Søk i nettsamfunnet

Tja, det er ikke nødvendigvis helt korrekt, GossamerGear opplyser begge deler, både for 2 år siden da jeg kjøpte Mariposaen og nå: Capacity (Size Medium) 3487 c.i. (60 l.) total 2,200 c.i. (36 l.) in main pack body to extension collar seam 35 lb maximum carry capacity Dimensions (Size Medium) Height 23” to the extension collar only Width 11” Depth 7.5" Extension collar adds another 9” of height "Lettvekt"-segmentet er nok uansett marginalt, som du sier, men det at de tradisjonelle nå vil ha en del av kaka og så smått begynner å designe det de tror folk vil ha, tyder på at folk begynner å bli mer bevisst. Hadde de bare spurt folk hva de vil ha, istedetfor å fortelle dem det, hadde det blitt bra. Ser vi på Helium 55 som du refererer til er den et fint eksempel på at Bergans prøver å fortelle deg hva du trenger fremfor at potesielle kunder forteller Bergans hva de trenger. Alle de amerikanske nisje produsentene startet med å lage utstyr til seg selv og produktene er derfor designet utifra behov fremfor utseende. Helium 55 er for meg totalt meningsløs og ubrukelig - den har ingen brukbare lommer. Den er mye mindre fleksibel enn feks. Mariposa. Helium 55 Mariposa 60 EDIT: Linken til Helium ble slått sammen med den til Mariposa i det fantastiske "nye" softwaret

Hei! skal på tur i påska hvor det er 0 mobil dekning par dager,er det mulig og låne den da? i praksis blir det fra onsdag til tirsdag (23 mars til 29 mars) ser att http://st-utleie.no/portfolio-item/delorme-inreach-se/ leier ut men hadde ikke tenkt meg forbi ulefoss og ikke så veldig artig med Posten.

23 grader og sol, så selvsagt måtte man ut! Gikk en tur på Lilandsheiene, var noe gruvedrift der 100 år siden. Ingen fare, denne var bare en sånn prøvegruve og er ikke farlig

I dag ble det sykkeltur igjen Sønnen ville en tur ut å se på det gamle huset vårt. Det er over ti år siden vi flyttet, men ok, vi tok en tur. Det er 23 km hvis vi kjører bil korteste vei, men vi syklet til Sola og via Malmheim (Julebygda) og langs Rv. 44 hjem igjen. En sykkeltur på ca. 2.5 timer. Sist jeg syklet med ham syklet han fra meg, men i dag tok jeg lette og raske syclocross sykkelen! Han syklet fra meg like vel. Kanskje det kommer mer an på han som sitter på sykkelen enn på selve sykkelen? Vi var i alle fall heldige med været. 26 grader i Stavanger i dag og bare 16 grader i Alicante. (Ingen charterferie til Spania for meg.)

Name: Eventyrlandet Category: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Date Added: 2016-05-05 Submitter: Hardy Kanotur og fantastisk ørretfiske i Eventyrlandet

Man skal ikkje sova bort sumarnatta.. Og når man heller sover bort ettermiddagen pga hodepine og lysskyhet blir man opplagt til kvelden. Ble ikke helt mett på fjelltur etter helgens tur til Rondaståk, så da helgevasken var overstått pakket jeg en sekk og satte meg i bilen og kjørte til fjells 23:30. Uten konkret mål eller ønske om å kjøre for langt ble et vann tett ved veien målet. Telt og sovepose var med i sekken i tilfelle det var for fint til å stikke hjem. Området viste seg å være nesten bare myr, så teltnatt fristet ikke, men vakkert og fredfylt var det. Fikk en god pause ved en benk ved vannet, med vakker himmel, vakende fisk og gjøk og dyr på sommerbeite i bakgrunnen. De beitende dyrene viste seg å være en flokk kyr som tok følge med meg tilbake til bilen, ellers hadde jeg selskap av både rev, hare og diverse fugler. Hjem igjen og i seng til 02:00. Satser på å sitte enda litt lenger og få med soloppgangen også neste gang.

