Søk i nettsamfunnet

Med det været som var meldt, sneik jeg meg til en fridag, for å ta sesongens 25. dag med padling (tot 32 turer). Har hatt Son-Såna-Moss i bakhodet siden jeg sykla gjennom Son i 21, så det var på tide. Som meldt på en blogg, kommer man ikke lengere enn litt forbi E6/tog-brua, (som er fascinerende byggverk), så den var grei. Det jo en særs magisk på fjorden, tidvis blikkstille, og full sommerstemning. (akkurat som forrige lørdag da jeg padla fra Sandvika til Bjørvika) Starta på brygga ved Son, lønsk og utforsking på Sauholmen (nordre) og en beinstrekk på Gjøva. Avslutta med enkel primusmiddag (Kylling/sopp-suppe med byggris, bacon/skinke, 1/2-kikut-pølse, paprika, gulrot og tomat mens jeg så på Bastøyfergene kom og gikk i ett sett, før man toget hjem igjen, Nesten i overkant av gode inntrykk for en enkel gutt fra Refstad.

Det siste er alltids et godt råd, men litt vanskelig når man bor på bygda og som regel handler på nett. Men enig vedr Bergans. Har ikke skjorte fra dem, men jakker, som feks. Breheimen i 3XL, som er romslig for meg. Men som @TomasOH er inne på, så varierer målene kraftig. Bergans sine mål er i min erfaring "riktige", men for det meste annet så er 5XL egentlig 3Xl og 3XL er XL os osv. Frustrerende! I 2019 annonserte merket Pinewood at de ville satse mer på store størrelser. I frustrasjon lot jeg meg inspirere og sendte mail til noen produsenter og butikker og ba de følge i samme fotspor. Viste bl.a. til forskning som viste at nordmenn har blitt feitere, men samtidig friskere, og for mange vil det trolig si mer aktive tross vekta. Og "disse" (vi!) trenger også turklær. Men har ikke sett noen resultater, ihvertfall ikke som jeg kan ta æren for. Selv de som markedfører at de fører store størrelser, som Stormberg for eks,, er ofte utsolgt for de største størrelsene når man vil handle der. Andre som Dressmann og XLmann, som begge sier de tilbyr store størrelser, har ikke utvalg i turklær, om noe i det hele tatt. Og størrelsene varierer stort, både mellom butikker, og mellom merker i samme butikk. Men rett skal være rett, takk til Dressmann. For noen år siden fant jeg en "jobb-skjorte" der (60%bomull, 40%polyester) i 4XL og 5XL som jeg likte godt og kjøpte inn en liten stabel av. Til kontorbruk altså, men disse var såpass tykk i stoffet at jeg etterhvert fant ut at de holdt mygga fra kroppen. Så etter som de ble slitt og/eller flekkete, fikk de gjøre nytte som turskjorter. Til vår-/sommer-/høstbruk. Dessverre fører de ikke disse mer, men jeg har da fortsatt et lite "lager" med lett falmede/flekkede skjorter til turbruk. Ikke at det hjelper OP her noe, I am just saying,

Det er nok klart en grad av samarbeid her siden Åsnes produserer sine ski hos Kästle i Tsjekkia: https://asnes-academy.com/velg-riktig-utstyr/pa-innsiden-av-skiene/ I følge nettsiden til Kästle så skjedde oppkjøpet i 2018. Men produksjonen ble ble flyttet til Tsjekkia i 2019. Design og utvikling av alpin ski er fortsatt i Østerrike. Mens kompetansesentret for nordiske ski er lagt til fabrikken i Tsjekkia. I følge den tyske wikipedia artikkelen om Kästle så fikk de tidligere produserte skiene sine hos Head og Atomic. Etter hva jeg ser så innebar oppkjøpet en kraftig revitalisering av merket. Jeg kunne ikke finne noen ski hos Åsnes med de samme målene. Så det er nok eget design fra Kästle. Men i artikkelen om produksjonen av Åsnes ski, så beskriver Åsnes et meget tett samarbeid med fabrikken. Så her er det nok kompetanse som går begge veier.

Har gått med "gamle" Ringstind 2 Light (grønn utgave, kjøpt 2010) fram til i fjor da det møtte sitt endelikt etter 13 års hardt bruk året rundt. Etter å ha kommet over en idé om modifisering (tror det var her på forumet), sendte jeg teltet inn og fikk påsydd tre ekstra pluggfester. Ett på kortsiden i hodeenden og ett midt på hver langside. Da fikk jeg strammet teltet langt bedre, og strukket ut duken slik at den nevnte problematikk ble sterkt redusert. I den nye utgaven av Ringstind som jeg tror kom i 2019, har de tatt tak i denne problematikken og levert teltet med de nevnte pluggfester. Samt er det en ekstra liten stang i fotenden som gjør at det er lettere å få et stramt og godt oppsett. Jeg har det nye Ringstind 2 Pro og er sålangt svært godt fornøyd med både konstruksjon og farge.

