Søk i nettsamfunnet

Utfra bruken hadde jeg lent not Allak. Jeg har brukt mitt mye vinterstid og det tåler det meste, og folk her på forumet har gått Norge på langs med det vinterstid. Fjällräven lager også gode telt (har Abisko Shape 3) så om du foretrekker Abisko Dome funker det nok også flott. Men jeg hadde lent mot Hilleberg fordi klipsesystemet på de utvendige stangkanalene gjør det enestående enkelt og trygt å slå opp i vind. Du kan forankre hele teltet til bakken først, med alle barduner, og så gradvis reise det med klips.

Hestra Ergo Grip Race Cut! Jeg var ganske overbevist om at Hestra Ergo Grip Tactility (ikke Ergo Grip Active - Stor forskjell) var de perfekte tynne og lette hanskene for meg for alt mulig bruk på tur, inkludert på vinterstid i bevegelse der store hansker blir for varmt. De sitter ekstremt godt på hendene og fingernemmheten er "omtrent" som å ikke ha hansker på. I tillegg har de vist seg å være slitesterke, selv om det ikke er noe lær i håndflatene, men noe mykt syntetisk stoff. Slitestyrken fikk jeg spesielt konstatert ganske godt etter noen dager på et intensiv-brekurs i år der hansker virkelig får kjørt seg og klarte seg helt fint. Den eneste skaden så langt er på den ene tommelen etter litt uforsiktig håndtering av glovarm brenner Før disse hadde jeg noen runder med Norrøna Falketind flex1 hanskene, som også satt veldig godt på hånden og var noe lettere og tynnere - Og generelt mer minimalistisk. Disse hadde en tendens til å ryke i sømmene på fingrene etter bare en sesongs bruk, så etter nok reklamasjoner ble det nytt hanskebeite. SÅ i lys av et lite gramjag for Norge på Langs neste år fant jeg ut at det finnes en Ergo Grip-modell ment for sykling: Hestra Ergo Grip Race Cut. Disse sitter nesssten like godt som Tactility (marginal forskjell), har litt tynnere stoff på oversiden (ikke Gore Windstopper som i Tactility), og er lettere å dra på seg og ta av siden det ikke er noen håndleddshempe/feste, som jeg synes er litt unødvendig på så lette og små hansker. For å plassere Race Cut modellen så virker det som en mellomting mellom Ergo Grip Tactility og de tidligere Falketind Flex1 hanskene mine, men materialet i håndflaten er det samme som Tactility, så jeg har troen på at de skal holde like godt. Ergo Grip Tactility (par): 78g Ergo Grip Race Cut (par): 50g

Shape 2-eier her. Du mister litt takhøyde fra 3-ern, men jeg på 183 cm bruker som regel teltet med et enkelt skumunderlag som ikke spiser mye av høyden. Brukte blant annet teltet på solo-kryssing av Island i 2022. Fint med plass til mellomstor hund og sekk i innerteltet, eventuelt to hunder i innertelt og sekk i forteltet. For mitt bruk av Shape 2 nå som er mest solotur kunne jeg godt byttet det ut i Lite 2 som er det samme uten stort fortelt, men likevel god nok plass til å ha sekken i. Eventuelt har du Lite 3, som har større innertelt enn Shape 2 og veier også mindre. Kjøpte Lite 3 tidligere i år primært for Norge på Langs neste år med samboer og hund, men jeg kan se for meg at det havner i sekken på aleneturer med/uten hund også noen ganger. Shape 2 under organisering av nye forsyninger på langtur 😁:

Denne siden gir en ganske god oversikt over mange ulike NPL-turer og hvor mange dager de har brukt. https://norgepaalangs.info/ Regn med ca. 2700 kilometer (give or take, avhengig av ruten du velger selvfølgelig), og del på antall dager du er komfortabel med. 30 km med 30 kg kontinuerlig over flere dager høres hinsides ut slitasjemessig, selv i toppform. Jeg planlegger selv Norge på Langs neste år og fokuserer ganske hardt på vektreduksjon for å kunne gå lett og lekent, da med dagsetapper på ca. 30 km etter en litt roligere start den første perioden for å gå inn kroppen litt. På det absolutt aller meste kommer nok ikke sekken til å overstige 20kg, og det er med mat for 13-14 dager i sekken. Det blir kun enkelte deler av turen dette blir modusen. Gjennomsnittet blir nok mer noe sånt som 13-15 kg et sted. Vi tenker å gjennomføre på 101 dager, da er noen hviledager regnet inn. Mer om min planlegging har jeg skrevet her:

