Søk i nettsamfunnet

Sjette og siste (?) kommunetopp i boks gitt! Har aldri vært i Tysnes kommune før i dag, men nå har jeg tilbrakt 2 timer og 3 kvarter der Planla turen i går, da meldte yr.no masse sol, lite vind og ganske kjølig - i dag stemte vel egentlig bare det siste... Så det jeg heiv litt ekstra dunklær i sekken, som likevel snek seg så vidt under 5 kg inkl vann, niste, brodder, førstehjelp etc. Tok ferga fra Halhjem og var fremme ved Våge kl 12:05, og satset på at jeg skulle rekke en kommunetopp og være tilbake til fergeleiet innen 14:50-ferga. Det tok rundt et knapt kvarter å kjøre til Myrdal - der var det en romslig parkeringsplass (plass til ca 15 biler, sto 6 der da jeg kom), og stien opp til Tysnessåta (752 moh Wiki) starter rett bak ei grind. Hadde lest litt om en tur lagt ut på ut.no, og antok at jeg hadde knapt med tid - så jeg kjørte på såpass hardt oppover at det var null behov for dunklær for å holde varmen, til tross for stedvis kraftig kjølig vind. Møtte 3 personer på vei nedover. Ganske bratt, varm panne og god puls. 6 personer la i vei på turen ned i det jeg nærmet meg varden på toppen. Brukte nøyaktig 45 minutter opp, det gikk kjappere enn jeg hadde tenkt. Flott utsikt i alle retninger, både nordover mot blå himmelen over Bergen, sørøstover mot snødekte fjell på andre siden av Hardangerfjorden, sørover mot Rogaland og vestover mot vindturbinene over Fitjar. Jeg tok 10 minutter pause på toppen, var greit når jeg kunne være i le av varden. Så tok jeg fatt på nedturen, var litt spent på hvordan knærne ville kjennes. Det gikk imidlertid strålende, var nede ved bilen ila 35 minutter, uten antydning til knesmerter. Så der jeg trodde jeg ville måtte råkjøre for å rekke ferga, hadde jeg nå alt for god tid... Kjørte innom en bensinstasjon, fylte opp tanken og kjøpte en kopp kaffe - likevel ble det en halvtime å vente på ferga på fergeleiet. Skulle nok heller ha tatt på dunklær og satt ned tempoet, og nytt turen enda mer. Men det var nå uansett en fin tur, altså Da ble det en ny full "progress bar" i andreposten i denne tråden - nå gjenstår bare en Fjelltrimtur. Den er planlagt til romjulen, som en "ribbebrennertur" midt i all godmaten og sofalivet

Hundene skulle ikke ligge med meg nei, men spesielt med en valp blir det til at de flyr rundt og da seff inn i teltet også så gadd ikke ta en sjans i går.. Den lille hadde også en fetish for å gnage på barduner og likte mine veldig godt.. Heldigvis var det eieren side barduner som fikk gjennomgå mest og til slutt røk Har et Fjellheimen 3 SL så sparer fort 1,3 kg på det i forhold til Allak.. Men igår var det deilig med Allak, etter å ha slått det opp og bardunert skikkelig endte vi opp med å bytte teltplass pga mye vind. Da var det greit å bare løfte med seg hele saken og bære med seg 200 meter til ny camp Ellers er jeg sånn skrudd sammen at ting skal brukes og er ikke så veldig redd for tingene mine, men med valpetenner og klør orket jeg rett og slett ikke bruke energi på å mase bikkjene bort fra teltet mitt hele tiden og da var det bedre å "ofre" 2008 mod Allaken min istedenfor 2019 model av Fjellheimen

Det er flere ulike modeller Intuition liners med ulike egenskaper. https://intuitionliners.com/choosing-a-liner-model/ https://intuitionliners.com/wp-content/uploads/2019/03/Intuition_2018-19_catalogue.pdf Zero G Scout kommrer vel med sin egen Tecnica liner som er sammenlignbar med Intuition Pro Tour?

