Søk i nettsamfunnet

Hei. Synes du bør reklamere på trugene dine. Et slikt par truger skal holde lengre enn hva du beskriver. Ta kontakt med Hansi AS eller butikken du kjøpte trugene i og forhør deg. Alternativt finnes det flere merker. Hva med Atlas sine? Hansi skriver på sine nettsider: "Om du har en truge du ønsker å reklamere på kan vi ta en titt på den. Vi har eget verksted som tar seg av reparasjoner. Noen ganger er det best om butikken/kunden reparerer trugen selv. Da sender vi delene man trenger. Send mail til oss på [email protected] om du ønsker å reklamere. Fyll ut skjema og send det som vedlegg. (...) Hansi AS pb 3802 Ullevaal stadion , 0805 Oslo, Norge." De har forøvrig tlf. nr: +47 22 23 24 30 Hadde vært kjekt med en tilbakemelding om hvordan de er på service.... Lars

Tidlig Januar var det Hardangervidda som skulle utforskes. Jeg hadde en avtale med brodern, men han svikta i siste liten. Mangel på stand-in gjorde at turen ble gjennomført alene, og med tomannstelt istedet for enmannstelt. Dag 1 - sen start Toget gikk fra Tønsberg 31. januar klokka 06:00, og med en passelig lang ventetid på 2 timer på Drammen stasjon, var jeg framme på Finse stasjon klokka 12:30. Jeg planla å bruke ca 5 dagsmarsjer på turen. For å berolige modern lagde vi en deal om at jeg skulle gå for å rekke bussen på Mandag 4. jan 16:30. Siste frist for kontakt var Onsdag 15:00. Hun bekymret seg nok for hele familien, så resten ikke behøvde å tenke på det. Jeg rigget pulk og meg selv før jeg kom meg avgårde ca 13:00. Det var ca - 10, snø og liten kuling, så sikten var ganske dårlig. Det var heldigvis endel steiner som gjorde det mulig å holde stø kurs. Jeg trasket i vei, og været klarnet opp etterhvert. Jeg gikk forbi jøkulen uten at jeg så den noe særlig, og stoppet da jeg kom til Helvetesnutane. Da hadde jeg gått ca en time i mørket, og ville spare den relativt friske nedoverbakken til Skåltjørni til dagslys. Første kveld var selveste Nyttårsaften - GODT NYTTÅR! Dag 2 - kald dag Jeg satte på vekkeklokke for å være i gang samtidig som solen; jeg kunne ikke sove lenge hvis jeg skulle gjøre turen på litt under 5 dager. Det var skyfri himmel, vindstille og kaldt. Jeg var glad jeg sparte nedoverbakken til dagslys, for den var bratt, steinete og isete! Jeg satt meg på pulken og akte ned mellom steinene. Vel nede på Skåltjørni var det bare å følge dalen sørvest langs jøkulen og nyte utsikten av brefall og omliggende vinterlandskap. Etter noen timer foran pulken nådde jeg Sysenvatnet. Herfra gikk det øst mot Kjeldebu, uten at jeg gikk helt frem til hytta før jeg dro sørover i retning Dyranut. Det ble kaldere ut på dagen, og i følge en scooterpatrulje fra DNT var det målt -26 grader denne dagen. Jeg svetter endel på beina når jeg går, så både sko og sokker var kalde og fuktige. Disse arbeidsforholdene protesterte lilletærne mot ved å slutte å føle. Jeg tok protestene alvorlig og fikk puttet nedi noen "footwarmer" poser. Dette gjorde sannelig susen, og med blidgjorte lilletær kunne jeg fortsette noen kilometer til. Jeg fulgte krossdalen og gikk rundt Dyranuten og teltet havnet noen hundre meter fra Dyranythytta. Det var stjerneklart og vindstille ved oppsett av teltet. Helt nydelig! På kvelden brukte jeg litt ekstra primus for å tørke skoene - jeg hadde med plenty fuel, så det var ingen fare. Jeg fryser skjelden på beina, så jeg bestemte meg for å prøve dampsperre i skoa neste dag. Dag 3 - dampsperre/nullsikt Dampsperre skulle prøves: Først et par tynne sokker, så et par brødposer, så et par ullsokker. Dette nedi tørre sko. Jeg merket faktisk ingen forskjell mens jeg gikk. Jeg trodde jeg skulle "vasse" i fotsvette, men sånn ble det altså ikke. Det var vindstille, men overskyet den tredje morgenen. Vinden tok seg opp i løpet av et par timer, men aldri til noen problematisk styrke. Jeg fortsatte forbi Bjoreidalshytta og fulgte vinterløypa til DNT (på kartet ihvertfall - kvistet var den ikke) videre sørover mot Hellehalsen. Plattået noen km nord for Hellehalsen var imponerende, og ga følelsen av "vidde". Etter Hellehalsen kom tåka. Kombinert med vind og noe snø ble sikten null. Heldigvis kunne jeg bruke vinden for å holde retningen, så jeg slapp å sjekke kompasset hvert 30. sekund. Uten vind eller noen som helst slags retningsgiver, vet jeg at jeg drar noe vakent mot venstre. Kunne sikkert gått i ring med en radius på noen få hundre meter! Men med både kart/kompass, GPS og vind er det ikke noe problem å fortsette å orientere uansett sikt. Jeg kom meg sørover over Trondavadnutane og ned til Sandhaug. Jeg vurderte å sette opp teltet i le for noen av hyttene der, men jeg hadde mer igjen i beina, og bestemte meg heller for å gå videre. Sikten var fremdeles nær null, så at det ble mørkt gjorde ikke så mye. Jeg fortsatte vestover over Nordmannslågen til Besso hvor jeg tok kvelden. Vinden gjorde sitt for å gjøre teltoppsettet litt mer tidkrevende, men det stod støtt da det var bardunert ordentlig på plass. Jeg hadde over hodet ikke vært kald på beina denne dagen. Men de trengte litt ekstra pleie, tørking og talkum på kvelden. Dag 4 - fremdeles nullsikt Værforholdene hadde ikke gitt seg i løpet av natten, så jeg fikk aldri se hvordan det så ut rundt teltplassen min. Denne morgenen startet jeg ca en time før sola for å forlenge dagsmarsjen litt. Jeg fortsatte på vinterruta, men forlot denne ved Bismarvatnet. Istedet for å gå helt vest til Litlos turisthytte, for så å gå østover tilbake til ruta, fant jeg en fin snarvei på kartet som gikk rett sørover. Jeg aner ikke om dette er en vanlig vei å gå, men den var ihvertfall effektiv. Været lettet, og med god sikt gikk jeg fra Bismarvatnet, sørover til Valgardsvatni og fulgte valgardsbekken ned til den store Kvennedalen (tjoho - det gikk unna å ake på pulken ned i løssnøen!). Derfra gikk jeg rett sør over dalen og opp den andre dalsiden. Jeg fant noen småvann og bekkesystemer som tok meg tilbake til vinterruta. Da hadde det blitt mørkt, men jeg fortsatte som vanlig en liten stund til. Jeg kom meg helt til Buanuten før jeg virkelig behøvde et stort måltid. Med skrikende mage kom teltet opp, og dobbel Real middag ble konsumert. Da var det ikke mange celler i kroppen som ville forbli våkne, så jeg sovnet ganske tidlig den kvelden:) Dag 5 - flott vær på siste dagen Jeg innså at jeg akkurat kunne rekke/ikke rekke siste buss på Søndagen. For å slippe å misse bussen med en liten time, startet jeg ekstra tidlig og gikk på litt ekstra den siste etappen. Jeg kom meg ned bakken til Hellevassbu og opp Sudskaret . Derfra var det rene motorveien med en laang flat strekke over vann og dalføre. Været var nydelig, og kaldt. Sola stod midt i fleisen, og det var mildt sagt irriterende at ventilasjonen på brillene hadde fryst igjen slik at de dugget noe voldsomt. Jeg måtte bare ta dem av til tider for å nyte litt fjell. Det lå rundt 20 minus denne dagen, men selv ikke i pausen ble jeg det minste kald på beina - tydelig at dampsperre i skoa har sine fordeler! Fra Årmotvatni gikk jeg opp til Mannevatn og videre opp til plattået mello Store Nup og Trollnup. Det kjente jeg i låra! På toppen der møtte jeg en kar og en dame som gikk norge på langs. Han hadde en brutalt svær pulk - og jeg skjønte godt han var sliten etter bakken opp fra Haukeliseter! Vi utvekslet litt ruter og ønsket god tur videre. Derfra var det bare å følge motorveien av skispor, som plutselig dukket opp, ned til Haukeliseter. Turen var over, og GPS'en hadde finregnet seg frem til en totaldistanse på ganske nøyaktig 12 mil. Fornøyd og blid satte jeg tenna i en fjellburger før jeg sovnet på bussen til oslo. Mvh Andreas

