Søk i nettsamfunnet

Påsken 2007 la vi til Femundsmarka. I fire dager, fra mandag til torsdag, skulle vi – tre gutter, én jente og én Alaska malamut – loffe rundt. Og loffing ble det, ca. 10 km hver dag, med bål hver kveld og morgen. Start- og returpunkt var Elgå. Vi gikk nordover og snudde på høyde med Haugen (som er et kjent sted ved Femundens østbredd). Vi så dyreliv: hare, tiur og reinsdyr. Gjess fløy over og meddelte at våren er kommet. Det var lite snø på vidda. I skogen var det omtrent halvmeter’n, men under trærne i sørhellingene fantes det bare flekker som vi kunne slenge oss ned på – en skikkelig smak av årstiden vi alle venter på. Onsdagen gav oss appelsinvær. Humoren var som alltid ufattelig bra. Bildene forteller det som gjenstår å si:

Etter å ha brutt en tur noen kilometer før Bergebua (se bilde) 6. januar samme år, bestemte jeg meg for at jeg skulle prøve å bestige fjellet på nytt. Dette var planlagt å bli samtidig med påskeferie fra Luftkrigsskolen. Etter å ha fått tak i et telt (Svalbard fra Helsport) ble det en overnatting ved Nysætre fra 30 til 31 Mars. Veien inn til Nysætre var ikke brøyta, og de fem kilometerne fra Storsætre måtte gjøres på ski. Det var og noe stive priser (subjektivt) å kjøre innover til Storsætre, hvor at prisen var 200 kroner for to dager. Etter en natt i telt begynte jeg å gå på ski innover Loradalen, hvor jeg passerer Bergebua før jeg tar til høyre opp Skarvedalen. Skiføret er upåklagelig, ryggsekken satt igjen i skarvedalen, og med feller tilpasset festesonen til skia, så går det i et greit tempo helt til jeg skal begynne å gå mot toppen (1670 moh). Siden jeg ikke føler meg så altfor stø på den nye NATO planken til forsvaret, velger jeg å gå de siste 350 høydemetrene til toppen til fots. I det jeg kommer til toppen ser jeg at GPS'en sin trippteller viser 23 kilometer, og det minner meg på at det er en relativ lang tur til bilen. Jeg kjenner at sola og vinden har jobbet med ansiktet, hvor at manglende bruk av solfaktor er det primære problemet. Turen tilbake til bilen tar heldigvis bare 1/3 av tiden det tok opp til toppen. Den samlede tiden t/r toppen er på 14 timer, noe som kan virke veldig drøyt til å være en dagstur. Den samlede lengden på denne turen er 46 kilometer, hvor at det under store delen av turen er manglende mobildekning (vær obs på å bringe livsnødvendig utstyr når dere går innover i dette fjellterrenget..) Alexander

23. Være hjemme fra fjellet med mindre det er mulig å gå eller sykle dit. 24. Ta sommerferien på verandaen hos naboen, la han bruke din. 25. Lete fram fars gamle treski med kandahar og gode gamle beksemstøvler i stedet for å kjøpe nytt. 26. Skru av pc'en for å spare strøm. bzzzzttt....

"Fjell & Vidde" slo for ikke så lenge siden fast at en tur på fjellet, tro det eller ei faktisk er bedre enn sex.. Det hadde gått over en måned siden siste besøk i fjellheimen, og det var nok en gang på høy tid for en tur ut i et ubesøkt område. Denne gangen falt valget på et fjellområde sørøst for Røros; Viglen. Utgangspunktet for turen var Vauldalen like ved svenskegrensa. Det ble en flott marshelg i et vårlig vær. Les mer, se bilder og kart på ifriluft.net Turhilsen

