Søk i nettsamfunnet

Onsdag 23. april var det fortsatt svært gode værmeldinger, og jeg benyttet fridagen til å bestige Lysenuten ytterst i Etnefjella for første gang. Turen gikk fra Kritle/Hjørnås og startet i strålene sol på knallhardt skareføre. Jeg har vært mye i dette fjellområdet, men aldri så langt ute som Lysenuten tidligere. Jeg brukte ca. 1 time til skardet mellom Fagerlinuten og Kaldheimshovda og ca. 45 min. derifra til topps. Det var spor etter folk som nok hadde vært på toppen et par dager tidligere, så veivalget var det ikke spørsmål om. Jeg gikk nokså langt til venstre og rundet opp til toppen derifra for å unngå det bratteste partiet. Lysenuten viste seg å være en flott utsiktstopp i det fine været. Jeg kjente igjen både Folgefonna, Rosendalsfjella, Siggjo på Bømlo, Hustveitsåta i Sauda osv. Hadde jeg hatt et bedre oversiktskart, kunne jeg nok ha plukket ut mange andre kjente topper. Etter totalt 3 1/2 time på tur inkludert 3 gode pauser var jeg tilbake til bilen igjen. En knallfin tur i unike snømengder så seint her ute (selv om selve toppen var bar). Bildene taler for seg!

Prøver for tiden å få til en NPL-tur fra Nordkapp 1.sept til Brønnøysund evt Trondheim innen desember. Så hjem og feire jul og så ta resten av turen fra 1.februar eller 1.mars. Situasjonen er den at jeg bare har turfølge på høsten og bare av og til på våren. Det vil si at jeg evt må gå månedsvis alene om våren og det virker litt lenge å gå alene. Har vært på tur alene så jeg vet hva det handler om, det kan være fint det, men flere måneder blir litt ensomt. Med tanke på sponsorer er det litt viktig å være tidlig ute og jeg vil gjerne slippe "å binde meg" uten å vite om jeg må gå alene eller ikke. Tanken var derfor å rekruttere noen, én eller flere, til enten hele turen, eller bare våretappen (eller et par uker etc). For øvrig er jeg snart 23, og studerer på 3.året på siv.ing i Trondheim på NTNU. Nå tenkte jeg det var på tide med en skikkelig pause! Fint om du ikke er alt for ung eller alt for gammel, du trenger ikke være veldig trent, jente eller gutt, men du bør ha vært mye på tur (minimum 2-3 uker i strekk) og vite hva det handler om, samt vite hva du mestrer og ikke. Det er ikke noe mål for meg å sette noen rekord eller noe i den duren. Målet er en opplevelse for livet og være på tur over tid. Veien er målet. Ta kontakt om dette kunne være aktuelt (det blir dødskonge!) Turhilsen Marius

Kjell-Erik, man trenger ikke nødvendigvis ha jobbet internasjonalt for å vite å begrense spøk i jobbsammenheng, men så var det dette med å ikke ta med seg jobben hjem da. Spøk på et ganske uskyldig diskusjonsforum som dette, skaper nok ikke de helt store konsekvenser Veldig enig Babysnupp! Er ganske sikker på at hytter kan være en stor bidragsyter til at flere skal oppdage fjellets gleder. Kliss våt i ei uke i telt er neimen ikke mye motiverende! Heller ikke særlig tøft. Egentlig er det bare ubehagelig..... Nå trenger jo ikke en fam på 5, med 3 Gnagere være blant de stilleste heller da Julius. Det skal liksom være så fordømt korrekt at denne gruppen skal settes som mal for korrekt adferd. Da kan liksom alt tollereres... Eller han 50åringen som må på toalettet 2 ganger pr natt, selv om det ble inntatt kun en bayer Eller de som freser avgårde kl 0400 på morran for dagens langtur.... Og ikke for å snakke om de som snorker som et sagbruk Ikke alltid like stille disse gruppene heller, men la oss skylde på ungdommen som tar seg noen øl på kvelden. Det er så enkelt det NB, er ikke noen forkjemper for disse panserfestene natta gjennom på hyttene, men litt morro og latter fra 21-23 må tåles

Erdal i Førde er ikkje i nærleiken av Jostedalsbreen, Erdal i Stryn er noko anna... Elles var det nytt for meg at det var lengre frå Oslo til Sogndal enn frå Oslo til Stryn... Her finn du dagens lokale bussruter frå Stryn og oppover riksveg 15: http://www.ruteinfo.net/ruter-f1/t/14-761.htm. Nye ruter kjem 1.mai... For å ta buss mellom Fjærland og Stryn, må du ofte skifte buss på Skei i Jølster : http://www.ruteinfo.net/Ruter/8/00005068.htm. Skei er eit typisk "nav" for busstrafikk mellom Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Rute 23-521 viser korresponderandre ruter mellom Stryn og Fjærland/Sogndal.

Lundadalen rundt, 78 km og 13 2K topper: Etter mang en miljødebatt på fjellforum, bestemte jeg meg for å sette bilen igjen i Trondheim. Istedenfor tok jeg signaturtoget til Otta hvor jeg møtte Gråbein for første gang. Trivelig som fjellfolk flest var han, og snart var vi på veg til Lom for å innta et førsteklasses hamburgermåltid sammen med Håvard. Hilste kort på Atomsilda med turfølge før vi kjørte til Bismo og Flatmoen som ligger 5 nordøst for Heimste Lundadalssætre. Vegen var ikke farbar for vanlige biler, så det betydde noen ekstra kilometers gange dagen som fulgte. Lørdag 19.04.2008: Etter en natt med relativt dårlig søvn i en Volvo stasjonsvogn, var det en lettelse å få starte på en tur som får Vasaloppet til å føles som en kort skitur. Startet dagen med å drikke en liter vann, og hive innpå mat tilsvarende to middager. (En pakke med SF-9 tilsvarer 1020 KCAL). Etter 18 km og 1400 høydemeter stod vi på toppen av Hestedalshøgde og kunne prise oss med den mest fantastiske utsikten vi hadde sett på lenge. Med unntak av Gråhøe i Reinheimen skal man lete lenge etter en drøyere tur. Neste topp var jo bare en liten mil unna, og det skulle gå fort og gale trodde vi. Toppen var jo nesten til å ta og føle på, men det var helt til vi kom til brekanten til Holåbreen. En lang og velfortjent pause tok vi ved en vindgryte, og varmen begynte å tære på kroppen, ”hva hadde vi vell ikke kunne gitt for litt vind”? Fellene hadde begynt å klabbe, og jeg skulle nå etter hvert få en riktig rar opplevelse. Jeg har tidligere opplevd at det har klabbet på skiene grunnet feil smørning, men da vi krysset breen, med verken feller eller smørning, så klabbet skiene. Jeg har aldri smurt de noen gang, aldri glidet de, og bare brukt feller. Å krysse neste fem kilometer bre til Austre Holåtind med helklabb skapte både frustrasjon, svette og irritasjon. Noen større lettelse enn det å få kaste av seg skiene ved bandet mellom Midtre og Austre Holåtind skal man lete lenge etter. Det var først da jeg stod på toppen av Austre at jeg forstod dimensjonene på avstanden mellom Hestedalshøgde og denne toppen. Det var langt, hvitt og lengre enn langt. De to neste toppene gikk kjapt unna, og det var utrolig befriende å få luft i håret da vi rant nedover Holåbreen fra bandet mellom Midtre og Vestre Holåtinden. Å komme til ei ferdig oppvarma hytte med ferdigsmelta snø var kanskje en av de få tingene jeg ikke trodde var mulig. Men det var helt til Gråbein spotter en snøscooter fra Lundadalsbandet og mot Trulsbu. Når vi nærmer oss hytta ser vi det tydelig, ja, det står en snøscooter der. Lundamo kommer og håndhilser på oss i det vi kommer til hytta, og jammen, hytta er jo ferdig oppvarmet, og det står minst 20 liter med vann på kjøkkenet. Vi hiver inn på et par bokser med lys lapskaus, og sjelden smaker det bedre enn etter slike lange dagsturer. Dagens etappe hadde tatt oss 13 timer, og det er ikke noen problemer å få sovne denne kvelden. Søndag 20.04.2008 Klokken ringer så altfor tidlig denne dagen. 06.15 er vi på veg igjen etter en kjapp frokost og et par liter vann. Vi ble anbefalt pga rasfaren å gå via Lundadalsbandet til Vestraste Hestbreapiggen. Turen ble 4 km lengre enn planlagt, men hva gjør nå det når utsikten er så fin? Ryggen opp til Vestraste Hestbreapiggen var ganske hard og isete, så jeg misunte Gråbeins Stegjern til tider. Rusler bortover til Vestre Hestbreapiggen, der Gråbein går til Låven, mens jeg går direkte til Midtre Hestbreapiggen. Dette betyr at jeg ligger ca 40 minutter foran Gråbein, og jeg tar meg bedre tid enn hva jeg ellers ville gjort. Går delvis på eggen, og noe på breen utover til Nord for Midtre Hestbreapiggen N1. Går deretter lett ut til Store Hestbreapiggen. På veg tilbake til Midtre Hestbreapiggen møter jeg Gråbein som følger i mine spor på veg ut til Store Hestbreapiggen. Etter en liten pause går vi lett til Austre Hestbreapiggen og Heksete. Fra Heksete og til bilen er det halvannen mil med morsom nedkjøring. En lettere og raskere retur skal man lete lenge etter. Avslutter turen med en stor og saftig Lom burger, med allerede nye planer om neste tur i hodet. Tekniske detaljer om turen: - Tilbakelagt cirka 78 kilometer - 13 topper over 2000 meter - Total gangtid 23 timer Takk for trivelig turfølge askogvoll

