Søk i nettsamfunnet

Heisann! Jeg leser i dette forum en grei og avslappet prat om kniv. For meg er en kniv ikke bare et hvilket som helst verktøy til billigst mulig pris. For meg er kniv kunst og funksjon i forening med det ypperste av kvalitet. Dette er ikke jåleri, som jeg fullt ut skjønner at flere vil mene. Men jeg har levd så lenge med naturopplevelse kombinert med jakt og fiske, at jeg har MANGE kniver. Hver enkelt av dem er en del av min totale rekreasjon når jeg drar ut på tur (aldri sur, kan ikke sies for ofte, er like livsforlengende og berikende hver gang). For meg er kniven en partner som jeg må stole 100 prosent på, og jeg har fått et nært opplevelsesforhold til de fleste av dem. I dag er det få fabrikk-kniver som holder topp kvalitet. Særlig ståldelen kan det sies mye om. Da er custom-smedene eneste alternativ. Jeg bruker nå (alt etter hvor jeg skal) enten en Randall nr 12, med 8 tommers blad i 01-stål, evt. Bob Loveless sin "big black" som "dispatch"-kniv på villsvinjakt i Sverige (synes Fox sin svære dolk som svenskene liker blir unødvendig tung). Min "kjærlighet" som kniv (og mest brukt) er finske Janne Marttinii sin Ilves med ekstreme 24 cm blad i hardt kromstål. Alternativt Iisakki Jarvenpaa sin samekniv med 15 cm blad. Den siste i eventyrlig seigt highcarbon-stål. I løpet av over 25 års bruk, har jeg kun en gang brukt bryne på Randall, men da hadde eggen truffet granitt under litt for ivrig bruk. Knivene er like fine, men lærslirene ser fæle ut. Sånn blir det, og sånn skal det være"! Mitt ringe poeng som gammel mann, er at jeg synes det er rart at folk som bruker formuer på biler og børser osv. synes at en kniv til over 500 kroner er dyrt! Hvis kniv er viktig, så legg lista høyt! Man lever bare en gang. Det forhindrer ikke at jeg synes Mora-knivene er utrolig kvalitet i forhold til prisen, eller at Fallkniven lager mye bra, selv om jeg aldri har likt konveks egg. Vi har teknologisk viten i dag til å smalne konveksovalen, uten å svekke eggen. Hvis noen er interessert i knivstål, så f.eks. logg dere inn på Jay Fisher. Ellers synes jeg det er fenomenalt at flere og flere av dere lager sine egne kniver. Det er sånn dere finner ut hvor dårlige mange fabrikk-kniver er! Mvh Zen06.

Siste del av sommeren 2009 – Trollheimen og Jotunheimen Siden jeg startet med tittelen «første del av sommeren for ikke lenge siden, får jeg avslutte med denne tittelen nå. Sommeren er preget av mange turer alene, hvor jeg har truffet en del trivelige folk undervegs. Jeg gikk sommeren alene med unntak av en tur til Galdhøpiggen i begynnelsen av sommerferien og trekanten i Trollheimen fra onsdag 22. juli til fredag 24. juli. Jeg avsluttet ferien med en tur til Galdebergtind og Slettmarkspiggen fra Eidsbugarden, og en tur fra Torfinnsbu til Vestre Torfinnstind, Kvitskardstind og Mesmogtind. Du kan lese mer om turene under. Onsdag 22. juli til fredag 24. juli Gikk den kjente og kjære trekanten i Trollheimen sammen med Sunniva, hvor vi startet etter en god frokost på Gjevilvasshytta onsdag 22. juli. Ferden gikk over Mellomfjellet, hvor vi traff på en del trivelige turister, samt fikk sett deler av Trollheimen i fantastisk vær. Traff også på noen reinsdyr og et rypepar som beskyttet ungene sine. Kom til Trollheimshytta et par timer før middag og drakk en god øl i solveggen. Ferden fra Trollheimshytta gikk videre over Geithøtta hvor vi hadde pause der med et par kopper med kaffe og spiste nistepakken med en fin utsikt mot Trollhetta. Ferden derifra gikk langs en laang rygg som igjen førte til en laang veg til Jøldalshytta. Det smakte godt med hyttas spesialitet (svele) i solveggen, og den ga meg assosiasjoner til fergene i Møre og Romsdal. Våknet til regn på fredagsmorgenen, men det gjorde ingenting siden det hadde vært fint vær de to tidligere dagene. Kom til Gjevilvasshytta etter noen timers marsj, og hadde en kopp kaffe, og en god vaffel på trappen med utsikt til Gjevilvatnet. Søndag 26. juli Etter å ha kjørt over syv fjelloverganger, to av dem i tåke kvelden i forvegen, ankom jeg Eidsbugarden klokken 02.00 på natten. Jeg hadde en utrolig hodepine da jeg våknet om morgenen. Spiste en brødskive til frokost og drakk en del vann for å prøve å kvitte meg med hodepinen. Var en ganske sur vind da jeg gikk i retning Galdebergtinden, og den ga seg ikke med det første. Er dårlig sikt på toppen av Galdebergtinden på grunn av et skylag i lav høyde. Går i retning Slettmarkskampen og er ikke kvitt skyene der heller. Det begynner å lette på toppen av Slettmarkspiggen og jeg har ved et par anledninger god sikt fra toppen. Toppene: - Galdebergtinden – 2075 moh - Slettmarkkampen – 2032 moh - Slettmarkspiggen – 2163 moh Lørdag 01. august Jeg ankommer Torfinnsbu klokken 23.00 på fredagen, og er glad jeg bestilte rom et par dager i forvegen. Sjekker inn, og tar tidlig kveld, hvor jeg deler rom med noen medisinstudenter. Stien fra Bygdin var forresten utrolig bløt og er sikkert en av de bløteste stiene jeg har gått på noen gang. Jeg starter å gå etter en god frokost på Torfinnsbu, og går først til Vestre Torfinnstind. Finner en del gamle patronhylster ikke mange hundre meterne fra Vestre Torfinnstind. Patronhylstene så ikke gamle ut, men regner med at snø og kulde har bevart disse godt, da jeg regner med at disse er fra andre verdenskrig. Går videre over Kvitskardsoksle og Kvitskarstind før jeg går mot Mesmogtind. Treffer på en brefører og en gruppe turister på Mesmogtinden og hilser på dem før jeg går videre til de to sekundærtoppene til Langedalstinden. - Vestre Torfinnstinden – 2090 moh - Kvitskardoksle – 2065 moh - Kvitskardtinden – 2193 moh - Mesmogtinden – 2264 moh - Midtre Langedalstinden – 2045 moh - Søre Langedalstinden – 2030 moh