I utgangspunktet anbefaler jeg deg å klatre litt først, enten ta kurs eller klatre med folk som har erfaring. Å rappellere i fjellet krever mer en å rappellere på faste forandringer (toppfeste på boltede ruter etc), du må kunne vurdere område/hvordan etc for å bygge et sikkert rapellfeste. Vær obs på at dette tauet har mindre diameter en de fleste taubremser/rapellbremser er garantert for. Antar det derfor brukes karabiner på rapell i stedet for brems, vist her: https://www.thealpinestart.com/2016/05/01/first-look-review-petzl-rad-system/ Et 30m tau gir mulighet for <15m rapell, og 60m tau muliggjør intill 30m rapell. Bruksbehovet avgjør lengden. Jeg har 2 stk 30m halvtau og 2 stk 60m halvtau for fjellbruk (noen ganger brukes et enkelt tau, enten da dobbelt ved klatring, eller enkelt på "enkel" klyving. Disse kan ta fall under klatring opp, og dobles eller parres 2 stk for rapell. I tillegg er det en del situasjoner hvor du vil ha tau ekstra tau som backup slik at du ikke "går tom" for tau ved uventede situasjoner.

Jeg ser at flere er kritiske til apparatenes batterikapasitet - sikkert med rette - men gir samtidig ingen indikasjon om at de opererer med annet enn "single shot" av batterier i villmark. Det kan være mange ulike meninger om dette, og mange faktorer og hensyn spiller nok inn. Min vurdering er at slik praksis fortsatt har stor risiko, og forsøker selv å eliminere min egen løpende risiko, som følger: Navigasjon - Jeg bruker p.t. en helt grei Garmin 64-serie, men drar aldri ut med kun EN batteripakke i ryggsekken. Selv har jeg fire NiMH-batteripakker for Garmin, som er fulladet fra bilen eller hjemmefra, og bærer alltid ett ekstra i sekken. Jeg drar på lengre turer (feks Troms-Finnmark-Finland 40-50 dager), og derfor har jeg behov for flere dagers batteribruk før lading (4 stk, nå). Jeg har også sol- og lademuligheter, på reisen. Disse NiHM-pakkene koster under kr 200/stk på eBay, og de veier lite, så hvorfor i all verden bare ha ETT batteri til navigasjon? For ikke å glemme: jeg bærer papirkart og kompass, og bruker dette for å ha navigasjon "i fingrene". Så har man naturtegn, urvisere mot sol, tar méd (posisjoner i horisonten og høyder), osv... Det skal temmelig mye til før jeg er helt tom for navigasjonsmuligheter. Nød - kun den absolutt sikreste nødløsningen får være min siste nødløsning. Den er ikke basert på kommersielle (leide) tjenester, som Spot og InReach, men kun de kapasiteter som er absolutt tryggest av alle: det satelittnettverkene som er internasjonalt forpliktet på statsnivå, ikke selskapsnivå. COSPAS-SARSAT sender på 406 MHz, over flere amerikanske, europeiske og russiske GEO-, MEO- og LEO-satellittnettverk - noen dedikert for SAR, noen kombinert med navigasjon, som Gallileo, men poenget er at de er MANGE nettverk og gir stor redundans og største trygghet. Den operative driften er i tillegg eksepsjonell: nasjonal, ofte militær og organisert redundant for full failover. På sjø betyr det en 406 MHz EPIRP-sender registrert på fartøyet, og på land en 406 MHz Personal Locator Beacon (PLB) registrert på personen (og nærmeste pårørende) ...og 406 Mhz ELT, for dere innen luftfart. De fleste av disse transceiverne er IP-X7 sertifisert, har 5-7 års batteri og batteri-testbutton som gir deg visshet om batterinivå (OK betyr ingen flate batterier det nærmeste året). Disse nødpeilesenderne brukes kun i nød, men sikrere blir det ikke. COSPAS-SARSAT har holdt i 40 år, og moderniseres stadig - såpass sterkt er samarbeidet at det ble besluttet av USA og Sovjetunionen under Den kalde krigen... Norges Hovedredningssentralen i Bodø (HRS N-N) er ett av 31 kontrollsentere for dette kombinerte SAR-nettverket, og jeg vet de passer godt på mitt liv når jeg virkelig er ute og trenger det. De kommersielle - Spot og Inreach, den siste noe bedre enn første (og leier trafikkapasitet over nyeste Iridium versjon 2, lansert som Iridium NEXT i 2019, har 66 topp moderne LEO-satellitter, med 6 flere stand-by, og dekker godt, spesielt i polområdene), kan nok fint brukes til dagligkommunikasjon som feks "Mor, jeg er framme ved leir lat/long, alt OK". Jeg forkaster dem slett ikke, og kunne nok tenke meg å bruke disse for å sende slik melding til min gamle Mor - men de vil aldri bli rangert som siste nødløsning for meg. Den jobben gjør PLB og de nasjonale tjenestene best. Jeg vandrer fortsatt ikke risikofritt, men har redusert den betydelig og til et akseptabelt nivå - for meg.