Veldig bra innlegg, essem! Jeg poster to linker på nytt som tidligere har vært postet i tråden "klimahysteriet nå igjen" https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=10968&postdays=0&postorder=asc&start=50 http://tierneylab.blogs.nytimes.com/2008/01/10/a-spot-check-of-global-warming/ og: http://www.bt.no/klima/article517013.ece Jeg er blitt veldig skeptisk til påstandene om at vi har et klimaproblem. Debatten er på ingen måte over. Verden har jo vært varmere enn den er i dag tidligere, det har til og med vært skog på Svalbard. Her er også et interessant leserinnlegg i Teknisk Ukeblad: "Den globale temperaturen synker". http://www.tu.no/meninger/leserinnlegg/article148564.ece Russiske klimaforskere spår en kaldere periode i tiden fremover: allerede i 2012 begynner det å bli kaldere. Det blir skikkelig kaldt når solaktiviteten kommer på sitt minimum i 2040, og den perioden vil vare i 50-60 år eller lengre. Sitert og oversatt fra: http://en.rian.ru/analysis/20080103/94768732.html

Samme her. Selv om jeg nå har fått haket av alle 2000-meterne, drømmer jeg om å ta en del av de i reprise, gjerne via en annen rute. Men andre fjellområder og topper skal i langt større grad prioriteres fremover. Drømmer om turer på Sunnmøre, rundt Romsdalen, Sunndalsfjella etc… Dette er noe som har slått med etter mange av turene. Hvorfor tok vi oss ikke ennå mer tid til å slappe av og nyte tilværelsen når man var midt oppe i det? Altfor ofte blir det lagt en lang og tidkrevende rute, slik at det blir en kamp mot klokka og mørket. Derfor er jeg veldig fornøyd med noen av de siste års traverser hvor vi har tatt mange pauser og utnyttet dagen. Hvorfor stresse ned til klokka 18, når det blir mørkt klokka 23… Vel, en arbeidsdag dagen derpå har ofte vært en pådriver for å ”skynde” seg ned dessverre, men har man fri den påfølgende dagen er det bare tull å stresse over topper og egger, eller når man er midt oppe i det. Alaska har mye natur ja, og da jeg var yngre husker jeg at Denali (eller Mt McKinley…) la seg i min drømmeliste. Nå har den falt litt på listen da mange andre fjell har blitt ”oppdaget”, både i Alaska og ellers i verden. Kanskje vi skulle ta en tur til Olympus Mons på Mars, med en motbakke på rundt 25.000 meter… https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2007

Eller denne: http://www.msrgear.com/stoves/whisperint.asp Tilføjet 22:41: Nej, jeg kan se, at med dette link havner man i første omgang ikke det sted, jeg ville. Nede i bunden af siden er der to faneblade: "Specifications" og "More info". Her skal man klikke på "More info" og derefter på "Fuels around the world". Så får man den liste frem, som jeg ville henvise til. Tilføjet 23:02 Dette link: http://www.msrgear.com/stoves/fuels.html viser direkte ind på den rigtige side, men side-layoutet går tabt, så man får det ikke vist som en tabel men bare som en liste, der ikke er så overskuelig. Rettet to gange.

Er turen 23 km en vei, ellert tur retur ? Labbisen er ikke feit, og godt trent. Som du ser på "bildet mitt", så "pissa" han på "piggen", og vi har gått masse på ski i vinter. Han har også, som en av forholdsvis få hunder, vært opp på Storsylen. Er det litt skummelt å gå turen alene, eller er det greit ? Og evt er det greit å for eks telte i området hvis man ønsker det ?, og evt har du noen tips ? Takk

Det spørs om labradoren er fet... Snota er altså en bratt 8 timers tur på 23 km. Mange tar ikke av fellene på NEDtur til Svartvatnet -- det sier litt om brattheten oppi hengene. MEN vanlig gode fjellskiløpere som kan å styre sine gode brede ski, har INGEN problem. Utgangspunktet er Gråhaugen, du kjører ned Rindal og tar opp Folldalsvegen ved Kvammen. Kjør så langt Folddalsveien går innover, men helt oppe ved Gråsjødemningen sving av ned til damfoten til venstre, ellers havner du "uti" sjøen... Kjør til Gråhaugen og parker ved dasset nedved Småbåthavna. Anbefaler deg å skigå veien innover, mange går riktignok på skrå opp helt fra Gråhaugen, og høgt oppi bratta, men det slepper av og til ras fra Tindfjellet (spesiellt no), den vanlige traseen er merket med blått her: http://www.itrollheimen.net/index.php?option=com_gallery2&Itemid=102&g2_itemId=6082&g2_imageViewsIndex=1 Som andre bratte heng, så kan jo LitjSnota drysse litt, men oppe ved breen er det vel trygt antar jeg. Sommermerking (vanlig rød TT), men det er ganske sikkert løyper no. God tur!

Det blir Snota vær til helga du - da må du være klar!!! Merka og merka løype, det er supre spor der oppover nå antar jeg. Et fantastisk føre akkurat no, kald puddersilkeføre om morgenen ved Gråsjøen, oppi Snota varer kaldføret hele dagen akkurat no. Skal vi se - 4-6 timer opp, 1-2 timer ned om føret fortsette å være like fantastisk som nå, Snota turen er 23 km. Beregn 8-10 timer på turen, så har du bra tid (litt avhengig av hvor god du er til å renne nedover...) Dette er 17 mai 2003, ganske likeens nå, kanskje enda mer snø akkurat nå: http://www.itrollheimen.net/index.php?option=com_gallery2&Itemid=102&g2_itemId=6126 Torsdag -- om du kunne utsatt til fredag? Fantastisk melding for akkurat den dagen! Legger ved et bilde fra Vidmyrene idag, sånn ser føret ut øst i Trollheimen akkurat no. God tur!