Noen som har noe info på når Trollstigen kan forventes å åpne i år? Det er mye snø i fjellet, såpass vet jeg... men noe senere enn 01. juni kan da vel ikke være mulig. Har forsøkt å kontakte vegvesenet uten hell...

Nå er vi virkelig inne på mitt område her:P De fleste landeveissykler i dag leveres med to drev foran! Uansett hva folk her sier, leveres de nesten alltid med to drev foran, og det er en grunn til det Men for å lette på avgjørelsen din kan jeg komme med litt fakta her... Når en sykkel leveres med trippel eller dobbelkrank, er giringen også beregnet for en av delene. Derfor må du altså bytte ut hele, eller deler av girsystemet ditt for å få den ene eller andre typen. Det er flere grunner til at landeveissykler leveres slik. Mye av det er på grunn av vekt, oss syklister er relativt vektfikserte, og det synes på dagens sykler! Men det er ogsåpå grunnn av at 99% av tiden man sykler på en landeveissykkel så trenger man ikke mer enn todelt foran og 9-10 delt bak! Hadde kanskje vært litt lurt å si hva slags girsystem du har, Campa, Shimano eller Sram. Ville gjettet på det første. Og hvilken modellserie, Campa; Veloce, Chorus, Record, Shimano; Tiagra, 105, Dura Ace osv. Da kan man virkelig se på hva man kan gjøre, for en kasett (bak) ligger fra 200 kroner og opp i rundt 2,5-3000 for det feteste fra Campagnolo, og kranken foran ligger fra rundt 600 til 6-7000! Så det er store forskjeller Vanligvis kommer landeveissykler med standard utvekslig foran på 53/53-39/42 tenner på drevene, og bak på kasettet varierere dette litt mer, men vanligvis er det 11-12 på det minste og opp i 23-25 på de største! Så hva har dette å si for deg? Jo det skal jeg si deg. På en tredelt krank får du ned i 30 tenner på det minste drevet, og på en kompakt krank får du ned i 34 tenner. En forskjell på fire tenner (som egentlig er en del forskjell). Men så kommer vi til her du kan spare penger. På kassetten (bak) er det også muligheten for å endre utvekslig, ha forskjellige antall tenner. La oss si at sykkelen din ble leverert med 25 tenner på det største giret, så kan du fint skaffe en kassett med 27, eller 29 tenner for den saks skyld på det høyeste! Dvs. en økning på 2/4 tenner. Dermed er forskjellen fra en trippelkank redusert til 0, ZerO, NADA Så hvis du ikke vil bytte halve girsystemet ditt, blir løsningen å bytte kasetten og kranken din! Må nesten ta å skryte litt også, i og med at folk snakker om sykkelene sine Sitter nå å venter på at min het flunkanes nye Trek Madone 6,5 skal bli sendt fra trekfabrikken i USA. Og som ekstra bestillte jeg nettopp en kompaktkrank! http://trek.no/varekatalog/display.aspx?menuid=1040&prodid=78 + http://www.deler.no/wsp/deler2/frontend.cgi?session=bd6b784ae3a5c93878a6e4486ced7b&func=catalog.show&func_id=2593&table=PRODUCT

"tidligere i dag ble minst ti kvinner nærmest overfalt og antastet av en gjeng gutter av s* opprinnelse" http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/12/535047.html Løsning: På tide at alle norske kvinner begynner med burka, for å slippe sånne situasjoner, ikke sant Litt merkeverdig er det at de fikk holde på med en av jentene i hele 4-5 minutter på høylys dag midt på Grunerløkka, uten at noen grep inn. Men blant Grunerløkkas røde velgerskare er det vel mest "politisk korrekt" å overse/ignorere slike episoder........

Trur ryktene sa det var ca 9 m brøytekanter over lyseheia mot ørneredet. Vegen er ei uke forsinket pga mye snø. vegen skal bli opnet 23-24 mai. istedenfor 17mai

Var ved Reinsjøen sist helg, og det var en knotthelvete uten like! HELT vindstille kombinert med 17 grader kl. 23 gjorde forholdene håpløse. Prøvde fiskelykken, men kun ei lita "pæt" ble dratt i land. Dog mye vaking. Mye småfisk tror jeg. Ligger to båter der som fritt kan benyttes. Sett bort i fra knotten, er området kjempefint. Jeg får vende tilbake når knottsesongen er over

Ber om at flyvraket får ligge i fred en stund til. Mitt navn er Roger Jernæs, og jeg er sønn til flyveren, Gullik Jernæs som forulykket med LN-HHM 23. mai 1978. Vi pårørende, har ikke vært klar over at vraket ikke ble fjernet med en gang havarikommisjonen var ferdig med sin jobb. Jeg fikk greie på det via en gammel klassekamerat for to år siden, som lurte på om jeg hadde vært der og sett vraket. Han hadde jaktet med folk som var kjent i området. Ble ganske satt ut da jeg fikk høre dette. Har brukt litt tid på å fordøye og tenke på hva eller hvordan dette skulle gripes an. Har helt siden 1978 hatt et ønske og trang til å oppsøke stedet, men har latt det bero i solidaritet med resten av familien. Min mor, sliter fortsatt med dette, og har en stor sorg i seg den dag i dag. Fikk greie på dette forumet for et par uker siden, og håper at vraket kan få ligge i fred en stund til. Vi har et stort ønske om å ha en minnestund ved vraket før vi setter igang og sørger for at det som er igjen av vraket blir ryddet opp. Vi i familien vil helst at dette foregår i vår egen regi. Dette skal vi gjøre så raskt vi kan. Takker på forhånd for den respekt dere viser min fars minne. Med vennlig hilsen Roger Jernæs Ps: Kan treffes på tlf: 92826391 Hører gjerne fra dere som har interesse eller fakta vedrørende saken.