Hva som er forsvarlig handler vel litt om erfaring med kano vil jeg tro. Det skal ikke rare helningen på en elv før det blir relativt uforsvarlig for meg å padle den siden jeg ikke har noen erfaring med det... Vi var på tur i 2017 og startet i Käringsjön og skulle krysse over til vestsiden et stykke i sør der sjøen svinger litt mot vest og det ligger en litt stor øy, brukte 2 dager på å kommer oss ned der da det blåste fra nord-vest og det gikk hvitt utpå. Kom oss ikke over det vel 550m lange stykket før i 23 tiden om kvelden da det roet seg litt og vi kunne padle rett mot bølgene. En annen ting er at det kan endre seg ekstremt fort, da vi skulle hjem fra helt nord i Vonsjøen og padlet sørover kom vi rundt et nes der vi kunne spare litt tid ved å krysse over til neste nes på samme side og da vi var midt utpå blåste det opp og etter noen minutter var det så ikke at kanoen surfet med bølgene og jeg hadde et svare strev med å bare holde kanoen rett, padlet ikke et eneste tak brukte kun årer som ror. Da var jeg ikke høy i hatten kan du si.

Hei Jeg skal begi meg ut på Rondanestien fra Oslo til Dovre, det er jo da en 43 mils tur. Da formen min er "dårlig" og ikke gått med så mye sekk de siste åra så planlegger jeg å følge https://rondanestien.dnt.no/ etappene. Det vil da ta meg ca 23 dager, jeg har nok dager til rådighet både til å bruke mer eller mindre. Her kommer spørsmålene: 1. Rødsprit eller Primus? Har stormkjøkken med tilhørende "Rødsprit" setup. Men vet ikke hva som lønner seg. 2. Resupply erfaringer? * Jeg skal ta med nok mat til jeg kommer til Eidsvold, så ressuply der. * Neste punkt blir å resupply i Elverum Neste punkt er jeg usikker. Sliter med å finne ut når neste betjente hytte kommer. 3. Mat forslag? Jeg hater desverre havregryn, men tenker: Polarbrød med diverse tube pålegg Real Mat Nudler + Rett i koppen Pose Nøtteblanding med diverse nøtter Litt "snacks i form av sjokolade / potetgull 4. Klær: Jeg er jo i heimevernet så har basisk kunnskaper. Men jeg tenker pakke lett samtidig smart. Innerdel: T-skjorte / superundertøy overdel/ underdel Mellomlag: Fleece genser hvis nødvendig Ytterlag: Skall jakke + Bukse + Poncho 1 Shorts hvis været er bra 5. Kart / Navigasjon: Jeg har fått tak i kart over alle områdene fra DNT , men lurer på bør jeg også ta med GPS? Liggeunderlag: Jeg har den tjukke versjonen fra Forsvaret, men vurderer å skaffe sånn "oppblåsbart" liggeunderlag Avreise: 20 Juni -> Framme tidspunkt når enn det blir Har du noe tips til en nybegynner som har lyst til å nyte turen og ta seg god tid ?