Ja, det er uendelig med muligheter i alle retninger, både A-B eller en runde. En fin runde med enkel tilgang kan være fra buss/tog til Hakadal, gå ca 5 km, opp til Elvannet, og padle seg mot klokka mot Hakloa, og gjennom Bjørnsjøen-Fortjern-Gørjene-Helgeren-Langvannet... Når det gjelder Kynna.. Vi har hytte ved Holsjøen (like nedenfor Kynnbrua), vært veldig lite der de siste 10 åra, stort sett en gang om sommeren på familietreff. Men har da ved to anledninger kommet padlene. Da er det tog til Hamar, buss til Elverum, og taxi opp til vestsiden av Lisjøen like ved Sørskogbygda. Padla til stranda på østisiden, og båret båten ned mot Storbekkoset, første gang, 21 var vel, var det lite vann, så mye ut og inn og vassing. Tok båten opp, og gikk nesten ned til Kynnsjøen, og palda siste bit ned. Campa der, og loffa litt rundt, og videre ned neste dag. Må bære over øvre Kynndam, og øverste del av Silkåa ned mot Silkesjøen var steinete og mye subbing. Fra Silkesjøen til nedre Kynndam er det fint. Tok fra hytta til nedre dam som en dagstur, og gikk opp langs veien. Tok samme tur i 22 også, men klok fra gangen før, bar jeg ned til nesten Kynnsjøen, Hadde på den turen dagstur med fattern (har to båter), fra campeplassen helt nord i Kynnsjøen og ned til hytta. Lite vann da også, men med kun enkel lunsj som oppakking, var raftebiten ned mot Silkesjøen ganske grei. Om du ikke tenker overnatting er er Glomma en fin elv. Tog/buss til Skarnes/Årnes/Rånsfoss/Sørumsand og ned til Fetsund. Nitelva fra Bjertnestangen til Lillestrøm. Vorma fra Eidsvoll til Årnes (bære ved Svanfoss sluser) Det er også kurant å ende tur ved Årnestangen i Rælingen, eller på spissen av Nordre Øyeren nat.res. Langen til Våg i Sørmarka, (buss til Bru, padle til Vik (Esso) og busse hjem). Forrige søndag, hadde jeg dagstur, tog til Harestua, padla opp så langt det gikk på begge tilsigselvene/bekkene i nordenden, ned og liten runde på Vesle Skillingen, og så ut igjen og over til Store Skillingen, tilbake igjen og på Strykenvannet og avslutta på Strekan, og gikk langs RV4 ned til avkjøringa til Varpe og bussa fra Kongskog. (Hakadalselva er litt for røff å ta alene for meg, men har gått litt langs den, og ble inspirert til en større utforsking) Og selve padlinga skal jeg utvide på en overnattingstur senere med å gå opp til Gjerdingen, Tverrsjøen og opp til Mylla og gå ned til Grua f.eks) Dette er bare en liten brøkdel av steder jeg ferdes og har ferdet siden jeg kjøpte min elskede* på tampen av 2020 sesongen. (har hatt andre både dags og overnattinger lengre vekk) Kunne skrevet like mye om mine turer på Indre Oslofjord også. *= båt