Jeg har ikke gått Norge på Langs, men har forsøkt meg på noen langturer litt tilbake. Alt kommer jo an på hvordan kroppen din er satt sammen og hvor god form du er i. Min erfaring er at 30kg sekk og rett på 20km pr dag betyr skader, vondter og risiko for avbrutt tur/lengre hvile perioder. Jeg ville definitivt forsøkt å holde vekta godt under 30kg og startet svært pent om vekta faktisk blir såpass høy. Det er sikkert mulig å bevege seg 30km i lett terreng når man har gått seg i form med den sekken, men tror ikke du skal ha det som et snitt.

Hei ! Jeg lurer på en ting. Hvor langt går de fleste som går norge på langs med rundt 30kg ryggsekk daglig ? 30km daglig med 30kg tung sekk eller ?

Tidligere i sommer gikk sekken til helvette med ca 38kg som var pakket for 14 dager på hardangervidda. Nå har jeg pakket sekken for 10 dager og er nede på 16,5kg. Det er en del behageligere når jeg kommer frem med den vekta, orker faktisk å fiske også + at jeg ligger ikke i fosterstilling i teltet første 1-2 timene i camp. Ble litt inspirert av norge på langs lettvekts tråden her inne

At Langsua er et snøhøl har jeg visst en stund, men det er visst også en sølepytt uten like I hvert fall denne helgen som var! Det ble en fin Norge på Langs test/treningstur hvor vi klemte inn 30.8 km på lørdagen med 70-80% av maks vekt på de lengste planlagte etappene i sekkene og kløven (17.7 kg for min del). Fredag og lørdag utgjorde korte 7 ish km til sammen. Hovedtanken var å gå minst 30 km på én dag for å kjenne på det vi satser på at skal bli normal dagsetappe for NPL. Langsua er et relativt snilt område så ble jeg ikke heelt fornøyd med tid brukt lørdagen (10,5t). Det er i meste laget for at det skal være en normal dagsetappe. Det våte terrenget var tyngre enn forventet, og det satt i litt forkjølelse fra forrige helg som sikkert ikke hjalp på. Dette er selvfølgelig uten at vi er i skikkelig inngått langturform. Kanskje i hvert fall starten av NPL burde legge til rette for noe kortere dagsetapper før vi setter opp lista til 30km litt senere enn først antatt. Der terrenget tilsier det vil det uansett være "umulig" å dekke inn 30 km innenfor fornuftig tid. Og når jeg sier vått terreng i Langsua så mener jeg vått. Ofte ikke mer enn maks 50 meter mellom hver gang en må tråkke ned i gjørmete sti eller myr, og flere ganger vade over myrområder opp til anklene og knærne, i tillegg til kryssing av bekker og elver. Det var en god test å gå 30 km med våte sko, og vi fikk konstatert at det ikke gjør så allverdens mye. Ingen gnagsår å spore, og skoene og sokkene "tørker" relativt fort. Hadde vi brukt Gore-Tex sko på denne turen hadde nok historien vært en helt annen. De ville også blitt søkkvåte, men heller aldri tørket opp/fått dyttet vannet ut. Fordelen med å gå med sko som tar inn vann omtrent umiddelbart er at man ikke bryr seg om å bruke mye tid og energi på å gå rundt små våte hindre. Det er bare å trampe på rett frem og være våt på føttene. Solen har også vært plagsomt skarp denne helgen, og jeg gleder meg mer og mer til skikkelig høst og høsttemperaturer Savanne-vibes!