Er det en ny 2019-modell av Reinsfjell? Vet det var endringer fra 2017 til 2018, men har ikke fått med meg eventuelle endringer nå. Moro å høre at Big Agnes har gode telt. Trodde dette var et "billigmerke" som kun var å få tak i på Reid.com eller noe slikt. Der har jeg bommet totalt 🙂

Hei igjen! Nå er det min tur å kjøpe telt. Jeg har tidligere hatt god erfaring med Helsport Fjellheimen og disse klassiske tunellteltene. Men jeg har lest mye om og sett på teltene fra Naturehike. Det virker som at man kan slippe billig unna, men jeg er interessert i å høre om de av dere i dette innlegget som har kjøpt telt fra Naturehike har gjort dere noen flere erfaringer? Det jeg finner som mest aktuelt for meg er CloudUp 3 (for to personer) og jeg finner 2019-modellen i linken under: https://pakklett.no/collections/tent/products/cloudup-3-2019-1-8kg Hadde satt stor pris på svar fra dere som har erfaring og/eller tanker rundt dette teltet Mvh. Andreas

When I met Bob Curran in the Grayson Highlands, I could never have imagined that he and I would end up at the top of Mt Katahdin together, some 1700 miles later. We came together by accident and stayed together more by circumstance than by design. That said, each of us acknowledges the positive impact that we both had on each other’s hike. As two 66-year-olds we fitted perfectly with one another when it came to hiking style and speed. We weren’t the fastest but we were also not the slowest. Our progress was measured and we seemed destined to finish on about the six-month mark. That we were able to finish prior to that is down to Bob’s unyielding determination to squeeze out extra miles each day. If it hadn’t been for him I’d have been out there a lot longer. Margi Mimms is the first of our Class of 2019 debriefs and, by happy coincidence, Margi was the first of us to finish. She reflects upon her journey. Don’t forget, if you have a copy of Paul Stutzman’s Hiking Through and would be happy to lend me it, please email me at [email protected]. I will, of course, arranged for its safe return to you. The post Episode #183 – Bob Curran (Trigger) appeared first on Mighty Blue on The Appalachian Trail. View the full article

Takk for fin rapport, det frister! Hva tikket det inn på kjøkkenvekta? Ellers kan det se ut som 2019 modellen kan nyte godt av noen av moddene som vi andre har gjort på tidligere modeller:

Four days of SOBO and NOBO hiking, with RTK joining us for a couple of very wet, quite testing days. We learn about the attacks and the trail has become a sadder place. How we recover from this desperately sad incident will say a lot about the character of the Class of 2019. The post Episode #153 – Appalachian Trail (Days 74 to 77) appeared first on Mighty Blue on The Appalachian Trail. View the full article

