Søk i nettsamfunnet

Planlegger tur til Store Knutholstind en gang i løpet av helgen 22.-23. august. Har tenkt å gå normalveien fra Svartdalen, men har lest at det gikk et steinras her den 14.juli, og som affiserte denne ruta. Er det noen som har gått opp her siden, som vet hvordan det er å gå her nå etter raset?

Heisann! Jeg leser i dette forum en grei og avslappet prat om kniv. For meg er en kniv ikke bare et hvilket som helst verktøy til billigst mulig pris. For meg er kniv kunst og funksjon i forening med det ypperste av kvalitet. Dette er ikke jåleri, som jeg fullt ut skjønner at flere vil mene. Men jeg har levd så lenge med naturopplevelse kombinert med jakt og fiske, at jeg har MANGE kniver. Hver enkelt av dem er en del av min totale rekreasjon når jeg drar ut på tur (aldri sur, kan ikke sies for ofte, er like livsforlengende og berikende hver gang). For meg er kniven en partner som jeg må stole 100 prosent på, og jeg har fått et nært opplevelsesforhold til de fleste av dem. I dag er det få fabrikk-kniver som holder topp kvalitet. Særlig ståldelen kan det sies mye om. Da er custom-smedene eneste alternativ. Jeg bruker nå (alt etter hvor jeg skal) enten en Randall nr 12, med 8 tommers blad i 01-stål, evt. Bob Loveless sin "big black" som "dispatch"-kniv på villsvinjakt i Sverige (synes Fox sin svære dolk som svenskene liker blir unødvendig tung). Min "kjærlighet" som kniv (og mest brukt) er finske Janne Marttinii sin Ilves med ekstreme 24 cm blad i hardt kromstål. Alternativt Iisakki Jarvenpaa sin samekniv med 15 cm blad. Den siste i eventyrlig seigt highcarbon-stål. I løpet av over 25 års bruk, har jeg kun en gang brukt bryne på Randall, men da hadde eggen truffet granitt under litt for ivrig bruk. Knivene er like fine, men lærslirene ser fæle ut. Sånn blir det, og sånn skal det være"! Mitt ringe poeng som gammel mann, er at jeg synes det er rart at folk som bruker formuer på biler og børser osv. synes at en kniv til over 500 kroner er dyrt! Hvis kniv er viktig, så legg lista høyt! Man lever bare en gang. Det forhindrer ikke at jeg synes Mora-knivene er utrolig kvalitet i forhold til prisen, eller at Fallkniven lager mye bra, selv om jeg aldri har likt konveks egg. Vi har teknologisk viten i dag til å smalne konveksovalen, uten å svekke eggen. Hvis noen er interessert i knivstål, så f.eks. logg dere inn på Jay Fisher. Ellers synes jeg det er fenomenalt at flere og flere av dere lager sine egne kniver. Det er sånn dere finner ut hvor dårlige mange fabrikk-kniver er! Mvh Zen06.

Svenske Fjäderlett har en gjennomgang av det vitenskapelige undersøkelsene som er gjort innen dette http://www.fjaderlatt.se/2009/05/vikten-av-skodon-nagra-vetenskapliga.html http://www.fjaderlatt.se/2009/05/interview-chris-townsend-on-footwear.html

Var inne på findmespot.com for å lese meg opp på det nye utstyret. Fant denne rapporten fra en som utløste nødknappen på Hardangervidda i vinter: http://www.findmespot.eu/no/doc/sra_norway_dm.pdf . Når det gjelder nye Spot så forsto jeg ut fra pressemeldingen at den kommer utpå høsten en gang. http://www.findmespot.com/en/pressroom/index.php?option=com_content&view=article&id=315:spot-unveils-next-generation-satellite-gps-messenger-at-outdoor-retailer&catid=23:press-room&Itemid=45