Ok, kanskje ikke Mordor, men Hallingskarvet fra Finse til Geilo føltes ikke langt unna! Hallingskarvet på langs har jeg tenkt på ganske lenge. Primært egentlig på vinterstid med fjellski og så lett sekk som mulig. Sjansen bydde seg likevel greit når jeg nå i helgen ville på tur i fjellet, men ikke hadde bilen tilgjengelig. Da er det enkelt å tenkte tog til Finse. Været var også meldt sjeldent godt lørdag og søndag. Tog til Finse ble det, og i 21-tiden fredag startet jeg å traske oppover i mørket i kjempevått føre. Perfekt at man valgte å teste ut de nye Altra Lone Peak-skoene som blir gjennomvåte bare man _vurderer_ å tråkke på litt våt mose. Men det er også litt av poenget - Fort våte og veldig fort tørre igjen. Jeg gikk ikke mer enn 2-3 kilometer opp mot Hallingskarvet før leir for kvelden. Tanken var egentlig å gå lenger, men jeg var både sliten etter en arbeidsdag i tillegg til togtur, og det var mindre gøy å gå i stappmørket når regnet kom sigende. Morgenen etter var det som meldt knallvær. Fremdeles litt sur vind på morgenkvisten, men den ga seg greit utover dagen. Burde hatt med solkrem! Fra leir var det en sti å følge et lite stykke før man må svinge av for å finne frem opp på platået på egenhånd. Litt klyving her og der og mot Kyrkjedøri (?) så var man oppe. Det er mye stein. Veldig mye stein. Når man må lete seg frem sin egen rute og tegn til andre mennesker ikke er å se kommer eventyrfølelsen overraskende fort. En slags modus man faller inn i, ofte ikke før flere dager inn på lengre turer. Første pause for dagen blir tatt på en, ja - stein. Jeg tenker noe som "Ja, det er vel kanskje bare sånn her i starten av platået. Det blir sikkert litt bedre lenger inn." (Spoiler: det ble aldri bedre) Skoene, som åpenbart var feil valg for terrenget har i det minste fordelen av å gjøre meg lett til fots. Med sekk på bare 15 kg beveger jeg mer relativt smidig på steinene, men føttene får sin påkjenning med såppass tynn såle. Hvert eneste steg krever konsentrasjon, så det blir ikke mye nyting av utsikt, selv om jeg litt bevisst dreier meg mot sør-kanten av platået for å få noe mer å se på enn stein. Hadde jeg fulgt mer med på kartet hadde jeg innsett at jeg skulle holdt meg mer på indre del av platået før breen Hellevassfonni stod for mine føtter. Første møtet med den var noen helt greie og usprekte partier, men lenger inn ble det større og skumlere sprekker, så jeg trakk meg av og søkte til fast fjell. Her kom dilemmaet: Gå tilbake et godt stykke for å komme på oversiden av breen, eller satse på å finne en farbar rute lenger ned langs fjellet på brattsiden av breen? Å gå tilbake flere kilometer var ikke et stort ønske, så jeg prøvde meg på fremover og nedover. Big mistake! Jeg endte jeg opp med noen mildt sagt sketchy nedklyvings-situasjoner som var preget av mengder med løsmasser kombinert med store stener. Her ville jeg _ikke_ gått med noen andre, da det var litt vel enkelt å utløse små ras som lett kunne most en ankel eller to. Omsider kom jeg meg ned til et flatere og parti av breen og på det punktet var det tryggere å gå på fast is enn løsmassegrus på siden. Helt nede i bunnen av breen var den så sammenpresset at det ikke var noen sprekker å snakke om og jeg kunne enkelt krysse over til den andre siden. Da var det bare å ta tilbake de ~200 høydemeterne jeg tapte på hele stuntet, for å ikke snakke om tiden brukt. Neste mål for dagen: Folarskardnuten og ned til Lordehytta. Med steinrøys så langt man kan se (i hvert fall frem til neste høyde i horisonten) er det fort gjort å bli litt fortvilet der man går sliten og ukonsentrert i den sterke kveldssolen og sakte nærmer seg den vardede toppen... Rett før jeg er fremme snur jeg meg for å ta inn avstanden jeg dekket. Faen! Jeg har jo gått forbi og til nabotoppen som også var vardet innser jeg når jeg ser Folarskardnuten BAK meg. For å komme ned til Lordehytta er det best å komme fra Folarskardnuten. Enda en liten detour i steinrøysa med andre ord. Ned til Lordehytta har jeg hørt at er bratt. Jeg har ikke helt trodd på at det skulle være noe særlig utfordrende, men jaggu var det bratt og utfordrende å komme seg ned. Det var ingen åpenbar rute ned (?) som jeg kunne se, så det ble litt prøving, feiling og mye sketchy partier hvor et feiltråkk fort hadde blitt farlig. Her gjelder det å konsentrere seg, og holde skoene på de tørre bergpartiene for maks grep. Hadde det vært regnvær og sleipt berg vet jeg ikke om jeg hadde kommet meg ned i det hele tatt. Her er jeg interessert i å vite hvordan folk tar seg ned på vinterstid. Jeg tenkte umiddelbart at jeg ikke går samme tur på fjellski uten stegjern med i sekken og kanskje en isøks. (bildet gjør ikke skalaen og brattheten noen rettferdighet!) Fremme ved Lordehytta med noen sjeldne flekker med grus og mose under skoene vurderer jeg litt veien videre. Det tar for lang tid å komme seg helt til Geilo for å rekke toget i 11-tiden neste dag. Jeg endrer reise til 18-tiden (toget i mellom var utsolgt), men vil da ikke være hjemme før sent søndag kveld. Litt tilfeldigvis får jeg mulighet til å sitte på med bil hjem i 15-tiden. Det kan gå, men jeg må gå på som f. for å klare det. Et søk i Fjellforum-arkivet avslører at terrenget etter Lordehytta ikke er noe annerledes, så det er bare å bite tenna sammen og gi jernet. Teltplass på en liten åpen flekk ikke langt fra Lordehytta. Leter man lenge nok finner man ofte sånne flekker her og der med plass til små telt. Neste dag bydde ikke på noen rutemessige utfordringer, men terrenget var som jeg allerede hadde funnet ut, like tungt og slitsomt å bevege seg i, solen enda sterkere enn dagen før, og vinden enda mer fraværende. Jeg prøver å sette opp gassen, men merker fort at den spesielt skarpe sola, og litt lite vann i flaska fort gjør meg ukonsentrert, og det blir flere blundere og ett tryn som heldigvis gikk greit. Noen få snøfelt her og der gir føttene mulighet til å hvile bittelitt. Etter det som føles som uendelig mange opp- og nedstigninger av "neste" steinrøys-topp i litt for høyt tempo og stress kommer jeg endelig frem til Prestholtskarvet og ser turens første tegn til mennesker da det er en sti som går opp skarvet og i en runde videre østover. For å være sikker på å rekke avtalt tidspunkt går jeg ned her istedenfor å følge skarvet helt bort til Skarvsenden over Geilo som egentlig var planen. Å komme ned til de grønne områdene med noe mykere underlag enn gråstein var en sann glede for føttene! De siste 3 kilometerne til Prestholtseter suste avgårde på lettgått sti, og vel fremme sa Inreachen min at jeg hadde gått 20,3 km på 5t og 49 (inkl. pauser). Det må man kunne være fornøyd med i kanskje det værste terrenget jeg har gått i. Et tilbakeblikk på strekket man har gått de siste to dagene. Totalt ble turen på 44 km og jeg bikket med det også 50 utenetter for året. Hadde jeg gjort litt bedre research i forkant ville jeg nok ikke ha gjort samme tur igjen uten minst en dag mer til rådighet. Egentlig ville jeg nok ikke gjort turen igjen overhodet - Men absolutt en fin turopplevelse likevel, sett i ettertid! Skoene som var fullstendig ute av sitt element ga meg ingen gnagsår (bare nesten), men de fikk sin runde juling av all den grove steinen. Etter denne turen kan jeg nok trygt si at de stiller høyt på kandidatlisten for Norge på Langs neste år.

