Søk i nettsamfunnet

Kult! Resultatet ser jo veldig bra ut! Jeg har litt ymse stoff liggende for det som egentlig skulle bli et pulktrekk på et pariserbrett, men jeg slo fra meg ideen. Kanskje jeg skal lage en pulkpose av det nå som jeg har to vintertelt og bare én pulkpose! Når jeg kortet ned Fjellpulken-posen min slet jeg litt med å få tredd hele posen inn på symaskinen for å skjøte/lukke nedre del av posen. Helt sikkert feil teknikk brukt - Hvordan gjorde du det?

En liten avsporing først, jeg rydda bort et pariserbrett i dag, det passa fint opp Fjellpulkens Transporter-brett, med noen cm klaring på begge sider, og enda mer forran og bak. En annen forskjell er at fronten er mye brattere på pariserbrettet en på Fjellpulken sitt brett (som også veier mer og er stivere.) Tilbake til tema. Jeg solgte en barnepulk med tilhørende drag og pulksele i helga. Dette har jeg brukt på Transporter-brettet og er nå uten sele. (Tenker å teste ut kun tau-drag først før det evt blir nytt stivt drag.) Hva slags sele bør jeg gå for? Har lest meg grønn på forumet om pulk, pulkdrag og deler siste tiden, men er usikker på hva som er verdt å investere i. Har sekk som jeg kan trekke pulk med, men tror jeg vil ha sele også. (8åringen vil ha std Fjellpulken-sele siden hun adopterte den forrige til å trekke dekk med. 🤣)

