite vind, så eg hadde mine håp. ein må tross alt vere optimist! difor vart eg bekreftande nøgd då eg vakna grytidlig om morgonen og slengte meg på sykkelen ned mot gløshaugen, sjølvsagt etter to turar opp alle trappene, først for å hente solbriller, så flagg... så var det den lange kjedelige bilturen, før 'hetta endeleg dukka opp på horisonten! omgidd av ei diger skyfri sirkelflate! dette såg ut til å bli dagen for å gjere opp for nullsikt og storm ved forrige forsøk det er ikkje mykje snø att nede på platået, så vi måtte bere skia over ei og anna ur, men det var det verd... etterkvart gjekk buksa i sekken, og ulltrøya var skifta ut med ull-t-skjorte, herleg! dermed tok eg fatt på motbakken i stilongs og t-skjorte, og i kjent, dog litt tvilsomt moralsk stil, vart eg liggande først i sporet, saman med ein til... men sånn er livet vi er forskjellige! på toppen var det å plante flagget på varden, og så gjekk me litt bortover ryggen, der eg ikkje hadde teke sjansen på å gå tidligare i vinter. det vart ikkje midt-toppen, men vi var bortpå kanten og kika,,, nedkjøringa til åmotsdalen såg herlig ut, og midt-toppen får vente til traversen! vest-toppen ser jo rett og slett fantastisk ut, hadde det vore opp til meg hadde eg nok gått dit igår, ryggen såg ut til å ha det beste skiføret! tilbake ved varden var det dukka opp fleire, og vi koste oss på toppen i to timar, med kake, sang, fløytespel, og generelt tant og fjas. planane om stenging av vegen kom sjølvsagt og opp... mitt forslag var å endre avreise frå trondheim til kl 0200, hadde vorte ein bra tur skiføret var strålande, iallfall heilt øverst, så eg drog på nokre telemarksvingar som gjekk overraskande bra, med tanke på at eg mistenker at eine skoen syng på siste såleverset, og begge bindingane tok litt skade av scarpa t4 i påsken ifjor,,, men mine fischer e109 kan eg visst alltid stole på! var utruleg freistande å køyre ned på breen nord for ryggen, der to av jentene på tyngre utstyr kjørte, men det såg frykteleg bratt ut oppanfrå... neste år, med nye bindingar... vel nede ved bilane byrja det så smått å snø, og snøhetta forsvann i noko kvitt, men kva gjorde vel det? vi hadde jo fått to timar på toppen, stort sett i berre stilongs og t-skjorte... og skillet er på overarmen...

Hei folkens! Jeg er så heldig at jeg har en fammilie som deler min begeistring for friluftsliv. Vi har iår besluttet å dra til fjells fra 16. til 18. mai Ungene ,som er 10 og 14 er henrykt over å slippe maset og tjaset i bygatene denne helga. Ønsker alle en flott tursesong fisk så får du fisk!

Årets 17. maitur gikk til Gråberget i Høyanger. Fjellet reiser seg knappe 800 meter til værs, nesten loddrett opp fra sentrum. En imponerende fjellvegg som trolig alle som har besøkt Høyanger har lagt merke til. Utsikten fra toppen er ikke mindre imponerende... Jeg gikk sammen med min bror, Knut. Vår rute gikk opp stien fra sandtaket like nedenfor Høyangertunnelen. Her har jeg gått to ganger tidligere, så det var kjent terreng. Stien er merket med rødmaling på noen trestammer og steiner, men disse merkene er i ferd med å forsvinne. Regnet høljet ned og tåka hang nedover fjellsidene. Frodig terreng, med tette grønne trær som dusjet oss med regnvan hver gang vi dyttet borti dem. Mose, gress og bregner overalt, og selve stien var gjørmete og glatt. Mange steder var det høye "trappetrinn" dekket med mose/gjørme. Skyhøye kneløft blir en vane på denne turen. Heldigvis er det mye skog her oppe, slik at man nesten alltid har en stamme å holde seg i. Litt til høyre for stien er det ei lita elv, og denne går i en serie flotte fosser nedover fjellsiden. Høydemetrene gikk unna i jevnt tempo, med korte bildestopp underveis. Ingen bedring i været. En del løs stein oppi lia her også. Blant annet en bra stor steinblokk som hadde landet oppe i et tre. Der ble den liggende... Enkelte litt utsatte punkter, der "fallforbud" ble innført. Ellers gikk det greit oppover, og etter en god times tid var vi oppe ved tjernet der elva starter. Kort stopp der for å vaske svetten ut av øynene. Så var det bare å rusle de siste metrene oppover til kanten av Gråberget, der vi kanskje kunne få et glimt av Høyanger gjennom tåka. Vi hadde flaks; tåka lettet plutselig Dermed fikk vi akkurat det vi håpet på. Jeg gikk frem på kanten og veivet med flagget. Fikk vite senere at folk hadde sett oss der nedefra. Det var kald vind på toppen, så oppholdet ble kort. Samme vei tilbake. Ned igjen gikk det sakte. Måtte hele tiden ha en utvei hvis jeg mistet fotfestet. Tenke to skritt frem hele tiden. Ikke slippe en trestamme før den neste var innen rekkevidde. Det gikk på et vis, og vi brukte nøyaktig like lang tid ned som opp. Årets 17. maiprosjekt fullført Legger inn noen bilder nedenfor: http://www.nfo2000m.no/Download/GB/P5170027.JPG Foss http://www.nfo2000m.no/Download/GB/P5170029.JPG Steinblokk i tre http://www.nfo2000m.no/Download/GB/P5170034.JPG Bratt sti http://www.nfo2000m.no/Download/GB/P51700360.JPG Meg på toppen http://www.nfo2000m.no/Download/GB/P51700370.JPG Brodern på toppen http://www.nfo2000m.no/Download/GB/P5170046.JPG Forvitret fjellknaus http://www.nfo2000m.no/Download/GB/P5170047.JPG Tilbakeblikk