Torsdag avspaserte jeg de siste timene, og fikk aksept for å avspasere hele fredagen Jeg hadde ambisjon om å gjennomføre en litt redusert versjon av en tur jeg lenge hadde hatt lyst til å gå; fra Osøyro til Bergen via kommunetoppene Sveningen og Gullfjelltoppen. Planen var å forskyve starten fra Osøyro til Lønningdal, og gå derfra. Den ble faktisk ennå mer redusert, jeg kuttet litt på slutten også (kommer tilbake til dét), så GPS-sporingen (blå strek) over de vel 37 km ser slik ut: Ankom bussholdeplassen Lønningdal litt etter kl 16:00, innerst i en vik i Samnangerfjorden. I sekken lå det hengekøye, null telt - så her ble "walk high, sleep low" Veien gikk innover og oppover i et frodig landskap opp til en parkeringsplass ved Midtsæter, deretter traktorvei et lite stykke og så en sti med klopper opp til tregrensen: Bortimot kl 18:00 var jeg på første fjelltopp, og møtte en av få andre personer på min vei - en kort nikk og "Hei!", så dro han nedover og jeg videre oppover. Langt der bak i horisonten helt til venstre er Lyderhorn, nest "hump" er Løvstakken, i den lange dumpa befinner Bergen seg, før Ulriksmasten reiser seg nær midten av bildet: Et tilbakeblikk mot starten i Lønningdal fra Rindafjellet - en flott utsikt : Siste del av ryggen, stien sniker seg under toppen Søtefjellet og videre bortover mot kveldens mål til høyre. Bakenfor i midten ruver Søre Gullfjellstoppen/Sydpolen - dit skal jeg etter en natts søvn : Kommunetopp! Sveningen er 842 moh, og høyest i Os kommune. Ser ryggen jeg har gått fra venstre, bak postkassen og til høyre - flott tur! Men fyttirakkern det var tungt å slite med seg sekken opp de siste meterne, jeg tror jeg begynner å merke alderen (eller, det kan være en kjapp unnskyldning når man ikke har gått så mye i det siste?) : Fra Sveningen gikk turen ned til Litlebrekkvatnet, der det ble mat og hengekøyeoppsett. Etter å ha teltet der før en gang, hadde jeg sett for meg noen trær på en fin odde, men de sto akkurat 40-50 cm for langt fra hverandre. Fant et par andre bare 30-40m unna, fortsatt bare noen få meter fra vannkanten. Tåken kom som sluppet ut av en sekk bare minutter etter at jeg hadde fått alt på plass og skulle til å legge meg - tenkte ikke mer over det. Midt på natten våknet jeg av regn, uten at det regnet - skodda var så tykk at den mettet myggnettingen med vann, som slapp det ned på meg og soveposen. Ja, ja - nå vet jeg at dunsoveposen tåler mer fukt enn jeg fryktet Tåka lå der hele neste formiddag, og jeg kom ikke av gårde før rundt 12:30: Turen opp til Sydpolen var blytung, jeg brukte bortimot dobbel tid (2:15) ift når jeg har gått med friske bein og minimal pakking. Deilig å komme til topps, og få flott utsikt - blant annet over ryggen jeg hadde gått ila gårdagen. Ny kommunetopp! Gikk ryggen øst for Gullfjelltjørnane og dreide deretter inn på "standardstien", der jeg parkerte ryggsekken ved en varde og tok hoftesekken i avstikkeren opp til Gullfjelltoppen (988 moh). Møtte ikke en sjel på turen eller på toppen. Flott utsikt! Fulgte "standardstien" nedover, og tok en stopp ved vannet nedenfor Toro. Det hadde selvsagt vært passende med mat fra Toro der, men det ble en Summit to eat Beef stew. Med det kaloriunderskuddet jeg da hadde, smakte det fortreffelig Avsluttet med å forflytte 0,5 kg med IPA fra ryggsekk til innvortes last...: Fortsatte videre på stien, med en stopp på sanitærfasilitetene ved Redningshytten. Kom ned til sivilisasjonen, og mått knipse et bilde av grensene for nedbørsfeltet jeg gikk ut av: Fortsatte nedover Gullfjellveien til jeg ble lei, og begge føttene begynte å verke (pussig nok i lilletærne) - tok en avstikker opp fra veien mot Ramslandhovden, der jeg satte opp hengekøyen og forsøkte å holde meg våken for 23-nyhetene på radio. Det gikk så vidt, deretter knipset jeg et bilde og sov som en stein : På lørdags morgen var det på ny tåke. Mye fukt overalt - dog ikke så mye som ved Vetlebrekkvatnet, så ingen drypping fra oven, heldigvis. Planen var å komme seg ned til enten Haukeland eller Lone (dersom jeg trengte mer forsyninger), og så gå over Ulriken/Byfjellene til Bergen. Bel lei av asfaltgåingen, spesielt siden føttene fortsatt ikke var gode. Burde sikkert ha fortsatt fra Redningshytten til Livarden, og gått ned derfra til Unneland for å unngå mye asfalt - men, men. Uansett, da jeg nærmet meg Hardangerveien, lå skyene fortsatt lave rundt Byfjellene og lilletærne ga fortsatt smertelig uttrykk for mishag med siste dagers eventyr. Jeg måtte ta et valg, og det ble avlyst tur til tåkeheimen. Det ble istedet buss og bybane hjemover, gitt - kom hjem i lunstider: Til tross for en planlagt reduksjon i starten og en uplanlagt reduksjon i slutten, ble det en skikkelig flott tur! Og jeg fikk god uttelling på 2019-utfordringen mine; uteovernattinger økte fra 8 til 10, og kommunetopper doblet fra 2 til 4 Og når vi nå har passert midtveis av 2019, synes jeg at andreposten i denne tråden viser at jeg foreløpig er i rute