Her finner du alle norske frekvenser: http://www.smartprodukter.com/radio-frekvenser.html Jakt 143,900 MHz Jaktradio Kanal 01 Jakt 139,400 MHz Jaktradio Kanal 02 Jakt 143,350 MHz Jaktradio Kanal 03 Jakt 138,850 MHz Jaktradio Kanal 04 Jakt 143,250 MHz Jaktradio Kanal 05 Jakt 138,750 MHz Jaktradio Kanal 06 Jakt 143,125 MHz Sankeradio Kanal 01 Jakt 138,625 MHz Sankeradio Kanal 02 Jakt 143,875 MHz Sikringsradio Kanal 01 Jakt 143,800 MHz Sikringsradio Kanal 02 RX Jakt 139,300 MHz Sikringsradio Kanal 02 TX Jakt 139,225 MHz Sikringsradio Kanal 03 Jakt 143,725 MHz Sikringsradio Kanal 04 Jakt 143,700 MHz Sikringsradio Kanal 05 RX Jakt 139,200 MHz Sikringsradio Kanal 05 TX Jakt 139,375 MHz Sikringsradio Kanal 06 Jakt 143,750 MHz Sikringsradio Kanal 07 RX Jakt 139,250 MHz Sikringsradio Kanal 07 TX Jakt 143,775 MHz Sikringsradio Kanal 08 RX Jakt 139,275 MHz Sikringsradio Kanal 08 TX Jakt 143,775 MHz Sikringsradio Kanal 09 Jakt 143,825 MHz Sikringsradio Kanal 10 Jakt 143,850 MHz Sikringsradio Kanal 12 RX Jakt 139,350 MHz Sikringsradio Kanal 12 TX Jakt 143,625 MHz Sikringsradio Kanal 12A RX Jakt 139,125 MHz Sikringsradio Kanal 12A TX

Hade tänkt mig ända upp till fyra resor; nu blir det troligen två. Den första skulle ha gått till Skottland i början av maj. Jag hade köpt kartor, och planerat en tur. Maj är rätt bra årstid för att slippa knott. Den 12 februari kl. 9.58 blev jag påkörd av en bil på en cykelöverfart och ådrog mig bl a en stabil bäckenfraktur och en kraftig försvagning av vänster sätesmuskel. Med tanke på den förväntade läkningstiden och all nödvändig rehabilitering (man kan inte ens träna muskeln meddetsamma, eftersom det skulle göra ont) ställde jag genast in den turen. Likväl var jag i maj såpass återtälld att jag kunde göra en fyradagars övningstur på det sydsvenska låglandet. Det gav mig mod att planera nästa tur, som ska gå till Pyreneerna för sjätte gången. Det ska bli några enklare turer i öst innan snösmältningen nått så långt att jag kan genomföra den viktigaste och bäst planerade turen, i väst. Jag hoppas, som förra året, att tillbringa ett minimum av nätter under tak (det blev en sådan natt på 16+5 dagar). Jag kommer aldrig mer att göra en 31-dagarstur som jag gjorde 2005 (jag är snart 64 år). Eftersom jag inte vet när jag kommer hem har jag inte planerat ngn fjälltur i större detalj. Jag har en tid att passa, rättegången den 19 augusti (jag är målsägare, bilisten är åtalad), och måste alltså klara av en sådan tur under de första veckorna i augusti. Det kan tänkas att jag reser till Ammarnäs i Väserbotten och tar mig genom Vindelfjällen till Ranafjellene och vidare upp i Saltfjellet och vidare, i riktning Sulitjelma. Jag har också haft funderingar i riktning mot fjällen ovanför Lustrafjorden, helt utanför lederna. Den fjärde resan, som verkar troligare, skulle gå efter rättegången, till Östalperna för första gången på 14 år. Ungefär Val Müstair i Schweiz, Stelvio, Obernegadin i Schweiz ånyo, Valmalenco och Le Orobie. Jag hoppas på tre veckor. Det är en bra årstid. Förra året gick jag en 11-dagarstur i Sydalperna 23/8-2/9. De första försöiktiga turerna i Pyreneerna får bli en fingervisning om vad kroppen klarar. Jag slutade gå utan krycka den 1 april och gjorde låglandsturen 8-11 maj. En läkare hade sagt att det skulle ta tre månader innan jag kunde gå utan smärta - han talade definitvt inte om vandringsturer med tält och packning. Idag kunde jag för första gången springa fem km utan allvarligare känningar. Läkningen av frakturen har gått oväntat fort. Att träna upp den försvagade muskeln tog c:a två månader, från slutet av mars.

Slutten på en utenlandstur ble ekstra flott i går kveld. Jeg tok et bilde av Sylan like før midnatt for ett døgn siden og har lyst til å dele det med dere. Det var sannelig godt å komme heim til nattlyset og litt snø på toppene.