Vern av villreinen skjer selvsagt utenfor nasjonalparkene også! Hovedprinsippene for vern av villreinen er å regulere ferdselen, særlig i yngleområder, og i området hvor dyrene trekker mellom sesongbeitene. Ved på denne måten å bidra til å opprettholde livskraftige bestander, så kan det også høstes av dem gjennom jakt. (Det mest økologiske og sunneste kjøttet som kan fremskaffes..) Om man tenker motsatt; å begrense jakta fordi vi da kan akseptere mer forstyrrelser i reinens sårbare områder, så er det en farlig vei å gå. Installasjoner og begrensninger blir varige, og enda et habitat blir ødelagt.. Et lite eksempel: Det står i dag igjen en bitteliten innavlet reinstamme på Blefjell på et par hundre dyr, som er avskåret fra sammenhengene med de 10-15 000 dyrene på Hardangervidda.. Vi har i dag 23 separate vilreinområder i Norge. Opprinnelig var det ett.. Er det fare for en reinpopulasjon, kan jakta stenges umiddelbart. Det skjer innimellom. Har det først blitt etablert en turisthytte eller andre mer permanente inngrep, så er de laaaangt vanskeligere å reversere. Med alle protest- og ankemuligheter er reinstammen borte før vedtaket kan iverksettes.. Og det eksempelet med gjenutsetting av ulv i Yellowstone med så fantastiske resultater er nok dessverre ikke en sånn suksesshistorie som enkelte vil ha det til..

Nei, det kan jeg ikke. Jeg mener som deg at det skulle være motsatt, MEN jeg tror at vi her snakker om stenger med to forskjellige aksjonstyper. Langsom- / helaksjon, halvaksjon eller rask- / toppaksjon. En fiskestang med langsom aksjon er forholdsvis myk og vil bøye seg i hele sin lengde, mens en stang med rask aksjon hovedsakelig bøyer seg i tuppen. Du kan lese litt om dette på disse sidene. http://www.altomfiskeutstyr.com/2011/01/fiskestang-til-laksefiske.html http://fiskehistorier.blogspot.no/2009/06/fiskestang.html

Det høres meget bra ut ME Helium 400 til 2249kr eller ME Xero 300 til 2924kr..........tenker...... Tilbudet hos Fjellsport gjelder natt til mandag, dvs. 23:59.

Etter scoutinga forrige uke så bestemte vi oss for å dra opp fra Jønnbu og gå inn til Sandtjønn og sette leiren der. Planen var å reise fra Oslo kl 14, men litt før da så fikk han som skulle kjøre meg (vi var to biler, den andre skulle dra kl 15) beskjed at naboen hadde funnet en av kattene hans ille fortredt, trolig påkjørt. Vi kom oss ikke fra Oslo før ca kl 19, og var på parkeringsplassen ved Jønnbu kl 21:55. Litt over kl 22 var vi klare til å gå de snaue 5km til målet. Takker seg for lys himmel så nær St Hans. Fullmåne over Nordsjø, ca kl 23. Nybunuten. Med en grei fart oppover så endte vi opp på østsiden av Sandtjønn ca halv ett (snaue 5km gange), og litt etter det så var teltene oppe også og vi kunne slappe av og vente på bålet. Ble en veldig hyggelig kveld for alle fem. Soloppgangen over Lifjell kl 0515. To staute karer som sitter i vindføyken på en liten knaust og nyter solen som stiger opp før man går og legger seg. Planen hadde vært å gå på en god tur på lørdagen, men siden vi kom så sent opp (og sent i sengs *kremt*, en av kammeratene mine gifter seg om to uker ), så gikk lørdagen med til å bare nyte det fantatiske været. Skyfritt, nesten ikke vind og 25+ grader. Utsikt vestover over Sandtjønn Utsikten nordover. Sørover med stien man tar opp til østsiden av Sandtjønn. Fremdeles noen snøflekker der oppe. Vår teltplass. Et stort telt for oss, og et lite telt for utstyret hvis det trengtes... Noe det ikke gjorde Var en fantastisk plass, selv om vi ikke fikk kommet oss på turer videre innover. Bare det å få slappe av med gode venner i en flott natur var verdt turen opp. Var også veldig greit å finne ved i nærheten, flere døde trær og busker man kan ta tak i innnefor kortish avstand - spesielt topper av grantrær som har brutt av i løpet av vinteren. Må absolutt tilbake her og utforske det skikkelig