Denne helga gikk turen til Dividalsområdet i Indre Troms. Ruta gikk fra Frihetsli i Dividalen, oppover Dividalen til Ole Nergårdbua, innover hele Anjavassdalen, over Høgskardet, og endte opp nede ved Høgskardhuset i Dividalen. Ruta var på ca 5 mil. Det var skikkelig påskestemning selv om påsken ennå var et par uker unna. Jeg kan nevne stikkord som skyfri himmel, plussgrader, solkrem, solbriller, klisterføre, og sesongens første t-skjorte dag. Kart over Øvre Dividal nasjonalpark INN DIVIDALEN I KVELDSMØRKET Vi kom oss inn til Frihetsli med minibuss fra Øverbygd. Vi var ikke i gang før klokka var blitt halv sju. På denne årstida begynner det å bli mørkt i sju tida i disse traktene, så mye av dagens ene mil ble gjort unna etter mørkets frembrudd. Vi fulgte skutersporet på grusveien i høyt tempo inn til snuplassen før nasjonalparkgrensa. Videre herifra fulgte vi et godt opptråkka skispor langs østsida av Divielva nesten helt fram til Ole Nergårdbua. Den siste km tråkka vi spor selv i den råtne snøen, noe som tok ganske lang tid i forhold til å følge det hardpakka skisporet. Dette gjorde vi fordi sporet vi fulgte etterhvert ikke så ut til å gå i vår retning - noe det i ettertid så ut til å gjøre likevel... Vi var framme ved Ole Nergårdbua i ni-halv-ti-tida. Dette er i lite skogskoie eid av Statskog med sengeplass for to som ligger fint til ved bredden av Divielva. Vi slo opp telta i furuskogen like ved. Vi var sju stk, noe det akkurat var plass til for å kunne lage middag inne i koia. INNOVER ANJAVASSDALEN Neste dag var fantastisk. Sol og pluss fem grader. Etter frokost kom vi oss avgårde ca kl elleve. Fra Ole Nergårdbua gikk det et opptråkka spor langs elva innover til litt etter krysset med Anjavasselva. Herifra bar det oppover furulia på nordsida av Anjavasselva. Etter hvert som vi kom opp og det begynte å flate ut gikk sporet ned til elva. Vi fulgte elva videre så å si hele veien videre innover Anjavassdalen helt opp til Anjavatnet. Isen var tjukk og det virka trygt hele veien. Sporet vi fulgte til å begynne med forsvant etterhvert da det oppi dalen var nedsnødd og gammelt. Vi brukte tre timer på de første 6 kilometerne denne dagen. Dette var mye pga dårlig skiføre. Vi plagdes en del med kladding under skia, så det ble mange småstopp underveis. Dette bedra seg etterhvert. På Anjavatnet gikk vi forbi ikke mindre enn 9 telt med tilhørende mennesker. Dette er et legendarisk røyevann i Indre Troms, og det var tydelig at det var mange som prøvde fiskelykken denne helga. Dette var forøvrig eneste sted vi møtte folk denne dagen. Anjavatnet er et langt og smalt vann på ca 4 km. Vi ga oss først når vi var kommet til den indre delen av vannet. Da hadde vi gått ca 2 mil. Her slo vi opp telta og tilbrakte en fin kveld utfor telta under nordlys og vindstille vær. OVER HØGSKARDET Dagen i dag ble like bra som forrige dag. Strålende sol og mange plussgrader. Skiføret var upåklagelig her oppe over tregrensa. Etter frokost inne i teltet suste vi avgårde i godt opptråkka spor i retning Høgskardet. Isfiskerne på Anjavatnet kommer ofte fra Høgskardet, da det her går en skuterløype ca en mil opp til Sanddalsbotn hvor de parkerer skuterne og går litt under ei mil for å komme inn til vatnet. Går man fra Frihetsli er det ca tre mil til vannet. Vi hadde en lunsjpause på to til tre timer i Sanddalsbotn. Her gravde vi skikkelige sitteplasser og nøt virkelig varmen og sola. Vi fulgte så skutersporet over Høgskardet. Skutersporet går på sørsida av Høgskardelva. Vi tok av fra sporet og rant ned på nordsida av elva. Nedover her er det nokså bratt og kupert bjørketerreng. Dette kombinert med råtnere og råtnere snø etterhvert som vi kom nedover, gjorde at vi brukte lang tid ned. Vi fikk pga dette skikkelig tidspress på slutten, men kom oss ned bare ti minutter forsinka til minibussen som kjørte oss til Øverbygd hvor bussen hjem til Tromsø gikk. Jeg har sett ordet "dalkryping" blitt brukt her inne på forumet tidligere, og denne turen kan nok med rette beskrives med dette ordet. Etter min mening en fin måte å oppleve fjellet på.