Har aldri hørt om Falkeberg. Det betyr ikke at det er dårlig, bare at det er nytt. Alle merker starter jo en gang. Selv hadde jeg valgt sovepose fra de etablerte merkene som har vist at de kan levere kvalitet over lang tid. Dun vs syntetisk? Ja, takk begge deler. Begge deler har sine fordeler og ulemper som du også ser flere andre har poengtert her. Hvor mye man svetter, ventilasjon i telt, om man har sovepose inne i et regntett trekk som kanskje ikke puster så bra og ikke minst værmeldingen spiller inn. Selv har jeg gjennom årene endt opp med en liten miks av disse som til sammen dekker turer sommer, høst, vår og vinter under de fleste forhold. Du sier ikke noe om hva du har tenkt å bruke soveposen til og det vil være en avgjørende faktor for anbefaling. Sove under åpen himmel sommerstid? Telttur vår og høst? Vinterturer? Helgeturer, ukesturer eller Norge på Langs? Hyttetur? På samme vis så er det nyttig å vite om dette er sovepose nummer 1 eller nummer 4. Så lenge produktene har så forskjellige egenskaper så synes jeg det er vanskelig å komme med et godt råd om hva man skal velge.

Ok, kanskje ikke Mordor, men Hallingskarvet fra Finse til Geilo føltes ikke langt unna! Hallingskarvet på langs har jeg tenkt på ganske lenge. Primært egentlig på vinterstid med fjellski og så lett sekk som mulig. Sjansen bydde seg likevel greit når jeg nå i helgen ville på tur i fjellet, men ikke hadde bilen tilgjengelig. Da er det enkelt å tenkte tog til Finse. Været var også meldt sjeldent godt lørdag og søndag. Tog til Finse ble det, og i 21-tiden fredag startet jeg å traske oppover i mørket i kjempevått føre. Perfekt at man valgte å teste ut de nye Altra Lone Peak-skoene som blir gjennomvåte bare man _vurderer_ å tråkke på litt våt mose. Men det er også litt av poenget - Fort våte og veldig fort tørre igjen. Jeg gikk ikke mer enn 2-3 kilometer opp mot Hallingskarvet før leir for kvelden. Tanken var egentlig å gå lenger, men jeg var både sliten etter en arbeidsdag i tillegg til togtur, og det var mindre gøy å gå i stappmørket når regnet kom sigende. Morgenen etter var det som meldt knallvær. Fremdeles litt sur vind på morgenkvisten, men den ga seg greit utover dagen. Burde hatt med solkrem! Fra leir var det en sti å følge et lite stykke før man må svinge av for å finne frem opp på platået på egenhånd. Litt klyving her og der og mot Kyrkjedøri (?) så var man oppe. Det er mye stein. Veldig mye stein. Når man må lete seg frem sin egen rute og tegn til andre mennesker ikke er å se kommer eventyrfølelsen overraskende fort. En slags modus man faller inn i, ofte ikke før flere dager inn på lengre turer. Første pause for dagen blir tatt på en, ja - stein. Jeg tenker noe som "Ja, det er vel kanskje bare sånn her i starten av platået. Det blir sikkert litt bedre lenger inn." (Spoiler: det ble aldri bedre) Skoene, som åpenbart var feil valg for terrenget har i det minste fordelen av å gjøre meg lett til fots. Med sekk på bare 15 kg beveger jeg mer relativt smidig på steinene, men føttene får sin påkjenning med såppass tynn såle. Hvert eneste steg krever konsentrasjon, så det blir ikke mye nyting av utsikt, selv om jeg litt bevisst dreier meg mot sør-kanten av platået for å få noe mer å se på enn stein. Hadde jeg fulgt mer med på kartet hadde jeg innsett at jeg skulle holdt meg mer på indre del av platået før breen Hellevassfonni stod for mine føtter. Første møtet med den var noen helt greie og usprekte partier, men lenger inn ble det større og skumlere sprekker, så jeg trakk meg av og søkte til fast fjell. Her kom dilemmaet: Gå tilbake et godt stykke for å komme på oversiden av breen, eller satse på å finne en farbar rute lenger ned langs fjellet på brattsiden av breen? Å gå tilbake flere kilometer var ikke et stort ønske, så jeg prøvde meg på fremover og nedover. Big mistake! Jeg endte jeg opp med noen mildt sagt sketchy nedklyvings-situasjoner som var preget av mengder med løsmasser kombinert med store stener. Her ville jeg _ikke_ gått med noen andre, da det var litt vel enkelt å utløse små ras som lett kunne most en ankel eller to. Omsider kom jeg meg ned til et flatere og parti av breen og på det punktet var det tryggere å gå på fast is enn løsmassegrus