Jo takk, Øyvind! Har aldri hatt noe knetrøbbel før, med unntak av Surtningsue-turen i aug. -05 (http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=3462), dengang etter en minimal vridning i forkant av turen. Men nå, etter år med fjellklyving i is og ulende, presterer jeg å skade venstre kneet stående stille på paddeflat mark! Jeg gikk på truger langsmed ei elv med en 2m høg elvebrink av fast snø (masser av snø der inne!). Jeg står da på truger helt ute på kanten av brinken, vendt nedstrøms m/ ryggen inntil ei diger gran ute på elvekanten. Brått tråkker venstrebenet 50cm igjennom, sannsynligvis over en nedsnødd større grankvist som danner hulrom under snøen. Derved brister så hele elvebrinken, mellom bena på meg, og faller ut i elva. Delen som faller ut står jeg på med høyrefoten. Jeg faller da også ned, men blir hengende igjen etter venstre truga, som jo sitter fast 50cm nedi den faste snøen innenfor bruddkanten. Den truga kan heller ikke vris, og derved blir kneet bøyd sideveis idet jeg faller ut og ned. Jeg kjente allerede i fallet at noe skjedde i kneet... Så henger jeg der da, opp ned etter benet, med nakke og skuldre akkurat nedpå snøbanken som falt ut. Denne suger vann som en sukkerbit suger kaffe, og løser seg raskt opp under meg. Jeg har derfor ikke noe å ta eller trå på, alt blir bare tynn sørpe under meg, og i høyrehånda har jeg uforsikret kamerautstyr til 21000.- Måtte til noen snåle C-momenter for å komme oppatt derfra gitt! Etterpå ble kneet halvt vondt og litt numment, men jeg gikk en 6km tur etterpå. Det skulle jeg sikkert ikke gjort. Utover kvelden ble det et helvete, kunne ikke røre benet, kunne knapt ta på det. Skjedde 15. mars, og er fortsatt vondt, men en ørliten bedring de siste to dager gir meg håp... Moralen: Hold deg i fjellet, ikke gå på flatmark..!

Tre greie tester av SPOT: http://www.equipped.com/SPOT_ORSummer2007.htm http://www.cnet.com/8301-13512_1-9839898-23.html http://www.equipped.org/blog/?p=73 Det mest interessante er at det kun er simplex transmisjon. Det vil sei at SPOT messenger ikkje på noko som helst vis kan sjekke at meldingen er blitt mottatt av ein satelitt (bare at den prøver å sende). "911" og "Help" meldingane sendes kontinuerleg kvar 5.minutt for å omgå dette problemet. OK/checkin sendes 3 gonger i løpet av 20 min (0min, 10min, 20min). Det kreves absolutt fri sikt til satelitten for at meldingen skal gå gjennom. Effekten er oppgitt til 400mW, samanlikna med ein vanleg PLB/EPRIB på 5W (nominell). I Norge er maksimal vinkel til Globlastar rundt 24 grader i Tromsø, 40 grader i Trondheim, 50 Grader i Bergen. Spesielt i Nord-Norge vil då SPOT ha problem om du er på nordsida av eit høgt fjell, eller i ein djup dal. I sør-norge er dette eit mindre problem, men det kan skje der også. Testane viser også at skog i stor grad forhindrar utsending av melding. Ein bør difor søke ein open plass ved sending av nødmelding eller ein "vikitig" OK melding. Det er nok også lurt å ikkje avtale å legge inn "OK" meldingar for ofte, då du ikkje veit at desse kjem gjennom alltid. Globalstar's satelittar kan følges her: http://n2yo.com/index.php?k=17 Merk at alle satelittar vises, men nokre er ikkje i bruk lengre. Dette kan du sjå ved at dei har ein annan bane enn ca 1414KM over overflata (f.eks. 900km eller 1500km). ---- Ang forsikringen, så trur eg ikkje Sysselmannen godkjenner den av følgande grunn: -Visse krav om forsiktighet i forhold til vær, utstyr, trening etc -72 timars regel (dekker i utg punktet bare hjelp i ein periode etter alarmmelding, 72 timar) Begge desse punkta er problematiske på Svalbard. Men det er jo opp til Sysselmannen, det kan jo hende det går gjenno, $100,000 er pr år, pr hendelse er det $50,000 Dette tilsvarer 265000NOK i løpet av 3 døger. Totalt f.eks ca 12 helikopter flytimar viss vi reknar med ein pris på 22.000NOK pr time (avhengig av type, burde vera brukbart estimat for eit middels SAR helikopter). I Skandinavia burde forsikringen vera undøvendig, har vanskeleg å sjå for meg at redningssentralen vil be om ekstra kapasitet bare fordi du har forsikring, då ville dei ha satt den inn uansett. Redning er også "gratis" i Norden, forutan delar av Svalbard der forsikring/garanti er nødvendig. Andre stadar i verda er det nok meir bruk for dette. Prisen for første år er $7.95. Viss det er samme pris også for dei neste åra, er det jo svært rimeleg. I tillegg kjem jo sjølve SPOT avgifta, men den har du jo uansett ($99/£99)

Skal ha meg ny bukse og jakke for brukt på kanoturer og fjellvandring. Primært for bruk i den varmere årstiden (april til september) Jeg har ikke så enormet store krav til utstyret annet at det er godt å gå med, litt slitesterkt og noe vannavvisende. Jeg vil heller ha en tynn bukse som jeg kan ha ha ekstra under enn en tykk som jeg dør av varme i om sommeren. Hadde egentlig bare tenkt til å kjøpe bukse til rundt 1500, så fant jeg denne, og trenger igrunn jakke også. Noen som erfaring med denne dressen? http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=01&prodid=1309 Har fått godt omtale i vi menn og jakt og fiske. Prisen er jo ihvertfall meget bra. Eventuellt anbefaling av bukse maks 1500, og gjerne med seler. Hva med Bergans Skogshorn II selebukse? Eller er den for varm til sommerbruk? Bergans breheimen? Takk for tips hilsen nybegynner på forumet

Det er masse snø i fjellet for tida, inkludert Stølsheimen! Du skriv du vil gå på truger, sjølv om eg trur at ski vil vere mest praktisk. Når du ikkje vil bruke bil, bør jo bussen over Vikafjellet vere sentral. Vikafjellet er jo litt usikkert, det varierer kor ope det er, men Fjord1 køyrer når det er ope: http://www.ruteinfo.net/ruter-f1/t/23-503.htm Du kan jo gå inn Sendedalen og mot Selhamarhytta (men unngå hytta om du har telt), eller starte ved Skjelingavatnet og gå mot Rappen. Neste etappe kan bli i retning av Åsedalen (der det også er turisthytte, men den kan jo unngåast...). Kor lange etappane kan bli med truger er eg litt usikker på, med ski når du jo langt. Frå Åsedalen mot Solrenningen er jo turen over Urdanipa meir spennande enn langs dalane, du får eit flott utsyn mot Sognefjorden og Vangsnes undervegs. Korleis det er med kollektivtransport lenger vest er eg usikker på. Kjem du deg fram til europavegen går det jo bussar der direkte til Bergen. Modalen har jo også bussruter, men desse kjenner eg ikkje. Eg trur eg ville ha snakka med Bergen Turlag, dette er jo kjerneområdet deira, og dei har sikkert masse kunnskap å dele, både når det gjeld ruteval og praktiske ting som bussruter og andre kollektivttilbod.

Du har nok kanskje rett i man teoretisk skal kunne se sola fra Mofjellet. Men jeg tror at Dønna stenger for den. Da er nok f.eks. Vega et bedre alternativ. (Uansett så sliter vi med en ustabil parameter som heter været akkurat på denne datoen - men det er en annen sak Ut i fra kurven din skulle man faktisk også kunne se midnattssola fra Heilhornet på 1058 meter. Breddegrad 65°05'. Som du nevner kan det være at noen fjell vil dekke for utsikten men for Heilhornet sin del er det fri sikt rett nordover (så langt jeg kan se) Regner du midnattsol som at hele solskiven er over horisonten, eller regner du at man kan se toppen av solskiven over horisonten? Så vidt jeg kan huske regner man solskiven som 16' stor mens "Nautisk" sol i nedgang er solen 8' over horisonten. Dvs når vi peilte sol i nedgang til sjøs gjorde vi alltid det når halve solskiven var over horisonten (for kontroll av kompassene). Det vil igjen si at når man ser halve solen i horisonten er den "egentlig" rett under horisonten.

Tenkte meg en tur i kano på et isfritt stort vann rundt Bergen nå tidlig i april. Vannet innehaver ørrer og røye opp mot 05-1.0 kg Det er ganske dypt på det dypeste. Jeg var her på samme tid i fjor og dorget hele vannet uten så mye som et lite napp. Håper dere har noen tips om hvordan man skal få fisk, er det for kaldt i vannet?, må jeg dypt og med hvilken redskap, agn flue sluk etc. Står fisken i spesielle områder, hadde vært fint med sprøstekt april aure da

Hei. Har hatt Tubbs Altitude 36'' siden 2001. Jeg veier 85-90 kg (jojo-slanker). Lastet med sekk (15-20 kg) etc synes jeg trugene må ha den bæreflaten de har. Jeg bruker de mye og er svært godt fornøyd. Prisen synes jeg ikke det er noe å si på. Nå koster de ca 1000-lappen mindre enn hva jeg betalte for de i 01. Anbefales!!