Nå er 47km/t kun 13 meter pr sekund. Så en "Storm test 47 km gusts" som filmsnutten sier er dette langt fra. Liten storm er fra 21 meter pr sekund.

Er ikke sikker på hvor tungt lastet Helium 55l-sekken min har vært, men kanskje 15 kg, da begynte skulderremmene å bli merkbare gjennom polstringen. Så jeg synes bæresystemet dens blir for spinkelt og ukomfortabelt for høyere vekt. Gikk fra Haukeliseter til Finse for et par uker siden. Tenkte ikke engang på å ta Helium-sekken, men tok Osprey Kestrel 58, som har bedre bærekomfort ved høyere vekt. Startvekten på sekken var 21 kg, for telt, utstyr og minst åtte dager med mat, og Osprey-sekken var god hele turen.

Nei. Tar kun med øks og sag på elgjakt. Har dog aldri brukt tennstål på tur. Jeg bruker ikke en blå morakniv jeg heller, men en hjemmelaget samekniv. Min farfar laget kniver. Tunge, upraktiske, men 10 / 10 i estetikk, materialer og affeksjonsverdi. Denne fikk jeg jula 2019. En uke før han fylte 90 år. Ikke verdens beste kniv, men verdens beste kniv for meg 🥰

Bladet Villmarksliv testet sluker i godt over 10 år med 25 000 kast per år, etter over 250 000 kast ble all-time vinneren Sølvkroken Spesial Classic i sølv med røde prikker. Aura Flake er også godt kjent for å ha vunnet, men den vant bare ett år mens Sølv med røde prikker vant samletesten. Da testet de mot spinnere, wobblere og sildesluker. Men da testet de også i alt slags ferskvann, både lavereliggende og høyereliggende områder. Og min erfaring er at kobberfarge er bedre til fjellfiske. Når du fisker denne typen skjesluker så er det viktig å ha spinnstopp, hvor du stopper helt i 2-3 sekunder og lar sluken falle, det er ofte da ørreten tar. Det er også greit å ha med noen spinnere, sølv med røde prikker og kobber med røde prikker, gjerne en svart en også. Mepps (6.5g) eller Blue Fox Vibrax (8g) er de jeg har best erfaring med, sølv med røde prikker eller kopper med røde prikker her også. Men hvis du ikke får fisk så er det sannsynligvis feil valg at fiskested og ikke feil valg av sluk som er hovedgrunnen, eventuelt at du fisker i overflaten mens fisken er på bunn. Det er viktig å kunne bunnmeite ved behov hvis du er avhengig av å få fisk. Et 18 grams slangesøkke fra biltema bør være med i boksen. https://www.biltema.no/fritid/fiske/fiskesokke/slangesokke-18-g-2000060739 i sammen med markkroker str 6 og en boks med makk. Det hjelper nemlig lite å fiske i overflaten hvis fisken er helt på bunn. Fisk i grunne partier (1-2m dybde), partier hvor høyden raskt forandrer seg (marbakker), innløp eller utløp. Utløpet er spesielt bra om kvelden, da kommer gjerne storfisken til utløpet av elven for å skaffe seg mat. Det sagt så er "sluken" jeg har tatt mest på i år denne: En stor, klin rosa og blank Duo Axcion Slim wobbler på 85mm og 21 gram.. Hvem skulle ha trodd det? Ikke jeg når jeg kjøpte den, men jeg valgte fargen for å prøve noe nytt og den fisker utrolig bra. Og da gjerne når ingen ting annet klarer å ta ørreten så slår de til på denne. Stod å fisket med en kar i 3 timer for et par dager siden, jeg hadde på 10 fisk og landet 3 (de fleste slapp etter 1 sekund) han byttet sluker konstant men fikk ikke et eneste napp til tross for at han kastet samme sted..

