Søk i nettsamfunnet

Stien til Langavaten er lagt om Låterviksvannet, og er nå nærmere 7-8 timer enn 6 (som til Blåfjellenden.) Den gamle stien om Hoganvatenet er fremdeles mulig å bruke. Den nye stien fra Flørli mot Langavaten går mot Kjerrag, og treffer stien mellom Kjerrag og Langavaten. Denne er også lagt litt om. (Angående tid opp trappene, så fortalte en av de som jobbet på Flørli i 1950 årene, at "rekorden" opp trappen var 23 minuter, uten sekk. De gikk da trappen daglig...)

Sjekk: Association Internationale des Guides du Mont-Blanc 98 rue des Moulins BP 86 74402 Chamonix Mt-Blanc Tel: 00 33 (0)4 50 53 27 05 [email protected] www.guides-du-montblanc.com Men det er DYRT, spør du meg.....

Bare en liten kommentar om siste stykket, i det området er jeg i hver fall kjent. Fra Drammen, i nærheten av Hyttebutikken, begynner det en nedlagt jernbaretrasee. Den kan du følge nordover. Den varierer litt mellom asfalt og løs grus. Når du kommer ved slutten, kan du med noen krongler gå over E18 og følge sammen jernbanelinjen et stykke lenger opp som sykkelsti mot Lierbakkene. Kryss rundkjøringen. På den andre siden går samme traseen videre mot Spikkestad. Den delen har til tider veldig fint vidt utsikt. Fra den traseen kan du på flere steder komme deg ned, for å gå mot ditt endepunkt. Dette tror jeg er en litt finere rute enn å gå langs vei 23.

Kan anbefale serien om bestigninger av Mt. Everest på Discovery torsdager kl 23. En erfaren everestbestiger leder en gruppe sprekinger av forskjellig slag mot toppen. Det er interessant å få bekreftet at ALT må stemme for å komme opp. Denne serien slår bena unna kommentarer som "hvem som helst kan betale seg opp på everest". Det kan de ikke.

De nye PT Apex lyktene har 130 lumens. F.eks. http://www.sport8.no/butikk/index.php?act=viewProd&productId=430 Silva Alpha har ca 550 lumens eller noe slikt - og til den prisen den har (ca 4400,-) kan man finne mange andre lykter med bedre lys til en billigere penge. F.eks. Light&Motion SECA700 (700 lumens til 4250,-) eller Mila Zenith (1000 !! Lumens til 3900,-) Alle disse er hode/sykkel/hjelm lykter. F.eks. her: http://www.sport8.no/butikk/index.php?act=viewCat&catId=23

Vi satser også på tur til helgen - Helsport 4.0 kg fiber holder det meste av kuldegrader unna - Kjøpte en 2 delt pose med dampsperre (aldri brukt - ikke kaldt nok) STor og tung - men du så behaglig å ha med i pulken. Cazi - det er kaldt på Nordkyn i helga - Yr .no melder minus 23 på fjellet... Vi laster opp med ryper, reinhjerte, og en rund konjakk - og har med mye melblanding - godt ørret bett her oppe i fullmåne tid... PS Var på kurs med røde kors/heimevernet: Spørsmålet var hvordan man best holdt seg varm og ungikk frost skader - Noen frøys bestandig - selv om posen tålte 30 grader, mens andre sov hele natta - Jeg skjønte poenget da instruktøren snudde seg mot meg og sa(SÅ) - DU tåler 10 grader ekstra... - God tur i vinter kulden!!!