Den må nok stilles den klokka på kameraet ja. I følge Sun and moon eller hva siden heter, som jeg tok en kjapp titt på før avreise til Spiterstulen, skulle månen gå ned 06.03 og sola stå opp 06.21. Det stemte i alle fall bra at månen gikk ned et kvarters tid før sola kom, noe som ikke er optimalt for bildene. Ville gjerne hatt med månen en halvtime etter soloppgang. Tipper første bildet er tatt 05:50 eller noe slik. Månen datt i alle fall rimelig kjapt rundt der. Fant også ut at det ikke er best å stå på høyeste fjellet når månen går ned. Bedre å stå litt lavere slik at månen kan skli ned bak et fjell i nærheten. Sånn som nå bare hang den langt borti horisonten og dukket ned i noe dis borti vestlandet. Mayhassen: Ja jeg har nok en del praktiske småting å lære for å gjøre livet litt lettere i kulda, men å bytte objektiv er noen ganger helt "nødvendig". Men et par tynne fleecevanter innerst hadde nok ikke vært dumt. Med det samme jeg skriver, uten å starte en ny tråd: Ang. Galdhøpiggen: Knutsen og Ludvigsen har en sang fra 1983 som heter Godmorgen, Norge som bl.a. inneholder linjen "Den første sol på Galdhøpiggen..", er det noen som kan hoste opp hele det verset som inneholder den linja? Har lett med lys og lykter på internett uten å finne noe. På forhånd stor takk!!!!