Har jeg hevet meg over noen? Ting er ikke svart-hvitt, er de vel? Vi har det godt her i landet, og før slet folk seg i hjel. Levealderen blant alle i den vestlige verden går jo opp - også i Norge. Gjennomsnitts forventet levealder peker rett til værs og det er jo det som betyr noe. Jeg stoler altså ikke på hva en lokal pressemann på Hamar sier om dette. Tok en kjapp sjekk på Statistisk sentralbyrå om saken: http://www.ssb.no/emner/03/01/helseforhold/

Enig. Enda vi (i 30-40 åra) er den siste generasjonen som vokste opp uten dataspill, pc og dvd og slike ting. Husker enda betaspilleren jeg. Den var ikke mye brukt egentlig, var stort å låne film før. Skulle man noen plass, var det ingen selvfølge å bli kjørt heller. Stiller seg en del annerledes nå, men dette beviser jo bare at samfunnet er på feil kurs. Varige fedmeproblemer som nitten åring?? hørt sånt. Uten trening skal mannen være på topp som 20 - 23 åring visstnokk. Trener du så vil du være på topp noe senere.

Jeg gikk både Knutshøe og Besseggen i august 05. Da var det flust av andre folk og som valgte Besseggen og det var mye køgåing. Vi tok en av de første båtene inn til Memurubu lørdagen og da var det allerede kø på brygga. Så vær tidlig ute om dere gjør samme valget. Det var en fin tur opp til toppen forbi Bessvatnet, selv med all køen. Flott utsikt innover Gjende. På tur ned til Gjendesheim igjen var stien og naturen ganske ødelagt. Stien var flere meter bred på enkelte steder og sidene var tråkket ut. Veldig trist syn. Knutshøe derimot var en utrolig behagelig tur. Kun meg og turkameraten min på hele turen. Vi hadde lunsj på andre siden der Leirungsåe renner ut i Gjende og nøt utsikten opp til Besseggen og innover Gjende. Anbefaler heller Knutshøe framfor Besseggen, evt andre ruter fra for eks Memurubu. Eller som Morten sier - velg et veldig ugunstig tidspunkt som andre ikke gjør! God tur:-D

Opplevde det samme med min tyin vinter, nå i januar. Ringte til Ajungilak. Forklarte problemet til en veldig servicemided mann. Han forklarte meg hvordan man skulle skifte glideren og sendte en ny i posten, uten kostnad for meg. Ajungilak AS Prof Birkelands v 36, 1081 Oslo 23 14 37 00Postadresse: Postboks 62 Leirdal, 1008 Oslo

Trodde du beskrev det selv her til å begynne med Svein. Eller...? Nei, denne BMI’en kan sikkert misbrukes og ikke minst være misvisende. Selv er jeg grovbygd, og har vel aldri vært noe særlig under 23 noen gang.

Sitat fra VG sin nye tjeneste Snutter: Her er 338 Skvadronen fra Ørland Hovedflystasjon på vingene! Lavflyving i raskt tempo! RNoAF! Ferdig utdannet F-16 pilot i en alder av 23! Sjekk videoen her: http://www.snutter.no/app/viewMovie.action?id=936 Jeg blir provosert når slike videoer blir lagt ut på nettet kun i den hensikt å skryte av egne ferdigheter. Filmen er kanskje laget for å rekruttere ungdommer til forsvaret?? Greit nok at våre gamle F-16 er en fin penisforlenger for de som kjører dem, men for andre mennesker virker slikt svært provoserende - ihvertfall på meg. Jeg tror svært mange av disse karene har for mye ungdommelig overmot i seg. Jeg skjønner rett og slett ikke poenget med videoen og skjønner heller ikke poenget med at skattepengene våre blir brukt til slikt uhemmet skryt av noe som er så totalt miljø-ødeleggende. Vedkommende reklamerer for at Bli F-16 pilot i Luftforsvaret nå! Så kan du være med på dette! (Nei takk!) Er det noen som kjenner seg igjen i området de flyr over fra 3:20 og til slutten. Er det Dovrefjell eller? Er dette lovlig? Vel -for min egen del går jeg heller i 4 km/t langs bakken i fred og fordragelighet.