på siden. Helt nede i bunnen av breen var den så sammenpresset at det ikke var noen sprekker å snakke om og jeg kunne enkelt krysse over til den andre siden. Da var det bare å ta tilbake de ~200 høydemeterne jeg tapte på hele stuntet, for å ikke snakke om tiden brukt. Neste mål for dagen: Folarskardnuten og ned til Lordehytta. Med steinrøys så langt man kan se (i hvert fall frem til neste høyde i horisonten) er det fort gjort å bli litt fortvilet der man går sliten og ukonsentrert i den sterke kveldssolen og sakte nærmer seg den vardede toppen... Rett før jeg er fremme snur jeg meg for å ta inn avstanden jeg dekket. Faen! Jeg har jo gått forbi og til nabotoppen som også var vardet innser jeg når jeg ser Folarskardnuten BAK meg. For å komme ned til Lordehytta er det best å komme fra Folarskardnuten. Enda en liten detour i steinrøysa med andre ord. Ned til Lordehytta har jeg hørt at er bratt. Jeg har ikke helt trodd på at det skulle være noe særlig utfordrende, men jaggu var det bratt og utfordrende å komme seg ned. Det var ingen åpenbar rute ned (?) som jeg kunne se, så det ble litt prøving, feiling og mye sketchy partier hvor et feiltråkk fort hadde blitt farlig. Her gjelder det å konsentrere seg, og holde skoene på de tørre bergpartiene for maks grep. Hadde det vært regnvær og sleipt berg vet jeg ikke om jeg hadde kommet meg ned i det hele tatt. Her er jeg interessert i å vite hvordan folk tar seg ned på vinterstid. Jeg tenkte umiddelbart at jeg ikke går samme tur på fjellski uten stegjern med i sekken og kanskje en isøks. (bildet gjør ikke skalaen og brattheten noen rettferdighet!) Fremme ved Lordehytta med noen sjeldne flekker med grus og mose under skoene vurderer jeg litt veien videre. Det tar for lang tid å komme seg helt til Geilo for å rekke toget i 11-tiden neste dag. Jeg endrer reise til 18-tiden (toget i mellom var utsolgt), men vil da ikke være hjemme før sent søndag kveld. Litt tilfeldigvis får jeg mulighet til å sitte på med bil hjem i 15-tiden. Det kan gå, men jeg må gå på som f. for å klare det. Et søk i Fjellforum-arkivet avslører at terrenget etter Lordehytta ikke er noe annerledes, så det er bare å bite tenna sammen og gi jernet. Teltplass på en liten åpen flekk ikke langt fra Lordehytta. Leter man lenge nok finner man ofte sånne flekker her og der med plass til små telt. Neste dag bydde ikke på noen rutemessige utfordringer, men terrenget var som jeg allerede hadde funnet ut, like tungt og slitsomt å bevege seg i, solen enda sterkere enn dagen før, og vinden enda mer fraværende. Jeg prøver å sette opp gassen, men merker fort at den spesielt skarpe sola, og litt lite vann i flaska fort gjør meg ukonsentrert, og det blir flere blundere og ett tryn som heldigvis gikk greit. Noen få snøfelt her og der gir føttene mulighet til å hvile bittelitt. Etter det som føles som uendelig mange opp- og nedstigninger av "neste" steinrøys-topp i litt for høyt tempo og stress kommer jeg endelig frem til Prestholtskarvet og ser turens første tegn til mennesker da det er en sti som går opp skarvet og i en runde videre østover. For å være sikker på å rekke avtalt tidspunkt går jeg ned her istedenfor å følge skarvet helt bort til Skarvsenden over Geilo som egentlig var planen. Å komme ned til de grønne områdene med noe mykere underlag enn gråstein var en sann glede for føttene! De siste 3 kilometerne til Prestholtseter suste avgårde på lettgått sti, og vel fremme sa Inreachen min at jeg hadde gått 20,3 km på 5t og 49 (inkl. pauser). Det må man kunne være fornøyd med i kanskje det værste terrenget jeg har gått i. Et tilbakeblikk på strekket man har gått de siste to dagene. Totalt ble turen på 44 km og jeg bikket med det også 50 utenetter for året. Hadde jeg gjort litt bedre research i forkant ville jeg nok ikke ha gjort samme tur igjen uten minst en dag mer til rådighet. Egentlig ville jeg nok ikke gjort turen igjen overhodet - Men absolutt en fin turopplevelse likevel, sett i ettertid! Skoene som var fullstendig ute av sitt element ga meg ingen gnagsår (bare nesten), men de fikk sin runde juling av all den grove steinen. Etter denne turen kan jeg nok trygt si at de stiller høyt på kandidatlisten for Norge på Langs neste år.