Jeg overnatter som mange ganger tidligere i min høyst mobile basecamp (mobiliteten avhenger selvsagt av vegkvaliteten). Basecampen har for øvrig et eget rom til oppbevaring av ski, og ett eget oppbevaringsrom for bagasje. Er plass til to sovende, og har et stort og effektivt bensindrevent varmeapparat. Er også meget vindstabil og tåler mye vind før den gir etter. Den første natten har jeg i Visdalen fra fredag 30. januar til lørdag 31. januar (5 km før Spiterstulen ved bommen). Resten av gjengen møter opp som avtalt klokken 07.45. Mayhassen har skrevet en rapport du kan lese her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=15151&highlight= Lørdag 31. Januar Rapporten til Mayhassen skildrer store deler av lørdagen. For min del så gikk deler av turen min litt annerledes enn de andre så jeg legger ved et par bilder selv. Jeg gikk blant annet over til de to søre Trollsteineggjene mens de andre ville til Glittertinden. Da jeg er på veg ned snørennen til Grotbrean står Mayhassen på toppen av Vestre Glittertindoksle og ser at jeg er i tvil på om jeg tør å gå ned snørennen eller ikke. Først etter litt god og gammeldags overtalelsesteknikk fra nevnte person tok jeg tilslutt mot til meg selv og gikk ned til Grotbrean. Jeg gikk sakte over breen i frykt for sprekker og andre ulumskheter, noe som jeg i etterkant ser at jeg ikke burde ha fryktet. Da jeg står på Trollsteineggje vinker jeg til de andre som stod på toppen av Glittertinden. Med vell viten om at de andre ikke ville vente hele dagen på meg på Glittertinden, giret jeg opp, og gikk hardt på for å nå de igjen. Jeg når de igjen i skaret mellom Glittertinden og Glitter Rundhøe. Vi renner på et perfekt skiføre ned Steindalen og det tar ikke lange tiden før vi er ved bilene. Etter lite måltid på Essoen sier vi hei for denne gang. Rett etter at de kjører sørover benytter jeg sjansen til å pusse tennene, og fylle opp termosene med vann på Essoen i Lom. Ved å gjøre det på denne måten slipper jeg å fyre mer primus enn nødvendig der jeg setter opp basecampen for natten. Går egentlig veldig kjapt å sette opp basecampen, og det er egentlig bare å sette den i gir og vri nøkkelen i OFF – posisjon. Setter på brekket og da er jeg sikra på at basecampen står solid. Sulten har ikke gitt seg helt, og jeg setter meg på liggeunderlaget midt på parkeringsplassen og varmer opp en boks med Trondheimssodd mens gradestokken viser minus 18 grader. Søndag 01. Februar Etter tre runder med slumring orker jeg å stå opp klokken 07.30. Hiver i meg frokosten og en flaske med vann og smører med blå ekstra. Det er lite snø innover i Leirdalen, og jeg finner nytten av å følge et scooterspor. Etter ca syv kilometer går jeg bort fra scootersporet og går mot Storbreahøe. I etterkant ser jeg at veivalget kanskje ikke var det mest optimale da det til tider var bratt i snøsiden jeg bevegde meg i. Av denne grunnen velger jeg en litt annen rute ned. Etter hele fem lange timer står jeg på toppen, og jeg mistenker gårsdagens høydemeter har noe av skylden for at bakken til toppen av Storbreahøe føltes tung. Utsikten på toppen er bedre enn hva jeg hadde forestilt meg, og det er en befrielse å sitte der i dunjakka og drikke noen kopper med vann og spise noen sjokoladebiter. Turen tilbake går atskillig raskere, og etter to timer jeg er tilbake til bilen hvor jeg hilser godt nytt år til driverne av Leirvassbu som ankommer parkeringen med Snøscooter litt etter at jeg har fått lastet skiene i bilen. Takker for turselskapet lørdag, og ikke minst for en god start på turåret 2009

Samme fenomen på Lillehammer denne helgen. Som sjekk bruker vi http://www.hafjell.no/default.asp?page=73 Rekorden denne helgen var -23 i bunnen av bakken og +1,3 på toppen Akkurat nå melder Yr.no -15 for Hafjell, mens det faktisk varierer fra -12 i bunnen til -1 på toppen. Fra Lillehammer mot Nordseter (ca 20km vei) målte vi på på lørdag -18 til -12 de første 19km, og deretter endring fra -12 til -4 den siste kilometeren ! mao ett markant "lokk". Og skituren ble i gnistrende godt påskevær, helt utrolig

YR meldte -10 på Brokke / Suleskard i dag. Det startet med -23 og krøp såvidt under 20. Skivebomm