Vi er en gruppe på 6 som skal på skitur i Jotunheimen fra 23. mars for 8 dager. (har ikke vært der før) Vi lander på Gardemoen og må bestille transport til startsted. Har fått råd om tur fra Tryin krysset med rundtur Glitterheim osv. men vil gjerne ha andre råd. Vi gikk over Hardangervidda i fjor og fikk kjempegodt råd på dette forum om å få med oss Torehytten på vestsiden. Det satte vi veldig stor pris på og hadde en kjempetur. Har noen lingnende gode råd ang. Jotunheimen ville det være kjempefint. Mette

Nå til helga, lørdag 3. mars, kan man fra hele Norge se en total måneformørkelse. Den opptrer på lørdagskvelden og natta. Er det klarvær der du bor er dette noe som er verd å få med seg. Jeg så selv en måneformørkelse for en del år siden, og det var en fin opplevelse. Spesielt fint er det selvsagt om man er ute i fjellheimen uten all lysforurensningen fra byene. Denne gangen skal jeg være langt til fjells, og håper på klarvær. Formørkelsen starter kl. 21:18:11. Totaliteten begynner kl. 23:44:13, når sitt maksimum (er mørkest) kl. 00:20:56 og slutter kl. 00:57:37. Les om måneformørkelsen på astronomi.no: TOTAL MÅNEFORMØRKELSE 3. MARS 2007

Det er nok endel triksing med tall. Det verste er at man får godskrevet en bestigning dersom man når "Gilmans point" på omtrent 5600 meter en to tre timers gange fra selve toppen. Årsaken til det er at det er dit de som følger den for raske oppstigningsplanen gjerne når hvis de er heldige. Diplomet man får finnes i to varianter en som sier: "has succesfully climbed Mount Kilimanjaro" og en som i tillegg har setningen "right to the summit - Uhuru peak". Det var veldig mange mennesker på fjellet, og ganske få i nærheten av Uhuru peak. Tviler på at noe særlig over 20-30 % når dit. Forøvrig har diplomet mitt løpenummer 18.048 / 01. Men jeg vet ikke om det betyr 18041 tilsammen eller 18041 i 2001. Jeg vet heller ikke om det er en egen nummerering for de som går til Gilmans point.

Har nesten blitt en tradisjon med et par dager ved Hornindalsvannet, med fjelltur og sommerfest etterpå. Sommeren 05 ble det Slogen, i fjor ble det Skåla, regner med at Rokken står høyt opp på lista på neste års Vestlandstur.

Det er vel en kombinasjon. Gitt samme temperatur vil jo mer vintenedbør gi mer overskudd om sommeren. Og en økning i snømengdene må følges opp av økt temperatur for at nettoen skal bli lik. Men at varme somre er den største utfordringen kan jeg være enig med deg i. I følge denne linken http://www.geo.unizh.ch/wgms/mbb/mbb9/sum05.html Så var massebalansen etter sommeren 2005 på Hellstugubrean 290 mm mindre enn året før. Dette til tross for at vinteren 2004 / 05 ble ansett som rimelig snørik i Jotunheimen. Interessant imidlertid å se at den snørike vinteren 04 / 05 her i Norge gjorde at norske breer er blant de som utmerker seg oftest med positiv massebalanse. Se bl.a. Nigardsbreen med 1100 mm!! Men så kommer 2006, den var jævlig.

Et lite panoramatips for å sette sammen bildene: Bruk AutoStitch. Da slipper du alle disse overgangene du har i bildet ditt. Eksempel: mitt panoramabilde fra Torino, http://folk.ntnu.no/anderfo/pics/2006-02-01-Torino-panorama/index.htm