Siden det ikke ble noen Marka24 på meg i år bestemte jeg meg for å gjennomføre en annen utfordring, nemlig den som går under navnet Nordmarka High-Five. Det innebærer å ta alle fem 700-meters toppene i Nordmarka samlet. De fem toppene er Svarttjernshøgda (717moh), Helgehaugen (705moh), Oppkuven (704moh), Lamannshaugen (701moh) og Ringkollen (701moh). Tre av toppene ligger fint samlet nord i Marka (Svarttjernshøgda, Helgehaugen og Lamannshaugen), men de to andre ligger et stykke vekk fra dem. Det er en forutsetning at man tar toppene på en dag. Noe planlegging måtte til, fra hvor ville det være mest gunstig å starte fra, hvor skal man avslutte, hvilken rekkefølge, når? Jeg landet på å ta toget til Grua og gå derfra og ned til Sørkedalen. Langt å gå, veldig langt egentlig, så for ikke å komme til Sørkedalen (eller Sognsvann) midt på natten og ikke kunne ta noe kollektiv transport hjem igjen bestemte jeg meg for å starte om natten i stedet. Tok siste tog fra Oslo, på toget opp sitter jeg sammen med folk på vei hjem fra byen, til Grua. Kl 01:04 setter jeg ut. Klokken 04:05 står jeg på toppen av første topp, Helgehaugen, akkurat ved soloppgang. Det er ikke mye utsikt fra toppen, men litt nedenfor får jeg satt meg ned og sett deler av soloppgangen. Lamannshaugen ligger like ved, men jeg roter litt med å finne veien opp (igjen) så når klokken tikker 05:12 kan jeg nyte en flott utsikt mot vest. Fortsatt snø på Norefjell og Gaustatoppen. En litt lengre tur før jeg klyver opp i tårnet på Nordmarkas høyeste topp, Svarttjernshøgda, klokken 06:57. Der tar jeg meg en lengre pause, fyrer jeg opp brennern og lager meg frokost. Det er en lengre tur til Ringkollen, så der er jeg ikke framme før 11:43. Ny lang pause med matpause. Det tar en enda lengre tid før jeg bestiger tårnet på den siste toppen, Oppkuven, 17:45. På veien snakket jeg med de to hyggelige jentene som satt vakt ved Heggeliseter-posten i Marka24. Det var ingen som hadde vært innom der ennå. Jeg ankom Skansebakken i Sørkedalen kl 21:19, 20 timer etter at jeg la ut i mørket fra Grua stasjon. Beina er slitne og ser ut som svisker. Men en flott tur, været var helt fantastisk og jeg fikk gått på mange stier jeg ikke hadde gått på før. På t-banen ned sitter jeg sammen med folk på vei til byen. En lengre beskrivelse vil komme på bloggen min etterhevert. På toppen av de fem 700-meters toppene i Nordmarka. Tarjei

Målet for dette året er uvanlig nok litt færre turdøgn enn i fjor! Da hadde jeg litt over 150 døgn i teltet. Nå vil jeg prøve å få litt mer tid sammen med familie og venner hittil i år har jeg klart å begrense meg til 23 soveposedøgn

Kanskje denne kan vera noko for deg http://www.campsaver.com/sb-35-800-fill-dridown-sleeping-bag under 200 dollar og 700gram temperaturgrense LIM 0 grader og den er vasstett i hode og fotende.Eller samme posen SB 20 med litt meir dun ned til -7 og vekt 920gram og kostar 40 dollar meir? Kelty er lite kjent i Norge ,men er kjent for å vera ok kvalitet til forholdsvis rimelige prisar. Dessverre er det no blitt restriksjonar på å sende mange merkenamn ut av USA,men Kelty har ikkje denne restriksjonen til Norge. Handlar du for minst 400 dollar er det fraktfritt, berre moms og fortollingsgebyr kjem i tillegg. No skal ein ikkje legge for mykje vekt på 1 anmeldelse ,men her er i allefall ein omtale http://treelinebackpacker.com/2014/04/23/kelty-sb-35-sleeping-bag-review/ Når eg tenker på det så kunne eg faktisk tenkt meg sjølv ein slik lett Kelty SB 35

Veien til sponsing av slike arrangementer er også kort. Både lokalt næringsliv i grisgrendte kommuner, og store norske og internasjonale tøy og utstyrsprodusenter kunne vært med. Ser helst for meg at det ikke skal være konkurransepreg ja. Det må være rom for hvermannsen og overkommelige distanser. Det kunne også vært flyttet til forskjellige deler av landet for hvert år. For det første løpet så kan det nok sløyfes å ha kontrollpunkter, og alt for mye administrasjon. Det får heller komme etter hvert når man får blest og omdømme, sponsorer og større tilhengerskare. Tidsrommet bør nok helst være sammenfallende. Når bloggere, turmagasiner og aviser skriver om turen så er det greit at det skjer samtidig. Da blir det også litt passende størrelse over det. At man vet at det er 50-300 personer som går i samme ærend som deg, i nøyaktig de samme dagene som deg så skaper det også en stor følelse av tilhørighet og arrangement. Men man unngår jo Birkebeinerhysteriet ved å ikke ha passplasseringer. En evt. kontigent bør jo også inneholde "finish feast". En gedigen fest på siste kvelden hvor alle som har kommet frem til mål, kan dele bilder, erfaringer og gode historier sammen. Jeg ser frem til å kunne dele min reise med 50-300 andre som har vært ute i samme ærend! http://www.christownsendoutdoors.com/2014/05/tgo-challenge-14-final-days.html Her er en blogg fra TGO. Slik oppmerksomhet vil være utrolig viktig for et slikt arrangement. Kanskje vi kunne ha sendt noen eposter til arrangørene av både TGO og Fjellreven Classic for å høre litt om deres erfaringer.