I forbindelse med en artikkel om ulykker og redningstjenesten i Jotunheimen, samler vi litt kildemateriale. Bl.a. forsøker vi å kartlegge så mange av dødsulykkene som har vært i Jotunheimen som mulig. Da utelukkende dødsulykker relatert til fjellturisme. En drukningsulykke i forbindelse med Gjendebåtene er derfor bl.a. utelatt. Kildene er en kombinasjon av muntlige kilder, diverse litteratur og for mange av ulykkene siste ti år også norsk klatring sin ulykkesdatabase. For en del av ulykkene har vi en god del mer informasjon, for andre igjen er informasjonen veldig mangelfull. Riktig tidsangivelse mangler for en del, og enkelte ulykker er nok definitivt ikke med. Det ville vært oppsiktsvekkende om det ikke hadde skjedd noe mer på 1960, 70 og 80-tallet f.eks. Har du mer informasjon om eller korreksjoner til de opplistede ulykkene er vi kjempetaknemmelige for informasjon. Har du informasjon om dødsulykker i Jotunheimen som er uteglemt - det samme. Skulle du ha ekstra god kjennskap til fjellredningstjenesten og ulykker generelt, vil vi veldig gjerne ta en prat. Skulle du kjenne svært godt til en konkret ulykke, eller kjenne noen som gjør det som du tror kunne vært villig til å ta en prat hadde det også vært meget interessant. Formålet med artikkelen er flersidig. På den ene siden er det meningen å fortelle om hvordan fjellredningstjenesten fungerer og den kjempejobben flere (mange på frivillig basis) gjør for å redde liv, eller hente ut omkomne fra krevende steder i verste fall. Det er viktig å få frem at tragiske ulykker skjer, men også litt om hvorfor, og litt om hvilken lærdom som kan trekkes fra enkelte ulykker. Vi skal prate med flere folk de kommende ukene, men vil veldig gjerne komme i kontakt med flere som har informasjon å komme med. Ta gjerne kontakt pr. epost: [email protected] eller tlf. 47907848. Nedenfor følger noe informasjon om de dødsulykkene i Jotunheimen vi har notert. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Antall omkomne i den aktuelle ulykken står i parantes etter "ulykkesnummeret" 01. - (1) - 1867, student omkommer under jakt ved Besseggen, men utenfor det som i dag er stien. 02. - (1) - 1873, student drukner ved vading av elva fra Kalvåbreen nær Bygdin. 03. - (1) - 14.07.1881, en Tønsberg faller i dårlig vær på Storen etter at førernes forsøk på å få ham til å snu mislyktes. 04. - (1) - 1914, Fredrik Arentz forsvinner på sin vandring fra Leirvassbu mot Sogn. Trolig druknet i Utla nær Guridalen. 05. - (1) - 1930-tallet, mann omkommer i rasulykke (vinter) da skavl ved Visbrean brekker. 06. - (1) - 23.03.1948-påske, kvinne på tur fra Spiterstulen til Glitterheim fryser i hjel i uvær oppunder Glittertinden. 06B.-(2) - 28.07.1948, to menn omkom under bolteklatring i østveggen på Store Knutsholstinden. Faller ca. 150 meter. 06C.-(2) - 1948, to svenske klatrere omkommer i fall fra nordøstkammen på Austanbotntinden. 07. - (2) - 1945, Par forsvinner i området rundt Smørstabbrean, funnet omkomne i 1978 av brefører. 08. - (1) - 1950-tallet, tidlig på 50-tallet - kvinne faller i sprekk på Styggehøbrean? På turen mellom Memurubu og Glitterheim. 09. - (1) - 11.07.1957, dansk jente forsvinner fra Juvasshytta. Falt i sprekk. I Kjelbreen. Funnet etter ca. 14dg? Stor medieoppmerksomhet den gang. 10. - (1) - 1950-tallet?, kvinne i følge med flere aker for langt til høyre ned fra Piggen og forsvinner ut sørstupet mot Svellnosbrean. 11. - (4) - 21-22.03.1967, Ulykkespåsken 67. 4 i følge på 8? fryser i hjel i uvær på tur fra sognefjellet over breen til Leirvassbu. 11B.-(1) - 1960-tallet. Usikkert foreløpig. Mann i følge på 3 faller fra nordøstryggen ned veggen mot Styggebreen. 12. - (1) - 1980-tallet?, ung kvinne sklir og faller ut i Leira i Leirdalen og blir ikke funnet igjen. 12B.-(2) - 1987-vinter, 2 menn tas av skred på vei ned fra Tindeklubhytta i Skagadalen. 12C.-(1) - 1988-påske, mann faller fra Semelholstinden i forbindelse med skitur fra Leirvassbu. 13. - (1) - 1990-august, mann omkommer under skikjøring ned renne på østsiden av Tjønnholsoksle 13B.-(1) - 1990-august, mann omkommer under rappell fra Vetle Skagastølstinden mot Mohns skard. Trolig gammel slynge som røk. 14. - (1) - 1992?-vinter, mann på DNT fellestur forsvinner fra gruppa rett før Olavsbu. Funnet senere ihjelfrossen ca. 200m fra hytta. 15. - (1) - 1992-sommer, sprek mann i forveien fra Glitterheim til Spiterstulen over tinden savnes. Funnet på Grotbrean. Falt fra toppen. 16. - (1) - 1993-pinse, mann klatrer alene på Veslpiggen fra Porten. Under returen faller han og omkommer. 17. - (1) - 1993-sommer, svensk turist faller i dyp sprekk i øvre del av Piggbrean under retur til Spiterstulen. 18. - (1) - 1993-sommer, Svensk mann alene på tur fra Visdalen. Funnet under Hellstugutindane for 3-4 år siden ved snøfonn. 19. - (1) - 1993-september, Skardstinden - mann faller under klatring i østveggen og omkommer. 20. - (1) - 31.03.1996, Torfinnstindane. Mann i følge på 3 falt under vinterklatring og omkom. 21. - (1) - 1996-sommer, mann faller under forsøk på å hopper over Sjoa ved Ridderspranget. 21B.-(1) - 04.08.1996, Jørgen Vetti faller og omkommer på rutinetur fra Vettismorki ned til Vetti. 22. - (1) - 07.08.1997, mann faller under usikret klyving på Skagastølsryggen. Falt like før Vetle Skagastølstinden ut mot Styggedalsbrean. 23. - (1) - 14.08.1997, mann faller (rappellfeste sviktet) under rappell på retur fra Søre Dyrhaugstinden mot Bandet. 24. - (1) - 01.08.1998, mann faller på ledklatring på Store Skagastølstinden. 25. - (1) - 18.08.1998, mann sklir ut under tur til Store Austanbotntinden. Nysnø. Sklir ut nordflanken mot Berdalsbreen. 26. - (1) - 1990-tallet?, kvinne faller og omkommer under tur opp eller ned Bukkelægret ved Gjende. 27. - (3) - 1995-sommer, tysk familie på 3, søkklastet kano. Får problemer som indirekte følge av bølger fra M/B Bitihorn. Ikke funnet. 28. - (1) - 1999-litt før påske, mann i følge med søster og annen mann med snøbrett på ryggen tas trolig av vindkast og går utfor øststupet på Leirhøe. 29. - (2) - 03.01.2001, to menn på vei til isklatring? omkommer i rasulykke under anmarsjen opp elvegjel. Dumma, sideelv til Leirdalen? 30. - (1) - 16.07.2001, engelsk mann omkommer på retur fra Glittertinden til Spiterstulen. Utglidning på bratt snøfonn / kollisjon med steinura. 31. - (1) - 15.07.2003, klatrer utløste ras med stor steinblokk på retur fra Store Skagastølstinden, klemt i hjel under blokk. 32. - (1) - 02.08.2003, mann i følge på to med tung ryggsekk faller i Muruelva og blir tatt av vannmassene. funnet ved elva litt ovenfor Memurubu. 33. - (1) - 02.01.2004, mann i følge på to tas av ras under vintertur på Torfinnstindane. 