I år slapp jeg heldigvis unna. Jeg hater tog, synging, søppel, skråling og svære folkemasser som later som om de koser seg. Jeg bestemte meg seint dagen før, litt for seint til å invitere andre. Jeg blei nok ensom i toget i år. Flosteinsnibba(1514) og Overvollshornet(1502) hadde jeg gjort et forsøk på tidligere i vinter, men når folk mister følelsen i føttene er det bare å snu. Jeg parkerte ved Røyr i Strandadalen, og la i vei oppover den glisne bjørkeskogen. Jeg tok ikke på meg skia før på 900 meter, enda snøen gikk ned til 700. Det var fast og fin skare, og det gikk raskt unna. Siden føret var så flott bestemte jeg meg for å ta med topp 1222 og Tårnet(1378) også, slik at det blei en rundtur av det. Oppover lia til 1222 nynnet jeg på de ukjente versene av nasjonalsangen, de som har litt trøkk og kraft. Det resulterte i at alt dyreliv i kilometers omkrets forsvant. En ørn, to ryper og ei bikkje forsvant ut av syne. Dyr har overhodet ikke sans for musikk. Bikkja kom heldigvis tilbake da den husket at jeg hadde maten . Tårnet består av to topper, og den ene av dem var en luftig snøegg. Nysnøen, som ellers var fast og fin, lå dyp i skyggesiden. Hadde det ikke vært for det hadde det vært håpløst å passere dette punktet uten isøks og stegjern, for ikke å snakke om med bikkje. På de fineste turene har man også flaks med forholda. Turen gikk videre over Flosteinsnibba og Overvollshornet. På andre siden av den irrgrønne Storfjorden dominerte Skårene(1700-1800) utsikten. På den andre siden av fjorden lå Oaldsbygda idyllisk til. Fra Tårnet så jeg også takene på Midtre Åkernes som ligger klemt inn til en bergvegg som verner mot skred. Mellom Midre Åkernes og meg ligger Åkernesrevna. Tror dessverre ikke plasseringen under bergveggen betyr så mye hvis den går. Sørover var det flott utsikt til fjellene i Stryn, og vestover var utsikten glimrende mot resten av Sunnmørsalpene. På nedturen hadde sola bløtt opp skaren, slik at det var fast og fin slush hele veien. Jeg falt ikke gjennom en eneste gang. Jeg er glad jeg valgte en solvendt side i steden for å satse på noen svinger i løssnøen i en skyggeside, med gjennomslagskare mesteparten av veien . Turen blei flottere enn jeg hadde forestillt meg. Det er ikke så ofte alt klaffer, men det gjorde det i dag. Disse toppene er lite besøkte, og det har sikkert ikke vært folk på dem tidligere i vinter. En uvanlig flott rundtur som anbefales på det varmeste. Overvollshornet har forresten en flott direkterute ned mot Røyr. Det var for lite snø der nå, men jeg kommer tilbake en annen gang. Noen bilder med varierende kvalitet .