Søk i nettsamfunnet

23: Ürümqi, vest i Kina skal visstnok være lengst vekk fra havet i følge en irsk ølsorts rekorbok. Kashgar på silkeveien har tidligere vært regnet som den byen som ligger lengst vekk fra havet, men den er ingen storby.

You know what's intriguing? In that Dutch text I quoted here ( ".....was op haar eentje op trektocht en wilde de hellingen Besseggen en Glittertind bezoeken. "), it literally says: Now as for the Besseggen Ridge, and my knowledge only coming from viewing lots of photos lately, I think that's a misunderstanding: you do not hike "the slopes" of Besseggen, but the ridge itself. Of course with the mountain Glittertind that máy be an entirely different thing: making plans to climb your way up, yet without really wanting to reach the summit (for whatever reasons she may have had). Maybe she knew in advance there might be (would be) too much snow still? Maybe it's for that same reason she stárted to climb Galdhøpiggen, yet without the idea ever to summit it? So that's why she turned back half way??? I still didn't manage to find out where that more detailed information suddenly, on the Dutch website, came from. And I suppose it's all none of my business anyhow. But how they described it, in Dutch, could be really remarkable: the slopes of. Depending on whó gave them that information, it may provide an answer/explanation re. her adventure on Saturday June 3. But at the same time it may answer, Julia, why she perhaps still would have hiked into the direction of Glittertind, though not to make an attempt to summit it all on her own, and then use an eastern hikingtrail to go south towards Lake Gjende and the Besseggen Ridge. PDF (zoom in, zoom out by changing the %) map of Jotunheimen: http://english.dirnat.no/archive/attachments/01/67/NPmap016.pdf .

http://go.dagbladet.no/ego.cgi/dbforsideT/http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/08/01/472777.html Enda en produsent av norks friluftslivsutstyr flagger ut produksjonen. Om 10 år er det vel kun meget spesielle nisjeprodukter som lages i dette landet.

Kombinasjonen havkajakk og topptur passer ypperlig for turer langs Bygdin og Gjende. Denne gangen gikk turen fra Eidsbugarden, og følgende topper ble besøkt: Slettmarkkampen, Slettmarkpiggen, Galdebergtinden, Kvitskardoksle og Kvitskardtinden. Turartikkel og bilder finner du på http://www.nfo2000m.no (legger ikke ut hele artikkelen her, da det neppe er noen fare for at nfo2000m.no skal forsvinne med det første).

Jo takk, Øyvind! Har aldri hatt noe knetrøbbel før, med unntak av Surtningsue-turen i aug. -05 (http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=3462), dengang etter en minimal vridning i forkant av turen. Men nå, etter år med fjellklyving i is og ulende, presterer jeg å skade venstre kneet stående stille på paddeflat mark! Jeg gikk på truger langsmed ei elv med en 2m høg elvebrink av fast snø (masser av snø der inne!). Jeg står da på truger helt ute på kanten av brinken, vendt nedstrøms m/ ryggen inntil ei diger gran ute på elvekanten. Brått tråkker venstrebenet 50cm igjennom, sannsynligvis over en nedsnødd større grankvist som danner hulrom under snøen. Derved brister så hele elvebrinken, mellom bena på meg, og faller ut i elva. Delen som faller ut står jeg på med høyrefoten. Jeg faller da også ned, men blir hengende igjen etter venstre truga, som jo sitter fast 50cm nedi den faste snøen innenfor bruddkanten. Den truga kan heller ikke vris, og derved blir kneet bøyd sideveis idet jeg faller ut og ned. Jeg kjente allerede i fallet at noe skjedde i kneet... Så henger jeg der da, opp ned etter benet, med nakke og skuldre akkurat nedpå snøbanken som falt ut. Denne suger vann som en sukkerbit suger kaffe, og løser seg raskt opp under meg. Jeg har derfor ikke noe å ta eller trå på, alt blir bare tynn sørpe under meg, og i høyrehånda har jeg uforsikret kamerautstyr til 21000.- Måtte til noen snåle C-momenter for å komme oppatt derfra gitt! Etterpå ble kneet halvt vondt og litt numment, men jeg gikk en 6km tur etterpå. Det skulle jeg sikkert ikke gjort. Utover kvelden ble det et helvete, kunne ikke røre benet, kunne knapt ta på det. Skjedde 15. mars, og er fortsatt vondt, men en ørliten bedring de siste to dager gir meg håp... Moralen: Hold deg i fjellet, ikke gå på flatmark..!