Hei! Jeg og en venn av meg har tenkt å reise til Rjukan for å ta "noen hundre" bilder av Vemork Kraftstasjon og område rund den. Vi planlegger å dra dit rund 20-23 februar, også når selve aksjonen fant sted. Har også tenkt å klatre opp mot Hardangervidda og fotografere litt der og der. Turen skal være i 2-3 dager, overnatting i telt. Jeg bruker ingen ski. Egentlig har jeg aldri vært i denne område, men jeg skjønner at det kommer til å ligge mye snø. Så har jeg selvsagt noen spørsmål. Hvor mange grader bruker det å være oppe på viddaen i slutten av februar? Er mulig å gå (med fot) til Langsjøen? Har dere andre anbefalinger? Takk.

Fullstendig irrelevant for emnet, men jeg ble for omlag 10 år siden fortalt av en tekniker på IBAS at diskene var minst utsatt for ødeleggelser når de var i drift. Årsaken er at de holder en rimelig jevn driftstemperatur, i tillegg skapes det et lufttrykk mellom harddisk platen og lesehodet, som følger av platenes rotasjon, som gjør at lesehodet ikke så lett kommer i kontakt med platen. Hvorvidt dette fortsatt er gjeldende oppfatning er jeg ikke sikker på. Ellers enig i at harddisk i kamera ikke er å foretrekke. Sats heller på noe uten bevegelige deler, som minnekort. Det har for øvrig kommet en del snacks de siste dagene. Engadget kan blant annet melde at Samsung kommer med et lite, lekkert kamera: http://www.engadget.com/2009/01/08/samsung-hmx-r10-hd-camcorder-is-stunning-stunningly-small/