Vi er et par stykker som har gått 2003/04/05/06 fra Ulstein (Sunnmøre) til Hallingskeid (4 sommeruker). Nå står bare finalen eller sjarmøretappen, igen: (Hallingskeid-Bergen). Det er kanskje slik at denne delen er den minst opplagte av Oslo Bergen? Litt trasig å vandre på asfalt langs riksveiene- Vi planlegger siste del mot Bergen slik; 1. Hallingskeid - Ulvik. Turlagssti og deretter via buføringsvegen m. stiskille i Ossete (lengste etappe kan muligens deles?) Overnatting: Bragenes hotell? 2. Ulvik - Granvin. Fjellveier/sti, greie overnattingsmuluigheter i Granvin 3. Granvin - Rong. Fjellveier/sti. Overnatting - Rongastovo? 4. Rong - Torfinnsheim (th). Greit fjellterreng delvis uten sti. Turlagssti siste halvdel. 5. Torfinnsheim - Vending, (ny th) turlagssti, fjellveier, greit fjellterreng delvis uten sti, delvis turlagssti.. 6. Vending (th) - hviledag 7. Vending - Høgabu. Turlagssti 8. Høgabu - Gullbotn. (usikker overnatting - ute?)Har studert dette ganske nøye, mener det sakl gå greit å gå i en nesten rett linje mot s.v. lengre sør enn Herfendalen. Bra fjellterreng? (litt lang spennede etappe, 25-30 km i fjellterreng) 9. Gullbotn-Redningshytten-Liavarden- Totland, Kubakkane, Nesttun. Sti/turveg hele veien. Litt asfalt i Fana. (Privat overnatting ) 10. Nesttun - Bergen sentrum. Gangveg.. sjarmøretappe Når en ikke har tilgang på privat overnatting kan en gå etappe 9 via Osevatn m. overnatting i Arna - samt dag 10 over vidden - mot Fløyen til Bergen. Kan gi nermere beskrivelse av resten av turen og disse etappene 2007 på epost..? Spennende om noen har kommentarer til denne traseen.. God tur..

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/01/20/489438.html Valdres er dypt beklagelig rammet av en forferdelig bilulykke. Jeg vet at mange her har et nært forhold til Valdres, og flere bor der. Jeg anser saken derfor som relevant for Fjellforum. Veldig trist og tragisk.

Gjekk Østerbø - Lærdalsøyri som del av turen Osa - Lærdal med Bergen Turlag i juli 2005. Me hadde med oss ein lærdøl og fann dermed greitt vegen ned til Øyri (kom ned ved ferjekaia). Planen var eigentleg å kome ned på Rikheim, men med lærdøl på laget vart det Øyri. Også mogleg å gå ned til sjukehuskrysset og Tynjadalen til Tønjum. Kvar hadde de tenkt å gå (og kvar kom de ned)? Eigen tur i 05: http://fjelluft.com/skarvheimen/osalaerdal140705

Heisan! Ser at flere er interessert i detaljert beskrivelse av en vandre-trase mellom våre to største byer. Vår tur startet i Oslo via Tryvann, pause i Sørkedalen og første overnatting på Løvlia i Nordmarka etter 8 timer. Pause 2. dag: Norderhov kirke og Museum 2. overnatting: Hovinkoia Pause 3. dag: Grønnknutkoia 3. overnatting: Krødern Kro og Motell (toppsuiten) Pause 4. dag: Noresund 4. overnatting:Høgevarde Pause 5 dag: Toveseter (her sluttet Eirik & Eirik sine hyttebokskriblerier - se innlegg over) 5. overnatting: Haglebu Pause 6 dag: Sverigesetri (via en snarvei over fjellet til Dalabu) 6. overnatting: Dalabu (beste selvbetjente hytte syntes vi) Pause 7 dag: Langedrag 7. overnatting: Dusehesten Pause 8 dag: Torsetlia 8. overnatting: Ulvelilegret (meget spartansk) Pause 9 dag: ingen 9. overnatting: Rauhellern Pause 10 dag: Sandhaug 10. overnatting: Hadlaskard Pause 11 dag: Fagradal 11. overnatting: Stavali (herfra og til Bergen skal du ha gode knær) Pause: ingen 12. overnatting: Kinsarvik Camping Ferje over til Kvanndal, buss til rett før Fyksesund bro (livsfarlig å gå på en smal riksvei 7 langs Hardangerfjorden). Seigthseeingbåten Peer Gynt inn til Botnen innerst i Fyksesund. (denne båtens rutetider fåes ved å kontakte turistinform på Norheimsund, båten går nemlig ikke så ofte) Herfra bratt opp til dagens pause ved Hamlagrø. 13. overnatting: Høgabu, via Li (Alexander Grieghytta er ikke åpen for privatpers.) Pause 14. dag: Vassenden nedenfor Kvitingsvatnet 14. overnatting: Bjørkheim Motell ved riksvei 7 helt innerst i Samnangerfjorden - etter 13 km på asfalt Pause siste dag: Gullfjelltoppen (ta av fra riksvei 7 ved Gullbotten Turistheim - bratt stigning) Fra Gullfjellet gikk veien ned til Unneland og opp til "Vidden" og Ulriken og ned til Bergen. Vi bodde på DNT hytter hver natt og medlemskontingenten tjente vi inn bare etter et par netter. Sekkene veide 10 og 14 kilo - vi hadde som mange andre i fjor sommer noen herlige dager - kun 3 timer med regn i løpet av 14 dager, og godt og varmt vær. Vi hadde selvfølgelig med oss klær for all slags vær fjellet kan by på - men det gikk mest i shorts og bavac-trøyer, så sekkene var nok noen kilo unødvendig tunge selv om vi ved Høgabu kl. 01 på natten måtte trekke på oss stillongs, ullundertøy og regntøy. Sovepose, liggeunderlag (for varme sommernetter under åpen himmel) og lakenpose - en liten primus og noe mat/snacks og drikke som vi handlet inn underveis var fint å kose seg med på dagens pauser. Dagsetappene ble 7-9 timer, unntaket var etappen fra Rauhellern via Sandhaug til Hadlaskard på 13,5 timer. Jeg har hørt om folk som har gått på asfalt langs Hardangerfjorden til Norheimssund over Kvamskogen, ned til Trengereid og Sørfjorden ved Osterøy og via Indre Arna og opp Byfjellene til Fløyen. Denne siste biten er nok en flott tur, men distansen før dette, på mange asfaltmil er drepen) Tror vi valgte en fornuftig og variert og stort sett den korteste veien, synd at vidda ble forsert så alt for fort. Arnt J. Cederholm