Hei! Min fineste sykkeltur starter i Tromsø. Èn av to valgbare veier over Kvaløya til Brensholmen. Ferge Brensholmen - Botnhamn (Senja) http://www.senjafergene.no/index.php . Yttersia ville og vakre Senja via Senjahopen til Gryllefjord. Ferge til Andenes. Vestsiden av Andøya forbi Bleik, og videre til Sortland. 3 overnattinger hittil. Fra Sortland over til Eidsfjorden, og videre til Stokmarknes. Til Melbu med ferge til Fiskebøl. Over Raftsundbrua til Holandshamn. Båt til Svolvær, se http://www.177nordland.no/ruter/t/18-704.aspx Nå kan man sykle vider ut Lofoten, men siden det er så mange bobiler der tar vi heller hurtigbåt til Bogøy se http://www.177nordland.no/ruter/r/23-755.aspx En runde rundt Engeløya burde holde, selv om det er fantastisk fint der. Videre nedover Steigen, evt med avstikkere til Holkestad eller Nordskot. Fra Nordfold (3 dager i uken) til Tårnvik. http://www.177nordland.no/ruter/t/18-553.aspx Langt stopp på Kjerringøy og ved de hvite strendene i området. Etter 8-9 dager ankommer vi Bodø. Turen bør selvsagt forlenges, helst til Brønnøysund. Regner du to uker totalt, har du god tid. Området jeg skriver om er det flotteste jeg vet om, men jeg har selvsagt ikke vært overalt

Oopps, var visst noen svar her Ja, jeg trur også det er jerv. Ville bare ha det "bekrefta" Spora traff jeg forøvrig på veg til Fløtatinden 23. mai i år.

Ble skikkelig inspirert av innsatsen din og tok like godt en ny tur opp i marka for å leite poster. Litt spesielt å ta siste post kl. 23:01, og kl. 22:30 passerte jeg ei myr som ikke sto tilbake for dine Mayhassen. Bildekvaliteten kan ikke sammenlignes, men så var det bare et mobilkamera

Av hytter jeg har vært på synes jeg Gautelishytta i Narvikfjella ved Skjomen er fantastisk flott. http://www.turistforeningen.no/turplanlegger/cabin.php?ca_id=322&x=15&y=23&v=3 En utrolig koselig hytte, lite folk og ikke så langt igjen til svenskegrensa. Man kjører grusvei langt inn på fjellet til Gautelisvatnet fra Skjomenfjorden og derfra et par timer å gå. Knallfint terreng og flott fiske. Og for kanopadlere er det suverent. Hytta har dessuten båt (hvertfall når jeg var der sist). Mvh Kjetil

Det er jo bratt oppover da!!! tror de aller fleste av "sommerturistene" som går fra spiterstulen og opp bruker mellom 4 - 6 timer. Fire timer er hva DNT angir som cirka tidsangivelse opp fra spiterstulen uten pauser. skotøy? husk att det er endel snø (ytterkant av breen) du må passere/gå på - såfremt dere følger den merkede stien (og det er å anbefale) Velg skotøy som har ankelstøtte, hvis mulig. Men jeg har sett folk gått der i både joggesko, gummistøvler og annet. Det er jo vanligvis mye forskjellig folk langs denne ruta, spesielt i disse tider - unge og gamle! Mye "rart" å se hvis dere følger med..... sist jeg var der teltet jeg like ved stien oppover, og tidlig på morgenen ble jeg vekket av en franskmann - oppdresset for mount everest i diger dunjakke,dunvotter,brebriller etc. etc (dette skulle vise seg å bli en varm sommerdag) - "Is this the way to mount galdhøpiggen" spurte han høflig på gebrokkent engelsk! Litt sjokkert kunne jeg bekrefte det. En tysk familie i bobil (hva ellers) - mann,kone,to barn i alderen 10-13 år, pluss en liten "attpåklatt" - hadde gjort seg bemerket med høylytt krangling kvelden i forveien. Kranglet gjorde de denne dagen også, men alle var på tur mot toppen. Minstemann ble bært på skuldrene av faren. Det var mye "schnell,schnell" & "donnerwetter" oppover bjørkelia. Da jeg tok dem igjen lå de strødd utover bakken uten å si ett eneste ord, bare tung, tung pusting. Mor, sønn & tenåringsdatter gav opp og returnerte til spiterstulen, far fortsatte trøstig oppover med minstegutten på skuldrene - og opp kom han antagelig. Jeg møtte ham igjen da jeg passerte keilhaus topp på tur ned. Utpå kvelden begynte jeg og mange andre å bli bekymret for denne mannen da ingen hadde sett ham komme ned igjen - det begynte å mørkne og endelig rundt kl.23 på kvelden dukket han opp - stadig med minstemann på skuldrene. Neste morgen var det stille, stille i den tyske bobilen - de ble observert gående stivbente som hundreåringer på parkeringsplassen i noen minutter før bobilen forlot åstedet. (sikkert full av gode ferieopplevelser) En annen morsom opplevelse (for meg) var en danske (unnskyld danske venner på fjellforum.net) som skulle dusje! "nå skal det bli skjønt med ett brusebad" sa han da jeg møtte ham i døra til sanitæranlegget ved teltleiren - Lite viste han om att jeg hadde brukt opp det lille som var igjen av varmt vann..... sjelden har jeg hørt en danske skrike så høyt - "her er jo bare koldt vann!!!!! uæææh" jaja, håper ingen føler seg støtt av disse små minnene! Det er ikke vondt ment

Hva syntes dere ? Jeg har skrevet opp dette på et standardoppsett regneark, så det står KR isteden for G (gram) ...Skal oppdatere ved behov for å utfylle informasjon. De tingene det står en ( X ) på er ikke veid enda, skal få tak i en vekt. Vekten på alt annet er hentet fra nettet. Dette er tiltenkt en 3 dagers tur, vår, sommer, høst (i lavlandet, ved greie temperaturer, dvs ikke noe særlig under 0grader på natta) Dette er ikke noe gramjeger sekk i utgangspunktet, men en minimal, uten å ofre altfor mye komfort. Ryggsekk Gregory z-pack 58L 1 600 kr ME Xero 250 sovepose 550 kr Liggeunderlag, Ridgerest R 397 kr Presenning x 800 kr Barduner x 200 kr Proviant/kjøkken Mat 1 692 kr Kjeler/panne x 400 kr Bestikk 43 kr Drikkeflaske x 65 kr Fyrstikker x 10 kr Omnifuel 340 kr Gass 198 kr Stekespade x 30 kr Kjeleklype 23 kr Klær : Ullfrotte under x 200 kr Sokker, 1 par x 70 kr Fleece x 400 kr Vanter x 30 kr Bivuaksko 330 kr Navigasjon : Kart x 100 kr Kompass 35 kr Div : Kamera 320 kr iPod x 100 kr Fiskekit x 1 000 kr 20x2 Sigg x 40 kr Essentials Førstehjelp 40 kr Myggspray 20 kr Myggnetting 43 kr Solbriller 50 kr Pakkposer x 250 kr Termometer/kompass 10 kr Sanitær x 80 kr Kniv 73 kr Reppsett x 100 kr Hodelykt BD ION m/batteri 30 kr Jokkastikke x 15 kr Total vekt 9 684 kr