Jeg tjenestegjorde på Elvenes i i 05/06. Jeg trivdes veldig godt, både under utdanningen inne på GSV og det halve året ute på grensa. Det vil alltid være noen du misliker og liker mer enn andre, både soldater og befal, inne på GSV og ute på grensa. Det vil også være mennesker der du vil være kompiser med for livet og veldig mye bra befal. Dette gjelder uansett hvor du havner i forsvaret. Ute på grensa er soldatene mye ute på egen hånd og har lite kontakt med befalet. Mye handler om å gå inn med et åpent sinn, vær positiv selv om ikke alt det du må gjøre ikke er så logisk eller fullt av mening. Godta heller det du må gjøre, og se på det med humor. Sånn tenkte jeg og kom ikke på kant med noen. Gjør en innsats, befalet blir fornøyd! Soldatene på grensa løser et oppdrag, og for at dette skal løses optimalt kreves det trivsel. Både blant soldater og befal og forholdet de i mellom. Befalet gjør derfor lite lurt i herse med soldatene ute på grensa, men de stiller krav, noe som er rett og rimelig. Du må være motivert for en slik tjeneste. Det er likevel på ingen måte umenneskelig! Edit: Skriveleif

dro til gjendesheim 3 juledag, til tross for at det var bikkjekaldt og korte dager så hjelper det betraktelig med skyfri himmel, pils, julemat og annet snadder turrapporten med bilder ligger herrrr: http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/01/romjulstur-til-heimen.html

ny tur, ny video med bakgrunnsmusikk. denne gangen falt valget på enya. blir kanskje litt for melenkolsk, men folket overlever nok http://rotehodet.norblogg.net/2009/01/07/video-krokskogen-pa-langs/

Jeg benytter et Canon HF10, som produserer video i full HD (1080p). Det er lite, lett og får fint plass i oppakningen. Dette er mitt første videokamera, så sammenligningsgrunnlaget er heller tynt, men jeg er i hvert fall fornøyd. Fungerer også godt i dårlig lys, noe som kan være en fordel når man er på tur. Fås kjøpt for 7390,- kroner hos billigste nettbutikk. Mer informasjon: http://www.canon.no/For_Home/Product_Finder/Camcorders/High_Definition_HD/HF10/index.asp http://www.akam.no/artikler/canon_hf100_vs_panasonic_sd9/52170 http://eirikso.com/2008/05/28/test-clips-from-canon-hf10/ Den siste lenken kan være verdt å titte på. Eirik Solheim arbeider for NRK og har sannsynligvis et noe bedre grunnlag for sine uttalelser enn meg.

Hei hadde tenkt å få til en skitur til Store Ringstinden rundt Kr. Himmelfartsdag.dvs 21 - 23 mai Er dette greit eller er det litt sent på sesongen for perfekte forhold?? trondv

Desperat søken etter midtvinterslyset, skiføre og åpne fjellhytter førte oss til Haukeliseter. Værmeldingene var lovende, om enn noe kjølige. Etter at promillen hadde sunket til edruelige nivåer 1. Nyttårsdag dro Rødtopp og jeg oppover. Vi var fremme ved middagstider. Utpå kvelden ble det finplanlegging av morgendagens tur. Optimistiske og vel belåtne sovnet vi tidlig. 02.01.2009 Kistenut (1648 moh) Etter å sett på en fin soloppgang under frokosten smurte vi skiene og la ut over Ståvatn med kurs for Kistedalen. Smurningen varte 10 sekunder på den gamle harde snøen, men føret var trått så det gikk greit fremover allikevel. Når oppstigningen begynte måtte vi sette på feller. Inne i Kistedalen så vi at det hadde gått flere gamle snøras, men vi fant en farbar vei opp søkket på østsiden av høyde 1404. Landskapet var vakkert og lyset likeså. Vinden trakk med seg endel skyer vestfra og lagde snødrev. Vi krysset over vann 1449 og ség opp strake veien mot toppen av Kistenut. Det ble lunsjtid, men i snøfokket ble det ingen koselunsj. Vel oppe på toppen kom og gikk skydottene og vi fikk tatt endel stilige bilder. Så var det av med fellene og suse nedover. Føret var bedre i høyden, så det ble noen fine svinger inntil isskaren lagde problemer under 1200 moh. Turen tok ca 5 timer og var 17 km. GPS'en målte total stigning til 980 m. Nede på Haukeliseter var det godt med varm drikke. Til kvelden ble det en god treretters middag og planlegging til neste dag. 03.01.2009 Vesle Nup (1510 moh) Det var litt mildere, men vinden hadde tatt seg en god del opp i løpet av natten. Under frokosten fikk vi se en søt snømus sprette rundt rett utenfor vinduet. Vinden var ganske kraftig så vi ventet en stund etter frokost før vi startet dagens skitur. Planen for dagen var å gå mot Nupsegga. Vi satte på feller og gikk rett opp mot Lille Venaretjønn. På utsatte steder tok vinden godt tak. Vi valgte å gå mot høyde 1201 for å få litt oversikt. Jeg trodde Hardangervidda var relativt flat, men her var det småbuklete. Det gikk opp og ned i masse småsøkk og koller. Vi fikk den ønskede oversikten sammen med mye tårer i øynene. Toppene ved Store Nup og Nupsegga hadde tiltrukket seg skydotter og snødrev. Vesle Nup så ut til å ha ok vær så vi skiftet turmål. Vi trasket opp mot Vesle Nup fra sørvest. Bak en stor stein var det en grei lunsjplass og det smakte godt med litt energipåfyll. På toppen var det fin utsikt, men også kraftig vind – stiv kuling vil jeg tippe. Store Nup og Nupsegga kastet av seg skydottene et øyeblikk og viste seg frem i all sin snødekte prakt. Ned igjen tok vi litt mer direkte veg. Solen lagde fint fargespill på slutten av ettermiddagen. Vi brukte ca 4 timer på 14 km og 930 høydemeter. Øl smakte svært godt til trerettersen. Dagen etter valge vi å kjøre hjem via Rauland og studere sørkanten av Hardangervidda. Ett flott skue, men det er dårlig med nysnø.