Jeg padlet ned Stabburselva i fjor, se https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=13605 og http://s222.photobucket.com/albums/dd174/higesund/Stabbursdalen08/ . Vakrest natur og lettest tilgang til elva er det etter min mening fra Lombolaene og opp til noen kilometer forbi Njahkagorzi, og fra Suoppasluobbal og opp til Båkkusjåkka. Det er mulig å gå langs sørsiden av elva opp til forbi Njahkagorzi, og på begge sider fra Suoppasluobbal og opp til Båkkusjåkka. Langs resten av elva er det enten bratt eller mye vegetasjon, slik at det kreves litt innsats for å komme til. Et problem i Stabbursdalen er å krysse elva. På ettersommeren og høsten med liten vannføring lar det seg gjøre enkelte steder, med normal sommervannføring må du regne med at det først er mulig opp mot Stabbursdalvannene. Elvestubben mellom Stabbursdalsvannene vil jeg tro er mulig å va selv med høy vannstand. Brua som på enkelte kart er avmerket ovenfor Njahkagorzi eksisterer ikke lenger. Uansett hvilken side du velger å følge er det fin natur og muligheter for godt fiske. Litt nede på denne siden http://fishing-norway.com/index.php?side=Rusltat&idv=23 er mange tips om fiske i Stabbursdalen (på engelsk). Her er også en link med med bilder fra en som jeg traff på tur i fjor: http://www.lemmivarre.net/ymse/ravna_stabb_08.ppt Harald

Hei, Jeg var på Gullfjellet søndag 25/01. Gikk fra Bjørndalen. Skiføre hele veien fra parkeringen. Avblåst fra Redningshytten til Korketrekkeren, men det gikk helt fint og gå på ski. Det var mange som gikk til fots opp til Redningshytten så det var ganske humpete på veien. Det er mindre snø enn det pleier på denne årstiden, men mere nok til en skitur Espen

Ser hva jeg gikk glipp av i går, men jeg legger med et bilde av noe dere absolutt ikke gikk glipp av noen dager tidligere (torsdag 22. og fredag 23. januar). Jeg hadde planer om å være noen dager i fjellet, men med et dårlig værvarsel som varslet mer kuling og snø, valgte jeg å dra ned igjen mye tidligere enn planlagt. Om jeg hadde holdt ut tre dager til med kuling hadde jeg fått opplevd dette som du fanget med kameraet ditt.. Istedenfor kan dere jo nyte bildene av hva jeg klarte å fange med kameraet mitt For den som måtte lure så er bildene tatt like ved Svarthåmmarbue i Leirungsdalen.

Skjerpings: http://www.dagbladet.no/2009/01/27/nyheter/miljo/forskning/global_oppvarming/4560010/

5) Det er ikke sikkert veien over Hardangervidda er åpen i februar, og jeg vet ikke om denne bussen http://www.reiseinfo.no/ntr/ruter/r/23-461.htm går hele året. Gikk ruta Haukeliseter-Dyranut sommeren 2006 og tok den bussen til Geilo. For å komme til Geilo går det nok diverse tog og busser dit, sjekk http://www.nor-way.no/ og www.nsb.no. Fra Rjukan går det buss til Notodden og Oslo, se http://www.tinnbillag.no/. Fra feks. Oslo går det tog og buss til Trondheim.

TV2 i kveld 23:25. Reflektor, GAUPEJEGERENE

På skittfiske.no står det På lager: Ubekreftet 25-01-2009 så kanskje det er den nye modellen som kommer da.

Bra britene ikke gjorde som sist, med hester og motoriserte kjøretøy. Men godt å se at det er tæl i de (d)norske gutta. Gratulerer! Sjekk: http://www.dagbladet.no/2009/01/22/nyheter/innenriks/sydpolen/4482919/ eller: http://www.nrk.no/magasin/natur/1.6444320

Jarles jakt og våpen i kongsberg har pleid å få tak i ally kanoer. Nå er det i alle fall mulig å reservere seg for å få den til våren/sommeren. Ring å hør i alle fall. Klipt ut i fra hjemmesiden: Pga stor etterspørsel etter Ally kano de siste årene gir vi deg muligheten til å reservere Ally kano for levering vår/sommer 2009. Ta kontakt med oss snarest for info! Henv: Jarle Pedersen Tlf. 932 24 600. Link: http://www.sport1kongsberg.no/default.pl?showPage=23