Takker for rapport! Det ser jo meget lovende ut det der. Satser på at isen har forsvunnet når vi skal dra den 26. juni. Tenkte oss kanskje inn til Litle Kjukkelvatnet og områdene rundt. Tror du isen har gått her om 23 dager?

Forøvrig, en beretning om Nordmarka på langs (selv om jeg her jukset litt og gikk noe på skogsbilveiene): http://tarjeiskrede.blogspot.no/2011/05/en-vandring-gjennom-dgnets-tider-i.html Ruten du så deg ut er dog et bedre alternativ (men lengre). Tarjei

1. Oppdal Taxi phonenumber: +47 72 42 12 05 2. You can buy fuel for gas stoves in the sports shop near the train station. (Just ask the locals) They also have gas containers in just about any gas station. Have a nice trip!

23 m/s på fjellet over mot Finse og drittværet øker og strekker seg ut i neste uke. Mandag og nå. Og så snø. Familierådet stemmer mot hjemreise og videre til sol på noen fjell østafor.

Jeg er på jakt etter div spenner og stropper til ymse prosjekter utover vinteren. Er det noen i Norge som selger dette eventuelt har litt utvalg? I utlandet er jo alt mulig å bestiller fra fks: http://www.strapworks.com/Default.asp?Redirected=Y eller http://www.extremtextil.de/catalog/Accessories:::23.html Noen erfaringer med strapworks eller ekstremtextil?