Etter alle år med stivt drag til pulken ble jeg nysgjerrig på taudrag. Jeg har en Fjellpulken Traverse 168, å disse erfaringene er fra perfekt føre, med godt underlag og ett lite snølag på toppen å en pulktyngde på 40-50kilo. Jeg leste en del her inne på forumet, å fant enda flere muligheter. Jeg bestemte meg for å prøve litt forskjellig, og tenkte å komme med en oppsummering av hva jeg synes: -Stivt drag (helt vanlig drag fra Fjellpulken) -Halv stivt drag (ett drag som består av ett tau såm går bak til pulken, hvor bukten av tauet er festet til pulke, slik at man får to tau fram til seg selv. Og så er det to veistikker/el-rør såm er trert over begge tauene, slik at det blir ett halv stivt drag.) -Vanlig Taudrag, Fjellpulken sitt. -En rund stropp av kraftig stikk festet i D-ringene på selen, for avlastning for rykk og napp. STIVT DRAG Det stive draget må nokk bli all-round vinneren. De fleste vet hvordan det funker. Det positivet er at man har alltids full kontroll på pulken, å den kommer aldri kjørende i deg, eller forbi deg. Det er svært få irritasjonsmomenter, og man kan ha full fokus på naturen og turen istede for å passe på pulken. Det negative er jo at man blir veldig lite fleksibel og fastkoblet til pulken, man får jo nesten ikke til og snu seg får å se bakover, å umulig å komme seg bak til pulken for og hente ting. En annen ting jeg savner er at, i små neddoverbakker kan ikke pulken gli litt frammover, den stopper med en gang jeg beveger meg saktere enn pulken. Å når den har stoppet, må jeg selv begynne å drage på pulken igjenn, istede for at pulken kan gli noen meter frammover mot meg og da får jeg gå uten noen tyngde fra pulken, dette er behagelig i slake nedoverbakker. Fjærene på endenen av draget for og dempe rykk og napp er alt for korte, de strekker seg helt ut og bottner. Dette skaper ett irriterende rykk, det går greit. Prøblemet kommer spesielt i oppverbakker når man går med kortfeller på skia, dette rykket gjør at man nesten blir dregd litt bakover og man mister fort feste, og skia glipper bakover. Fjerene er også litt for stiv. Sammenlignet med det megalange strikket som er på taudraget så føles pulken rett og slett 15 kilo tyngre ut med det stive draget. Det er sykt deilig med lange fjeringen, man får ett helt jevnt drag fra pulken med det. Det gjør at pulken føles myyye lettere. (Kanskje ikke i dyp pudder) HALV STIVT DRAG Tanken bak det halvstive draget var å kombinere en litt mer løs og fri følelse, men samtidig ungå bakdelene med taudrag. Det halvstive draget er festet i kraftige strikk i selen, for og få fjering på flatmark og oppoverbakker Det funker til en viss grad, det ble ikke noe surr med tau og slikt såm man fort får med taudrag. Behagelig i små nedoverbakker, og pulken er ganske fri bak meg, uten at pulken sklir opp på tauet såm det gjør med taudrag. Det kommer heller ikke susende inn i meg. Jeg føler meg også ganske fri, og har akkurat mulighet for å komme meg bak til baklommen i pulken, siden rørene på draget er veldig bøyelig MEN kontrollen jeg har over pulken er langt fra like god som med det stive draget, i bratte nedoverbakker så klarer jeg ikke å holde pulken bak meg. Pulken ender opp med å få bedre fart enn meg, og kommer framm på siden av meg, men da 2 meter unna på grunn av draget. Dette går helt greit på vidda, men ble ett stort problem i skogen. Nedoverkjøring i skog er faktisk bedre med taudrag, siden man enkelt kan drage pulken fram til seg å ha full kontroll på pulken, nesten såm en bikje i bånd. I skråninger vil pulken alltids kjøre litt på nedsiden av skisporet, det samme er med taudrag, der gjør det stive draget den beste jobben. Konklusjonen med det halv stive draget er at det funker fint på vidda, og det blir ikke mange irritasjonsmomenter i små bakker og ellers. MEN problemet er at man har sånn "halvveis" kontroll på pulken hele tiden, å i ned fra fjellet når man vil av og på med pulk bremmsen så blir det knotete siden jeg ikke kommer meg til fremste del av pulken ute å koble meg løs fra draget. Sammenlignet med taudrag så har man valget mellom enten å ha null kontroll, eller full kontroll over pulken. TAUDRAG Taudraget har ett langt strikk såm gir meget god fjering, å det er utrulig deiligt, å pulken føles lettere. Og i oppoverbakker vil den holde et jevnt trykk bak deg, som gjør klatringen mye lettere. Dette var veldig lett å se sammenlignet med kompisen såm gikk med ett stivt drag og bottnet fjærene. Jeg kom meg mye lettere opp uten å miste feste. Friheten med taudrag er utrolig deilig, men jeg tror ikke helt det veier opp alle de negative sidene. (Kanskje om man skal gå KUN på veldig flat vidde) Selv i små nedoverbakker, så sklir pulken framover og stopper som regel når den kjører opp på selve tauet. Så den kommer ikke å kresjer i deg i små bakker. MEN når pulken har kjørt over tauet, så må den tauet rykkes ut, og det er litt irriterende å måtte gjøre hele tiden. Hvis jeg ikke rykket litt i tauet så kunne det bare holde seg under pulken, og hele pulken blir dratt mens tauet er under pulken. Da blir pulken veldig tung, og tauet funker såm en brems, pluss at pulken går ut mot en side. Å siden denne pulken har feste til stivt drag, så la hanefoten fra taudraget seg (såm jeg festet i D-ringene på siden av pulken ) under disse, og pulken ble da dratt ut mot en side. Så dette måtte "nappes" av ganske ofte etter små bakker hvor pulken hadde sklidd litt fram. Dette er nokk ikke ett problem med type transportpulker/pariserbrett. konklusjonen er at det er behagelig å funker bra på flatmark og oppoverbakker, helt til at man blir irritert over det overnevnte. Fokuset blir ikke like stort på naturen, når man ofte må se bak å passe på pulken, spesielt i nedoverbakker. For lange å brattere nedoverbakker så tok jeg pulken fram til siden av meg og holdt den såm en bikje. Brukte også tauprems på pulken får å få litt mer kontroll. (har en helt GENIAL patent på taubrems, slik at man veldig enkelt kan ta av og på bremsen uten å gå bak til pulken! Men det fortjener ett eget innlegg) I storm og uvær er det nokk og tenke på! Med hette, balaclava briller og alt av bekledning blir det bare tull og snu på hodet hele tiden får å ha kontroll på pulken. Så da anbefaler jeg ikke å pruke taudrag, siden man må gå å "passe på" pulken. Enkelte av karabinkrokene til taudraget burde byttes ut til skrukarabin, da de hoppet av ett par ganger og pulken var helt løs! STRIKK I SELEN og til slutt, så vil jeg nevne rundstroppene av strikk jeg laget til selen. Dette var ment til det halvstive draget såm ikke hadde noe fjæring. Og det funket. Det jeg fant ut i ettertid var at det funker utmerket til det stive draget også, for og få mer fjæring. Å pulken er så sykt mye lettere å drage. Men jeg bytter over til de vanlige D-ringene for lengre nedoverbakker siden draget kommer litt fram og skubber borti meg (bak låret) Til det stive fjellpulken draget så skulle det ha vært flere fjærer langs på draget, la åss si til sammen 3 fjærer på hver side, slik at man får mye fjæring. Men da at man kan låse av de fjærene man vil får å få det mer fast. Her kan Fjellpulken notere seg den ideen🤣