Her har det skjedd litt over helgen mens jeg var på tur! Skal prøve å svare opp etter beste evne. Noen av svarene dekker flere poster, uten at jeg nødvendigvis siterer inn alle. Litt som forklart tidligere i tråden, hovedgrunnen er for å ha mer tid på tur og mindre styring, ordning og koordinering. En sekk på 20 kg, med mat for 14 dager som vil være MAKS synes jeg i dag er en "lett" sekk jeg kan gå langt med. Alle dager etter dette makspunktet vil bare bli lettere og lettere ned på de sub 10 kg som er grunnvekten av sekken. Hovedpoenget mitt med å pakke lettere er ikke å gå lettest mulig, men å kunne gå langt uten å etterforsyne hele tiden. Etter å ha grovtegnet ruten forrige uke har jeg likevel trekt meg littegrann på strategien og jeg regner med å ta et litt hyppig førstedepot etter 7 dager for å få en veldig lett start. Også andre steder langs ruten vil depoter som regel skje mellom 8 og 14 dager siden forrige depot. Mest på grunn av praktiske årsaker med tanke på fjellområder en skal inn i som vare en periode før man får neste mulighet. Antall depoter ligger nå på 8. Det er jeg ganske fornøyd med. Dette er også noe vi tar med i betrakninger for mat. Maten jeg har med er nok på tur, men jeg kommer til å gå ned i vekt (og det er ikke noe farlig med det). Men der vi får muligheten og er innom butikker, så kommer vi til å hive i oss det som er mulig, og ta med oss litt ekstra snacks som ikke innebærer for mye søppel som må bæres frem til neste mulighet for å kvitte seg med det. All "grunnmat" jeg _må_ ha blir det kjedelige Real Turmat, havregrøt og knekkebrød med div pålegg med god holdbarhet. Dette kommer med depotene. Alt annet vi finner på butikkene er kun bonus. Går man lei? Helt sikkert. Går det fint? Jepp Maten har jeg regnet på - Det gir meg (selvfølgelig) litt mindre enn jeg burde hatt, men erfaringsmessig fra en måned på Island med en del _mindre_ mat hver dag vil nok dette gå helt fint. Å gå litt ned i vekt er heller ikke skadelig. Hviledager er tatt høyde for. Ikke veldig mange (maks 10-14 stk). Erfaringsmessig på lang tur ender hviledager opp med å ikke bli brukt, eller bare kjede seg i stykker de dagene man tar den. Er formen god blir det nok heller brukt som "korte" dager med noe forflytning, for så en lengre hvile til neste dag. Gnagsår er selvfølgelig høyt oppe på prioriteringslisten. Selv er jeg ganske så "immun" mot gnagsår annet enn i skisko, men turpartner er ikke nødvendigvis det samme. Alt skotøy som skal brukes testes nøye og trenes med i forkant. Jeg klarte aldri å poste en rapport fra Island 2022, så jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det for den over 3 ganger lengre NPL-turen Kort om ruten som vi har skissert: Lindesnes til Nordkapp, kun innenfor Norge (det er jo Norge på Langs... ). Kun Norge innebærer litt tyngre partier i nord, men det er såpapass sent ut i turen, så jeg tviler på at det skal ha noe å si med den formen vi kommer til å være i på det tidspunktet. Se grovskisse for ruten under (bringebær = depot). Denne er svært løst basert på flere GPX-spor fra NPL på ut.no, men har også haug med egne veivalg jeg har valgt istedenfor. Highlights: Turen starter i midten av eller slutten av mai. Vi ønsker ikke å holde på med utstyrsbytte mellom ski/fottøy. I starten blir det en del vei, men vi vil i størst mulig grad prøve å unngå det på vei til Rjukan. Fra Rjukan går vi over østvidda til Geilo. Hardangervidda øst skal historisk sett være relativt snøfritt på det tidspunktet. Videre mot Filefjell og Jotunheimen må vi se an føret for hva som blir beste plan videre med tanke på snø. Har vi samme situasjon neste år som i år så bør den tegnede ruten gå greit i de lavere strøkene.