34. - (1) - 29.06.2005, mann funnet død på Fannaråkhytta av tilfeldig Røde Kors tur. Frosset i hjel? 35. - (1) - 18.07.2005, oppunder Leirungskampen finner man savnet dansk mann omkommet. Fall? 36. - (1) - 08.10.2005, kvinne sklir like nedenfor bandet mellom Falketind og Stølsnostind og faller 100 m ned til breen. Snø og isforhold. 37. - (1) - 04.06.2006, strekningen Spiterstulen-Gjende. Nederlandsk kvinne forsvinner. Funnet omkommet ved Gjendes bredd på sensommeren. 38. - (1) - 15.07.2006, Litauisk person i følge på 17 falt og omkom på tur nær Fannaråken, på sørsiden. 39. - (1) - 2006-sommer/høst. Engelskmann funnet død ved Russvatnet. Mysterium, ikke savnet. Trolig gått gjennom snøbru/is og druknet. Rundt 1960-tallet skal det angivelig ha vært et eller flere tilfeller av folk som har kommet feil i forbindelse med Bukkelægret, delvis som følge av dårlig merking, deretter ut i svært krevende terreng, før den eller de falt og omkom. Noen som vet noe mer? -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Er det nokon som har testa sin Globalstar-telefon med norsk simkort i det siste? Med to ulike sim-kort frå henhaldvis Telenor Mobil og Ventelo får eg feilmelding både for tekstmeldingar og samtalar. Tekstmeldingane blir avvist, medan samtalene kun ender opp med ein russisk-engelsk feilmelding: "bla bla bla (på russisk) - The number you have dialed cannot be reached". No kan det jo vera noko feil med telefonen min, men på alle måter virker den til å vera heilt i orden. Gatewayen som vises i displayet er GSTAR-EU-1 og simkorta har blitt testa i telefonen tidlegare med positivt resultat. Kan forøvrig ta med at Ericsson R290 ikkje støttar ein del nye simkort, spesielt frå Netcom og chess. Det ser heller ikkje ut til at Globalstar har fått kontroll over problemet som oppstår på satelittane. I ganske lang tid no har det vore problem med downlink-systemet på mange av satelittane og det kan sjå ut som om dei har gått ned i antall operative satelittar. Rett nok har dei skutt opp 8 reserver, men det hjelp lite når det trengs minst 30-40 operative for å halde kontinuerleg dekning (48 aktive var det tidlegare). Dette fører til at det oppstår kortare eller lenger hol i dekninga. Neste generasjon Globalstar er planlagt frå 2010 og utover, men det kan fort ta tid før det blir operativt, så uansett er det snakk om lang tid før problema er over. Det spørs også om eigarane klarer å finansiera den vidare inverstering etter desse problema, her er det i alle fall usikkerheit slik eg har forstått det, sjølv om dette bare er spekulasjonar. Dei har jo lansert SPOT tjenesten og det kan jo hende eigarane har djupe lommebøker, så vi får håpe dei overlever. Globalstar-eigarar flykter i alle fall i hopetal over til Iridium, som på si side har rekordtall for tida. Også Thuraya skal ha gode salstall der dei har dekning. Dei siste dagane har eg brukt alt frå nokre få minutt til meir enn ein halv time for å få kontakt (ga opp etter den halvtimen), det kan også sjå ut som om dekningsvindua blir kortare. Under vises den perioden dekning kan oppnås i Stavanger (henta frå Globalstar). I parantes bemerka kor lang dødtid det er for ein del av oppføringane (sjølv i periodar med dekningsvindu har eg opplevd lite signal, så det er nok litt optimistisk berekna) Mar 18, 2008 4:30:46 PM Mar 18, 2008 4:44:06 PM Mar 18, 2008 4:45:06 PM Mar 18, 2008 5:00:16 PM Mar 18, 2008 5:00:46 PM Mar 18, 2008 5:12:56 PM (ca 18min) Mar 18, 2008 5:31:06 PM Mar 18, 2008 5:41:26 PM Mar 18, 2008 5:44:36 PM Mar 18, 2008 6:13:16 PM (ca 31 min) Mar 18, 2008 6:44:16 PM Mar 18, 2008 7:13:06 PM (ca 31 min) Mar 18, 2008 7:44:16 PM Mar 18, 2008 7:56:56 PM Mar 18, 2008 7:58:26 PM Mar 18, 2008 8:13:46 PM (ca 31 min) Mar 18, 2008 8:44:46 PM Mar 18, 2008 8:54:06 PM Mar 18, 2008 8:56:26 PM Mar 18, 2008 9:12:36 PM (ca 17 min) Mar 18, 2008 9:30:56 PM Mar 18, 2008 9:38:46 PM (ca 19 min) Mar 18, 2008 9:57:46 PM Mar 18, 2008 10:11:46 PM (ca 17 min) Mar 18, 2008 10:28:06 PM Mar 18, 2008 10:39:26 PM (ca 10 min) Mar 18, 2008 10:49:46 PM Mar 18, 2008 11:09:26 PM (ca 16 min) Mar 18, 2008 11:26:16 PM Mar 18, 2008 11:38:56 PM (ca 20 min) Mar 18, 2008 11:58:46 PM Mar 19, 2008 12:06:16 AM (ca 7 min) Mar 19, 2008 12:25:36 AM Mar 19, 2008 12:39:36 AM Mar 19, 2008 12:43:16 AM Mar 19, 2008 1:01:56 AM Mar 19, 2008 1:24:36 AM Mar 19, 2008 1:39:26 AM (ca 43 min) Mar 19, 2008 2:24:26 AM Mar 19, 2008 3:04:56 AM (ca 19 min) Mar 19, 2008 3:23:36 AM Mar 19, 2008 3:38:16 AM Mar 19, 2008 3:42:56 AM Mar 19, 2008 3:52:26 AM Mar 19, 2008 3:55:26 AM Mar 19, 2008 4:05:26 AM Mar 19, 2008 4:23:56 AM Mar 19, 2008 4:36:56 AM Mar 19, 2008 4:37:56 AM Mar 19, 2008 5:05:36 AM Mar 19, 2008 5:23:36 AM Mar 19, 2008 5:34:26 AM Mar 19, 2008 5:39:16 AM Mar 19, 2008 6:05:26 AM Mar 19, 2008 6:11:06 AM Mar 19, 2008 6:18:16 AM Mar 19, 2008 6:37:06 AM Mar 19, 2008 7:05:46 AM Mar 19, 2008 7:07:56 AM Mar 19, 2008 7:18:36 AM Mar 19, 2008 7:37:46 AM Mar 19, 2008 8:18:36 AM Mar 19, 2008 8:37:46 AM Mar 19, 2008 8:46:46 AM Mar 19, 2008 8:50:16 AM Mar 19, 2008 9:18:36 AM Mar 19, 2008 9:23:16 AM Mar 19, 2008 9:31:36 AM Mar 19, 2008 9:37:06 AM Mar 19, 2008 10:18:56 AM Mar 19, 2008 10:20:26 AM Mar 19, 2008 10:31:46 AM Mar 19, 2008 10:50:06 AM Mar 19, 2008 11:01:56 AM Mar 19, 2008 11:03:36 AM Mar 19, 2008 11:31:46 AM Mar 19, 2008 11:37:46 AM Mar 19, 2008 11:46:16 AM Mar 19, 2008 11:50:46 AM Mar 19, 2008 11:58:36 AM Mar 19, 2008 12:03:16 PM Mar 19, 2008 12:31:56 PM Mar 19, 2008 12:35:46 PM Mar 19, 2008 12:45:06 PM Mar 19, 2008 1:02:56 PM Mar 19, 2008 1:16:46 PM Mar 19, 2008 1:17:16 PM Mar 19, 2008 1:32:16 PM Mar 19, 2008 1:33:26 PM Mar 19, 2008 1:45:06 PM Mar 19, 2008 2:03:06 PM Mar 19, 2008 2:14:16 PM Mar 19, 2008 2:16:46 PM Mar 19, 2008 2:45:16 PM Mar 19, 2008 2:52:26 PM Mar 19, 2008 2:58:16 PM Mar 19, 2008 3:04:26 PM Mar 19, 2008 3:10:26 PM Mar 19, 2008 3:16:26 PM Mar 19, 2008 3:45:16 PM Mar 19, 2008 3:48:16 PM Mar 19, 2008 3:58:26 PM Mar 19, 2008 4:16:16 PM Mar 19, 2008 4:29:26 PM Mar 19, 2008 4:30:26 PM Mar 19, 2008 4:45:46 PM Mar 19, 2008 4:46:26 PM Mar 19, 2008 4:58:46 PM Mar 19, 2008 5:16:36 PM Mar 19, 2008 5:26:46 PM Mar 19, 2008 5:29:56 PM Mar 19, 2008 5:58:26 PM Mar 19, 2008 6:29:46 PM Mar 19, 2008 6:43:56 PM Mar 19, 2008 6:44:26 PM Mar 19, 2008 6:58:56 PM Mar 19, 2008 7:29:36 PM Mar 19, 2008 7:42:16 PM Mar 19, 2008 7:43:36 PM Mar 19, 2008 7:58:56 PM Mar 19, 2008 8:30:16 PM Mar 19, 2008 8:39:06 PM Mar 19, 2008 8:43:26 PM Mar 19, 2008 8:58:26 PM Mar 19, 2008 9:16:06 PM Mar 19, 2008 9:24:46 PM Mar 19, 2008 9:37:26 PM Mar 19, 2008 9:56:46 PM Mar 19, 2008 10:13:16 PM Mar 19, 2008 10:24:26 PM Mar 19, 2008 10:43:06 PM Mar 19, 2008 10:55:16 PM Mar 19, 2008 11:11:56 PM Mar 19, 2008 11:24:46 PM Mar 19, 2008 11:33:36 PM Mar 19, 2008 11:51:06 PM