Jeg bærer omkring 17-18 kg på solo-helgetur på vestlandet, hvor også tshansen bor. Da har jeg 3-manns «solotelt» på 2,7 kg, exped chair kit på 500g, samt syntetisk hodepute på 250g. Mye vekt man kan spare der. Ikke pleier det å være så gysla kaldt her heller, så den største soveposen og dunjakken kan ligge hjemme. Jeg ser at du skriver at «sekk på lengre turer er tungt», og jeg er enig, men det er også tungt med pulk i terreng som er så kupert. Ett pariserbrett, også spesielt med taudrag, det tror jeg kan være ett bomkjøp for bruk på vestlandet, ihvertfall nær bergensområdet. Det finnes sikkert mindre områder som egner seg for pulk her, men da tenker jeg at fast drag nesten er ett must. Om noen har tips til flott pulkterreng nær Bergen, uten å ta toget til Finse, tar jeg gjerne imot forslag. Hamlagrøosen - Vending turisthytte er det eneste området jeg kan se for meg at det går an å bruke pulk her, men da er det motbakke absolutt hele veien, og utforbakke hele veien tilbake. Ingen særlig større flate partier. Dessuten er der flere fine turisthytter man kan bruke om man vil.

Har en kompis som gjør akkurat det @Lompa nevner. Han sverger til to pariserbrett ved siden av hverandre både når han kiter og går på ski. To brett ved siden av hverandre gjør det også mye mer stabilt ift velt.

Tips til enkel bruk av pariserbrett: I stedet for pulkbag eller lignende så går det an å putte bagasjen i fjellduk eller lignende til å begynne med. for å få den pakket inn på pulken og redusere muligheten for at noe forsvinner underveis. Det reduserer kostnadene og også vekten om fjellduken likevel skal med....

Mine to ble dratt over 100+ meter med gruset vintervei i går (hardpakket snø + strøggrus oppå), med full oppakking. Dette var en Fjellpulken Transporter og et pariserbrett. (bilder fra dagen før strekning med grus) For meg så er pulkene en bruksting. De får litt pleie, hard bruk, og byttes ut om/når de er nær å bryte sammen.

I tillegg til det @Espen Ørud skriver, her er en vurdering av Fjellpulken Transporter vs Pariserbrett.

https://www.fjellforum.no/search/?q=pariserbrett&quick=1&type=forums_topic

Hei, Jeg har fått brukt mitt pariserbrett med stivt drag, bagasjebag, bedding, isbor, telt ++ flere ganger i vinter, og innser at det blir litt trangt når man skal på tur med mye utstyr. Dvs det går, men det blir stablet mye i høyden, og medfølgende velt og knoting. Jeg vurderer å kjøpe en mer "skikkelig" pulk som er lettere å pakke og trekke på med mye utstyr, og ser da for meg å kjøpe fjellpulken xcountry eller xplorer. Spørsmålet blir egentlig hvilken størrelse som er optimal? Jeg tenker egentlig at feks 168 må være bra da man kan stappe mye greier ned i pulken uten av det bygger så mye i høyden. Men blir denne for stor å pakke med seg i bilen, ender man med å pakke med seg altfor mye i en slik pulk etc? Noen av dere som har erfaringer å dele ift dette? Andre ting man bør vurdere før man kjøper?

I tillegg må man jo se på egenvekt også, en barnepulk er kjapt rundt 10kg i egenvekt litt avhengig av hvilket utstyrsnivå det er på den. Et pariserbrett veier vel rett i overkant av 2kg. Som @Tessatroll er inne på så er et plastbrett utrolig anvendelig, det kan rigges med drag og få deg veldig greit over hardangervidda på en lang ekspidisjon, du kan fjerne drag og sette på tau og bruke det til å hente ved, flytte et lass fra A-B på hytta, trenge et eller to mindre barn i nøden, brukes som akebrett til ungene osv osv. Med andre ord så vil et plastbrett kunne brukes til langt mer varierte oppgaver slik at du får langt mer igjen for pengene kontra en spesialisert greie som barnepulk egentelig er.