Et par ting: For det først lykke til med å få til å prøve på NPL! Bare det er en prestasjon, tid, penger og mulighet. 🤩 Vi er nok mange her inne med en drøm om NPL. Har fulgt med i en del år de som prøver seg og en del fullfører også NPL. Men fysisk og psykisk har du det bedre med en lett sekk totalt sett, og ikke minst nok mat. Under en kilo med mat(og forbruksartikkeler) pr døgn høres veldig lite ut. Har du regnet på hvor mye kalorier du har pr døgn? og med mye mat i sekken bruker du jo mer krefter og større sjangs for å få skader på kroppen. Finnes jo mye info om opplegg for NPL. På Depo er det jo også bytte av utstyr - for det er mye opp og ned - så du møter våren og rotten snø, samt snøsmelting mange ganger. Jeg har tre grunnregler: 1 - Ikke gå ned i vekt i forhold til dag 1 2 - Ikke gå lenger/hardere enn at du kan gå uten hviledager. Ellers er sjangsen for belastningsskader stor 3 - Unngå gnagsår! Utrolig mange starter dag 2 på NPL med gnagsår. De skal «gå inn» litt for å ha noe å gå på. Det blir mange km på asfalt til å begynne med. Og er det uvær eller snøsmelting blir det lange etapper på asfalt. Edit: Det hadde vært utrolig gøy med en Dag for dag - tråd med Norge på langs! Ville blitt historisk her på Fjellforum 🥳

På en Norge på langs tur er du ofte ikke veldig langt fra en bygd eller by med butikk. Eller en DNT hytte. Da er det vel bare å svinge innom å handle. jeg skjønner man i noen partier må ha med litt mer mat, men store deler av distanser klarer man seg vel med mye mindre enn 14 dagers beholdning.

Jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor du har valgt denne planen, da den mest logiske måten å redusere vekten på en lang tur er å legge depoter av proviant (mat) og “forbruksvarer” (tannkrem, såpe, solkrem osv – ev. også batterier). Jeg har gjort dette i flere land ved å sende pakker til postkontorer (poste restante) eller til fjellhytter eller til og med hoteller (etter forhåndsavtale). Jeg må innrømme at dette ikke har fungert ganske så bra i Norge – en gang tok en pakke to uker fra Sveits til Fondsbu og ved to andre anledninger (i Norge) måtte pakken hentes fra en annen adresse enn den til som den ble sendt. På en veldig lang tur som Norge på Langs kommer du garantert gjennom landsbyer med postkontor eller passerer nær fjellhytter eller avsidesliggende hoteller som er tilgjengelige med bil, og derfor kan få post levert. Jeg pleier å ta proviant for tre til fem komplette turdager pluss ytterligere to dager i tilfelle jeg blir sittende fast på grunn av dårlig vær. Mat i 14 dager i fryktelig mye å ha med seg. Når alt er sagt, innser jeg at depoter for en 3000 km/3 – 4 måneders tur vil koste en liten formue i portokostnader!

Jeg har rablet litt om Norge på Langs (2025) allerede på forumet, og det meste av utstyrsforberedelser begynner å falle på plass. Tanken er å utføre turen i en litt mer lettpakker stil enn jeg vanligvis har gjort tidligere, men mest med formål om å kunne gå lange etapper og bære mat for inntil 14 dager for å styre mindre med koordinering av etterforsyninger. Så langt ligger jeg an til en grunnvekt på under 10 kg, og med mat for 14 dager rett over 20 kg. Til sammenligning gikk jeg relativt "tungt" over Island i 2022 med grunnvekt på 17 kg. Grunnvekt = Alt utstyr i og på sekken utenom mat og drikke. Jeg føler jeg har optimalisert veldig mye i pakkelisten nå, men tenker det er interessant å høre om andre har gode innspill også Noen kommentarer rundt spesifikke ting i pakkelisten: Telstenger er ikke i listen da de havner i samboers sekk. Tarp fremfor fjellduk - Lettere og større bruksområde (også bokstavelig talt), bla. baldakin på teltet, men kan også brukes ved nød. Kun én lighter og ikke noe annet for opptenning. Samboer har sitt opptenningsutstyr som backup, eventuelt så er det ikke krise å ikke kunne tenne brenneren noen dager frem til neste butikk. 2x Powerade-flasker istedenfor unødvendig tunge "turflasker" som ikke gir noen ekstra funksjon nødvendig på sommertur. Relativt tung ullgenser fremfor lettere isolasjonsjakke. Ullgenseren er bombesikker og holder seg godt selv om det er klissvått. Brukes også som pute (noe lette synt/dunplagg funker dårlig til). Det kommer nok flere rablerier i denne tråden etter hvert!