Dette er vel noe av det rimligste som er tror jeg: http://www.villmarks.no/default.aspx?pid=23&ProduktID=107 Aner ikke hvilken kvalitet det har, men holder sikkert til det meste Mvh Bjørnar

Vi er et par karer som har planer om å gå over hardangervidda rett før jul, Finse- Haukeli evt andre veien om det er raskere. Vi har kun mulighet fra 19-23 desember på å ta turen . Er det noen som har noen formening om hvor lang tid denne turen bør/kan ta? Dagene er jo veldig korte på denne tida, holder det da med 4-5 dager å gå på(11-12 mil?) selv om man er i god form? Litt værforbehold vil vi ta, meldes det en meter med snø og sterk motvind tar vi turen en annen gang. Hvilken vei er raskest å gå, fra eller til Finse? Og er det noen DNT-hytter som er åpen på denne tida? Vi skal i hovedsak bruke telt, men en av nettene på hytte kan jo også være greit. Helsing Ambros

Når det gjelder hva en lapsk Vallhund kan bære kontra husky eller malamute så kommer dette an på hvor mye hunden veier og hvor godt trent den er. En tommelfingerregel er at en trent hund med god fysikk kan bære halvparten av sin egen vekt. Hunden jeg har er ei ekstremt lita tispe som veier 14 kilo, så hun kan bære ca 6-7 kilo. Jeg har ikke lastet henne tyngre en 4 kilo enda. Rasestandarden for tisper er +- 20 kg, litt avhengig av genene. For hannhunder er det 22-23 kilo, jeg kjenner ei som har en hannhund som veier 27 kilo. En malamute er stor og tung og kan dertil bære mer, en husky kommer i alle størrelser fra small til XXL så der er det større variasjoner. Hos Alaskan Malamute veier tispa ca 34 og hannen 39, noe som betyr at man har et lite pakkesel med på tur Vedr pulk har vi bare trent med lett pulk i fjor, og har liten erfaring på dette området. Men en godt trent hund vil på jevnt hardt underlag kunne trekke det dobbelte av sin egen kroppsvekt. Jeg har lest at man helst ikke bør laste mer en hundens vekt, da den ellers lett kjører seg fast. Utenfor løype snakkes det om 2/3 av hundens vekt. Man må se på hele pakken man får med når man velger hund, derfor falt mitt valg på Lapsk Vallhund. Rasen brukes også som redningshund så dette er en allsidig hund. Hilsen KJ

Heisann! Vi var på rundtur oppi Femundsmarka 19.-23. februar... Da var isen på vannene trygge, men det var dårlig is på elvene (Mugga iallefall). På de lavreliggende vannene var det litt overflatevann - det hadde vært noget mildt de siste dagene før vi dro. Isen på Femunden var ren stålis, iallefall 50 cm. Da vi var der, var vanskelig føre i de lavtliggende områdene, sukkersnø og gjennomslag helt ned til bakken... Tungt både for to- og firbeinte... Vi fikk derfor heller ikke gått så langt som vi ønsket, men vi fikk uansett en fin tur... Mer om turen og rute kan leses her http://www.mariusr.com/index.php?c=19&kat=Fotoalbum&paaid=38 mvh Marius

Hei. Vurderer og kjøpe meg the north face vario 23, som eg kan få ein bra pris på, trur eg. Har derimot lite erfaring med telt og kan ikkje finne teltet ved og søkje etter det her i Norge, verken i butikk eller brukererfaringer. Håper nokon kan hjelpe meg, Kva er ein evt. ca pris på teltet? Takk på forehand for svar.