Et greit utgangspunkt er å starte på ut.no for å få oversikt over hvor de ulike fjellområdene ligger, og hvilke som ligger nærmest der du bor. Derfra kan du klikke deg rundt for å se på de ulike rutene, med informasjon om lengde, forventet tidsbruk, gradering, terreng mm. Jeg er som regel selv avhengig av kollektivtransport, og må derfor legge turene etter hvor bussen og toget går. Rondane: Toget fra Hamar til Otta tar drøye to timer. Fra Otta kan du ta buss til Spranget, og gå eller sykle de siste 6-7 kilometerne inn til Rondvassbu. Sykler leier dere når dere kommer frem. Tidene for buss finner du på http://www.opplandstrafikk.no/ Otta – Spranget: 09:44 – 10:40 11:59 – 12:55 15:29 – 16:15 Spranget – Otta: 10:45 – 11:20 13:05 – 13:40 17:00 – 17:50 Mitt forslag er: Ta båten fra Rondvassbu over Rondvatnet og gå de ca. 22 kilometerne til Bjørnhollia, hvor dere overnatter. Det hørtes jaggu langt ut, men den er merket som blå rute (middels) og skal ta seks timer. Pauser kommer i tillegg, og det samme gjelder for alle andre ruter jeg nevner her. Fra Bjørnhollia går dere de 12-13 kilometerne til Rondvassbu via Illmanndalen. Dette er en rød rute (krevende) som skal ta fire timer. Fra Rondvassbu går eller sykler dere tilbake til Spranget for å ta bussen ned igjen til Otta. Jeg har ingen erfaring med de ovennevnte rutene, og har kun gått andre ruter i Rondane. Jeg vil råde deg til å booke rom på Rondvassbu ettersom det er et veldig populært område. Det var helt fullt for et par dager siden. Selv sovesalen ble etter hvert fylt opp, men i verste fall finner de alltid en løsning. Dovre: Toget fra Hamar til Hjerkinn tar drøye tre timer. Fra Hjerkinn kan dere hoppe på bussen inn til Snøheim. Bussen går fra Villreinsenteret Hjerkinnhus, 200 meter øst for Hjerkinn stasjon, og har fem avganger pr. dag. Infoen finner dere under Snøheim på ut.no. Hjerkinnhus – Snøheim: 08:30 09:45 13:00 16:50 19:00 Snøheim – Hjerkinnhus 09:00 10:15 15:30 17:30 19:45 Et annet alternativ til å ta bussen tilbake er å gå de 15 kilometerne fra Reinheim til Kongsvold, hvor dere kan ta toget hjem. Mitt forslag er: Første dagen går dere fra Snøheim til Snøhetta, og i stedet for å gå ned igjen til samme hytte, kan dere gå til Reinheim, hvor dere overnatter. Turen tar ca. fem og en halv time, og er ca. 12-13 km lang. Dette er en rød rute (krevende), og jeg har ikke prøvd denne ruta selv. Alternativt går dere fra Snøheim til Reinheim, men det er en veldig kort tur på ca. 4,5 km (6 km i følge kartet...) som tar ca. to timer og er en blå rute (middels). Turen fra Reinheim til Kongsvold er visst gradert til rød rute, men da går de ruta i motsatt retning med stigning, som er en del tyngre. Turen for deres del går i lett terreng med svak helling, og det er gode muligheter for å se moskus på denne strekningen. Litt av utfordringen for deres del er å finne et område hvor det går kollektivtransport, hvor rutene er T-merket og har blå eller grønn gradering, ikke er for lange og hvor det er hytter underveis. Det er mye røde og svarte ruter i fjellet, men selv om de er røde, kan man jo bruke lengre tid enn hva som er estimert på ut.no. Uansett hvor turen går, kos dere