Da er det en No.14 i A8 Mod på vei til meg. Meldte meg på Outnorth sitt nyhetsbrev og fikk da en rabattkode på 20% slik at prisen her ble kr 1719 (mot annonsert 2149,-). A8 Mod stålet er nærmest laget for kniver som dette (egentlig ikke men), som skal tåle hard bruk, Sakser fra: https://www.casstrom.com/material-guide.html Og det er nok ingen overdrivelser i dette. En ikke ukjent norsk metallurg og knivmaker. Fredrik Haakonsen - bruker A8 Mod selv til større kniver som skal tåle hard bruk. Se: https://xxxknives.blogspot.com/2011/01/a8-mod.html og https://xxxknives.blogspot.com/search/label/Chopper

Jeg sitter på noen relevante erfaringer med både Abisko Dome 2 og 3. Hadde først 2-eren og det var et helt konge telt for 2 personer, men med en hund i tillegg så er 3-eren midt i blinken. Innvendig plass i både innertelt og forteltene er massiv (!). Blitt hhv. 21 og 26 netter i de to teltene på meg. 2-mannsutgaven ble et telt jeg bare brukte alene etter hvert og det er det litt vel stort til, så jeg solgte det til fordel for et romslig enmannstelt istedenfor. Veldig god ventileringsmuligheter og teltene står meget stødig i en del vind uten å blafre. Det eneste minuset jeg har på teltene er at det kan være noe knotete å sette opp alene om det er mye vind. Ikke en umulig oppgave, men kunne vært lettere.

Nå fikk jeg faktisk lyst på en tur med Ally igjen etter et tosifret antall packraftturer i år. Jeg padler en 15fot Ally, sitter bak på originalt sete, som jeg har polstret godt etter en blodfattig rumpeopplevelse på Enaresjø i 2019. https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2019/08/gjensyn-med-vakre-vatsari.html Padler med god ballast framme alltid. Nå blir det garantert Allytur i høst!

Nei de ramlet selvfølgelig ikke inne alle sammen under nattstellet. Min antagelse er at de dro oppover dalen etter endt arbeid. Nå er dette 21 år siden (uff jeg er blitt gammel), men jeg mener å huske sånn ca at de begynte å ankomme i ca 1930-2000 tiden. Det tar jo en tid før folk blir fulle og ofte tar kanskje ikke festen helt av før flesteparten er ankommet. Stemningen steg gradvis og ved 21-22 tiden så var det vel det man kan kalle et godt rotbløte. Vi prøver jo et par ganger underveis å appelere til de om å roe seg og ta hensyn til både oss som DNT gjester og spesielt barna, og referer vel til DNT reglene også tenker jeg. På dette tidspunktet er det for sent å pakke ned å begynne å gå ut av fjellet med 5 åringer. Derfor trekker vi ned i sjøboden. Både voksne og barn er forskjellige. Det var ingen tvil overhode om at både min sønn og min niese syntes dette var unormalt/rart og ubehagelig. Frem til våre barn var minst ved konfirmasjonsalder har både jeg og min kone, min bror og hans kone vært nøye med å aldri drikke alkohol foran de. Vi har lurt oss ut på en og annen fest naturligvis, men aldri som de har sett. Kan med hånda på hjerte si at ingen av våre barn har sett sine foreldre fulle. Nå må andre gjøre hva de vil om slikt og det får være deres sak. Men vi har valgt en annen linje og skulle jeg valgt igjen så har jeg gjort det samme. Jeg har selvfølgelig aldri påstått at noen som helst av disse 50 personene på noe som helst vis var "stygge" med barna. Da hadde pipa tatt en annen tone for å si det slik. Men det er jo situasjonen som er ubehagelig og skremmende for barna. Her skal det være kosetur på DNT hytte og så i stedet havner man i en fest med fyll og bråk. Noe barna på dette tidspunktet aldri hadde opplevd før. Samtidig er du "fucked" fordi du ikke kan komme det ut av situasjonen ved å vandre ut av fjellheimen på natta med barna. Kan huske at jeg som barn selv opplevde fulle folk som ekkelt og små-skremmende. Vi var på campingferie når jeg var liten og så da fulle folk for første gang. Synes det er ganske rart at jeg har hatt en kjip opplevelse med barna på en DNT hytte og så virker det på noen kommentarer her som jeg ikke blir trodd. Utrolig merkelig greie. Hvorfor skulle jeg bløffe om dette?

https://metro.co.uk/2023/03/21/german-brewery-develops-worlds-first-powdered-beer-just-add-water-18476369/amp/ Alkoholfritt, men vi får se. Må jo bli tamt?