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12585&highlight=290 De har den på Sportsnett http://www.sportsnett.no/wsp/sportsnett/webon.cgi?func=show&table=PRODUCT&func_id=SIJ4&var_1=SIJ4-01&productbrand=&categorytxt= Jeg bruker som regel en silke lakenpose i tillegg pga lettere og holde den ren, samt at den blir litt varmere. Den veier ikke mange gramene. Posen ble vel testvinner i http://www.friluftsliv.no/files/image/pdf/000037.pdf

Haugesund Turistforening har mange forslag til turer i dette området, se http://www.turistforeningen.no/haugesund/trip.php?gr_id=23&fo_id=2705 Svandalen - Løkjelsvatnet http://www.turistforeningen.no/haugesund/trip.php?tp_id=295&fo_id=2705 og "Tur i kraftnatur" http://www.turistforeningen.no/haugesund/trip.php?tp_id=8562&fo_id=2705 er greie å gå. Boken Opptur Hordaland har også mye bra, http://www.friluftsliv.no/node/287

En røff start Mange blikk streifet meg og min bekledning, bedre ble det ikke da stigningen ble brattere og jeg gjorde meg mer og mer klar. Svetteperlene i panna vitnet om god bekledning og rare blikk som ”ikke så på deg” gikk stadig oftere forbi, men endelig kunne jeg unnslippe! Unnslippe varmen, maset, blikkene, stresset, orket, kort sagt samfunnet. Jeg befant meg på perrongen Hjerkinn stasjon, innspent i sekk og pulk og mitt Juleeventyr lå for mine føtter. Etter en drøy time kikket jeg fornøyd på kartet, jeg hadde klart ca 5 km, kanskje kunne jeg nå Maribu ved skumringens slutt allikevel? Slippe ubehagelige møter med moskus i mørket var av høy prioritering. Jeg sto ved veikrysset som det er skiltet 9km til Snøheim, det var vindstille, grått og et aldri så lite snødriv i lufta. Det var ikke mange hundre meter videre bortover, så møtte jeg veggen av luft fra nordvest. Sikten ble betraktelig redusert og det var ikke lenger mulig å se med det blotte øye, eller la noe hud være eksponert for elementene. Ting skjedde ganske fort nå og det ble stadig mer krefter og sinne i vinden. Etter en ny time hadde jeg tilbakelagt 2km, en betraktelig redusering av tempoet og jeg forberedte meg på en lang og hard etappe i mørke inn til hytta. I den neste timen beveget jeg meg en – 1 – km! Vinden hadde virkelig sluppet seg løs og det var lite som holdt den igjen. Jeg banet og bannet meg vei gjennom et landskap så forlatt og karrig. En grusvei som det ikke fantes snø på, annet enn et par skispor iset fast i tiden. Jeg prøvde å gå på disse slik at pulken skulle gli enklest mulig, men det var jo bare ren ønsketenkning, for bak meg lekte været vilt. Det trikset, kastet og tumlet den 40kg tunge pulken rundt som ei lett fjær, gjerne på TVERS av veien, mens satan selv spilte svartmetall på pulkdraget mitt. Prøvde å gå på siden av veien, men der var snøen bare gjennområtten, opp på grusen igjen. Pause. Ok, bort til neste røde brøytepinne. Hvor ble det av veien? Der ja, et vakuum i fokket ga meg 10m med sikt i to mikrosekunder. 3 nye brøytepinner var passert, bra Øyvind. Nå var det slutt på grus, plutselig masse snø, men GPS viste at jeg fortsatt var på veien. Fonner og løs snø flokket seg rundt truger og kropp, var åpenbart ved et sted snøen samlet seg. Skavler ble forsert, en etter en, senere kjent som Snøploger fra Helvete (med æ)! i mitt sinn. Mange tanker fløy gjennom hodet, skal jeg snu? Skal jeg fortsette? Klarer jeg dette? Maribu kunne jeg bare glemme, alt for langt inn. Tilbake? Nei, like langt dit. Redusert og strippet ned til det primitive mennesket, ingen all verdens kunnskap har noen betydning i forhold til Fjellets suverenitet og dens overlegenhet, vel bortsett fra den åpenbare sannhet at man burde holde seg innomhus og bade i ribbefett eller uttørka sauekjøtt på pinne. Bortsett fra det.. Jeg peilet inn noen menneskeskapte objekter på kartet, også kalt hytter som jeg kunne søke ly bak. Disse befant seg oppe ved Svånalægeret, bare noen hundre meter bortenfor min nåværende posisjon. Jeg var kommet meg på grus igjen, men det var vanskelig å bevege seg på sletta. Jeg måtte til stadighet bøye meg for vinden, bokstavelig talt. ”Vilje, vilje Øyvind, alt er psykisk, faen”. Et skritt til, ned i knestående, opp igjen. To skritt, revet tilbake av pulken som lekte seg i grøfta på andre sida av veien. Nå sto jeg visstnok inni hytta i følge kartet. Selvfølgelig var det ikke noe hytte her, var vel en av de få bygninger som forsvaret faktisk har klart å rive vekk det da. Det var merket et par til rett ved, men regnet med at ikke disse var der, ikke maktet jeg å ”gå” for sjekke heller. Teltet skulle opp, men hvordan og hvor? Overalt var det jo bare renskurt isete stein og telebakke som var