Etter tre rolige dager med familien i Stryn var det endelig duket for en av sommerens virkelige storturer – å gå ryggen fra Nørdre Skagastølstinden og helt ut til Gjertvasstinden. Værmeldingen var bedre enn noen gang tidligere i sommer så dette skulle bli bra! Møtte turpartneren Alexander ved Fantesteinen kvelden i forvegen. Vi registrerte at det lå nysnø og is på Smørstabbtindene. Pokker! Det dumme var at det ikke var meldt noe særlig varme neste dag heller, men noen plussgrader skulle det nå bli. I stedet for å starte i kveld og gå gjennom natta bestemte vi oss for å gå grytidlig neste dag, for så å håpe på at snøen og isen ville smelte når sola stod opp. Etter en siste titt på værmeldinga på Turtagrø la vi oss til å sove noen timer i bilen i Helgedalen. Helgedalen Klokka 03.45 kimet det i vekkerklokka. Ute var det skyfritt, vindstille, men nokså kjølig og duggfriskt. Vi ante et tynt snølag på Fanaråken og ba en bønn om at dette skulle smelte bort i løpet av dagen. Kl. 04.15 satte vi oss på syklene og rullet inn Helgedalen til nest siste sving på veien. Herfra tok vi bena fatt og jeg hadde håpet at det skulle være en bro over utløpet av Styggedalsdammen. Der tok jeg grundig feil. I utløpet ved demningen fossrant det vann som vi bare kunne glemme å vade forbi. Dermed måtte vi runde vannet i morenelandskapet på sørsiden. Da jeg skulle krysse en av elvene fra Styggedalsbreen presterte jeg å plumpe med begge føttene. Super start på turen! En lang bakke opp til ryggen Styggedals- og Skagastølsmassivet fikk et vakkert rosa morgenlys dekt over seg, en fryd for øyet som vi koste oss med i bakkene opp mot Kolnosi. Ved vann 1584 møtte vi to andre karer som hadde samme ambisjoner som oss for dagen. I bakken opp til Nørdre Skagastølstinden tikket det jevnlig inn meldinger på Alexanders mobil. Han var i full gang med å planlegge neste tur over Maradalstindane med Busken og noen karer fra Oppdal. Det var meldt godvær hele helgen, og hva er vel et bedre sted å tilbringe en godværsdag enn nettopp i Hurrungane? Endelig nådde vi toppen av Nørdre Skagastølstinden, i dag var det litt andre forhold enn 23. august i fjor (nøyaktig 11 mnd siden) https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=17784 da jeg, Bjørn-Even og Morten skulle forsøke oss på Skagastølstraversen, men ble stanset av Kong Vinter. Vi registrerte enda et turpar som skulle bort til V-skaret. Dermed ble det kun en rask matpause før jeg og Alex buste videre for å komme først i ”køen”. V-skaret De to andre lagene gikk noe feil ned fra Skagastølsnebbet, og vips var det jeg og Alex som kunne starte først med klatringa. Klatringa opp fra V-skaret var dekt med is og tynt med snø. Ikke optimalt, og lettere ble det ikke med tunge sekker, men det er jo likt for alle. Vi satte standplass i en stor blokk midt i skaret. Jeg ledet en kort taulengde oppover og traverserte mot venstre på et skråsva, ny standplass etter det på grunn av taudrag. Neste taulengde gikk rimelig vertikalt opp til den øverste hylla under Berges stol. Her måtte jeg forsere en del punkter som var kinkige på dette føret. Men jeg kom meg opp og fikk satt enda en standplass. Her møtte jeg to spreke jenter som hadde klatret opp lenger til venstre enn det vi hadde gjort. Alex var ute av synet og jeg merket at han hadde noen problemer, til slutt fikk han dratt seg opp med litt tauhjelp. Siste taulengde opp på stolen gikk rimelig problemfritt et stykke til høyre i veggen. Enkel klyveklatring her. Midtre Skagastølstinden til Vetle Skagastølstinden På Berges stol kveilet vi raskt tauet sammen og fortsatte opp mot Midtre. Det så ganske greit ut å gå opp dit usikret. Første stykket gikk greit, men det var utsatt ned mot Styggedalsbreen. Siste del valgte vi å sikre en kort taulengde på grunn av sporadiske partier med is. På Midtre Skagastølstinden tok vi oss en velfortjent matpause. Nå var første hindring forsert og vi kunne puste ut enn så lenge. Været var knall, ikke én sky! Dessverre er en her på lånt tid, så rolig nytelse av omgivelsene måtte vi bare glemme. Vi hadde et tidsskjema å følge for å rekke frem til Gjertvasstinden før mørket kom. Ryggen videre bestod av luftig klyving opp og ned og opp og ned fram til Halls hammer. Et sted tok vi av oss sekkene og firte dem ned med tauet. Halls hammer var stilig, men den skulle vi ikke bryne oss på denne gangen. Vi rundet på venstre side og kom greit bort til Patchells sva, omgåelsen av hammeren. I utgangspunktet hadde jeg lyst til å gå opp 4- kaminen rett opp til høyre, men all isen som lå spredt omkring gjorde til at jeg droppet den tanken. Jeg ledet over svaet, men nektet å bruke det faste tauet som hang i en gammel bolt. Dermed måtte jeg strekke venstrebenet langt ut, nesten i spagaten, og DER var jeg over og stod på en gammel bankebolt i sprekken på andre siden. Etter dette gikk jeg nok litt for langt opp på svaet, for idet jeg skulle runde et hjørne oversteg nok vanskelighetsgraden en 3er som ruta er gradert. Jeg gikk nesten opp på ryggen, satte en standplass og Alexander kom greit etter meg. Da vi var ferdige og hadde pakket tauet i sekken kom neste par bak oss og begynte på svaet. Det var luftig videre mot Vetle, og like under toppen må man ut på en utsatt hylle mot Skagadalen. Denne var nå fullstendig dekket av is, så vi valgte å sikre forbi her. Deretter kløv vi oss greit opp på Vetle og kunne konstatere av Skagastølsryggen er et tilbakelagt kapittel for dagen. Dette var min siste topp i dette tindemassivet. Sentraltinden Klokka var 13.30 og vi hadde brukt drøye fem timer fra Nørdre Skagastølstinden. Alexander ville opp på Storen da han manglet denne på lista si. Jeg hadde på forhånd sagt at hvis vi ankommer Vetle senere enn kl. 14 så var det uaktuelt å prøve på det. Siden den ikke var så mye var jeg villig til å gi den et forsøk, men det måtte bli usikret. Vi travet greit ned i skaret mot Sentraltinden, la igjen sekkene og begynte på galleriene bort mot Mohns skar. Etter