Drammenselva er fin den, Padla fra Hokksund til Drammen, (i solid medvind) juni 21. Tok noen "sidesprang" (gjør alltid det så langt det er mulig. Artig å ta av fra en stor elv, til noen som kan bli så smale at man ikke padle, men dra seg av gårde... var det noen korte strekker her. Gjør det samme å Glomma) I November 21 tok jeg en liten tur her: I juni 22 ble det tur fra Vestfossen til Drammen Prøvde en indre vei, men var en for solid hindring. Prøvde fra andre siden, og der var det også en hindring, så hadde ikke vært mulig. Bor selv i Oslo. Turene på elva var dagsturer med tog til og fra samme dag. Liten tur på fjorden var en kombinert kultur/fotball/frilufts-helg. (Helt konge med fjordpadling først, etterfulgt av Ælvclassico på fullstappa Marienlyst. Det Betales konsert dagen før, og tre mils vandring i Marka dagen etter😁).

Da er Abisko Lite Trekking zip-off buksa kommet, og sammenligninger gjort. Jeg har sammenlignet med følgende bukser: - Vidda Pro, 50 Long. - Keb, 50 Long (versjon 2, 2019-2023). - Keb 52 Reg. v2. (Jeg er 186høy og ca 86kg. Strl 50 sitter bra på meg, men må ha belte, kan dra buksa ut ca 1-2cm i livet) Har kommet fram til følgende: - Ganske lik til Keb over leggene og nede ved anklene, dvs ikke så løs og luftig som Vidda Pro 50L, så smal passform, men ikke tettsittende. - Ikke fullt så tettsittende på lår og knær som Keb50L, men heller ikke som Vidda Pro, så mer tilsvarende Keb v2 en størrelse opp, til 52. - Litt løsere rundt lår og hofter enn Keb50L, men heller ikke der så løst som Vidda Pro, også mer som Keb52. Er enklere å få hendene/mobilen i lommene i Abisko Lite Trekking zip-off 50L enn Keb v2 strl 50L.. Kanskje den nye utgaven av Keb (2024) og Abisko Lite Trekking Zip.off er mer like? Konklusjonen for min egen del er at jeg er fornøyd med 50 Long, og hadde nok blitt det med 52 Long også, selv om den hadde blitt større i livet og satt løsere som shorts, der 50 passer perfekt som shorts nå. Har en Keb Gaiter i 52 Long også, som passer greit, så Abisko Lite Trekking zip-off i samme størrelse hadde nok ikke gjort noe om det var den jeg hadde bestillt. Nå gjenstår det bare å få testet buksa på tur!

Kom over denne tråden og tenkte jeg kunne skrive en bitteliten selverfart "review" av Urberg Dome 2 G3 teltet som jeg kjløpte for ca. 2 uker siden. Dette skal sies er en review med et ganske vagt grunnlag. Teltet er slått opp og tatt ned to ganger på plenen samt at jeg har sovet i det en natt. Jeg testet også vantettheten med å spyle vann på ytterduken. Ca. 5 minutter med ganske intens spyling med strålen satt til "shower" for å imitere regndråper. Teltet koster i skrivende stund 2.399,- hos fjellsport.no, men jeg kjøpte det på tilbud for 1.500 kroner. Først noen bilder av teltet: Det skal sies at jeg har liten eller ingen erfaring med teltlivet fra før. Jeg er heller inkke noen typisk friluftsmenneske. Teltet er kjøpt for at det skal bli med på MC turene mine. Stort sett i fint vær og kun sommerstid. Uansett... mitt førsteinntrykk av teltet er at det er veldig bra. Lett og sette opp, selv for en grønnskolling som meg. Alt funker som det skal. Jeg sov i teltet natt til i dag og det var 17 grader klokken 01:00 på natten. Kanskje ikke det mest utfordrende været og sove i og ikke fikk jeg testet soveposen min heller da det var alt for varmt, men jeg merket en lett bris inne i teltet, noe jeg likte godt. Virket som om luftingen var veldig god. Det var heller ikke en eneste dråpe vann som lakk igjennom når jeg sprutet ganske heftig på det med vannslangen over tid. Bunnduken skal ha vannsøyle på 10.000 og ytterduken 3000. Teltet går lett ned i den medfølgende pakkposen etter bruk. Det er lett og fyre opp primus i "forteltet" mens man ligger i teltet og koke morgenkaffen Til 1.500 kroner (eller 2.399,-) synes jeg det så absolutt er verdt prisen.

Når har du tenkt å gå? Mye snø i fjellet, og turen går jo ganske høyt. Det vil også si mye vann i bekker og elver. Med 1 kg mat/drivstoff om dagen, blir jo sekken fort tung ved start. Lag ei komplett pakkeliste inkl vekt så er det lettere å gi gode råd. Hadde nok ikke turt å gå uten å ha med kart og kompass. Blir det mye regn funker ikke mobil og du får ei heller ikke ladet med solcellepanel… Om målet er helt unsupported, velger du jo bort en god del. Normal turen er jo 21 dager på 444 km, og da til Vaksdal. Tror jeg hadde laget en variant så jeg hadde gått hele veien inn til Bergen, men blir vel minimum 50 km ekstra. Om formen din er bra nok til å gå turen på 10-14 dager er jeg litt i tvil om, hadde du vært i god nok form/hatt erfaring nok hadde du vært sikker på svaret selv….🫣. Når det er sagt kommer som regel god avgjørelser basert på erfaring. Erfaring er ofte basert på dårlige opplevelser😅. Så er egentlig bare en måte å finne det ut på. Det er å prøve. Men hadde laget en plan B, C og D for å kunne gjennomføre og sitte igjen med en bra selvfølelse etter turen🤩. Det er nesten det viktigste av alt, at når du er ferdig ønsker du å gå mer turer! En mann i sin beste alder på langturer er ofte litt eldre, da de er seigere over lang tid…. Men fint om du blogger litt her på forumet når du går. Det liker vi og ønsker deg lykke til🥳