Fjell & Vidde nr 2, mars '08 s. 68: Samtidig har Snøscooterimportørene og fått utført en spørreundersøkelse av TNS om skuterkjøring, oppgitte tall er positive: Regulering på kommunenivå: 63% Snøscooter til egen hytte: 80% Kjøring på skogsbilveier: 69% Ferdsel på islagt vann: 65% Snøscooterturisme vil gi økt sysselsetting: 66% Merking av snøscootertraséer: 75% Benyttet snøscooter sist vinter: 24% Tilsynelatende står disse i et motsetningsforhold, men ikke slik jeg ser det. Om lovgivningen i praksis ikke er nyansert nok, så er resultatene på begge undersøkelsene forenlige med mulig unntak om ferdesel på islagt vann. Lov til å kjøre på skogsbilveier er det liten grunn til å protestere på, og nødvendigheten av bedre merking av løypenettet kan understrekes med den siste ulykken i Troms hvor en 17-åring omkom når han kjørte utenfor et stup ved løypa og omkom. At skuterturisme vil gi økt sysselsetting er nesten selvfølgelig, et bedre spørsmål ville muligens være om økt man tror at snøscooterturisme vil gi nok sysselsetting til å være verdt det. Forenlig med mindre liberale regler fordi det kan bety at man innfører sammen krav til sertifisering som på motorsykkel. Ved fylte atten år kan man ta sertifikat til å kjøre opp til og med 34hk, og så over dette når man er fylt 21 eller har hatt sertifikat i to år. Ikke nødvendigvis fordi at så mange under 21/18 år forulykker, men fordi en slik sertifisering vil på samme måte som jegerprøver muligens kunne gi en mer ansvarlig snøscooterkultur. Med svært svært få unntak er alle jeg vet av som er å regne som aktive brukerere av snøscootere folk som heller vil lage broderier i fjellsidene enn folk som ser på snøscooteren som nyttetransport. De har altså mer til felles med motorsyklister enn folk som kjører minivans eller kassebiler. Omleggning og reoarganisering av løypenettverket kunne helt sikkert åpnet for mer nyttetransport med et mindre antall km. Slik det er i dag er det i mange tilfeller oppstykket og levninger etter offentlige servicelinjer som ikke er i bruk og ikke leder til annet enn ulovlig kjøring fra en stump for å komme til en annen. Like fullt ut er min personlige mening at ingens subjektive opplevelse av hva som er festlig eller morsomt er noe som kan overstyre verdien av både det å ta vare på og forstå naturen - noe som ikke nødvendigvis ikke står i et motsetningsforhold til snøscooterkjøring, men som per i dag i stor grad er unntaket framfor regelen. De fleste hytteeierne hjemme i Sør-Varanger har scnøscooter, og bruker den gjerne fornuftig, men antallet folk som eier snøscootere er langt høyere og kjører ikke på et vis som kan kalles fornuftig. Sammenlignen med fritidsbåter er populær, men også der er tilfellet at lovgivningen blir mindre liberal. Om ikke lenge vil båtførerprøver være obligatorisk for båter over 23 fot, med mer enn 10 hk eller som gjør mer enn 10 knop. EDIT: Et poeng som kanskje er vitktig å få med seg at undersøkelsen som ble gjennomført av snøscooterimportørernes forbund er begrenset til Finnmark, Troms, Nord- og Sør-Trønderlag, Buskerud og Telemark. Altså de fylkene hvor befolkningen i størst grad benytter seg av snøscooter. Sett på en annen måte er jeg derfor litt overrasket over at tallene ikke er høyere!

Den må nok stilles den klokka på kameraet ja. I følge Sun and moon eller hva siden heter, som jeg tok en kjapp titt på før avreise til Spiterstulen, skulle månen gå ned 06.03 og sola stå opp 06.21. Det stemte i alle fall bra at månen gikk ned et kvarters tid før sola kom, noe som ikke er optimalt for bildene. Ville gjerne hatt med månen en halvtime etter soloppgang. Tipper første bildet er tatt 05:50 eller noe slik. Månen datt i alle fall rimelig kjapt rundt der. Fant også ut at det ikke er best å stå på høyeste fjellet når månen går ned. Bedre å stå litt lavere slik at månen kan skli ned bak et fjell i nærheten. Sånn som nå bare hang den langt borti horisonten og dukket ned i noe dis borti vestlandet. Mayhassen: Ja jeg har nok en del praktiske småting å lære for å gjøre livet litt lettere i kulda, men å bytte objektiv er noen ganger helt "nødvendig". Men et par tynne fleecevanter innerst hadde nok ikke vært dumt. Med det samme jeg skriver, uten å starte en ny tråd: Ang. Galdhøpiggen: Knutsen og Ludvigsen har en sang fra 1983 som heter Godmorgen, Norge som bl.a. inneholder linjen "Den første sol på Galdhøpiggen..", er det noen som kan hoste opp hele det verset som inneholder den linja? Har lett med lys og lykter på internett uten å finne noe. På forhånd stor takk!!!!

Forøvrig anbefales denne siden: http://www.nordlandsruta.no/index.htm De som har laget siden gikk Nordlandsruta fra den 23. juni til den 20. juli 2007. Om du ser bildene kan du se noenlunde hvordan forholdene kan være i det aktuelle fjellområdet.