Her er et bilde av en gammel glassfiber pulk jeg har brukt med bedding. Den er kanskje 125cm. Også brukt bedding med pariserbrett som er rundt 150cm lang. Når det er sagt så har de færreste en pulk som er like lang som teltposen eller beddingen. Det stikker fortsatt utenfor med min 170 acapulka

Med tanke på marsjfart, er det hips om happ om man velger en en pulk, eller brett? Er pariserbrett og Fjellpulken Transporter 155 jevnbyrdige, eller hva er å foretrekke av de to? Noen som har meninger om det?

For min del står valget i skrivende stund mellom acapulka/fjellpulken/pariserbrett. Bruken vil delevis foregå i lett kuppert terreng og noe løssnø, jeg er derfor redd for at pariserbrettet (med stivt drag) vil grave seg ned eller velte. Er det flere her som har erfaringer her inne mtp. stabiliteten til de forskjellige pulkene?

Jeg har også isborr med og har erfart samme som deg @Espen Ørud, legger man det for høyt så blir ballansepunktet feil. Systemet mitt er et pariserbrett rigget med stramme tauløkker rundt hele veien, deretter er det to strikker med hurtigkobling. Jeg bruker en 155l fjellpulken packbag med 3 plastbokser oppi. Kassene passer perfekt nedi pariseren og når man legger bag oppi så ligger hele greie meget stabilt, det bygger lavt og man får en jevn og stabil flate. Isborret legges på denne flaten og alt festes med de to strikkene. Deretter går beddingen oppå her som festes stram over med de tre biltema strikkene. Pulken min blir da både stabil og tipper sjelden.

Har hatt lyst til å skrive turraport lenge, Har til og med startet på flere..men med Dyselksi og Konesntransjonsvansker så har det blitt med forsøket..Men nå har jeg bestemt meg for å fullføre en, Tenker at en enkel metode vil være å legge opp et bilde å spinne litt tekst rundt det, Så her kommer den. Turen starter fra husdøra og skal ta oss fra Karlebotn til Neiden og videre in til Pasvik før vi snur og går hjemmover, Hadde satt av 4 uker til dette, ikke no tur det skal jages kilometer men kose seg med både fiske og jakt, Har med telt men kommer til å bruke åpne koier og gammer underveis om det passer. Vi kommer til å følge stikka løypa til Finnmarksløpet, Et av "målene" med turen er følge Finnmarksløpet. Utstyr finnes frem og sjekkes i Boden/Tur rommet. Dette ble første turen med 2 Pariserbrett, Tidligere turer har foregått med ulike oppsett med bla Fjellpulken 144 og et pariser brett- Fjellpulken 188 ( Lånt av dama) var i tenke boksen en stund før denne turen hvilke oppset jeg skulle gå for, Konklusjonen ble 2 Pariserbrett med fjellpulken pakkbagger på 150 Liter. Jeg er veldig fornøyd med dette oppsettet, Jeg har 2 Alaska huskyer, De trekker det ene brettet foran meg og så har jeg line bra brettet somer festet i meg, så trekker jeg det andre brettet, Fordelene med Pariserbrettene kontra Fjellpulkensyne jeg er mange: Egenvekt pr brett er lav, de er like breie så går i samme sporet,De settes oppi hverandre og er grei å transportere, Rimelige i innkjøp,Brukes ofte til å hente ved, med pakk bagger, kan man ta inn hele baggen i telt/hytte. Dette oppsetet er nå brukt på 3 turer på tilsammen 6 uker, og er veldig fornøyd. Dette er mitt fantastiske turfølge på denne turen! Luna t.v og Frøken Alt lagt frem, som vanlig skeptisk til om alt får plass Alt fikk plass i pulkene, Det er 40 Kg i hver pulk. Da er vi underveis, Det er mildt og værmeldinga er elendig, det er meldt regn og pluss grader de neste 3 dagene..Dagens mål er å komme seg så langt nordover og unna kysten for å forhåpentligvis komme seg unna regn, håper på 25 Km. Etter ca 10 km kom regnet...vi gikk 10 km til før vi bestemte oss for at dette fikk holde å ikke bli for våte, Regn på vintern er no herk.. Det ble 3 netter på samme sted..Det regnet nesten hele tiden, så vi valgte å holde oss i ro, værmeldingen fremover var god, så vi visste det kom til å bli panser spor når kulda kom tilbake, det ble det også, Så forflyttnings farten videre ble meget høy. Frøken er glad i komfort å sniker seg fort opp på det oppblåsbare underlaget På tur etter 3 døgns venting på været,10 minus og panser spor, ble 30 Km denne dagen. Stiv kuling, og lite venlig område for 2 pulker med taudrag Flott åpen gamme ved Garsjøen. Koser meg med god mat i gamma ved garsjøen,lå 3 døgn her. Meget happy jeger, nydelige områder. Fantastisk flotte forhold, skare med litt snø på! Nydelig kvelds stemmning over Gallok. Ble noen pinner på Gallok. Ble litt fangst også rundt omi Gallok området. Får ikke vi komme inn?? Klare for avgang etter en natts overnatting på Neiden fjellstue, Små kørlige -30 Hadde et depo stående her, veldig greit da jeg kom til å passere her på retur fra Pasvik. Ved grense gjerdet mellom Neiden og Pasvik. Utrolig flott område helt nord i Pasvik. Liten jakt tur ut ifra Vest koia i Pasvik. Camp like utenfor Neiden på Retur. Jippi kom i mål med min første turraport! Denne turen endte på 22 Dager, og ble 450 Km lang inkl jakt turer, Vi hadde som beskrevet tidligere mlddvær og regn i starten, bortsett fra det hadde vi veldig mye flott vær! Denne turen kan passe veldig mange, da det på denne tia er stikket og tråkket løype for Finnmarksløpet,. Ser at det er en del hull der jeg ikke har tatt bilder, Prøver hele tia å bli flinker tild dette.