Du skjønner ikke dette. Det er et STORT antall forskere som bekrefter at det har skjedd en global oppvarming. Det er et FÅTALL forskere som bestemmer at årsaken er menneskeskapt. Klimaforskningen er tverrfaglig, de aller fleste er aldri involvert i CO2 studier. Og de har dermed har de ikke kunnskap til å kunne si noe om sammenhengen du påstår at de har grunnlag for å si noe om. Det finnes også mye forskning som antyder at sentrale og viktige moment pro CO2 hypotesen i beste fall er betydelig mer uklare enn det som blir påstått (i hovedsak sedimentstudier). Et velkjent fenomen er at innad i en organisasjon/virksomhet vil det utvikles krefter som jobber for egne interesser på tvers av organisasjonens interesser eller mandat. Dette finnes massevis av forskning på. Det har formodningen mot seg at klimaforskningen er annerledes. Santer er et levende bevis på at de er villig til å gå svært langt for å vinne saken. Mann er et annet eksempel. Dette er søppelvitenskap der selektiviteten og manipulasjon sitter i framsetet. J.Hansen er et tredje eksempel på en sentral person der det er massevis av kontrovers pga endringer i fysisk foretatte målinger og flytting av målestasjoner. Alle er like sentrale innen verdens klimaforskning som Stoltenberg/Kollberg er for AP. Svært mye makt på få hender. Vedr J.Hansen (NASA) er det i dag en ny bloggside som viser seks års utvikling i global temperatur, sammenligning mellom satellitter og bakkemålinger. http://wattsupwiththat.com/2009/01/18/giss-divergence-with-satellite-temperatures-since-the-start-of-2003/ Før noen i det hele tatt gidder å snakke om useriøse kilder, så er alle data oppgitt med referanser. Du klarer ikke å skille her. Skillet sosialist/liberalist var for å vise hvem som tror/ikke tror. OG hvem som sto i bresjen da IPCC ble dannet. De som er aktive innad i slike organisasjoner ER i stor grad sosialister. Klimaforskere selv har uttrykt bekymring for de tette båndene mot politikken, dette er ikke noe jeg finner på. At organisasjoner som f.eks Bellona sitter i samtaler med Norske myndigheter viser hvordan ting har endret seg på få år. Bellona har fått fra sivil ulydighet til lobbyvirksomhet, FORDI det gir en vesentlig større effekt å påvirke beslutningstagerne enn å prøve en vinne en sak gjennom media. IPCC her politikk, de har en agenda. Agendaen vises gjennom arbeidsgruppe III. Bottom line her er at innholdet av 1/3 av økningen av CO2 i atmosfæren har kommet de siste 10 årene. Samtidig skjer det ingen økning i temperaturen hvis en legger satellittmålingene til grunn. De store temperaturøkningene skjedde gjennom 1980- og 1990-tallet. I samme periode som NAO og PDO var i varme faser, begge i helt normale intervaller på hhv ca 40 års og 25-30 års varme trender. Begge er nå såvidt over i kalde faser på like mange år, og antagelig derfor har vi også sett at temperaturen har flatet ut og ikke lenger stiger. Jeg finner det ufattelig morsomt at havendringer ikke er inkludert i klimamodellene, når vi ser hvor stor påvirkning et blaff av El Niño og La Niña kan gi. Sistnevnte senket global temperatur med godt over en halv grad for vel et år siden. De samme klimamodellene klarer ikke å forklare økningen i temperatur de siste 30-40 år, samt at de skal fortelle oss at vi skal få ytterligere 1,5 - 4 grader de neste 90 årene. Haha. Og samtidig påstår de samme klimaforskerne at minst 80% av global oppvarming har kommet gjennom havets absorbering av solinnstråling. Dobbelt haha. Hvordan klarer de å skille naturlig og ikke-naturlig påvirkning fra havet når de ikke engang klarer å innarbeidet havsyklusene i modellene? (Ps, kunnskapen om endringer i sykluser og styrken i disse er dårlig). Du spør om jeg forventer å bli tatt seriøst. Jeg skal svare når du er villig til å sette deg inn i disse sakene i stedet for å bare svare at du må stole på flertallet.