Har lenge gledd meg til å få en vintertur i Sylan. Gikk der en del ganger i sommer/høst, og har blitt skikkelig glad i området. Jamtlandsfjellen, som svenskene kaller området, har mye å by på, hele året. Har gått både fra Nedlashytta, og fra svensk side, med henholdsvis Rundhøgen og Storulvån som utgangspunkt. Sistnevnte ligger ca 17km fra Storlien, og midt inne på fjellet, ca 700moh. Rett utenfor døra stiger flotte fjell som Getryggen, Snasahøgerna & Tverråklumpen seg opp mot 1463moh. Et mekka for toppturer og offpistekjøring. Fra frokostbordet, kan man se Storsylen i det fjerne, og en hel del andre flotte fjelltopper. Denne turrapporten er ment både som en ren beskrivelse av opplevelsen jeg hadde, samt en liten hjelpetråd til evt andre som tenker seg på tur i området. Når jeg i turen bruker "vi", så gjelder det meg selv, og hunden min Phil, som er en 2,5år gammel labrador hannhund. Vi hadde planlagt å gå Jamtlandstriangelen, med utgangspunkt fra Storulvån. Dvs Storulvån - Sylstationen(16km)- Sylstationen - Blåhammarstugan (18km), Blåhammarstugan - Storulvån(12km). Vi ankom Storulvån i 17 tida tirsdag 4 mars, og været var ok. Dvs litt vind, og overskyet og ca 1-2 minusgrader. Et godt utgangspunkt for turen. Onsdag morgen sjekket vi værmeldinga, og fikk bekreftet at det skulle bli ganske "luftig" utover ettermiddagen. I Sylan skulle det blåse frsik bris fra ca 13- 14tida, og litt snø. Før den tid, skulle vinden ligge på ca 5-6ms, og overskyet. Vi , les : jeg og hunden min Phil, spiste frokost, og begynte å klargjøre pulken for turen. Vi reduserte en del av innholdet, men var alikevel mer en nok utrustet for turen. Soveposen, dunjakka, reinsdyskinnet, spaden, vindduken, mat, skifte, og en hel del annet mer eller mindre nødvendig utstyr. Veide ikke pulken før avgang, men tipper den ikke veide mer en ca 20kg. Vi somla litt før vi kom oss av sted, og klokka var 10:30 da vi startet turen fra Storulvån. Turen, som er på 16km, skulle ta ca 6 timer i følge resepsjonen på Storulvån. Jeg viste at vi ikke kom til å bruke så lang tid, da vi av erfaring går mye raskere på ski, enn til fots. Uansett terreng, ligger vi i snitt på ca 5,5km/t, på turer over 12-20km. Vi startet med friske fraspark og merket raskt at dette gikk unna. De første 4km gikk unna på ca 45min, og føret var bra. I det fjerne så vi faktisk Sylmassivet kjempe litt med skyene, og det var et flott syn. Vårt førset mål var vindskyddet på Spåime. det ligger nøyaktiv halveis mellom Storlulvån & Sylstasjonen. dvs 8km fra hvert sted. Vi ankom Spåime ganske nøyaktig 12:15, og hadde da brukt 1time og 45min, inkl litt filmpauser, og fotografering. Vi traff også 3 store hundespann på veien, og gikk et stykke ut av "løypa" for ikke å forstyrre dem. Inne i vindskyddet, som er ei hytte på ca 15-20m2, med nødtelefon og vedoven, traff vi et par som også var på vei til Sylan. De hadde startet turen 9:15, og gikk tydeligvis mye saktere enn oss. Vi merket at de siste 2km før Spåime, hadde vinden økt ganske betraktelig, og det var ganske så friskt ute. Dette fikk vi bekreftet da vi så på vindmåleren, som da viste ca 20ms, med opp i 25-30 i kastene. (Nå er denne måleren feil kalibrert, så vindstyrken var nok realistisk sett noe lavere, men jeg vil anta at det var i allefall ca 15ms vind, med 20 i kastene. Vi merket ikke så mye til det , og bak briller, og balaclavaen, var det både godt og varmt. Skjønte at det var såpass mye vind, da dampen fra Phil frøs umiddelbart. Og hele brystkassa hans var rimete. Vi gikk inn og lagde oss mat, mens vi snakket med det svenske paret. De skulle fortsette videre, men var litt usikre på forholdene. Jeg bestemte meg for å slappe litt av, og avvente litt for å se om vinden løyet litt. Etter ca 30 min, viste måleren "bare" 10-15ms, og vi bestemte oss for å fortsette. Løypa videre gikk først ca 3km med lett stigning, før det gikk litt nedover til vindskyddet Sylarna, ca 2km før Sylstationen. Vinden ble sterkere og sterkere, og etter ca 12km, bestemte jeg meg for å snu, og gå tilbake til Spåime. Erfaringsmessig var vinden ennå sterkere jo nærmere Sylan vi kom, pga av dalene mellom fjellene. Sikten var også svært dårlig, og det begynte å snø ganske mye, så jeg vurderet det slik at vinden og sikten var ikke det værste. Hadde full kontroll med gps, og hunden, som alltid følger sporene, uansett om det er fra scooter, beltemaskin eller ski. Dette har han vist flere ganger at han følger, så jeg var ikke i tvil om at vi skulle finne veien til tross for at sikten bare var på ca 15-20meter. det som var avgjørende var snøen. Med ca 4km igjne, hvorav de siste 2 var forholdsvis bratte, kunne det fort ta 1time å komme frem. Hvis det da i tillegg hadde snødd mye, kunne de siste km bli tunge, og jeg ville ikke risikere å havne i trøbbel. Vi snudde, og satte kursen tilbake mot Spåime. Vi hadde gått bare ca 1km, da det kom en scooter bak oss. Han spurte ikke, men