Du betaler ikke for redningsaksjoner i Norge med mindre du har opptrådt grovt uaksomt eller forsettlig. Terskelen for å kreve erstatning for utløste redningsaksjoner er vel ekstremt høy her til lands, sannsynligvis for at man ikke skal ende opp med at folk vegrer seg for å varsle dersom de faktisk er i nød. Se eksempelvis dette rundskrivet fra Hovedredningssentralen fra 2022: https://www.hovedredningssentralen.no/wp-content/uploads/2022/03/Rundskriv-mars-2022.pdf Utvalgte utdrag (min utheving): Som @sneakyowl sier kan det være andre områder hvor slike tjenester ikke er dekt av det offentlige, og hvor en forsikring derfor kan være nødvendig. Men til bruk innenlands i Norge er den forsikringa penger rett ut av vinduet. Om du skulle opptre grovt uaktsomt eller forsettlig antar jeg at forsikringa ikke gjelder uansett hvor du skulle være.

Snø og sommer og flott vær. I mer enn tredve år har jeg på vårparten, først talt måneder, så uker og tilslutt dager, til første gang jeg kan vandre innover til Blåfjellenden. Til å begynne med teller jeg måneder fram til månedskiftet mai/juni. Det er som oftest da første turen går innover. I mai blir det mer og mer klar hvor mye snø der ligger i fjellet og da begynner jeg å se etter tegn til snøsmelting. Da blir det telling av ukene, og når det er klart at det kan bli tur, teller jeg dager. Snøsmeltingen kan skje fort, som i år, eller ikke komme i gang før helt i slutten av mai, som i 2015 og 2020. I 2019 gikk vi innover så tidlig som 13. mai. Vi, det vil si Bestyrerinnen og jeg, hadde da nysnø og frost, men ikke mer snø enn normalt på første turen. Selv om første turen går tidlig som i 2019 eller virkelig sent som i 2015 (19. juni), så viser foto at det er omtrent like mye snø på omtrent de samme plassene. Det er litt forskjell nede i ved Blåfjellenden og ved parkeringsplassen. Noen år er det snø nesten ved veien, mens andre år er det ikke snø før mye lengre oppe. Oppe i høyden er forskjellen liten. Slik var det på første turen innover for sommeren 2024. Det var lite snø nede, men ellers så ble det å krysse de samme fennene som alltid. Vanligvis velger jeg å gå innover i bra vær om det er mulig. Dette året var det vanskelig å unngå strålende vær. Det har vært sol og blå himmel i en lang periode, og snøen smeltet kjapt. Ulempen med slikt godvær, er at bekker og va blir store. Det er en skikkelig bekk mot Blåfjellenden. Fossebekken brysket seg dette året, men heldigvis så har jeg nytte av mange års erfaring, og kunne krysse tørrskodd over. Jeg lurer på hvordan de andre, som tok turen innover, klarte seg akkurat her. Det var familier med unger og de minste måtte antakelig bæres over Fossebekken. Det gode været hadde lokket folk på overnattingstur. Noen var nok ganske overrasket over all snøen som fortsatt ligger igjen. Nå ligger det ofte fenner helt ut i august, og september i 2015. Oppe i heia ble jeg også dette året møtt av gamle venner som Grepplyngen, og nede ved hytta fant jeg multeblomst. Det er virkelig kjekt å se at sommeren er på gang. Rett før bakken nedover mot Blåfjellenden, fant jeg også spor av elg. Nå er det ikke første gang jeg ser elgspor nettopp her. Jeg har kommet over ferske spor her noen ganger. Engang så pass ferskt at jeg fortsatt kunne kjenne lukta fra elgen. Nede ved hytta var det bare å få fylt opp bøtta i elva, før jeg igjen kunne sitte utenfor i hytteveggen med te og skoleboller – i sola, og med bare en lett bukse på kroppen. Det var sommer og sol. Mange varmegrader utenfor døra, men heller få varmegrader i elva. I det flotte været var det andre som også ville på tur. Vi ble ganske mange etter hvert. 3 ungdommer kom til hytta ganske sent. De hadde startet fra Skåpet samme morgen og gått via Flødalen til Blåfjellenden. En skikkelig lang tur, og dagen etter ville de ned Fidjadalen, som heller ikke er noen kort tur. Det ble ikke mørkt den natte. Månen lyste, og jeg hadde problemer med å finne stjernene på himmelen. Morgenen kom kjapt. Noen var tidlig ute og trakk opp gjøken. Den gol borte i lia slik at det var umulig å få sove. Det ble litt jobbing ut over dagen, men i femtiden fant jeg ut at det var på tide å komme seg avgårde mot Hunnedalen. Jeg traff foreldre og unger på vei innover, og det ville bli mer folk denne natta enn forrige. Siden jeg valgte å gå litt sent på dagen, var det løs-snø på fennene og elva var større enn dagen før. Snøsmeltingen er langt fra helt over. Det tar litt på å gå på slik våt snø, og jeg kunne kjenne at det hadde brukt litt andre muskler enn vanlig. Det hadde vært en skikkelig flott og kjekk første tur innover for sesongen. Nå håper jeg bare sommeren fortsetter slik den har begynt – med flott være og gode forhold.