Spørsmål til runegutt123 på bakgrunn av hans uttalse, sitat: ------------------------------------------------------------------------------------- Skrevet: Søn Jul 23, 2006 13:57 Tittel: Mindre brennverdi på bensin ? For å få en parafinbrenner til å ha amme effekt som tilsvarende bensinbrenner, må dysehullet være større. Dette gir økt forbruk. ------------------------------------------------------------------------------------- På min primus (omnifuel) er bensindysen 0,37 mm og parafindysen 0,29 mm, altså er bensindysen større enn parafindysen. Dette virker logisk utfra det faktum at bensin fordamper lettere, og en forgasser vil, ved en gitt temperatur, ha kapasitet til å forgasse en større mengde bensin enn parafin. Bruker man parafin i bensindysen så vil dysen være for stor til at forgasserkammeret klarer å forgasse parafinen, og man får en flammekaster om man velger feil dyse. Bruker man bensin i parafindysen så skjer det ikke noe annet enn at man får lavere effekt. Jeg gjorde - nærd som jeg er - et forsøk på å sammenlikne effekt / forbruk på bensin og parafin (tennvæske) : 1) Sjekket koketid på vann. Denne viste seg å være lik når man bruker parafin i parafindyse, og bensin i bensindyse. Altså gir parafin samme effekt i 0,29 mm dyse, som bensin i 0,37mm dyse. 2) Forbrukstest: Forbruket viste seg, ikke overaskende, å være større når jeg brukte bensin. Dette er logisk utfra at dysen er større. Utifra det jeg klarer å ressonere meg har altså parafin høyere brennverdi enn bensin, og dette er i tråd med Jonas påstand om at parafin har høyest verdi. Hvordan kan det ha seg at runegutt kommer frem til noe annet ? Til dere som har Nova +. Denne har såvidt meg bekjent samme dyse til både bensin og parafin, dvs. en dyse som ikke er optimal for noen av brenseltypene. Tilsvarende test på denne vil nok gi at parafin gir høyere effekt, men forbruk per time vil nok være det samme. Dufas

Haglöfs har et 14 mm EVA-liggeunderlag: http://www.haglofs.se/prd/visaprod.asp?ID=170&nid=23〈=no&CatNr=&CatNr2=&xCatNr=50&NP=&Q=&HMtrl=&Str=&show=&ak=&nid2=150 Blant annet G-Sport selger de til 399,-.

http://bibliotekareneanbefaler.blogspot.com/2011/01/jotunheimen-bill-merk-2469-av-erlend.html

Kær FF´ere Først en stor tak til Fjellforums martin.m for at hjælpe os med bensin i Oslo. Vi ankom sent fredag aften til Oslo og havde ikke mulighed for at medbringe bensin på flyet. Og da vi gerne ville tanke Colemann fuel til vores brændere og videre med nattoget til Haugastøl, tilbød Martin sin hjælp. Tusind tak Martin. Sig til, hvis vi kan hjælpe i Danmark. Men ellers forløb (næsten) alt perfekt. Med aften/nattog fra Oslo til Haugestøl og efter en hurtig beslutning ved indstigningen i toget købte vi en sovevogn, hvorefter broderparten af selskabet kunne sove sødt hele vejen til Haugastøl. Ohh yeah. To minutter efter ankomst ringede Geilo Taxa og tilbød os at køre os op til Dyranut, vores startsted. Her ankom vi ca. 05:00 og kunne lægge ud på tur kl. 06:00 mod Haukeliseter. Perfekt! Vejret bød på alt: Solskin, stærkt skyet, sne, lettere regn, vindstille, stærk kuling, god sigt, dårlig sigt. Alt på nær kulde. Det var en ganske varm tur denne gang ( i forhold til minus 30 sidste år). Ruten var på Hardangervidda: 1. dag: Dyranut til Sandhaug 2. dag: Sandhaug til Litlos 3. dag: Litlos til Hellevassbu 4. dag: Hellevassbu til Haukeliseter Vi har ikke før prøvet selvbetjente DNT hytter, men kastede os med fryd ud i forsøget på denne tur. Ren luksus. Andre mennesker var der ikke mange af. Vi mødte en hundeslædekører den første dag (kørte i modsatte retning) og et engelsk par den anden dag. Manden var sløj og havde haft en hviledag for at komme sig. Næste dag lagde de ud før os og vi mødte dem igen om aftenen på Hellevassbu, men her havde han blot fået det værre. Det endte med at han skulle hentes ned med enten snescooter eller helikopter. Det drejede sig vist om lungebetændelse. Rasmus og jeg drøftede godt nok prisniveauet for sådan en tur og hvorvidt det dækkes af sygesikringen / forsikringen... (Kedelig overraskelse, hvis det ikke dækkes)... Der var et nogle andre på Hellevassbu, men ellers dejligt øde. Ohh ja, mit pulkdrag knækkede efter 40 meters nedkørsel mod Haukeliseter (lige efter stigningen op fra Mannevatn). Damn it. Derefter kørte vi med begge pulke bundet efter os på skift. Lidt billeder fra en fremragende tur: Endelig på vej og derefter ompakning i Oslo: Vi føler os efterhånden stedkendte på Hardangervidda: Navigationspause: Rasmus slapper af Sandhaugs betjente hytte (lukket, men smukt beliggende): Mental klargøring til næste dag: På vej mod syd: Solen kan mærkes: Hårteigen i horisonten? På tur - aldrig sur Bare fremad: Jakob på vej mod Hellevassbu