Uansett hva vi måtte mene så er situasjonen den at velferdsstaten vil stille opp med leteaksjon dersom familie eller venner melder deg savnet. Og det er familien/venner som først tar vurderingen av om "at du sikkert er ok, du er jo så fjellvant" eller ei, og velger å melde deg savnet. Deretter tar politi og redningsaktører en vurdering (litt forskjellig hva slags "aktører" vi snakker om alt etter hvor du er i landet) av om de skal sette i gang leting. Dette gjelder imidlertid bare innenfor landets grenser, er du i Himalaya eller andre steder har myndighetene ingen plikt til å foreta seg noe som helst, selv om de ofte gjør det likevel. (http://www.dagbladet.no/2009/05/27/nyheter/utenriks/mount_everest/fjellklatring/leteaksjon/6428938/) Det hører også med at du kan bli nødt til å betale en egenandel dersom du har vist deg å kalle på hjelp uten grunn. Jeg mener det vil være riktig å starte søk dersom noen har en avtale som ikke er til å misforstå, slik som i dette tilfellet. Nettopp fordi ulykker i vinterfjellet kan skje den mest erfarne fjellfarer, også i godvær. og 12 timer - vente og se- kan være mer enn nok til at man fryser ihjel, dersom man feks har mistet utstyret sitt etter et fall etc. Må forøvrig si at når velferdsstaten stiller opp med det beste landet kan skilte med av leger og utstyr for folk som skader seg etter å ha kjørt som idioter (feks er kravet om sikrere tuneller når noen er drept etter å ha kjørt i 185 km/t galskap), folk som røyker eller som på annen måte har oppført seg uansvarlig, så er det ikke noe galt i å stille opp for den som har kommet ut for noe i fjellet. Jeg mener faktisk til overmål at det er riktig at staten stiller opp i alle disse tilfellene (bilulykker, livsstilsykdommer og søk i fjellet), og alt alt dette er god bruk av skattepenger.

Denne er kanskje av intresse? "Viltveksande urter som krydder og helsekost" http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/30672/BIOFORSK%20RAPPORT%20%20nr%2019%202007.pdf

Vi startet sykkelturen fra Ulan Bator i Mongolia, så det ble vel 6300 km på i underkant av 4 måneder til Kathmandu til slutt. Selve Lhasa til Kathmandu finner du bilder fra her: http://picasaweb.google.com/lyngve/0231LhasaToGyantse http://picasaweb.google.com/lyngve/0232GyantseAndShigatse http://picasaweb.google.com/lyngve/0233ShigatseToSakya http://picasaweb.google.com/lyngve/0234SakyaToXegar http://picasaweb.google.com/lyngve/0235XegarToTingriViaEverestBC http://picasaweb.google.com/lyngve/0236TingriToNyalam http://picasaweb.google.com/lyngve/0237NyalamToKathmandu Noen av passene gikk som det suste, bl.a Kampa-la mellom Lhasa og Gyantse (ditt bilde #6), se hva som er skrevet her: "Lyngve was the first to reach Kampa-la pass at 4787 m, a rise of nearly 1200m across a distance of 23 km. He recorded 2 hours and 15 minutes" (non-stop og med full oppakning på sykkel!) Vi var godt akklimatiserte så derfor føltes 4500m nesten som havnivå..... Det ble en del punktering på grus/stein til Everest Basecamp ja....