noen meter sa det stopp. Vi måtte snike oss ned en kamin, men fjellet var dekket av et superglatt islag. Jeg ville ikke gå ned her. Alexander innså etter hvert at Storen måtte vente til en annen gang og vi fortsatte heller mot Sentraltinden. Jeg ledet greit opp litt til venstre på hammeren fra skaret og satte standplassen i rappellfestet. Uten is og snø går det nok an å gå usikret her, det løse fjellet er kanskje det farligste i så fall. Deretter kunne vi ta på Sentraltindens toppvarde, mitt andre besøk så langt i år. Vi innså raskt at vi ble nødt til å ta en del rappeller ned fra Sentraltinden mot Styggedalsryggen. Her lå det mye is og snø! Hele fire rappeller ble det til sammen før vi kunne pakket ned tauet for en stund. Styggedalsryggen Jeg hadde hørt mye rart om Styggedalsryggen, men ble overrasket over hvor bredt det var her. Bortover mot Styggedalstinden Vesttoppen var det jo en parktur i forhold til Skagastølsryggen. Riktignok smalnet det drastisk til det siste stykket opp til toppen. Eggen opp her kan kanskje sammenliknes med Uranoseggen i vanskelighetsgrad. Det helt siste stykket opp må man omgå eggen litt til høyre og klatre opp en renne/dieder. Ikke noe problem om man ikke har høydeskrekk. Nå var jeg tilbake i ”kjente” trakter. De resterende toppene var jeg på i juni med Øyvind og Bjørn-Even https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21341 Eggen ut til Østtoppen gikk greit. Det første stykket ned fra Vesttoppen var litt vanskeligere enn jeg kunne huske, men ved å hoppe ned fra hammeren gikk det greit. Like før Østtoppen måtte vi også ned en hammer som kan føles litt ekkel ut. Vi brukte en laaang slynge som førstemann kunne holde i på vei ned, og andre mann fikk hjelp av han som allerede var nede. Etter Østtoppen fant vi raskt ut at vi ikke ville forsøke oss på flanken ned til Gjertvasskaret. Her var det blank og steinhard is som var livsfarlig om stegjernene skulle løsne. I stedet valgte vi å følge eggen direkte ned til skaret, undervegs tok vi en rappell forbi en litt vanskelig hammer. På venstre hånd hadde vi en stor bresprekk som gikk langs med oss, den skulle søren meg ikke få oss til middag! Gjertvasstinden Det første stykket opp fra Gjertvasskaret var kanskje det skumleste partiet på hele turen. Vi valgte å gå snøbakken opp til første standplass usikret. Snøen var stedvis steinhard og isøksa hadde dermed ingen funksjon, like under oss ventet bresprekken på at vi skulle komme på glid… Men vi fikk karret oss opp til standplassen som lå ved foten av et loddrett dieder. Med litt plunder fikk vi tatt frem tauet og sikret oss inn. Jeg tok av meg stegjernene og ledet opp. I neste taulengde var det uaktuelt å følge samme rute som vi gikk i juni. Her var det blank stålis! Jeg begynte å bli bekymret, hva om vi ikke kom oss opp til Gjertvasstinden? Hva skulle vi gjøre da? Gå ned Gjertvassbreen??? Lenger til venstre så snøbakken både slakere ut og mindre preget av is. Vi bestemte oss for å traversere til venstre bortover på sva for å komme bort dit. Etter to taulengder på sva fant vi endelig snø som hadde en perfekt konsistens. Her var det enkelt å lede oppover med stegjern og to isøkser, jeg trengte knapt å sette noen mellomforankringer. Etter to nesten fulle taulengder i snøbakke stod vi endelig på toppen av Gjertvasstinden i nydelig kveldssol, hele fire timer etter at vi forlot Gjertvasskaret(!). En lang retur i nattens mulm og mørke Vi følte oss som konger der vi stod blant Norges feteste tinder og kunne konstatere at vi hadde gjennomført Skagastøls- og Styggedalstraversen. Jeg sendte en hilsen til Oyvindbr som tidligere har stått på Gjertvasstinden i fantastisk morgensol. Men turen er som kjent aldri over før man er tilbake. Snøeggen ned fra Gjertvasstinden var steinhard og nærmest umulig å forsere uten stegjern og isøks. Et stykke gikk vi i snøflanken til høyre for eggen, og her skal man være obs på dype og lumske bresprekker! Mørket la seg over Hurrungfjellene, og vi måtte frem med hodelyktene. Silhuetten av varden på pkt 1982 liknet en mann med hatt, jeg var helt sikker på at det var en person frem til hodelykten lyste opp den varden det egentlig var. Klyvinga ned fra nevnte punkt ble fort vanskeligere nå som det var mørkt. Vi fulgte vardinga og kom oss greit ned uten store problemer. Etter å ha diskutert litt og med Midtmaradalstabben (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=19145) friskt i mentet bestemte vi oss for å IKKE gå direktevarianten ned mot Jervvassdalen fra pkt 1924. Ingen av oss hadde gått her før, og gule trekanter blir fort røde i mørket. I stedet fulgte vi Gjertvassryggen lenger østover i retning Skogadalsbøen. Mange av nedgangene til dalen er preget av sva og skrenter, men vi fant til slutt en fin renne som vi fulgte ned til elva. Jeg hadde lagret et waypoint på GPSen der jeg og Bjørn-Even krysset Gjertvasselvi forrige gang, og vi krysset elva på nøyaktig samme plass. Begge var trøtte som strømper mens vi sjanglet oss oppover Jervvassdalen. Det eneste vi tenkte på var å komme tilbake til bilen og sove. Vi sleit oss opp bakken og inn i Styggedalen. Stien var litt vrien å følge i starten, men det gikk etter hvert greit da vi passerte det første vannet. En ny morgen var i gang, og ved vann 1380 fikk vi se vakkert morgenlys over Styggedals- og Skagastølstindene nok en gang. Jeg merket faktisk at jeg ble mer våken nå som det ble lysere! Det var herlig å få øye på syklene for deretter å kunne trille ned på ti minutter til bilene. Jeg var dum og brukte ikke hjelm. Søvnig som jeg var kom jeg ute av balanse og stupte ut i grøfta. Heldigvis traff ikke hodet noe annet enn noen greiner som ga en ubetydelig øm kul. Vel framme ved bilene fikk vi i oss middag og takket så meget for en fantastisk tur. Jeg valgte å stikke ned på Turtagrø for en ”morgendusj” før jeg purket i bilen til langt ut på dag. Vel fortjent etter hele 25 timer konstant på farta og mange gode minner med seg i sekken.