Program som viser at bevaring av norsk, gammel opplevelsesrik skog kan være et godt klimatiltak. Sopp på og i skogbunnen i gammel skog bidrar til å binde opp mer karbon enn det som skjer i regnskogen. Flotte naturbilder. http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/dvna20001012/14-01-2014

Er trist og unødvendig med motorisert ferdsel i naturen! Det er trass alt ei rekke lukka baner rundt om kor ein kan utfolde seg med snøscooter og andre køyretøy! Motorisert ferdsel bør kunn vere lov i næring,vedlikehald og serving av DNT hytter mm. Her på Vestlandet ( Jostedalsbreen/breplatået) slit vi ikkje berre med snøscooterplaner, men og med noko langt meir bekymringsfullt, nemmeleg planer om masseturisme/cruiseturisme på Jostedalsbreen/breplatået. Er bekymringsfullt at rike bedriftseigarar er så egoistiske at dei vil nytte breplatået til masseturisme og pøse på med cruiseturistar i bussar opp på Jostedalsbreen/breplatået !! For oss som brukar og er glad i Jostedalsbreen er det ein surrealistisk tanke at området vert "mishandla" på denne måten !! Håpar virkeleg det går opp for folk i heile landet kva som er i ferd med å skje på Jostedalsbreen/breplatået for her trengs det virkeleg en debatt om konsekvensane/øydeleggelsane av området!! https://www.jolster.kommune.no/artikkel.aspx?mid1=23&aid=1615#.UkK7btP7IgI.facebook Mange flotte ord og formuleringar her for å smiske seg inn på det offentlege og folk flest for å få støtte til prosjektet. Mykje sjølvmotseiing her. Planen er å finansiere prosjektet med offentlege midlar betalt av skattebetalarane.!! Helsing Ein av mange bekymra brukarar av området!

Er bekymringsfullt at rike bedriftseigarar er så egoistiske at dei vil nytte breplatået til masseturisme og pøse på med cruiseturistar i bussar opp på Jostedalsbreen/breplatået !! For oss som brukar og er glad i Jostedalsbreen er det ein surrealistisk tanke at området vert "mishandla" på denne måten !! Håpar virkeleg det går opp for folk i heile landet kva som er i ferd med å skje på Jostedalsbreen/breplatået for her trengs det virkeleg en debatt om konsekvensane/øydeleggelsane av området!! Mange flotte ord og setningar i linken til Jølster Næringsforum som du har lagt ut Ove, men dei er jo nødt til å smiske seg inn på det offentlege og folk flest for deit er jo skattebetalarane som må betale det til slutt!! Hårreisande å øydelegge Jostedalsbreen på denne måten! Er berre menn med slips som aldri har brukt og ikkje har eit forhold til området som kan gjere sånt mot naturen https://www.jolster.kommune.no/artikkel.aspx?mid1=23&aid=1615#.UkK7btP7IgI.facebook

Bindinger av forskjellig type med gjennomgående hull for vidje- eller lærreimer over tåa var i bruk til slutten av 1800 tallet. Mange modeller hadde et avlangt hull for å tre en flat bred reim gjennom og noen hadde også et flatt metallstykke som var bøyd opp på hver side. Gjennomgående tåjern ble brukt på Fritz Huitfeldt sin binding som fikk verdenspatent i 1894 og P. Tellefsens militærbinding fra 1917. Huitfeldt bindingen ble så, i 1904, utstyrt med Sigurd Høyer-Ellefsens strammeapparat som var regulærbar stropp som gikk rundt støvleheæen. Samme prinsipp som på de bindingene jeg fikk fra deg. Mange steder laget folk sine egne ski og da kunne man ofte bruke det man hadde for hånden uavhengig av hva som var mote eller salgsvare på den tiden. Min bestefar laget både ski og fiskestenger, til familien, av hickory tre både før og under krigen. Her er en interessant link og et bilde av en Huitfeldt binding med Høyer-Ellefsens strammeapparat. (Mangler tårem.) http://vestnorskkulturarv.blogspot.no/2013/05/vestnorske-skitypar-fra-nyare-tid.html