Siden det har vært litt diskusjoner om at 2K-rapporter fra Jotunheimen regjerer her inne, så tenkte jeg at jeg like godt kunne legge inn turrapporter fra noen fine turer jeg hadde i Nord-Norge i sommer. Jeg regner ikke med å vekke den store interessen her inne, men kanskje dette kan være interessant for enkelte av dere, kanskje dere som bor i Nord-Norge eller liker å dra på ferie dit? For det er ingen tvil; mange av fjellene der oppe er helt fantastiske! Sløelvtinden 927 m.o.h, Steigen. Denne søndagen brakte nydelig vær med seg til Steigen og på kvelden fant vi ut at vi skulle ta oss en kveldstur for å ta midnattssola nærmere i øyesyn. Bikkja går som vanlig amok når hun skjønner at det er tur på gang, så vi seler henne opp, tar med den obligatoriske tur-sjokkisen og hiver oss i bilen. Med base i Nordfold i Steigen tar det oss 7 min å kjøre inn til Alvenes der turen starter, som er så å si i fjæra. Etter ca 35 minutters gange på god sti er vi oppe ved Litlvatnet (454 m.o.h) som er et nydelig lite fjellvann. Her blir det kveldsbad på både bikkja og min bedre halvdel, mens jeg sitter og irriterer meg litt over fluene som blir veldig nærgående i det vi stopper opp. Heldigvis er det ingen antydning til mygg eller knott, noe som for øvrig var tilfelle for hele vårt opphold i nord denne sommeren. Det har visstnok vært for tørt og for kaldt i år Vi starter på ny oppstigningen og etter nye 45 min med ”klatring” når vi toppen ca klokken 23. Det er nesten vindstille, solen står enda over Lofotveggen og gir fra seg et varmt og fint lys som vi bader oss i hele veien ned. Mens bikkja og jeg gikk samme vei ned og er nede igjen etter totalt ca 3 ½ time, gikk min samboer rundt fjellet, rett under topp-platået, over ryggen til Sløelvfjellet (820 m.o.h) og ned det vi kaller Sløelvaksla ned til Saga, som er ved veis ende på veien, bokstavelig talt. Han hadde litt problemer med å finne en gangbar vei ned igjen, men var nede ca klokken 3 på natta. Kråktinden 1045 m.o.h, Steigen Avgjørelsen er tatt. Det blir en ny kveldstopptur. Vi kjører inn til Brennviksanden og parkerer på Hustoft. Her starter en fin sti som går opp gjennom bjørkeskogen, opp i Skåla og opp til Skardbotn. Utsikten når man kommer over skogen er fantastisk og nok til å gi frysninger på ryggen. Etter ca 45 min er vi oppe ved Skardbotten hvor det står en gammel hytte som er åpen for alle som måtte ønske å besøke den og vedlikeholdes av ivrige ildsjeler i lokalmiljøet. Opp hit er også et meget yndig trimtur-mål for de lokale heltene og denne kvelden møter vi på 5 personer som er på treningstur i finværet. Siden vi enda har noen timer foran oss før vi er oppe på toppen stopper vi ikke ved hytta, men går på videre. Vi er litt spente på om vi klarer å finne den berømte ”klypa” som visstnok skal være litt luftig, men som samtidig skal spare oss for både tid og krefter siden vi da slipper å gå under og rundt dette topp-punktet, men i stedet kan gå rett over det. Etter en del prøving og feiling finner vi ”klypa” og vi er begge veldig overasket over at det faktisk er mulig å klatre opp her som det på avstand ser helt umulig ut. Dette viser bare hvor tett på man må enkelte ganger for å se om det virkelig er farbart enkelte plasser. Den ene av oss skjelver nok litt mer i buksene enn den andre av oss (jeg nevner ingen navn ), men vi kommer oss opp begge to, og vips så er vi oppe på et bredt topp-platå og det er bare noen få høydemeter og noen hundre lengdemeter igjen til toppen. Det begynner å bli sent og mamma skal ha hjemmelaget pizza klar når vi kommer hjem så vi dveler ikke så veldig lenge på toppen før vi begynner nedstigningen. Den ene av oss (jeg nevner som sagt ingen navn ), går tilbake under og rundt topp-platået, mens den andre tar veien via ”klypa” ned igjen. I det vi er ca halvveis nede og ser fjellheimen bade i sol finner vi ut at vi skal gå ryggen fra Kråktinden over Snøtinden, Grønnlikollen og Hestøyran tilbake. Nok en fantastisk kveldstur (ca 5 timer inkludert en del leting etter "klypa") i fantastisk vær og fantastiske omgivelser! Tverrfjellet 1045 m.o.h, Steigen Været bringer nok en dag med seg gode forhold for en fjelltur. Pappa skysser oss over med båten fra Nordfold og inn i Stavfjorden hvor vi går av i fjæra på nordøstsiden av Tverrfjellet. Pappa blir ikke med på vår tur denne gang, han skal nemlig på sin hemmelige plass å se etter multer Oppstigningen starter umiddelbart etter at vi har gått i land i fjæresteinene. Det er rimelig bratt og tungt de første 300 høydemeterne. Her er det mye kratt og skog og det er vanskelig å se hvor vi bør gå. Men etter ca 45 min gange kommer vi opp på en ca 200 meter bred hylle som vi følger sørover på fjellet. Her er det også urete og til dels vanskelig å gå. Man må krangle seg over, under og på siden av store kampesteiner. Det er for øvrig gledelig å støte på ryper her oppe, et par uten kull og ei rype som prøver å avlede oss fra kullet sitt. Elgen har også karret seg opp i dette noe vanskelige terrenget, ingen tvil om at elgen behersker ulendt terreng rimelig godt. Etter at hylla er passert tar vi oss en velfortjent pause og sitter og beundrer utsikten noen minutter. Vi ser blant annet Helldalsisen som er Steigens høyeste fjell fra en fin vinkel her. Hele isbreen bretter seg ut foran oss. Vi ringer hjem til mor for å høre om hun kan se oss i stjernekikkerten fra andre siden av fjorden, men nei. På beina igjen ser vi at det ikke kommer til å bli noen vanskelige partier slik vi hadde fryktet. Vestsiden av fjellet er fin og bred å gå, og vi er glade for å kunne erkjenne at vi kommer oss på toppen. Dette fjellet har jeg beundret fra stuevinduet i mange år, men de jeg har snakket med har vært skeptiske til om det går an å komme seg på toppen uten å måtte bruke sikringsutstyr, og etter ca 8-9 timers tur er det altså i boks. Jippi!