Ups, enda et Fjällräven-telt 🤭 Abisko Lite 3 har jeg hatt i kikkerten en stund nå som potensielt Norge-på-Langs telt neste år, gitt at samboeren blir med (ellers blir det kanskje et annet telt). Det er faktisk lettere enn Abisko Shape 2. Jeg har konkludert med at stort fortelt ikke er spesielt nødvendig for 90% av turene vår/sommer/høst, og i hvert fall ikke med det svært minimaliserte NPL-utstyret jeg tenker å pakke.

Som emnet hinter til ser jeg etter inspirasjon eller rutetips for Norge på langs, men uten å måtte krysse Hardangervidda. Noen grunner til at jeg ønsker det: Ønsker å starte relativt tidlig på våren i sør, uten å behøve å gå på ski og senere måtte bytte ut alt utstyr. Unngå progresjonsstans/brems pga. mye snø eller heftig vårløsning og snøsmelting Hardangervidda har jeg krysset i ulike former tidligere, og jeg bor på østlandet så det er ikke så viktig for meg å ha platået som en del av NPL. Finnes det noen gode ruter som kan unngå litt veier og det meste av snøen på våren, mai/juni ish - Uten at det blir for stor omvei? Ønsker forresten å svippe innom Geilo.

Husker her for noen få år siden hvordan fjellturer var - korte turer var med dagstursekk og appelsin og, kaffe og Kvikk-lunch, og lange turer var enten fra hytte til hytte med lett sekk, eller med storsekk og telt. Utviklingen i de senere årene har gått over til joggeturer med rompetaske og lettvektsturer. Og ikke minst har vi fått gondoler og sherpatrapper. Og enda mer skal det bli, Jeg leste en artikkel i en lokalavis her - der man nå tilbyr fjelltur langs nordlandsruta som "Reiselivsprodukt"! Se her. Jeg skjønner at dette er et forsøk på å skape blest og aktivitet i utkantstrøk i en kommune med lite næringsaktivitet, og å kalle det Børgefjell til Okstindan blir jo merkelig for ikke noe av turen er i disse områdene - man kan SE Børgefjell og man kan SE Okstindan men illusjonen er jo der.. Jeg ser her at mulighetene for å skape butikk og "næring" på bekostning av det enkle friluftslivet er veldig stor. Dette er nok bare starten på en trend der man får fraktet utstyret sitt fra plass til plass og kan gå med lett sekk mellom de ulike stasjonene. Ikke lenge til man kan gå Norge på langs og få fraktet bagasjen mellom stasjonene - det er ikke tull en gang! Nå kan man kanskje si at vi som ikke er avhengige av guide kan benytte fjellet og allemannsretten som vi vil, og telte og stoppe hvor vi vil, og styre unna disse rutene som er laget, så indignasjonen er kanskje uberettiget, men det blir virkelig litt sånn "Stopp verden jeg vil av" opplevelse ut av det hele. Syns den her "What the hell am I doing here" passer godt..

Eneste gangen jeg har vært veldig nervøs under tordenvær var på en sykkeltur Norge på langs i 2010 sammen med hunden min. Ei natt havnet vi direkte under et voldsomt tordenvær der lyn og smell gikk i ett. Hunden og jeg lå i et lite granholt nede i et søkk i terrenget i en Venor lavvo med midtstang av aluminium og bare ventet på det store smellet. Tenkte at dersom lynet tar teltstanga går det i alle fall fort.. Men det gikk bra da også. Siden har jeg valgt å lage meg ei stang av tre så sant det er mulig. Den natta hadde jeg ikke mye høy i hatten..

Ett av mine mest brukte telt er Marmot Vapor 4P. Det har teipede sømmer, og er en del år gammelt. Det lekker ikke, selv i skikkelig regnvær. Når teipen evt. skulle løsne, og sømmen ikke er tett lengre, tar jeg en dæsj silikon i ett glass og rører ut med white spirit og pensler på sømmen (evt. ferdig kjøpt sømforsegler). Til norge på langs ville jeg trolig ha vurdert teipede sømmer som en slags risiko. Men det er ikke som all teipen løsner fra den ene dagen til den andre og vannet fosser inn. Det begynner med en beskjeden drypp ett eller annet sted.