Vi bodde på DNT hytter hver natt og medlemskontingenten tjente vi inn bare etter et par netter. Sekkene veide 10 og 14 kilo - vi hadde som mange andre i fjor sommer noen herlige dager - kun 3 timer med regn i løpet av 14 dager, og godt og varmt vær. Vi hadde selvfølgelig med oss klær for all slags vær fjellet kan by på - men det gikk mest i shorts og bavac-trøyer, så sekkene var nok noen kilo unødvendig tunge selv om vi ved Høgabu kl. 01 på natten måtte trekke på oss stillongs, ullundertøy og regntøy. Sovepose, liggeunderlag (for varme sommernetter under åpen himmel) og lakenpose - en liten primus og noe mat/snacks og drikke som vi handlet inn underveis var fint å kose seg med på dagens pauser. Dagasetappene ble 7-9 timer, unntaket var etappen fra Rauhellern via Sandhaug til Hadlaskard på 13,5 timer.

Vi er et par stykker som har gått 2003/04/05/06 fra Ulstein (Sunnmøre) til Hallingskeid (4 sommeruker). Nå står bare finalen eller sjarmøretappen, igen: (Hallingskeid-Bergen). Det er kanskje slik at denne delen er den minst opplagte av Oslo Bergen? Mye rart å lese om merkelige veivalg langs riksveiene - fy så kjedelig! Vi planlegger slik; 1. Hallingskeid - Ulvik. Turlagssti og deretter via buføringsvegen m. stiskille i Ossete (lengste etappe kan muligens deles?) Overnatting: Bragenes hotell? 2. Ulvik - Granvin. Fjellveier/sti, greie overnattingsmuluigheter i Granvin 3. Granvin - Rong. Fjellveier/sti. (Driver å sjekker Rongastovo for overnatting) 4. Rong - Torfinnsheim (th). Greit fjellterreng delvis uten sti. Turlagssti siste halvdel. 5. Torfinnsheim - Vending, (ny th) turlagssti, fjellveier, greit fjellterring delvis uten sti, turlagssti.. 6. Vending (th) - hviledag 7. Vending - Høgabu. turlagssti 8. Høgabu - Gullbotn. (overnatting - ikke avklart, tips her?) I en nesten rett linje mot s.v. lengre sør enn Herfendalen. Bra fjellterreng? (lang spennede etappe) 9. Gullbotn-Redningshytten-Liavarden- Totland, Kubakkane, Nesttun. Sti/turveg hele veien. Litt asfalt i Fana. (Privat overnatting ) 10. Nesttun - Bergen sentrum. Gangveg.. sjarmøretappe Når en ikke har tilgang på privat overnatting kan en gå etappe 9 via Osevatn m. overnatting i Arna - samt dag 10 over vidden - mot Fløyen til Bergen. Kan gi nermere beskrivelse av resten av turen og disse etappene 2007 på epost..? Spennende om noen har kommentarer til denne traseen.. God tur..