Fresvikbreen var ikke så sprekkfri som forventet. Vi gikk innpå fra vest, gikk opp fra Seljedalen til setrene på Hang. Deretter opp ryggen til 1320 m, for så en god del berg og dalbane før breen dukket opp i skodda. Yr hadde lovt oppklaring utpå dagen denne siste fredagen i september, uten at vi merket så mye til det. Skodde, sterk vind med regn, sludd og snø gjorde breturen værmessig utfordrende. Når blåisen i tillegg var dekket av 20 cm nysnø som skjulte nesten alle uhumskhetene ble det en heller jobbig tur til topps. Hadde lest at på denne breen skulle det være lite sprekker men her var det flust med store og små på tvers av ruta. Og på langs gikk det en hel del dype smelterenner. Alle dekket med nysnø. Så her var det bare å jobbe seg oppover med skistavene som søkestenger og utføre sprelske hopp over styggedommen, samt ta noen gjennomtråkk med godt humør. Stegjern, sele og tau kom godt med, selv om et taulag på to personer nok ikke er optimalt. Brukte bortimot 2 timer på de siste 1,5 kilometerene. Totalt 28 km på denne turen som nok er en god del drøyere enn fra Fresviksida. Turen tok 12 timer med et par pauser. Total antall høydemetere, ganske nøyaktig 2000. Været bedret seg, men ikke før ut mot kvelden på veg ned mot Hang igjen. Fresvikbreen med sine 15 km2 er Norges 23 største bre. Kunne virke som større arealer med is var nedsmeltet de siste årene. Høyeste punkt er 1648 meter og breen er nummer 11 på lista over fjell med størst primærfaktor i Norge. PF er 1310 meter. Høyeste punkt i Vik kommune er Fresvikbreen.