Bare noen linker angående temaet, men tro ikke alt som kommer fram i media og fra høyt respekterte forskere men bruk din egen bevisthet, forsk selv_ Solar and Celestial Causes of Global Warming http://www.lewrockwell.com/miller/miller21.html http://www.middlebury.net/op-ed/global-warming-01.html http://www.prisonplanet.com/articles/march2007/120307newworldorder.htm http://www.wnho.net/global_warming.htm http://www.prisonplanet.com/archives/global_warming/index.htm Mars Melt Hints at Solar, Not Human, Cause for Warming, Scientist Says http://news.nationalgeographic.com/news/2007/02/070228-mars-warming.html Alt dette er gammelt nytt, Maya folket viste om disse tingene og at denne hendelsen som er i ferd med å skje.

Hei, jeg har gjennomført en løsmassekartlegging av området mellom Svånådalen og Langvassdalen som del av min master i geologi. Det var ikke alle steder i feltområdet jeg rakk å besøke, så en del er kartlagt ut fra flyfoto. For å kontrollere tolkinger fra flyfoto er jeg veldig interessert i å se fotografier fra disse områdene. Det gjelder: *Hele langvassdalen (Spesielt begynnelsen og slutten av langvatnet), *Nordsiden av Lesjøen, som ligger sørøst for langvassdalen, *Kjelsungbandet, som ligger mellom Skamsdalen og Kjelsungdalen. Her er spesielt sørsiden av denne lille dalen av interesse, spesielt en spesiell ur som er tolket til å være en steinbre, ved utm [05] 046 - [69] 048. *Nærbilder av ikke navngitt vann, 1621 moh, mellom Skredahøin i sør og svånåvatnet i nord. *Overgangspartiet mellom storstyggesvånådalen og Langvassdalen. *samt bilder fra en isfonn som ligger på vestsiden av svånåtindan, med helningsretning mot nordvest. Hvis noen av dere på forumet har tatt bilder fra disse områdene, hadde det vært utrolig fint om dere kunne lastet opp eller e-mailet noen slike så jeg fikk sett dem. Jo flere jo bedre! Det er ønskelig med bilder hvor det ligger minimum eller ikke noe snødekke, og med en viss oppløsning på bildene. Mvh Tore Borvik Mastergradstudent ved Institutt for Geografi, Universitetet i Bergen [email protected]

Jeg ER ingeniørstudent. Sikkert mange i klassen som kommer til å sitte på kontor, men også mange som blir arbeidsledere med svært lite kontortid. (Om nå bare tidene blir bedre så byggeaktiviteten øker igjen...) Det var maks 10% som kom direkte fra gymnaset. Vi andre hadde jobbet eller studert andre ting først og veldig mange var 23-24 år da vi begynte. Du kan altså si "Ja takk-begge deler".

Jeg var så heldig å treffe han en gang han var her. Artig. Anbefaler intervjuet i Dagbladet. "- Visste dere forresten at ett uendelig tall ikke er større enn et annet uendelig tall?" http://www.kjendis.no/2009/01/13/kjendis/arne_ness/dodsfall/4357965/ Virkelig synd at han er borte.

Jeg tror det er MANGE som vil huske han.... Selv møtte jeg ham bare to ganger på tomannshånd, men det var store opplevelser. Har skrevet noen minneord i bloggen: http://www.homoludens.no/2009/01/13/arne-n%c3%a6ss-er-d%c3%b8d/

Öppettider Mån-Fre: 10.00-19.00 Lör: 10.00-17.00 Sön: 12.00-16.00 Besöksadress Naturkompaniet Kungsgatan 26 111 35 STOCKHOLM Telefon/Fax Tel: 08-24 19 96 Fax: 08-21 39 01 http://www.naturkompaniet.se/index.asp?ItemId=26163