Jeg landet på et Aoka CMP 163CL with Aoka KB 20 head til turbruk. Ca 660 gr med både kulehode med SA og mobilholder. God stabilitet uten midtsøye (72 cm). Medium stabltet med midtsøyle (138cm), men holder til mobil selfie. https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/03/04/stability-test-of-travel-tripod-aoka-cmp-163cl-with-aoka-kb-20-head/

Støtter Espen 100%. Jeg har valgt et svært lett Aoka stativ med en lang midtsøyle for turbruk, men slike har begrensinger i stabilitet dersom man har de på max høyde (se under). For fototurer bruker jeg fortsatt Berlebach trestativ, som gir mest stabilitet per krone. Aoka CMP 163CL with Aoka KB 20 head. Measured height of Aoka CMP 163CL Aoka CMP 163CL tripod with centre ext., head, plate: 1376 mm Aoka CMP 163CL tripod with head, plate. Max / min: 719 mm / 355 mm Aoka CMP 163CL tripod with head, plate. Legs flat: 112 mm Aoka mid centre extension min / max: 340 mm / 728 mm Aoka KB 20 head: 70 mm Measured weight of Aoka CMP 163CL Aoka CMP 163CL tripod including all in box (see below): 0.657 kg Aoka bag: 0.028 kg Aoka SA plate: 0.015 kg Aoka mid centre extention: 0.078 kg Aoka CMP 163CL: 0.349 kg Aoka mobile phone holder: 0.048 kg Aoka KB 20 head: 0.139 kg https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/03/04/stability-test-of-travel-tripod-aoka-cmp-163cl-with-aoka-kb-20-head/

Er definitivt ingen gram-jeger, men med alderen så vil kroppen gjerne ha litt mer komfort (lettere sekk) på ukesturer. Det går i Excel her også, men liker det å kunne se totalvekta før sekken pakkes fysisk. Mye kjekt å ha kan nok ligge igjen. Kommer jeg meg ned på 25 kg inkl. packraft og sikkerhetsutstyr så er jeg fornøyd. Ukestur uten packraft bør komme på rundt 18-19 kg, da er jeg veldig fornøyd. Legger ved min pakkliste. 01. Pakkeliste_MAL_UKESTUR med ryggsekk_inkludert VEKTBEREGNING.xlsx

Du kan ta en titt på denne brosjyren for Pressfit-stenger fra DAC (brosjyre for Featherlite NSL, og brosjyre for Featherlite NFL), der ligger det et diagram med oversikt over bøyestivhet og vekt for de ulike stangtypene med de ulike diametrene. Under er da vist for ø10,2 mm Pressfit (blå horisontal linje), ø10,25 mm Featherlite NSL (rød linje) og ø9 mm Featherlite NSL (oransje linje). Det er ikke veldig stor forskjell mellom de to førstnevnte (blå og rød), og begge er vel betraktelig stivere enn sistnevnte (oransje), som er det som følger med Lofoten Pro 4 Camp (ut fra 2019-katalogen til Helsport). Om det er 9,6 mm NSL som fulgte med Lofoten-teltet så er disse noe stivere. I samme katalog kan man se at det er 10,25 mm NSL-stenger som har fulgt med X-Trem-teltene, delvis supplert med 9,6 mm NSL på enkelte modeller. Jeg mener at Helsport har levert DAC Featherlite NSL med alle X-Trem-teltene sine en stund (den siden der dette sto tidligere gir 404-feil i dag, men kan finnes her) : DAC Featherlite kommer vel ikke i 9,8 mm, og Lofoten Pro 4 Camp er beskrevet med 9 mm-stenger i en 2019-katalog fra Helsport som nevnt over, så jeg antar det er den stanga du mener? Jeg tror ut fra det som er vist over at det ikke er veeeldig mye å hente på å gå over til 10,2 mm Pressfit (244 vs. 220). Den store forskjellen kommer nok når man passerer 10,2 mm, da Pressfit-stengene leveres i større diametre enn NSL, som leveres med største diameter 10,25 mm. Mine X-Trem-telt er av noe eldre modell, så jeg har ikke stålkontrolll på stangtypene i disse, men det er nok ikke DAC-stenger i det hele tatt.