immune mot mine snøplugger (tross alt vinter). Jeg fant nå litt snø nede i bekkeleie, og det var nå noen skulle ha filmet meg, jeg og min kamp mot teltet. Snøen var for løs til at noen av pluggene satt, vinden rev alt opp igjen før jeg fikk sukk for meg og ble liggende og kave i god stil oppå duken, ganske rådløs med tiden. Mørket var kommet og jeg strevet fortsatt med den forbanna duken. Hver gang jeg hadde vært så heldig å få ned en 2-3 plugger samtidig kom det litt vind da vettu, og gjett hva den gjorde. Jeg kan banne på at vinden roet seg bare så jeg kunne få ned noen plugger, for å så komme med et stort latterbrøl og rive alt opp igjen og spille dobbel stortromme på hodet mitt. Jeg fikk øye på en liten busk av ukjent sort, krabbet meg bort til den og sa til teltet; Nå skal du jammen meg opp, enten du vil eller ikke. Tok noen barduner og bandt dem fast i denne værbestandige planteveksten. Hivde pulk og sekk inn i innerteltet. Nå, nÅ! Opp med stengene og på med ytterduken. Ahh, mitt eventyrlige slott! Aldri har et så stygt oppsatt telt vært så vakkert i mine øyne, et tremannstelt som jeg så vidt fikk plass til meg selv i. Men fastbundet var det, nesten samtlige 10 barduner var fastbundet i min nye bestevenn, Busken (fritt oppkalt etter et forummedlem). Vel nede i soveposen tenkte jeg: For en ubetydelig dritt, en mikroskopisk ingenting som gjorde den tabben og kanskje tro at man var noe av betydning i dette kosmos, FEIL! Så sloknet jeg før jeg fikk spist. Moskus fikk være moskus, storm, være storm, jeg sov som et barn til neste morgen. Jeg kan forresten nevne at neste morgenen våknet jeg opp, og da lå jeg ca 100m unna en hytte.. Dagene går Det ble mye tekst om et par timer, jeg skal holde meg mer kortfattet nå. Kort sagt så kom jeg meg inn til Maribu dagen derpå før det på nytt blåste opp til storm, og jeg ble liggende å kjede meg hele neste dag inne på hytta. 23. desember, populært kalt Lille Julaften nede i sivilisasjonen. Nå tenker jeg de stresser rundt der nede, spesielt alle mannfolkene som nå må planlegge morgendagens handlerunde. Selv var jeg mildt sagt rastløs og kunne ikke vente til å komme meg utenfor døra. Det var det var vindstille, grått og et aldri så lite snødriv i lufta... ehm, hørtes ikke dette litt kjent ut? Jaja, jeg skal nå i alle fall på tur, selv om det skulle blåse opp på ny tenkte jeg. Planen ble lagt, holdt været seg stabilt til jeg hadde kommet opp ved foten av Bruri skulle jeg fortsette mot Larstind, ellers opp på Bruri. Været holdt seg sånn nogenlunde, vel, jeg var ganske så gira på Larstind at jeg gikk nå uansett forbi Bruri. Omsider ble stegjerna påspent og renna opp mot toppen ble gått. Jeg hadde gledet meg til denne, hørt mye bra om den, men ble nå litt skuffet, trodde den skulle være brattere. Men det renna ikke ga av spenning, fikk jeg igjen i skaret, begge veier. Først var det å klyve seg opp og gjennom ei kløft i hammeren mot hovedtoppen, deretter litt klyving med øks og list opp til toppvarden. Null utsikt, men en utrolig sinnsstemning av å nå den første toppen på turen. Videre til Nørdre var det også ganske interessant. Det som først så ut som en glattskurt isete hammer rett opp, ble etter hvert demystifisert tak etter tak med isøksa. Skjulte lister og hyller så igjen dagens lys, og det hele løste seg ganske greit, moro! Jeg ble imidlertid stoppet nesten ved toppvarden av et hakk, her ble jeg nødt til å snu, gå litt ned i ura mot vest, så opp igjen. Julaften ble for min del feiret med en topptur til Skredahøin i et passe bra vær, jeg fikk nå tatt bilde av ei sol som skinte i et par minutter, og sendt den av gårde som en liten Julehilsen til noen tindevenner (til dere som ikke fikk, så var det noen problemer med utsendingene, antageligvis en serverfeil hos Netcom…) På kvelden hadde jeg to varme festmåltider; Sei i grønn pose og Biff stroganoff i grønn pose (takk Agno), hvor mange varme måltider hadde dere på julekvelden?! 1. Juledag var det meldt sterk kuling og halvdårlig vær, men dette var helt feil, det ble Vill livsnyting på Vesttoppen og på Bruri i den stilleste og klareste blålig fjelluft dere kan tenke dere. Hvilket liv! Ellers så jeg ingen moskus (de var på andre sida av E6), men til gjengjeld var jeg så priviligert at jeg så en villreinsflokk 3 dager på rappen! Flokken må ha inneholdt vel 200 dyr, uten at jeg telte. Nærkontakt med en snurre sprett fikk jeg også, skikkelig flotte naturopplevelser. Noen lurer på hvorfor jeg gjør slikt som dette, stikker av i Jula etc, forstå seg den som kan, den som ikke kan, kan jeg bare si; Synd for deg. Godt nytt år alle forumbrukere.