Fjell & Vidde nr 2, mars '08 s. 68: Samtidig har Snøscooterimportørene og fått utført en spørreundersøkelse av TNS om skuterkjøring, oppgitte tall er positive: Regulering på kommunenivå: 63% Snøscooter til egen hytte: 80% Kjøring på skogsbilveier: 69% Ferdsel på islagt vann: 65% Snøscooterturisme vil gi økt sysselsetting: 66% Merking av snøscootertraséer: 75% Benyttet snøscooter sist vinter: 24% Tilsynelatende står disse i et motsetningsforhold, men ikke slik jeg ser det. Om lovgivningen i praksis ikke er nyansert nok, så er resultatene på begge undersøkelsene forenlige med mulig unntak om ferdesel på islagt vann. Lov til å kjøre på skogsbilveier er det liten grunn til å protestere på, og nødvendigheten av bedre merking av løypenettet kan understrekes med den siste ulykken i Troms hvor en 17-åring omkom når han kjørte utenfor et stup ved løypa og omkom. At skuterturisme vil gi økt sysselsetting er nesten selvfølgelig, et bedre spørsmål ville muligens være om økt man tror at snøscooterturisme vil gi nok sysselsetting til å være verdt det. Forenlig med mindre liberale regler fordi det kan bety at man innfører sammen krav til sertifisering som på motorsykkel. Ved fylte atten år kan man ta sertifikat til å kjøre opp til og med 34hk, og så over dette når man er fylt 21 eller har hatt sertifikat i to år. Ikke nødvendigvis fordi at så mange under 21/18 år forulykker, men fordi en slik sertifisering vil på samme måte som jegerprøver muligens kunne gi en mer ansvarlig snøscooterkultur. Med svært svært få unntak er alle jeg vet av som er å regne som aktive brukerere av snøscootere folk som heller vil lage broderier i fjellsidene enn folk som ser på snøscooteren som nyttetransport. De har altså mer til felles med motorsyklister enn folk som kjører minivans eller kassebiler. Omleggning og reoarganisering av løypenettverket kunne helt sikkert åpnet for mer nyttetransport med et mindre antall km. Slik det er i dag er det i mange tilfeller oppstykket og levninger etter offentlige servicelinjer som ikke er i bruk og ikke leder til annet enn ulovlig kjøring fra en stump for å komme til en annen. Like fullt ut er min personlige mening at ingens subjektive opplevelse av hva som er festlig eller morsomt er noe som kan overstyre verdien av både det å ta vare på og forstå naturen - noe som ikke nødvendigvis ikke står i et motsetningsforhold til snøscooterkjøring, men som per i dag i stor grad er unntaket framfor regelen. De fleste hytteeierne hjemme i Sør-Varanger har scnøscooter, og bruker den gjerne fornuftig, men antallet folk som eier snøscootere er langt høyere og kjører ikke på et vis som kan kalles fornuftig. Sammenlignen med fritidsbåter er populær, men også der er tilfellet at lovgivningen blir mindre liberal. Om ikke lenge vil båtførerprøver være obligatorisk for båter over 23 fot, med mer enn 10 hk eller som gjør mer enn 10 knop. EDIT: Et poeng som kanskje er vitktig å få med seg at undersøkelsen som ble gjennomført av snøscooterimportørernes forbund er begrenset til Finnmark, Troms, Nord- og Sør-Trønderlag, Buskerud og Telemark. Altså de fylkene hvor befolkningen i størst grad benytter seg av snøscooter. Sett på en annen måte er jeg derfor litt overrasket over at tallene ikke er høyere!

Hei. Vurderer og kjøpe meg the north face vario 23, som eg kan få ein bra pris på, trur eg. Har derimot lite erfaring med telt og kan ikkje finne teltet ved og søkje etter det her i Norge, verken i butikk eller brukererfaringer. Håper nokon kan hjelpe meg, Kva er ein evt. ca pris på teltet? Takk på forehand for svar.