Etter vel en måneds overveielse, har jeg valgt å legge ut denne rapporten fra en tur jeg tok til Molden (1118) i Luster kommune. Først noen innledende ord om hva man kan forvente seg av turen, som er vel så mye en skogstur som fjelltur. Fra naturens side er Molden et flott utsiktspunkt ovenfor Sognefjorden. Dessverre er stedet hardt markedsført av kommunen, merket og tilrettelagt så det holder. Her kan tyske bobilturister m/ plastsandaler finne frem uten problemer, så sant de ikke pådrar seg hjerteinfarkt først. Jeg har selvfølgelig en innebygd skepsis til slik tilrettelegging, ettersom det ideelle turmålet bare er kjent av meg selv. Men uavhengig av dette, gir det så liten mening å spre utenforstående turister landet rundt, når man like gjerne kunne dumpet hele røkla på Prekestolen så de falt ut i Lysefjorden. Man starter fortrinnsvis fra utedoen på parkeringsplassen, og etter å ha gått et stykke oppover i skogen, kommer man til stølen Svarthiller. Her får utsikten mot Bleia (1717) en til å miste den pusten som evt. måtte være igjen. Deretter bærer det opp på snaufjellet. Molden har to topper, og varden står på den laveste av dem (lasermåleren ble lagt igjen i butikken, så primærfaktoren er foreløpig ukjent). Det er imidlertid den høyeste toppen som gir det beste utsynet. Det betinger at man neglisjerer de installasjonene som noen fant det for godt å skjende toppen med. Terningkast? På den tiden hvor det stort sett var folk i distriktet som kjente til fjellet, ville det sikkert kvalifisert til 6. I dag blir det 4. Nei, forresten: 1. Ikke dra dit!

Nå har jeg trålet forumet opp og ned angående sekk. Det virker ikke som om Norrøna sin Svalbard er noe populær. Jo mere jeg leser Om Osprey Aether, jo mere får jeg lyst på den. Men jeg har målt ryggen min og hofta og da virker det som jeg er for lang for Aether sin størrelse L og skulle heller hatt Argon i XL. Jeg er 190 og målte ryggen min til 61 og hofta til 97. Er det noen lange mennesker som har brukt Aether her? Dessuten så leste jeg at Aether ikke var egnet for så mye last, men vil 22-23 kg være for mye for Aether?

Ja Johnny, turopplevelsen din blir utvilsomt langt bedre med 23 istedet for 28kg. Ta en titt her, så er du nok under 15 kg, men da begynner det å koste litt da Litt hysterisk dette, men morsomt alikevel..... https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=11428&postdays=0&postorder=asc&highlight=gramjegere&start=0

Hei! Jeg må aller først takke dere som har laget dette forumet, skulle ønske jeg hadde oppdaget det mye tidligere. Jeg har akkurat kommet hjem fra en fire dagers tur hvor det har gått mye opp og ned (terrenget har variert mellom 0 og 800 meter) og har innsett at jeg må jobbe med å få ned vekta. Har lagt inn alt utstyr etter jeg har veid det inn i et regneark og sitter nå å har en kritisk gjennomgang over hva som skal være med på neste tur. Neste tur blir en 11 dagers tur om litt under 3 uker. Jeg kommer for det meste å gå turer som er 3-5 dager og innimellom 10-14 dagers turer når det klaffer med turnusen og litt vaktbytte. Det utstyret som jeg har nå og ønsker å få litt råd om jeg skal bytte er følgende: Norrøna Para Ranger 4,25 Kg Helsport Alta 2 Kg Helsport Nordmarka 3,5 Kg Para Ranger'en synes jeg er en helt suveren sekk og kommer til å fortsette å bruke den, men vurderer å bytte den ut på slike turer som jeg nettopp har vært på, hvor det blir mye opp og ned. Ser jo at jeg kan spare over et kilo eller bortimot 2 kilo på å bruke en annen sekk. Jeg har sett på denne: Norrøna Svalbard 80l 3 Kg eller denne Osprey Argon 85l 3 Kg Osprey Aether 85l 2,25 Kg Har også kikker på Arcteryx og Gregory men det er de overnevnte som falt mest i smak. Kikket aller først på Bergans siden de var rimelige men de rimelige modellene har jo blitt slaktet her i forumet og de dyre er jo like tunge som Para Ranger'en min. Jeg må vel kanskje nevne at jeg er 190 cm høy normal bygd. Når det gjelder soveposen min så er jeg forsåvidt fornøyd med den. Har sovet i nesten 10 minus med den men med en god del klær under. men den er jo stor og tung. Etter hva jeg har lest her på forumet så er ikke dun aktuelt for meg siden jeg er mester i å tørke klær i posen Så jeg har sett meg ut denne: Mountain Equipment Starlight I 1,27 Kg (Skal jeg ha standard lengde når jeg er 190 cm?) Eller Mountain Equipment Moonwalker I 1,16 Kg Ajungilak Kompakt Spring 1,2 Kg + trekk? Marmot virker det ikke som noen selger her i landet? Når det gjelder telt så har jeg vel allerede bestemt meg for dette Helsport Ringstind 2 light 1,85 Kg Men jeg har også kikket litt på Hilleberg sine telt. Har en tarp fra dem og synes det virker som de lager bunnsolide produkter men de kunne ikke matche vekt og pris på Helsport. Disse produktene er tiltenkt vår/sommer og høst. Vinterstid har jeg Svalbard telt og bikja drar pulken så der er jeg ikke noen "gram-jeger". Men jeg lurer på om det er idioti av meg og bruke penger på dette? Jeg har regnet meg fram til at med å bytte disse samt noen andre forandringer så kommer jeg til å spare over 5 kg til neste tur og jeg tror personlig at å gå ned fra 28 kg til under 23 kg kommer til å bedre turopplevelsen for meg, spesielt på den kommende 11-dagers turen. Mvh Johnny