siig, avstanden kan vel være så som så, mtp hvor løypa går. anbefaler deg å bruke et digitalt verktøy for å streke opp løypa. kan det være det at dnt har noen elektroniske kart slik som skiforeningen har ? eller du kan gå til innkjøp av kart, og streke opp manuelt. selv bruker jeg www.mapmyrun.com for å estimere avstander. MEN, avstanden er ikke det viktigste vel ? det er høydemeterne mellom a til b. må du opp 400 høydemeter, ned 200, opp 500. ned 100 osv - så vil avstanden være det minste problemet ditt. på mapmyrun.com så får du oversikt over høydemeter også. se på dette eksemplet fra en søndagstur i nordmarka - http://rotehodet.norblogg.net/2008/05/11/22-tusen-meter-2-krus-kaffe-og-2-br%C3%B8dskiver/

Hei Gikk strekningen Solobua og Strutåsen tirsdag den 23 desember. Snakket med en der oppe som sa at strekningen var kjørt opp lørdag den 20 des. Når jeg gikk der var det dårlige spor og isete løyper. Men når man kommer inn på løypa mellom blestua og fagerfjell var det helt topp for treningsturer. Så løypa fra solobua er mest egnet for transportetapper

Jeg har selv sett denne ørretten som nevnes her. Torp er gift med min fars kusine. Hunderørretten er ikke en egen art, men en egen populasjon. Roberts ørret er regnet som offisiell rekord for innsjø-ørret tatt på sportfiskeredskap i Norge. (Verdensrekord for innsjø-ørret også?) Det er vel også rimelig sikkert at ørreten på drøye 23 kilo tatt ved Hunderfossen i 1890-årene var større, men kravene til dokumentasjon gjør at denne ikke er offisiell. Dessuten så medførte nok kraftutbyggingen av fossen en reduksjon i fiskebestanden. Jeg har selv sett hunderørret på rundt 20 kg, men denne var tatt på garn. Mjøsa er forøvrig kjent for stor fisk ellers også. Brumundelva som renner gjennom Brumunddal er sagt å være Norges beste ørretelv. Snittvekten på fangst der har vært rundt 1.5 kilo enkelte år. Abbor på 3.6 kg er også en norgesrekord fra Mjøsa som er vanskelig å slå.

Pyreneerna har jag besökt fem gånger, 95, 96, 01, 05, 07. Skulle rest iår i juni, men det var för mycket snö. Se http://www.huthyfs.com/ för lite beskrivningar och bilder. Det finns tre genomgående leder, eller ledförslag: GR10, helt i Frankrike; GR11, helt i Spanien och Andorra; HRP (spanska: ARP), bägge sidor. GR11 och HRP håller sig så nära gränskammen det går, GR10 går ibland rätt långt från den helt enkelt därför att en del passager i öst, på fransk sida, är mycket vanskliga. Bäst är en kombination av HRP och GR11. Väster om Gavarnie passerar GR11 en del riktigt fula platser; där är definitivt HRP, mest på franska sidan, att föredra. Överlag är den spanska sidan bäst, med bäst väder, mindre dimma. År 2005 hade jag vackert väder varenda dag. Åska på eftermiddag eller kväll är då något jag tar för givet, och en dag hade jag lite dimma i början. Om snöläget tillåter är bästa årstid 15/6 (väldigt olika år från år) till 15/7. Det var f ö exakt den tid jag gick min tur 2005, som alltså tog 31 dagar. Jag täckte därmed hela huvudkedjan, men gick inte kust till kust. I juni, speciellt före midsommar (St. Hans), är det i regel bäst förhållanden i öst. Näst bästa årstid är troligen slutet av augusti och början av september, precis som i Alperna: ingen snö, men utblommat. Jag ska troligen pröva på denna tid kommande sommar. 07 gick jag i Västalperna, 08 i Centralalperna, den årstiden. Lite vattenproblem i det första fallet. På längre turer ska man definitivt ha tält med sig. Det stugtätaste området är Aigües Tortes, där tältning är förbjudet i själva nationalparken (men inte i dess zona periferica). Stugorna där är ofta mer än fulla. Cicerone har guideböcker över både HRP och GR11. Den över HRP, av en nederländsk författare, är lysande. http://www.cicerone.co.uk/

Hei! Har tenkt meg en del turer utover våren. Da vil jeg ha et godt stormkjøkken. De normale stormkjøkkene er jo drevet av rødsprit. Så fant jeg en patent som så utrolig grei ut, det er en del der som begeret til rødspriter pleier å stå. Der kunne man kjøpe en gass brenner og sette oppi, den var ikke noe serlig større. Og så ha gass, med en kabel inn under. Noen andre som har erfaring med denne patenten? (se her http://media.gonext.name/01/global/1660/medium_1263471.jpg) Eller burde jeg kjøpe denne typen http://www.bruun.no/Turutstyr/primus_omnifuel.gif .. Ikke den samme men samme typen.. Noen tips? Mvh Martin Th