Heisann! Vi var på rundtur oppi Femundsmarka 19.-23. februar... Da var isen på vannene trygge, men det var dårlig is på elvene (Mugga iallefall). På de lavreliggende vannene var det litt overflatevann - det hadde vært noget mildt de siste dagene før vi dro. Isen på Femunden var ren stålis, iallefall 50 cm. Da vi var der, var vanskelig føre i de lavtliggende områdene, sukkersnø og gjennomslag helt ned til bakken... Tungt både for to- og firbeinte... Vi fikk derfor heller ikke gått så langt som vi ønsket, men vi fikk uansett en fin tur... Mer om turen og rute kan leses her http://www.mariusr.com/index.php?c=19&kat=Fotoalbum&paaid=38 mvh Marius

Har lenge gledd meg til å få en vintertur i Sylan. Gikk der en del ganger i sommer/høst, og har blitt skikkelig glad i området. Jamtlandsfjellen, som svenskene kaller området, har mye å by på, hele året. Har gått både fra Nedlashytta, og fra svensk side, med henholdsvis Rundhøgen og Storulvån som utgangspunkt. Sistnevnte ligger ca 17km fra Storlien, og midt inne på fjellet, ca 700moh. Rett utenfor døra stiger flotte fjell som Getryggen, Snasahøgerna & Tverråklumpen seg opp mot 1463moh. Et mekka for toppturer og offpistekjøring. Fra frokostbordet, kan man se Storsylen i det fjerne, og en hel del andre flotte fjelltopper. Denne turrapporten er ment både som en ren beskrivelse av opplevelsen jeg hadde, samt en liten hjelpetråd til evt andre som tenker seg på tur i området. Når jeg i turen bruker "vi", så gjelder det meg selv, og hunden min Phil, som er en 2,5år gammel labrador hannhund. Vi hadde planlagt å gå Jamtlandstriangelen, med utgangspunkt fra Storulvån. Dvs Storulvån - Sylstationen(16km)- Sylstationen - Blåhammarstugan (18km), Blåhammarstugan - Storulvån(12km). Vi ankom Storulvån i 17 tida tirsdag 4 mars, og været var ok. Dvs litt vind, og overskyet og ca 1-2 minusgrader. Et godt utgangspunkt for turen. Onsdag morgen sjekket vi værmeldinga, og fikk bekreftet at det skulle bli ganske "luftig" utover ettermiddagen. I Sylan skulle det blåse frsik bris fra ca 13- 14tida, og litt snø. Før den tid, skulle vinden ligge på ca 5-6ms, og overskyet. Vi , les : jeg og hunden min Phil, spiste frokost, og begynte å klargjøre pulken for turen. Vi reduserte en del av innholdet, men var alikevel mer en nok utrustet for turen. Soveposen, dunjakka, reinsdyskinnet, spaden, vindduken, mat, skifte, og en hel del annet mer eller mindre nødvendig utstyr. Veide ikke pulken før avgang, men tipper den ikke veide mer en ca 20kg. Vi somla litt før vi kom oss av sted, og klokka var 10:30 da vi startet turen fra Storulvån. Turen, som er på 16km, skulle ta ca 6 timer i følge resepsjonen på Storulvån. Jeg viste at vi ikke kom til å bruke så lang tid, da vi av erfaring går mye raskere på ski, enn til fots. Uansett terreng, ligger vi i snitt på ca 5,5km/t, på turer over 12-20km. Vi startet med friske fraspark og merket raskt at dette gikk unna. De første 4km gikk unna på ca 45min, og føret var bra. I det fjerne så vi faktisk Sylmassivet kjempe litt med skyene, og det var et flott syn. Vårt førset mål var vindskyddet på Spåime. det ligger nøyaktiv halveis mellom Storlulvån & Sylstasjonen. dvs 8km fra hvert sted. Vi ankom Spåime ganske nøyaktig 12:15, og hadde da brukt 1time og 45min, inkl litt filmpauser, og fotografering. Vi traff også 3 store hundespann på veien, og gikk et stykke ut av "løypa" for ikke å forstyrre dem. Inne i vindskyddet, som er ei hytte på ca 15-20m2, med nødtelefon og vedoven, traff vi et par som også var på vei til Sylan. De hadde startet turen 9:15, og gikk tydeligvis mye saktere enn oss. Vi merket at de siste 2km før Spåime, hadde vinden økt ganske betraktelig, og det var ganske så friskt ute. Dette fikk vi bekreftet da vi så på vindmåleren, som da viste ca 20ms, med opp i 25-30 i kastene. (Nå er denne måleren feil kalibrert, så vindstyrken var nok realistisk sett noe lavere, men jeg vil anta at det var i allefall ca 15ms vind, med 20 i kastene. Vi merket ikke så mye til det , og bak briller, og balaclavaen, var det både godt og varmt. Skjønte at det var såpass mye vind, da dampen fra Phil frøs umiddelbart. Og hele brystkassa hans var rimete. Vi gikk inn og lagde oss mat, mens vi snakket med det svenske paret. De skulle fortsette videre, men var litt usikre på forholdene. Jeg bestemte meg for å slappe litt av, og avvente litt for å se om vinden løyet litt. Etter ca 30 min, viste måleren "bare" 10-15ms, og vi bestemte oss for å fortsette. Løypa videre gikk først ca 3km med lett stigning, før det gikk litt nedover til vindskyddet Sylarna, ca 2km før Sylstationen. Vinden ble sterkere og sterkere, og etter ca 12km, bestemte jeg meg for å snu, og gå tilbake til Spåime. Erfaringsmessig var vinden ennå sterkere jo nærmere Sylan vi kom, pga av dalene mellom fjellene. Sikten var også svært dårlig, og det begynte å snø ganske mye, så jeg vurderet det slik at vinden og sikten var ikke det værste. Hadde full kontroll med gps, og hunden, som alltid følger sporene, uansett om det er fra scooter, beltemaskin eller ski. Dette har han vist flere ganger at han følger, så jeg var ikke i tvil om at vi skulle finne veien til tross for at sikten bare var på ca 15-20meter. det som var avgjørende var snøen. Med ca 4km igjne, hvorav de siste 2 var forholdsvis bratte, kunne det fort ta 1time å komme frem. Hvis det da i tillegg hadde snødd mye, kunne de siste km bli tunge, og jeg ville ikke risikere å havne i trøbbel. Vi snudde, og satte kursen tilbake mot Spåime. Vi hadde gått bare ca 1km, da det kom en scooter bak oss. Han spurte ikke, men bad oss følge med ham tilbake. Været oppe ved Sylstasjonen var så ille at han ikke hadde turt å ta med seg folk som skulle tilbake til Storulvåen. Han hadde passert oss på vei oppover, og viste vel at han ville møte oss. I sloeden bak hadde han allerede plassert paret jeg trafff på Spåime. Vi hang pulken bakpå, la skiene i sleden, og jeg og Phil satte oss på scooteren. Turen tilbake tok ca 45min, og sikten va ca 10-20meter. det snødde kraftig, og blåset heftig hele veien ned til Storulvån. Vel fremme var det bare å finne seg et ledig rom og slappe av, vel vitende om at vi hadde vurdert riktig underveis. det eneset som irriterte meg var at vi somla så mye fra morgenen av, slik at vi ikke kom oss av gårde før 10:30. hade vi kommet oss avgårde som planlagt ca 9, hadde vi nok kommet frem til Sylstasjonen i tide. Torsdag våknet vi til stiv kuling utendørs. Sikten va ikke så god, og vi hadde ingen andre muliogheter enn å gå småturer i nærområdet. Vi var vel utendørs tilsamen ca 4-5timer i løpet av Torsdagen, og brukte mesteparten av tiden til å leke oss, og trene litt søk i dårlig vær. Vi gravde snøhule, for å teste, og det gikk bra. Kvelden ble avsluttet med tre-retters middag, og en "god bok", og Karolineren som frøs i hjel i Jamtlandsfjellene da de var på vei tilbake fra Trøndelagen. Fredag morgen våknet vi til "rypesang", bokstavelig talt rett utnefor vinduet. Vi så ut, og der var det ca 20-30 ryper som bød hvernadre opp til dans. Vi kledde på oss og gikk ut, og kunne kose oss i morgensola, med masse ryper som holdt til i fjelbjørkeskogen utenfor. Det var ganske så idyllisk, og det eneset vi hørte var rypene. Etter frokost var vi litt usikre på hva vi skulle gjøre. Vi skulle i en bursdag i Trondheim klokka 18, og måtte derfro kjøre hjem i løpet av ettermiddagen. Veien tilbake til Storlien var stengt, men den skulle bli åpnet i løpet av ettermiddagen. Vi besetmt oss derfro for å gå innover på Sylan, for så og gå tilbake igjen før vi dro hjem. Været var helt suverent. Solskinn, nesten vindstille, og silkeføre. Vi gledet oss skikkelig til å få se sylmassivet igjen, og det var et mektig syn som åpenbarte seg da vi kom et stykke opp mot Spåime. Vi brukte bare 1time og 20 minutter dit, og hadde god tid til å gå helt opp til Sylstasjonen. da vi hadde gått ca 12km, bestemte vi oss for å ta en pause. Vi fant oss en stein, ogh slo oss ned. Spiste mat og koste oss i sola, som varmet skikelig. det blåste litt mer her, men det var fortsatt nydelig. Klokka var ca 13, og jeg måtte bestemme meg for videre rute. Jeg visste det ville være en grei sak å gå helt opp til Sylstasjonen, men viste også at det ville være "hardt" å bare måtte snu for å gå tilbake med en gang. Derfor valge jeg å gå tilbake mot Storulvån med en gang. Vi gikk tilbake til Spåime, hvor jeg skulle ta av fellene under skiene. Fra Spåime og ned er det bar nedover, og uten feller, ville vi gli mye bedre, og spare masse tid og krefter. Vi tok oss en ny pause på Spåime, og fikk allerede da en mistanke om at vegen ikke var åpnet ennå. Traff et par fra Stockhom, som sa at de ikke hadde fått åpnet vegen da de dro derfra. Turen ned fra Spåime gikk unna på litt under 1 time.Brukte god tid på å filme og ta bilder, og også bare på å stå i ro og nyte syent av Sylmassivet og alle de andre vakre fjellene vi så. Tilbake på Storulvån fikk vi desverre bekreftet det vi fryktet. vegen var fortsatt stengt, og ville ikke åpne før i morgen. (****XXXXX######...tenkte jeg). Hvorfor i alle dager ringte jeg ikke å sjekke dette før jeg gikk tilbake i dag ???????. ...Nok en gang måtte vi sjekke inn, og prøve å få ettermiddagen og kvbelden til å gå.....og nok en 3retters ble inntatt. Fredag morgen var været enda bedre enn torsdag, og vi måtte få mest mulig ut av denne dagen også. Sylstasjonene fikk bare ligge i fred i dag også, og vi bestemt oss for å ta en runde opp langs Getryggen mot Ulvåtjern, som ligger ca 6km fra Storulvån. Vi spiste frokost, og pakket det vi rengte for turen i pulken. Fetsa fellene under skiene, og satte kursen mot Getryggen. vel oppe på ca 900moh, dreide vi mot Ulvåtjern, og fulgte en "gangsti", som også brukes til å transportere varer om vinteren. Herfra haddde vi en flott utsikt til alle kanter, og bak oss raget Getryggen i Sollyset. Vi tok en pause etter ca 5km, og fikk øye på fersek reinspor i snøen. Vi fikks så se en liten flokk bare 150 meter unna, som stod på en forblåst plass og spiste det de kunne finne av mose og lav. Det var et flott syn. Vi fortsatte så bortover mot vinterløypa til Snasahøgerna, og fulgte den nedover til vi kom til Ulvåtjern vindskydd. der var det helt vindstille, og vi fant oss eí skikkelig solgrop for å raste. Vi satt vel der i ca 1 time, før vi tok fatt på turen tilbake til Storulvån. Turen tilbake gikk vi på motsatt side av Getryggen, med StorUlvåfjellet på vår høyre side. Vi tok av fellene og gled mer eller mindre tilbake på 1time. Klokka var vel ca 15:30 da vi kom tilbake, og vi krysset fingre og staver og det som var, for at veien skulle være åpen......men nei da, det var den ikke. ikke ennå, men ca 1,5k fra Storulvån, så vi brøytemanskapene jobbe tappert for å få fjernet snøen. Klokka 17:05 ble veien åpnet, og vi kjørte som førset bil, av i alrt ca 15 stk, bak brølytebilen tilbake mot Storlien, og Trondheim. På turen hjem fikk vi god tid til både å nyte synet av Snasahøgerna som badet seg i kveldsola, samt å trekke ut erfaringer og konklusjoner fra turen. Den viktigste erfaringen var at utstyret holdt mål. Både klær, ski, pulk, osv gjorde jobben suverent. Ikke en eneset gang på turen, følte jeg meg usikker på utstyret, og det gav en god følelse. Videre er jeg vedlig fornøyd med at jeg snudde i tide, og ikke lot meg friste av å kjøre på videre og friste skjebnen i uværet. Der og da føltes det faktisk helt naturlig å snu, og vise respekt for fjellet. Når det gjelder bruk av pulk, er jeg også veldig godt fornøyd med det. man får med seg mye mer, om man ønsker, men det beset er at man får organisert alt mye bedre. I bunnen av pulken la jeg et reinskinn, for å gi litt ekstra islolasjon til både mat, drikke og batterier osv. Jeg fordelte utsyret i to bagger, der den ene inneholdt ting man visste man ville få bruk for underveis, mens den andre baggen inneholdt alt annet. I front lå soveposen, og dunjakka lå som en dyne over baggene. Spaden lå utenpå, godt festa under strikkene. På kroppen hadde jeg en bavac tempo genser, og en smartwhool lightweight longs. Brukte ikke mellomlag, og hadde arcteryx beta ar bukse, og arcteryx theta ar jakke. oaley crowbar googles, lowe alpine balaclava, oakley windstopper lue, black diamond mercury votter, smartwool sokker. Ski: Fischer Villmarka, Rottefella BC Magnum manuell, Crispi Stetind sko, Feller: G3 expedition skins. Når vi stoppet dro jeg på meg HelSport Fimbul Down Expedition jakke, som forøvrig var litt i det varmeste laget.... Pulken var en Fjellpulken veteran, med ekspedisjonssele. Sovepose : Helsport Raudfjorden. Av annet utstyr jeg hadde med var: Garmin csx gps, silva L1 hodelykt, kart og kompass, lysstaver (4stk), ekstra sokker, longs, og ei ekstra ullundertrøye, arcteryx covert jakke som ekstra mellomlag og til "kosejakke", shorts til innebruk, termos med kaldt vann til Phil, hundemat (ca 2kg , 400gram pr dag), poyesalve, ductape, multiverktøy, videokamera, digitalt speilrefleks(som forøvrig kun ble med første dag), .1-hjelpspakke, ekstra glass til oakley googles, solkrem faktor 30, og selvfølgelig Prolip care(som er en genial leppestift som bbare varer og varer og varer.. Mat: Heather meals: Åpnespis. genial løsning der man i løpet av 10 min har et rykende varmt måltid, og i tillegg kan man benytte varmeposen til å varme rumpa på, mens man spiser. man åpner rett og slett en pose som har et varmeelement inne i seg, heller i en medflkgende veske, som setter i gang elementet, og legger aluminiumsposen med maten inn i posen og lukker igjen. Maten kokes og etter 10-12minutter kan man spise. Selve tilberedelsen tar drøyt 30 sek, og da kan men bruke tiden til for eks å orge sitteplass, skifte klær, osv. man slipper å stresse med primus, vann etc. Til vinterbruk helt toppers, men litt av sjarmen med matlaginga forsvinner, så til sommeren vil det nok bli "vanlig " mat igjen. Jeg fant ut at man klarer seg veldig godt med svært lite utstyr. Minimalt avekstar klær, og annet utsyr. For min del var det godt å få bekretet at både utstyr og klær holdt mål, og at jeg også klarte å finne den riktige sammensetningen av det som ble med i pulken. Klarte også å balansere kroppstemperaturen med gode luftemuliogheter i både jakke og bukse, samt å kun bruke undetrøy under skallplagene. Når det gjelder turen generelt, kan jeg vel si at den ikke helt ble som planlagt, og at nettopp det er en del av gamet når man skal til fjells. jamtlandsfjellene og Sylan er jo et området der været skifter utrolig raskt, og som pga av mange høye fjelltopper, gir vinden god "drahjelp" når det først røyner på. Neste gang jeg skal hit, og det blir ikke lenge til, vil jeg nok planlegge like godt, men være mer forberedt på at det kan endres undeveis. videre vil jeg også starte mye tidligere på dagen, slik at man får utnyttet evt bra forhold bedre. Min viktigste erfaring er alikevel at man skal ta forholdene og været på alvor, og ikke skal ta noen sjanser for å nå målet. Det å gå alene er i og for seg ikke det som anbefales, men med god planlegging, godt utstyr og forutsetninger, kan man trygt ta seg en fjelltur alene. Velger man i tillegg områder som jamtlandsfjellene, er man sjelden halt alene, og svenskene har et meget godt merket løypenett, og utviklet sikkerhetsapperat. Har desverre forløpig ikke andre bilder enn de jeg tok med mobilen, men skal prøve å få "klippet" ut noen fra filmen så man kan få litt inntrykk av uværet.