Eller som Helsport definerer det . Hva betyr komforttemperatur (T-COMF), T-LIM og T-EXT? T-COMF: Grønn sone kalles komfortsonen og i dette temperaturområdet kan de fleste sove komfortabelt i soveposen. T-LIM: Gul sone kalles overgangssonen fra komfort til risiko. I denne sonen kan mange sove komfortabelt, men noen vil kunne begynne å fryse. Vi er alle forskjellige og har forskjellige grenser. Det som funker for en vil ikke nødvendigvis funke for en annen. Jeg vil fortsatt bruke min 600 ned til noen kuldegrader. Tror knapt jeg har brukt den i plussgrader da jeg heller har valgt min 300 som er mye lettere i sekken og tar mindre plass i feks kajakken. Jeg bruker som regel et Thermarest X-therm underlag når det er fare for at det kan blir kaldt slik at jeg slipper noe særlig kulde opp fra bakken. Skal også teste min nye quilt i noen flere kuldegrader. Siden jeg har lite erfaring med quilt i kulda vil en dunjakke være en grei forsterkning om jeg skulle trenge det og blir det kaldt går det også an å fylle varmt vann på en nalgeneflaske. Planen er at quilten skal ta over for det meste av det jeg hittil har brukt 300 og 600 posene til. Har jeg planlagt en tur hvor jeg antar det kan bli kaldere enn jeg ser på som akseptabelt og jeg har plass til den vil jeg selvfølgelig gå for for min helsport vinterpose. Den vil naturligvis også være med på alle vinterturer der det er sjanse for at det blir skikkelig kaldt. Tidligere har jeg brukt en gammel Tyin Elite til godt ned på minus 20 tallet . Dette er en tung sovepose som best egner seg for pulk/ pariserbrett. Om jeg glemmer å lukke den på kvelden etter flere timer med primusfyring, vil det gjerne være litt kaldt på morgenen. Dette er som regel enkelt å fikse med å lukke åpningen, samt spenne musklenene noen ganger for å få igang stoffskiftet. Så er det bare å sove videre om ikke årsaken til at jeg våknet var full blære. Har aldri brukt tisseflaske så da er det ut av teltet og få fikset problemet. Det er sikkert de som vil mene at også det og ikke bruke tisseflaske er fullstendig uakseptabelt, men det får så være. For meg funker også dette. 😅 Er enig at diskusjonen er fullstendig OT så avslutter for min del her.