Det er faktisk ikke saa mye info aa oppdrive om denne toppen (endog Summitpost har ingenting om Mt Apo). Men jeg fant frem til en person ved det statlige Tourism Office i St Cruz (1 time syd for Davao) som heter Julius Paner. Han er rette mann aa kontakte, for aa faa permit, guide, porter etc. Kontaktopplysninger: tlf: 09208567991 (stryk 0 foran og legg til +63 hvis du ringer utenfor Filipinene) e-mail: [email protected] Her er programmet (divider pesos med 7, og du har tallet i NOK) SUGGESTED 3-DAY TREK ITINERARY Via Sta. Cruz Trail, Sta. Cruz, Davao del Sur DAY 1 06:00 AM to 07:00 AM Prepare Breakfast/Packed Lunch 07:00 AM ETD – Sta. Cruz Municipal Hall to Colan 11:00 AM ETA – Colan 12:00 NN to 12:30 PM Lunch at Colan 01:00 PM Trek to Tinikaran Campsite 1 05:00 PM ETA – Tinikaran Campsite 1 05:00 PM to 07:00 PM Pitch Tent, Prepare Dinner 08:00 PM Lights Off DAY 2 05:00 AM Wake Up Call/Warm Up 05:30 AM to 06:00 AM Prepare Breakfast/Packed Lunch and Fetch Water 07:00 AM Ascent Summit via Boulders (Botoy’s Ridge or 87 Degrees) (Picture Taking, Nibbling of Wild Berries, Glance at Sulfur Vents) 12:00 NN ETA – Mount Apo Summit 12:00 NN to 01:00 PM Lunch at Peak (Water Available at Peak) 01:30 PM to 04:00 PM Peak Hopping, Picture Taking 05:00 PM Prepare Dinner 05:30 PM to 06:00 PM Pitch Tent/Prepare Dinner 08:00 PM Lights Off DAY 3 05:00 AM Wake Up Call/Warm Up 05:30 AM to 06:00 AM Prepare Breakfast/Packed Lunch and Fetch Water 07:00 AM Trek back to Boulders and Tinikaran Campsite 1 11:30 AM ETA – Tinikaran Campsite 1 11:30 AM to 12:00 NN Lunch at Tinikaran Campsite 1 12:30 PM Trek to Colan/Baruring/Marawer 05:00 PM ETA – Baruring 08:00 PM ETA – Davao City Registration Fee : 500.00 Philippine Peso Exit Fee : 500.00 Tour Guide Fee : 500 per Day (Food for guide should be provided by the client) Porter’s Fee (If necessary) : 300.00 per Day (Food of Porter should be provided by the client) Maximum Load of 15 Kilos (In excess of 15 kilos, additional charge of 15 pesos per kilo) Equipment Rental : 2,500.00 for the entire duration of the climb (Includes Tent, Burner and Cook Set only)

Overnattinga på Gravdalstind satte varige spor!! Det å ligge i telt på en topp på ei ukurant årstid har etter den fantastiske Gravdalstindovernattinga blitt en besettelse. Jeg vil prøve det ut på flest mulig topper med god nok plass. Tviler på at det blir så mange i åras framtidige løp, men endel skal det forhåpentligvis bli likevel. Nå var det på tide med en tur med Jan Petter, for den eneste turen vi hadde hatt sammen i år var fra leirplassen på knatten over Memurudalen og over halve Gjende til Gjendesheim etter min Surtningssui pluss pluss-tur i april. Yr lovet knallvær for den aktuelle helga, og siden jeg var lenket fast til sosiale forpliktelser på fredagen ble Rondane forkastet, det ville bli for mye stress og altfor lita tid. I stedet begynte jeg å tenke over turen på Ranastongi i desember i fjor, og kom til å tenke på at det egentlig er en koselig tradisjon å la årets siste fjelltur gå til de store fjellpartiene i Øvre Buskerud. Valget falt denne gang på Skogshorn. Det vi ikke ofra så mange tanker var vinden. Man ser jo at det er meldt vind, men presterer å late som ingenting og bare fokusere på selve utseendet på været. Det skulle vi få en kraftig irettesettelse for av selve fjellet, været og vinden. Været ble på ingen måte så bra som lovet, egentlig var det absolutt ikke drømmevær i det hele tatt. Og vinden var enorm! Sikkert ikke som ei stormfull vinternatt i Skjåkfjella, men likevel... Det var jo nesten umulig å få framdrift pga sidevinden på vei oppover mot Skogshorn. Lite snø var det også. Men vi måtte jo ha med skia til resten av turen, så vi kunne ikke bare sette de igjen nede. Det å bære ski og staver gjorde iallfall meg enda mer forsvarsløs mot vinden. Kunne ikke være parat med hele kroppen. Tenkte også at om jeg slapp taket ville ski og staver blåse vekk. Lua ble samtidig pressa stadig opp på høyresida, men det kunne jeg ikke bry meg om. Balaclava er jo tingen, men den hadde jeg i sekken fordi jeg ville ha den på meg i tørr tilstand på toppen. Til slutt gikk det som det måtte gå, i det jeg strevde etter å gjenvinne balansen etter forrige vindkule kom det ei ny som slengte meg i bakken, og jeg kjørte kneet i en stein. Følte meg liten da gitt! Ingen vits i å bli sur en gang, her var det naturen som bestemte Kom meg omsider opp til toppvarden, da var Jan Petter der for lenge siden og holdt visstnok på å le seg ihjel der jeg strevde mot vinden og måtte ty til krabbing med 20 kilos sekk på ryggen Vi ble ikke lenge på toppen, men ville jo at dette skulle være en overnattingstur. Skiføret fant vi igjen et stykke ned mot skardet mot Skarvanfjell. Teltet ble ved hjelp av løse steiner bardunert ved et lite vann. Så var det bare å innstille seg på langvarig koping, tenking, drømming og soving, i tillegg til mat og drikke, sjøl om drikke betyr alt herket med pisseprosjekt... Søndagen ble vindstille, men grå. Jan Petter foretrakk teltet pga vondt innebandykne, mens mitt kne bare hadde midlertidig vondt etter en enkelthendelse, så jeg var ivrig etter å iallfall få med meg Skarvanfjell. Det gikk tungt oppover uten sekk, tydelig at gårsdagen virkelig hadde gjort sitt. Egentlig koste jeg meg ganske så mye. Dette er Buskerud, hjemfylket mitt, og her i øvre delen er det faktisk et kjempefjellterreng! På toppen så jeg enorme flater mot Veslebotnskarvet og videre mot Ranastongi. Hallingskarvet så skummelt ut i det fjerne med gråvær som kom sigende. Men lengst i nord fikk jeg dagens mest rørende syn; Jotunheimen badet i sol og knallvær! Kritthvite topper fra Olavsbuområdet og til øvre del av Leirungsdalen fylte synsranden der oppe. Jeg stirret andektig bort på Jotuntoppene og mumlet takk for sist Så bar det ned igjen, og fra og med teltplassen og utover var årets lidelsessesong i gang, altså skisesongen. Det var ille nedover fra Smørstabbreen til Krossbu også, men dette var mer klassisk problematikk. Den trange dalen ned fra skardet var mulig å kjøre på ski, og da var det bare å stålsette seg for alt man må gjennomgå når man har dårlige skiferdigheter, nemlig rykk og napp, langvarig ploging og enkelte velt. Skogshorn i år ble ikke akkurat som Ranastongi i fjor, men så har jo 2008 vært et mye bedre toppår likevel da! Bilder kommer senere, jeg har ikke tilgang til bildene mine på jobb-pcen her jeg sitter og skriver i lunsjen...