bad oss følge med ham tilbake. Været oppe ved Sylstasjonen var så ille at han ikke hadde turt å ta med seg folk som skulle tilbake til Storulvåen. Han hadde passert oss på vei oppover, og viste vel at han ville møte oss. I sloeden bak hadde han allerede plassert paret jeg trafff på Spåime. Vi hang pulken bakpå, la skiene i sleden, og jeg og Phil satte oss på scooteren. Turen tilbake tok ca 45min, og sikten va ca 10-20meter. det snødde kraftig, og blåset heftig hele veien ned til Storulvån. Vel fremme var det bare å finne seg et ledig rom og slappe av, vel vitende om at vi hadde vurdert riktig underveis. det eneset som irriterte meg var at vi somla så mye fra morgenen av, slik at vi ikke kom oss av gårde før 10:30. hade vi kommet oss avgårde som planlagt ca 9, hadde vi nok kommet frem til Sylstasjonen i tide. Torsdag våknet vi til stiv kuling utendørs. Sikten va ikke så god, og vi hadde ingen andre muliogheter enn å gå småturer i nærområdet. Vi var vel utendørs tilsamen ca 4-5timer i løpet av Torsdagen, og brukte mesteparten av tiden til å leke oss, og trene litt søk i dårlig vær. Vi gravde snøhule, for å teste, og det gikk bra. Kvelden ble avsluttet med tre-retters middag, og en "god bok", og Karolineren som frøs i hjel i Jamtlandsfjellene da de var på vei tilbake fra Trøndelagen. Fredag morgen våknet vi til "rypesang", bokstavelig talt rett utnefor vinduet. Vi så ut, og der var det ca 20-30 ryper som bød hvernadre opp til dans. Vi kledde på oss og gikk ut, og kunne kose oss i morgensola, med masse ryper som holdt til i fjelbjørkeskogen utenfor. Det var ganske så idyllisk, og det eneset vi hørte var rypene. Etter frokost var vi litt usikre på hva vi skulle gjøre. Vi skulle i en bursdag i Trondheim klokka 18, og måtte derfro kjøre hjem i løpet av ettermiddagen. Veien tilbake til Storlien var stengt, men den skulle bli åpnet i løpet av ettermiddagen. Vi besetmt oss derfro for å gå innover på Sylan, for så og gå tilbake igjen før vi dro hjem. Været var helt suverent. Solskinn, nesten vindstille, og silkeføre. Vi gledet oss skikkelig til å få se sylmassivet igjen, og det var et mektig syn som åpenbarte seg da vi kom et stykke opp mot Spåime. Vi brukte bare 1time og 20 minutter dit, og hadde god tid til å gå helt opp til Sylstasjonen. da vi hadde gått ca 12km, bestemte vi oss for å ta en pause. Vi fant oss en stein, ogh slo oss ned. Spiste mat og koste oss i sola, som varmet skikelig. det blåste litt mer her, men det var fortsatt nydelig. Klokka var ca 13, og jeg måtte bestemme meg for videre rute. Jeg visste det ville være en grei sak å gå helt opp til Sylstasjonen, men viste også at det ville være "hardt" å bare måtte snu for å gå tilbake med en gang. Derfor valge jeg å gå tilbake mot Storulvån med en gang. Vi gikk tilbake til Spåime, hvor jeg skulle ta av fellene under skiene. Fra Spåime og ned er det bar nedover, og uten feller, ville vi gli mye bedre, og spare masse tid og krefter. Vi tok oss en ny pause på Spåime, og fikk allerede da en mistanke om at vegen ikke var åpnet ennå. Traff et par fra Stockhom, som sa at de ikke hadde fått åpnet vegen da de dro derfra. Turen ned fra Spåime gikk unna på litt under 1 time.Brukte god tid på å filme og ta bilder, og også bare på å stå i ro og nyte syent av Sylmassivet og alle de andre vakre fjellene vi så. Tilbake på Storulvån fikk vi desverre bekreftet det vi fryktet. vegen var fortsatt stengt, og ville ikke åpne før i morgen. (****XXXXX######...tenkte jeg). Hvorfor i alle dager ringte jeg ikke å sjekke dette før jeg gikk tilbake i dag ???????. ...Nok en gang måtte vi sjekke inn, og prøve å få ettermiddagen og kvbelden til å gå.....og nok en 3retters ble inntatt. Fredag morgen var været enda bedre enn torsdag, og vi måtte få mest mulig ut av denne dagen også. Sylstasjonene fikk bare ligge i fred i dag også, og vi bestemt oss for å ta en runde opp langs Getryggen mot Ulvåtjern, som ligger ca 6km fra Storulvån. Vi spiste frokost, og pakket det vi rengte for turen i pulken. Fetsa fellene under skiene, og satte kursen mot Getryggen. vel oppe på ca 900moh, dreide vi mot Ulvåtjern, og fulgte en "gangsti", som også brukes til å transportere varer om vinteren. Herfra haddde vi en flott utsikt til alle kanter, og bak oss raget Getryggen i Sollyset. Vi tok en pause etter ca 5km, og fikk øye på fersek reinspor i snøen. Vi fikks så se en liten flokk bare 150 meter unna, som stod på en forblåst plass og spiste det de kunne finne av mose og lav. Det var et flott syn. Vi fortsatte så bortover mot vinterløypa til Snasahøgerna, og fulgte den nedover til vi kom til Ulvåtjern vindskydd. der var det helt vindstille, og vi fant oss eí skikkelig solgrop for å raste. Vi satt vel der i ca 1 time, før vi tok fatt på turen tilbake til Storulvån. Turen tilbake gikk vi på motsatt side av Getryggen, med StorUlvåfjellet på vår høyre side. Vi tok av fellene og gled mer eller mindre tilbake