Ja! Jeg har fire dunposer jeg bruker nå; en 0, en -10, en -23 og en -40. Har opplevd problemet på høsten med 0 posen (mens -10 posen har fungert bedre) og på vinteren med -10 posen (mens -23 posen fungerer bedre). Har hatt mange "like turer" med forskjellige soveposer og utrustning. Mange forhold påvirker kondensdannelse, men oppstår det kondens kun på yttersiden av soveposen og ikke i resten av teltet, er det mest naturlig at kondensen er forårsaket av svette. Har ofte opplevd at nederste halvdel av soveposen er fuktig, mens ikke den øverste. Noen andre her på forumet forklarte fenomenet med at overkroppen produserer mer varme, og dermed får ut svetten mer effektivt, enn de kaldere beina. Høres plausibelt ut for meg.

På meg virker det som at trådstarter forsøker å si at det er viktig å tenke like mye på hunden når man pakker til tur - og det er en filosofi jeg støtter. Jeg har også med et førstehjelpssett til hunden på korte og lange turer, med litt bandasje, øyesalve, smertestillende, o.l. Skrev et blogginnlegg om hva vi hadde med oss på siste tur: http://inninaturen.blogspot.com/2010/01/med-hund-pa-tur.html Ellers er min erfaring at hunden elsker massasje!! Den nyter det tydelig til fulle!

at det er mulig http://www.dagbladet.no/2010/05/18/nyheter/frognerparken/fiske/innenriks/11754675/ . men har selv sett fisk i noen dammer som ikke kunne tru det var liv i. noen flere som har kommet over slike steder

Det finnes en fin tråd på forumet som heter ‘drømmelett sekk på sommeren’, og jeg kunne tenke meg en tilsvarende tråd for vintersekken. Mange med meg har sikkert en unødvendig tung sekk om vinteren, og det hadde vært interessant og utvekslet tilsvarende erfaringer innenfor vinterutstyr. La oss ta utgangspunkt i en 5 dagers tur med 4 overnattinger i høyfjellet vinterstid. Viktig at vektbesparelser ikke går på sikkerheten løs og at man har nok bekledning til å holde varmen. Foreslår at vi tenker oss et temperaturscenario ned til minimum -20C° og at utstyrslisten også skal inneholde bekledning under forflytning, men ikke utstyr som sko, ski eller truger. Det finnes mange forskjellige spennende hjelpemidler som man gjerne kan ta med, men her blir bare det mest nødvendige prioritert. Mitt første forslag bygger videre på en del av det som allerede finnes i “sommersekken”, i tillegg til rent vinterutstyr. OBS. Nedenstående liste er et utvalg turutstyr beregnet for å få en lettest mulig sekk på vintertur. Vekten kan i tilfeller gå på bekostning av utstyrets kvalitet, og være marginalt hvis dårlig vær og uheldige omstendigheter oppstår. Det anbefales at utstyr velges utfra eget mestringsnivå, med henvisning til DNT's anbefalte pakkeliste for skiturer i vinterfjellet for en "komplett" liste, http://www.turistforeningen.no/rondvassbu/article.php?ar_id=6749&fo_id=5539 Bekledning/utstyr under forflytning Underbukse: Varde ullunderbukse : 102 g Langt undertøy: Helly Hansen langt ullundertøy : 460 g Tynne sokker: Ulvang : 64 g Tykke sokker: Ulvang : 145 g Jakke/bukse: Marmot Gore-Tex paclite : 800 g Lue: Ulvang Bugøynes hat : 125 g Votter: Lowe Alpin Down Mitt Glove : 152 g Vindtett balaclava: Lowe Pro Multi-tasker Pro-stretch Balaclava : 63 g Ullhals: Buff ullhals : 45 g Alpinbriller: Uvex Tomahawk : 127 g Drikkeflaske: Nalgene 0,5 l : 106 g Kart og kompass 80 g I sekken Sekk: Lowe Alpine Nanon : 1390 g Liggeunderlag: Bamse Extreme : 700 g Sovepose: Ajungilak Altitude Winter : 1870 g Telt : Hilleberg Jannu uten plugger : 2700 g Snøplugger : 8 stk Helsport : 452 g Brenner: Optimus Nova : 425 g Brenselflaske: Trangia 1 liter : 160 g Brensel: 0,9 liter miljøbensin : 666 g Kjele: Firelite 475ml Titanium Trapper's Mug, 47 g Termos: Thermos light and compact m/kopp : 343 g Bestikk: Sea to summit plastskje, 6 g Mat: Real pakket om i liten plastpose til middag/lunch, gryn til frokost, 0,391 kg pr dag : 1805 g Kaffepulver: Frysetørret : 10 g Vannflaske: Tom 1,5 liters colaflaske : 113 g Multiverktøy: Leatherman Skeletool : 142 g Tape: Scotch : 50 g Tau: 5 meter/3mm polyestersilke : 23 g Fyrstikker : 10 g Førstehjelp : 85 g Toalettsaker: tannbørste, tannkrem, zalo og noen meter med dopapir : 80 g Langt undertøy (skift): Helly Hansen langt ullundertøy : 460 g Tykke sokker (skift): Ulvang : 145 g Tykk ullgenser: Woolpower : 662 g Tykk ullbukse: Woolpower : 358 g Bekledning/utstyr under forflytning totalvekt: 2.269 kg I sekken totalvekt: 12.702 kg I tillegg kommer drikke som ikke er tatt med i totalvekten.