Fortsatt mange gode tips her Fått disse produktene på ønskelista nå; Telt: http://www.oslosportslager.no/produkt/the-north-face-ve-25-23-manns-telt-11419.aspx Liggeunderlag: http://www.oslosportslager.no/produkt/downmat-9-dlx-liggeunderlag-dun-5395.aspx Sovepose: http://www.oslosportslager.no/produkt/glacier-1000-dunsovepose-170-cm-8898.aspx Pulk: http://www.sportsnett.no/ Paris pulken Primus: http://www.oslosportslager.no/produkt/omnifuel-multifuelbrennergassbrenner-5299.aspx Blir noen kroner for alt sammen, men sikkert mulig å shoppe litt rabatter. Sportsnett hadde nylig 25 % på hele sortimentet. Det hjelper litt!

Når det gjelder utlendinger på toppen av Beerenberg så fikk jeg en oppklarende e-post i fra Johan Hustadnes. Det er en god del utlendinger som har vært på toppen. Han var der blant annet i 97 sammen med en nederlandsk gruppe: http://hustadnes.net/Tur/Jan_Mayen/Expeditie.htm Samme året var det en fransk gruppe der. Ellers har det vært ymse folk - polakker og engelskmenn. Colin Samuels var der i 2007 - franskmann. Han har en webside med en del bilder - lite i fra jan mayen så langt jeg kan se http://www.powdermag.com/media/photo/Colin-Samuels/index1.html For de som liker litt spesielle turrapporter fra Jan Mayen, så er jo også skituren de gjorde i 2006 noe for seg selv. februar! http://www.atlecm.com/Bilder/Jan%20Mayen/05-06/JM2006.02.26%20Beerenberg/jan_mayen_260206.htm Edit: ja så har vi jo vår islandske venn Runar som selvsagt også er utlending

Har hørt i media den siste tiden(i høst) at det er så vanskelig å få unge jegere med ut på jakt... Det er ikke det minste rart! Det er jo vanvittig dyrt... Og vanskelig å finne plasser man kan jakte. Er det noen som har noen gode råd og tips om plasser å jakte, eventuelt etablerte jaktlag som trenger en ekstra med på laget? Mann, 23 år, liker å være ute i naturen! Sjøfugl jakt... Hvilke typer sjøfugl er jaktbar på Vestlandet? Daniel

Hi, I'm a telemarker from the Canadian Rockies in Alberta Canada. An extinct species in this part of the world. I'm visiting your lovely country in March 2009 and would really like to ski up in the Arctic circle and checking out feasibility. I've thrown out some postings when I was starting to plan, but would like to get some more details. Anyone familiar or from the Tromso area that could share some information or potentially would like to hook up with two Canadians sometime the week of March 23? Have been told Lyngen alps are nearby, although not sure how far from Tromso, or how accessible given short days. But up for terrain that is closer also. Would like to get some idea of driving times, how easy is it to find the trail heads, location so I can look it up on my map. Is there enough to do maybe 4 days of touring? Although we would prefer being able to get some turns, we are also amenable to a nordic tour. We both have extensive avalanche awareness experience. I also will be posting for skiers (intermediate level) for a 5 day backcountry ski trip in the Jostadal area beginning of march. Details to follow on the Turfolge? forum. Thanks ahead of time for your help. Only 60 cm Base at our ski hills so far, with limited early ski season conditions! I really hope for good snow in Norway. Calypso

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/11/23/555233.html Flaks at ingen ble skadet! Påstanden mot slutten av teksten; " det skal ikke være skredfare i området" er vel litt feilaktig all den stund det faktisk går skred. Må være noen som har misforstått et eller annet da! Påstanden om at de har vært et sted hvor de ikke burde være virker derimot fornuftig!