Variant 37/52 er en solid sekk som passer bra til det du nevner. Har brukt Varaiant 52 til alt fra toppturer til ukestur på sommer med telt. 37 vil muligens bli litt liten for teltturer om du ikke pakker særdeles lett og har utstyr som tar liten plass. Noterte ned mine erfaringer på bloggen for et par år siden, og har ikke endret mening etter det: http://www.tursiden.net/2014/05/osprey-variant-52-test/. På den "nye" modellen av Variant savner jeg lomme bak på sekken (kjekk for slukboks o.l.). Kestrel er et godt alternativ. Ikke fult så solid og tilpasset toppturer, men har litt bedre løsninger for vandreturer. F.eks. smålommer på hoftebeltet og tilgang nederst i sekken. Støtter også rådet om å prøve i butikk, og finne den sekken som passer best på ryggen.

Jeg søkte på "holdbarhetstid - eggepulver og så poppet dette opp Heftets tittel: Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten Utgitt: Utgitt juni 2012/sist endret oktober 2012 Bestillingsnummer: IS-1972 Utgitt av: Helsedirektoratet Kontakt: Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postadresse: Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: [email protected] Tlf.: 24 16 33 68 Faks: 24 16 33 69 Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-1972 Forfattere: En rekke interne og eksterne fagpersoner (se s. 251) Utgitt i samarbeid med: www.joga.no (tekstutforming) www.gudim.no (bilder) Sidsel Andersen (korrektur) Design/Illustrasjon/Trykk: 07 Gruppen AS - www.07.no

Fredag 22. - lørdag 23. september 2017 blir det smekkfullt på Løkjelsvatnhytta. 38 ungdommer drar opp fredag ettermiddag fra Skarstøl i Etne og overnatter til lørdag. Det blir trangt!!! Har du turplaner i Etnefjellene denne helga så anbefales det å velge andre turisthytter hvis du vil unngå å ligge anføttes med en niendeklassing, i vedskjulet eller på stuegolvet. Her finner du info om andre hytter i Etnefjellene.

Takk for den! Jo det der var jo en talende beskrivelse; "som en smørklatt i en varm stekepanne!". Akkurat som jeg erfarte det. Googlet en del før jeg kjøpte teltet, men fant ikke eller overså åpenbart den tråden du linket til nå. Det som var siste vekt på skåla, som fikk meg til å kjøpe, var anmeldelsen Randulf Valle gjorde i Villmarksliv nr 7 i år (langtidstest) . Men han sa altså ikke noe der om dette problemet. Kanskje brukte han et liggeunderlag med lim under... PS: Fikk i mailen jeg fikk fra Helsport vite at de jobber med flere stoffprodusenter for å komme fram til et stoff som egner seg bedre som gulv, men at dette ikke vil være klart før til neste produksjonsrunde, for telt som først vil komme i salg i 2019. Så de er nok klar over dette ja (jf. sitatet jeg ga fra mailen i tidligere innlegg over her).

Link til Facebook Artig å følge med en ung jente som går alene bare med en hund som følgesvenn. Er på dag 23. Noen andre som går nå og ligger på Facebook? Vet om Fredik som går Norge på langs .