Jeg vet det. Jeg har nettopp kommet tilbake fra Mendoza-Santiago området og gleder meg allerede nå til å dra tilbake i nov/des i år når det forhåpentligvis blir nok snø for skibestigninger (som det var i des 05). Men jeg er usikker på hvilken innvirkning El Nino har i Bolivia i april. Mesteparten av snøen på Sajama faller i jan/febr., men siden det er et El Nino-år faller det antageligvis mye snø også helt frem til den tørre (vinter)sesongen begynner i mai.

Glasiologi har jeg ikke mer enn beskjeden greie på. Er kjent med en del bretyper som platåbre, dalbre, botnbre, "hengebre", utløpsbre osv., men synes har ikke funnet noen klare definisjoner som helt entydig avgrenser dem. Så jeg håper det er noen "eksperter" der ute som kan hjelpe, eller i alle fall komme med synspunkter. Hva med stilleliggende snøfonner i nedsenkninger og brattheng. Hvor går skille mellom disse og hhv. botnbreer og hengebreer / dalsidebreer? Her følger en oppsummering av en del aktuelle breer og klassifisering, ev. forslag til klassifisering. Er usikker på veldig mange. Breene på østsiden av Svartdalen 01.Bratt brerest øst for Østre Rasletind - Dalsidebre / Hengebre 02.Sørøstvendt bre fra bandet mellom Rasletind og Rasletind Ø - Botnbre? 03.Sørvendte breer (2 stk) fra Kalvehøgde - Botnbre i dagens tilstand blir det vel feil å snakke om dalbreer? 04.Nordøstvendt bre nordøst for Mugna / Munken - Dalbre 05.Den østligste av Leirungsbrean - Dalbre? Er usikker, er stort sett bare en botn som er kilde og utløper er relativt kort. 06.Den vestligste av Leirungsbreane - Botnbre? Delvis to botner som er kilden, men utløpet nedenfor er marginalt og følger ingen dalformasjon. 07.Breen innunder Vestre Leirungstind på sørsiden - Botnbre 08.Breen sørvest for Austre Leirungstind - Bare ei snøfonn / isflak, ingen ordentlig bre? 09.Skarvflyløyftbrean - Dalbre? Delvis to separate botnbreer som fortsatt så vidt henger sammen? 10.Brerest sørøst for Tjønnholsoksle - Et nesten stillestående isflak uten bevegelse- Bre? 11.Steinflybreen - Botnbre? Breen er relativt flat og stor i ustrekning. Er dette en botnbre? 12.Breen øst for Høgdebrotet - Botnbre 13.Breen nord for Høgdebrotet - Botnbre 14.Breen i N.Tjønnholet - Botnbre 15.Breen øst for Skarvflytindane - Dalbre eller Dalsidebre? 16.Knutsholsbreen - Dalbre - Utløpet er ikke sååå langt, men føles feil å karakterisere den som botnbre 17.Bratt bre i Knutsholstindens østflanke - Hengebre / Dalsidebre 18.Bre der nordlige Knutsholsryggen deler seg i to - Botnbre? Breene på vestsiden av Svartdalen 19.Breen rett nord for Torfinnstindane - Botnbre eller hengebre? 20.Breene sør og nordvest - Botnbre / dalsidebre / knapt bre 21.Breen nord for Kvitskardtinden - Botnbre 22.Svartdalsbreen / breen nord for Langedals- / Mesmogtind - Dalbre? 23.Breklatt i østflanken oppunder Svartdalspiggane - Dalsidebre / hengebre? 24.Langedalsbreen - Dalsidebre / Botnbre? 25.Slettmarksbreen - Dalbre Blir vel feil å kalle denne for botnbre? 26.Breen nord for Galdebergstinden - Hengebre / Dalsidebre Denne er det ikke mye igjen av men 27.Breen sør for Galdebergstinden - Botnbre? Andre breer i aktuelt område 28.Besshøbreen - Botnbre Hva med ellers i Jotunheimen, vil noen av de større brekompleksene som Smørstabb / Leirbreen og Memurubreen kvalifisere som platåbre? Og hva er Fannaråkbreen? Er det noen andre bretyper i Jotnheimen? Setter stor pris på innspill på dette. mvh Morten Helgesen