Hei, jeg (35år man) har tenkt å sykle Norge på langs i Juli/August i år. Det er noe jeg har hat lyst til å gjøre en stund, men det å gjøre det i år er litt last-minute. Startup-en der jeg jobbet gikk konk, og jeg har tid nå før jeg begynner på ny jobb. Planen er å ta kystruta (Nasjonal sykkelrute 1 -- https://storymaps.arcgis.com/stories/6b6c47fd93ad48768f8d9ea70dd875a0), og har et par spørsmål som jeg håper å kunne få hjelp med. Ville du endret noe på ruten, eller bare følge den som den er? For eksempel er det noen deler som er finere å gjøre innlands? Er det noen ressurser for bedre planlegging som anbefales? For eksempel ting som campingplasser, drikkevann, steder å overnatte / søke ly fra vind og regn, butikker, kafeer, etc.. underveis. Utenom Google Maps selvfølgelig. Anbefales det Nordkapp til Lindesnes, eller motsatt. Noen fordeler og ulemper som jeg kan tenke på Nordkapp -> Lindesnes Enklere å komme seg tilbake til Oslo Terrenget oppe i nord er litt flatere. Det virker som strekningen mellom Lindesnes og Bergen har en del bratte bakker. Man sykler liksom "hjemover", som kanskje er litt enklere psykologisk Lindesnes -> Nordkapp Det føles litt mer naturlig å begynne "hjemme" (sørlandet), istedenfor å starte et sted man aldri har vært. Hvis noe skulle skje med sykkelen på veien til start punket så er det sikkert enklere å få tak i ekstra deler i nærheten av Lindesnes. Jeg har lest hat det er mer medvind denne retningen som ville gjort turen enklere. Det jeg er mest redd for er følelsen av å være "alene" i 30-40 dager. Kona min kan ikke ta fri så lenge (og sykler heller ikke). Noen råd her? For eksempel en rutine å bygge opp / campingplasser å stoppe på underveis, etc.. Takk!

Ok, takk for tips. Noe mer jeg bør vite for en litt slakere læringskurve? Jeg bestiller to, for da kan ungene prøve hver sin. De har hatt lyst å prøve. Så ser jeg hva som funker. De må vel gå an å selge til samme pris om vi ikke er fornøyd, tenker jeg. Jeg ser Joakim Larssen har padlet Norge på langs med hengekøye. I ruskevær, snø og regn. Jeg har selv sittet mye i teltet og tørket klær, laget mat og varmet meg på disse sure dagene langs kysten, men han mener faktisk det er bedre og tørrere med hengekøye enn telt. Jeg er skeptisk, men kan jo gi det ett forsøk og prøve det ut.

Klarte omsider ikke lenger å _ikke_ kjøpe Lundhags Padje Light 60L sekken. Lettvektssekken som muligens blir med på Norge på Langs neste år om den står til forventningene!

Både Snota og Orion UL er ultralette telt, med tynnere duk og stenger enn mer solide telt. Og ikke minst, kun deler av døren er myggnetting, så man får litt begrensete luftemuligeter når man samtidig trenger myggbeskyttelse (det siste gjelder forsåvidt Unna og Solou også, om man ikke kjøper mesh innerteltet i tillegg). Men allikevel, så er dette en liten pris å betale for å spare mye vekt og volum i sekken. Om det ikke er til vinterbruk, ville ikke jeg bekymret meg for at UL telt fra denne type produsenter ikke tåler nok vind Mange går norge på langs med slike.

Wow, Norge på Langs er en lang tur! Jeg synes det er viktig at man kan ha det komfortabelt på tur, og har ett telt man faktisk gleder seg til å komme inn i når man er sliten, og kanskje våt og kald. For min del er det teltet som gir mest komfort per gram, så der skal man ikke være for kjip. Skal man være så lenge på tur, og bo i telt, er det vesentlig å ha en god bolig man kan sitte/ligge godt i og lage seg noe mat i ly for regnet. Men det er klart, med en ultralett sekk/telt kan man vel gå litt fortere. Men det er vel sjeldent så kjipt på tur at den må bli ferdig fortest mulig, tenker jeg da