Det er ett Svea Camp 3 fra Helsport, søkte etter bilder på google og fant denne bloggen. http://lenesintur.blogspot.no/2014/01/vintertelting-pa-alnes.html bare og bla litt nedover

Har selv en gregory whitney 105l, har ikke brukt den såå mye enda, men fått noen turer med rundt 21-23 kg i, å den er helt suveren på min rygg. Stivt hoftebelte som bærer godt

Synes disse jentene er helt greie. Kan ikke forvente 60 års erfaring selv samlet i to 23 års kropper. Var likeens jeg på den alderen. Min første hagle kjøpte jeg da jeg var 16 år på dagen. Den første rev ble skutt på for langt hold, sprang som gal og fikk av gårde det fellende skudd. Nå er ikke det viktigste for meg å skyte noe - hvis man ser bort fra mink og kanskje kråke/ravn/skjære. Der ser jeg resultater av dette på private holmer og skjær blant sjøfugl. Liker egentlig ikke bilder der 60 - 70 stk Grågjess ligger, eller Ærfugl skutt. Av flere årsaker, ikke minst at Ærfugl var husfugl her i tidligere tider. Grågåsa er også husvarm nå grunnet ørn. Men når mengden felt vilt er så stor at den høyst sannsynlig ikke blir spist, da er det noe som sier stopp hos meg. Blir som en lokal Elgjeger sa det, da jeg spurte hvor stor kvote de hadde. De hadde 8 dyr på kvoten, men skjøt bare 6 stk sist høst, fordi de ikke greide å spise flere Elg. For øvrig er ikke ribbe stort bedre........ Har jobbet på slakteri i 2,5år - riktignok som kjøttskjærer. Grisa skreik som griser gjør, skulle slåes i svime med strøm før de ble skutt...og skoldet. De fleste ble slått i svime med elektrisitet, men noen ble ikke skutt, og våknet til livet i skåldekaret..... For ett liv og for ett leven før man fikk avlivet den lidende gris. Dette ser ikke den urbane bruker og kan således gå med ryggen rak...tenker hun og han kanskje?

Bergans sekk er mer robust og veier også en del mer, over kiloen så vidt husker. Det jeg ikke likte me bergans for eget vedkommende er at hoftebeltet er vel massivt. Eneste osprey sekk jeg ha3 er aether70. Ikke helt ulik xenith men alikevel litt forskjeller. Xenith er en modell utviklet de senere år og beregnet for tyngre last enn aether. Jeg er veldig fornøyd med min sekk. Lett, god å bære, bra løsninger. Xenith føles ganske lik å ha på da jeg testet den i butikk. Men en ting som er viktig i valg mellom de to er hvor mye vekt du skal bære. Osprey sekker er gode, lette, bra detaljer men ikke de som er best egnet for tung last. Bergans sekk er mer robust og takler tyngre last. Jeg vil vel si grense mellom de ligger på ca 23-25 kilo.

Går med planer om å kjøpe Exped mat i LW til kona og meg. Den er i størrelse (cm): 197x65. Altså 130 cm brede tilsammen. Innerteltet er 127 cm ved fotende. Dette skrår litt så det er vel helt nederst i fotenden bredden er 127 cm. Vet ikke om dette blir tight. Innerteltet er 220 langt så hvis man legger liggeunderlaget helt opp til utgangen så er det vel ca 23 cm som gjenstår helt i bunn ved fotende. Siden innerteltet skrår så kan kanskje dette gå akkurat. Kan det bli kondens på liggeunderlaget hvis det presser mot sidene av innerteltet? Kan event vurdere M mat til en av oss eller kun ha Bamse underlaget på akkurat de turene med kona. Vet ikke om noen har testet to Exped LW underlag i Nallo 3? Mye man ikke tenker på. Flott med innspill av dere med erfaring

Kommer fa Mandal, så jeg hadde tenkt å "lande" på Haukeli. Mener det går å ta Haukeliexpressen til Odda . Mulig at jeg kan komme meg til Mauset herfra. http://vkt.reiseinfo.no/ruter/r/23-462.htm