på 1time. Klokka var vel ca 15:30 da vi kom tilbake, og vi krysset fingre og staver og det som var, for at veien skulle være åpen......men nei da, det var den ikke. ikke ennå, men ca 1,5k fra Storulvån, så vi brøytemanskapene jobbe tappert for å få fjernet snøen. Klokka 17:05 ble veien åpnet, og vi kjørte som førset bil, av i alrt ca 15 stk, bak brølytebilen tilbake mot Storlien, og Trondheim. På turen hjem fikk vi god tid til både å nyte synet av Snasahøgerna som badet seg i kveldsola, samt å trekke ut erfaringer og konklusjoner fra turen. Den viktigste erfaringen var at utstyret holdt mål. Både klær, ski, pulk, osv gjorde jobben suverent. Ikke en eneset gang på turen, følte jeg meg usikker på utstyret, og det gav en god følelse. Videre er jeg vedlig fornøyd med at jeg snudde i tide, og ikke lot meg friste av å kjøre på videre og friste skjebnen i uværet. Der og da føltes det faktisk helt naturlig å snu, og vise respekt for fjellet. Når det gjelder bruk av pulk, er jeg også veldig godt fornøyd med det. man får med seg mye mer, om man ønsker, men det beset er at man får organisert alt mye bedre. I bunnen av pulken la jeg et reinskinn, for å gi litt ekstra islolasjon til både mat, drikke og batterier osv. Jeg fordelte utsyret i to bagger, der den ene inneholdt ting man visste man ville få bruk for underveis, mens den andre baggen inneholdt alt annet. I front lå soveposen, og dunjakka lå som en dyne over baggene. Spaden lå utenpå, godt festa under strikkene. På kroppen hadde jeg en bavac tempo genser, og en smartwhool lightweight longs. Brukte ikke mellomlag, og hadde arcteryx beta ar bukse, og arcteryx theta ar jakke. oaley crowbar googles, lowe alpine balaclava, oakley windstopper lue, black diamond mercury votter, smartwool sokker. Ski: Fischer Villmarka, Rottefella BC Magnum manuell, Crispi Stetind sko, Feller: G3 expedition skins. Når vi stoppet dro jeg på meg HelSport Fimbul Down Expedition jakke, som forøvrig var litt i det varmeste laget.... Pulken var en Fjellpulken veteran, med ekspedisjonssele. Sovepose : Helsport Raudfjorden. Av annet utstyr jeg hadde med var: Garmin csx gps, silva L1 hodelykt, kart og kompass, lysstaver (4stk), ekstra sokker, longs, og ei ekstra ullundertrøye, arcteryx covert jakke som ekstra mellomlag og til "kosejakke", shorts til innebruk, termos med kaldt vann til Phil, hundemat (ca 2kg , 400gram pr dag), poyesalve, ductape, multiverktøy, videokamera, digitalt speilrefleks(som forøvrig kun ble med første dag), .1-hjelpspakke, ekstra glass til oakley googles, solkrem faktor 30, og selvfølgelig Prolip care(som er en genial leppestift som bbare varer og varer og varer.. Mat: Heather meals: Åpnespis. genial løsning der man i løpet av 10 min har et rykende varmt måltid, og i tillegg kan man benytte varmeposen til å varme rumpa på, mens man spiser. man åpner rett og slett en pose som har et varmeelement inne i seg, heller i en medflkgende veske, som setter i gang elementet, og legger aluminiumsposen med maten inn i posen og lukker igjen. Maten kokes og etter 10-12minutter kan man spise. Selve tilberedelsen tar drøyt 30 sek, og da kan men bruke tiden til for eks å orge sitteplass, skifte klær, osv. man slipper å stresse med primus, vann etc. Til vinterbruk helt toppers, men litt av sjarmen med matlaginga forsvinner, så til sommeren vil det nok bli "vanlig " mat igjen. Jeg fant ut at man klarer seg veldig godt med svært lite utstyr. Minimalt avekstar klær, og annet utsyr. For min del var det godt å få bekretet at både utstyr og klær holdt mål, og at jeg også klarte å finne den riktige sammensetningen av det som ble med i pulken. Klarte også å balansere kroppstemperaturen med gode luftemuliogheter i både jakke og bukse, samt å kun bruke undetrøy under skallplagene. Når det gjelder turen generelt, kan jeg vel si at den ikke helt ble som planlagt, og at nettopp det er en del av gamet når man skal til fjells. jamtlandsfjellene og Sylan er jo et området der været skifter utrolig raskt, og som pga av mange høye fjelltopper, gir vinden god "drahjelp" når det først røyner på. Neste gang jeg skal hit, og det blir ikke lenge til, vil jeg nok planlegge like godt, men være mer forberedt på at det kan endres undeveis. videre vil jeg også starte mye tidligere på dagen, slik at man får utnyttet evt bra forhold bedre. Min viktigste erfaring er alikevel at man skal ta forholdene og været på alvor, og ikke skal ta noen sjanser for å nå målet. Det å gå alene er i og for seg ikke det som anbefales, men med god planlegging, godt utstyr og forutsetninger, kan man trygt ta seg en fjelltur alene. Velger man i tillegg områder som jamtlandsfjellene, er man sjelden halt alene, og svenskene har et meget godt merket løypenett, og utviklet sikkerhetsapperat. Har desverre forløpig ikke andre bilder enn de jeg tok med mobilen, men skal prøve å få "klippet" ut noen fra filmen så man kan få litt inntrykk av uværet.