Bergans Alpinist 110 ltr og Ajungilak vinterpose. Blir gøy å prøve sekken med vanlig startvekt på ca.23 kilo. vs. den enkle Bergans Gausta 80 ltr jeg har brukt de siste 3 årene. Tipper komforten øker en del, samt vintertur blir realisert. (Sist var i militæret)

MER OM FORSØKSLOVEN Den som vil vite mer om forsøksloven (lov 26.juni 1992 nr.87 på www.lovdata.no )kan klikke seg fram til KRDs rundskriv H-26/05 www.regjeringen.no . Der er det gjort nærmere rede for hvilke krav som må stilles for at forsøket kan kalles et reelt forsøk og i realiteten ikke virke som en dispensasjon fra loven. Det er dette som er SAKEN når det, i første omgang gjelder den sittende miljøvernminister "forsøk" i over 100 kommuner. Hun har imidlertid allerede startet et arbeid med endring av motorferdselloven så hun vet nok allerede at hun er på meget tynn is. Hele saken må da nødvendigvis gjennom Stortinget som en lovsak.før det kan bli noe av fornøyelsesløypene hennes. Brage

Ideelt sett skulle du kanskje fått prøvd sekkene og sjekket hvilken som satt best på ryggen din. Men for sammenligningen sin skyld; Jeg har en Gregory Whitney 95 med samme bæresystem (ser det ihvertfall ut som) som Deva sekken du vurderer, broren min har en Bergans Telemark 80 L, herremodel. Komfortmessig kan ikke disse to sekkene, for min del, sammenlignes. Gregory sekken går Bergans sekken en høy gang. I tillegg har jeg ett inntrykk at kvaliteten er endel høyere på Gregory sekken. ( stoff, sømmer og detaljeløsninger ) Jeg er rett og slett skamfornøyd med Gregory sekken og spesielt bæresystemet. Jeg har noen groende planer om å kjøpe ny sekk i 60-70 liters størrelsen. Og selv om Gregory sekkene ikke akkurat er lettvektere, noe som er ett av kriteriene for ny sekk, så liker jeg bæresystemet deres så godt at det fort kan hende at jeg plutselig eier enda en Gregory sekk... Telemark sekkene ser ut til å være en modell i billig segmentet til Bergans. (?) Det sagt, så var jeg faktisk imponert av hva han hadde fått til 800,- ( kjøpt på salg ) Han hadde rundt 22-23 kg i sekken da vi gikk over Saltfjellet i sommer og etter litt justeringer fant han en innstilling som passet ham greit. Dog er hoftebeltet og skulderreimene ganske spinkle og spesielt hoftebeltet er lite "anatomiske" utformet, så han hadde litt problemer med at det sklei ned og sekken ble hengende på skulderreimene, selv om han strammet hoftebeltet aldri så mye. Om du har planer om å bruke sekken endel, så er det kanskje greit å legge litt penger i den for å få en komfortabel sekk som passer din rygg. Sekkene sliter man jo som regel ikke ut med det første, så sjansen for at den skal henge en del på ryggen din er jo dermed relativt stor. Lykke til med valg og kjøp av sekk

Jobbet noen på år på Tynset, der mistet noen kollegaer valdet de hadde jaktet på i flere ti-år. Grunnet var at rettighetsinnehaver ville tjene mer, og la jakta ut på anbud. Mine elektriker-kollegaer hadde ingen naturligvis ikke mulighet til å betale like mye som biksene fra Oslo, så da ble det ikke noe jakt... Fikk høre hvor høy den nye kilosprisen ble, men det husker jeg ikke nå. Det var uansett vanvittig mye. Det er jo markedskreftene som styrer dette, så lenge noen er villige til å betale 200 000,. for å skyte en ælj, så vil det forbli sånn. Samme når det gjelder fugl, det er et område ikke langt fra der jeg bor som leies ut for 150 000,-. Jakttid fra 15/9 til 23/12. Drøy kilospris på rype det også...