Ikke glem at havet stod 4 - 6 meter høyere enn dagens nivå for ca. 125 000 år siden, så her er det duket for mye rart! Årsaken var at store deler av Grønlandsisen smeltet bort p.g.a. global temperaturstigning. Les denne artikkelen: Stigningen i havnivået. Sitat: Det er nærliggende å tenke at noe liknende vil skje under dagens globale oppvarming. Men manglende forståelse for involverte fysiske prosesser gjør at vi ikke vet hvor lang tid en slik smelting kan ta. 24.okt 2007 05:00 Av: Sigbjørn Grønås, Professor i meteorologi. ______________________________ Rune.

Synes G3 targa ascent bindingen har fungert veldig bra. Har stort sett kjørt på hammerhead stilt inn veldig stivt/aktivt, og var derfor litt skeptisk til G3 bindingen, men det var det ingen grunn til. Det er litt mindre motstand når ein løfter helen, men det kjem jo berre an på kva ein er vandt til. G3 ascent er absolutt ikkje noko dårleg valg. Du bør iallefall ikkje kjøpe ein binding utan gå-modus. Så hvis du allerede har støvlar for 75mm standaren er G3 targa ascent, BD 01 og voile switchback dei som er å anbefale.

Høgenykjen/Blåtinden (Sykkylven) i går(23/4), bød på lite bæring (5 min) og super nedkjøring......

Hei. Du finner nok noen klatter her og der hvis du føler behov for å lage snøball, men skulle ikke være noe problem å gå over vidden nå Her er et bilde tatt fra fly over Ulriken torsdag 23. april og som man ser er det noen få snøfonner over vidden her og der.

Fjellsportgruppa til Storebrand hadde planlagt langhelg med vårskitur på Dovrefjell. Totalt var vi 10. Været var litt spøkefullt, men allikevel stort sett bra. Snøen derimot sto det dårligere til med. Snøsmeltinga lå ca 2 uker foran normalt. Fredag 1. mai på Snøhetta 8 av oss hadde overnattet på Hageseter og sto tidlig opp for vi skulle drasse med oss telt og utstyr for å slå opp leir der hvor snøen begynte. Vi hadde en sykkel med henger som fraktet fellesutstyret mens resten gikk de ca 8,5 km til Svånålægret med skia på sekkene. Fant en fin teltplass og slengte fra oss alt vi ikke trengte på topptur. Det startet en snørenne ved leirplassen og vi labbet oppover med feller på skia. Én hadde båret litt for mye og gikk en runde til Snøheim og roet seg i leiren. De resterende trasket med stor iver mot Snøhetta. Vi traff mange trøndere på 1. mai-tur til Snøhetta. Det var trivelig. Føret var bløtt og mye rotten snø tærte på kreftene. Det blåste friskere jo høyere vi kom opp og etterhvert dro vinden med seg små isflak som fokket avgårde. Overraskende var det derfor at det knapt blåste på Stortoppen. Tre var klare for Midttoppen og gikk en tur bortom den. Sammen randt alle 7 nedover, noen i fine svinger på vårsørpen og noen litt mer forsiktig. En siste pause i sola ved Snøheim før vi randt siste bakken ned til teltplassen. Middagen tok tid å lage, men det smakte godt når det først ble klart. Roen senket seg med sola. To av oss la seg under åpen himmel. Lørdag 2. mai på Skredahøin Etter at de fleste våknet av rypenes spill tidlig på morgenkvisten og vi hadde dratt oss litt i morgensola kom forsterkning i form av en løypebrøyter på sykkel fra lavlandet. 9 stykker la i vei på ski innover Svånådalen, men etter 1,5 km var det ikke lenger skiføre. Skia måtte av og ble båret ca 5 km innover langs veien. Vi måtte droppe ufrivillig sliten toppturist. Været var i hvertfall i godlune en stund og tilslutt fikk vi satt løypebrøyteren på snø igjen. Han kom godt med for snøen var svært rotten. Ved Bandranden åpenbarte øvre Svånadalen seg i all sin prakt. Vi fikk ett glimt av paradis som brente seg inn i skjelen og ble ett godt minne. Enda to følte at dagen før hadde tært litt mye krefter og valgte å returnere til leiren. Like etter kom sludd og hagl som prøvde å få oss til å glemme vårt øyeblikk i paradis. Under værste haglskura satte vi oss ned i ei ur og frisket opp kreftene med lunsj og litt varm drikke. Dette hjalp bade på humøret og været, så da siktet vi inn på toppen igjen. Løypebrøyteren dro oss videre. Litt oppe i bakkene fikk vi øye på målet vårt og iveren ble større. Over ca 1600 moh ble snøen fastere og klabbene satte seg skikkelig i fellene. Dermed gikk vi rett opp uansett om hellingen var bra nok for sort løype. Store Skredahøin hadde panoramautsikt. Etter å ha stått der å sett oss om så vi at nye uvær var på vei mot oss. Vi forlot ikke toppen før vi hadde haglene i helene nedover. Det gikk fort og alle måtte overende på grunn av rotten snø. Etter å ha passert Bandranden igjen letnet været og ble bra for resten av turen, men vi måtte ta nedturen uten ski på veien som vi kom opp på. Tilbake i lerien smakte det godt med middag og utepils. Vi fant ut at vi måtte ha krefter til å bære utstyr tilbake til bilene og droppe andre turmål. Løypebrøyteren syklet ned igjen, men lovte også å sende en hjelperytter på sykkel for å lette børen vår dagen etter. Søndag 3. mai retur Etter en fin natt med rypespill igjen pakket vi sammen sakene våre. Returen hadde ikke vært mye å skrive om hadde det ikke vært for en stor brande av en Moskusokse ville teste vår tålmodighet. Den hadde tatt oppstilling midt på veien for å sikre at ingen skulle passere. Siden vi hadde all tid i verden og moskusoksen hadde andre ugjorte ting vant vi duellen og fikk passere. Hjelperytteren vår føk att og fram med sekker, ski og motiverende utsagn. Etter 2 timer hadde vi tilbakelagt grusveien i strålende solskinn og flott utsikt til Snøhetta. En topp tur klar for den store minneboka.

Med SonyEricson sine K og C telefoner kan du laste opp bilder rett til bloggen din dersom du har en blogg på blogspot.com. Her er et eksempel: http://arcticpeak.blogspot.com/2009/01/testbilde-fra-ny-mobiltelefon.html Du kan sikkert gjøre noe lignende med Nokia telefoner og andre webtjenester.

På skittfiske.no står det På lager: Ubekreftet 25-01-2009 så kanskje det er den nye modellen som kommer da.