jeg beklager på forhånd at jeg tar litt mer av fjellforums plass. jeg prøver meg rett og slett på et nytt innlegg siden jeg har flere og mer konkrete spørsmål. vi har bestemt oss endelig for backpacking i syv dager i Hurrungane, og vi vil klatre - gå - se - oppleve mest mulig. problemet er at vi ikke tar med oss klatreutstyr dvs. stegjern, tau o.l., kun isøkser, og det begrenser utvalg av fjelltopper ytterligere. vi har nemlig fått lov til å ta kun 20 kg i bagasje med oss fra Kanada, så vi tar med oss kun det mest nødvendige, nemlig telt, soveposer, isøkser, fjellsko, filter o.l. jeg har følgende spørsmål til dere fjellvante: 1. hvordan er det med drikkevann i området? 2. hvilke topper er klatrebare uten tau/stegjern/hjelm i første uke i august, dvs. 'scrambling' steder/ topper 3. har noen gjort noe liknende i dette området, nemlig backpacket i syv dager, og hva er erfaringene? 4. vi blir stasjonert i Bergen, så hvilken rute er den beste, jeg mener hvorfra kan vi starte, evt. avslutte turen og komme oss tilbake til Bergen for å se mest mulig av den skjønne naturen? 5. vi er vant til å bruke 'scramble' - boken i Kanada, og rutene er som oftest tegnet inn på denne måten: finnes det noen liknende bøker/ kart over fjelltopper i Hurrungane? jeg fant linken til denne siden - http://www.scandinavianmountains.com/areas/01-hurrungane/index.htm - og den hjalp, men allikevel vil jeg høre mer fra dere som har vært og klatret i dette området. takker på forhånd til alle innspill, tips, forslag, info osv.

____ Hei igjen, legger gjerne ut litt info når vi er tilbake. Vi skal førvrig bo i Megevé(6dg) og senere skal vi være 4 dager i byen Annecy som ligger ca 1t unna Megevé. Annecy ligger rett ved en flott innsjø(Touren har en tempoetappe igjennom byen 23/7) _____ Tar gjerne imot slik info, naits _____

23.juni: Ikke så verst å kunne gå fottur til denne toppen på St.Hans? Snøsmeltinga er kommet langt i år, men på selve eggen var det stort sett snø hele veien. Parkerte på stor fin plass like sør for Haukeliseter, en kilometer SØ for E134, på 974 moh og gps-ref: 32V 398978 6631680. Velg den nordligste av de to mulige avkjøringene for å komme hit, om du har det travelt og er glad i bilen din. Fulgte stier og broer i nydelig vær sørover, etter hvert også over Kisteelvi på liten bro. Med planer om et noe bratt veivalg opp på eggen, kan man utmerket godt ta av fra t-stien allerede når en er noenlunde øst for høyde 1326. Da er det lett terreng (slake skråninger med grass) oppover i sørvestlig retning. (T-stien videre er ganske steinete, en del slyng og opp og ned.) Sett kurs mot et tydelig nordøst-vendt skar, 500 meter rett sør for østenden av et lite vann på ca 1150 meter på kartet. En bekk er tegnet inn her på kartet. Gikk opp vesentlig på snø her, men antar det også er lett på sommeren. Fordelen med veivalget er en direkte linje opp på eggen, og digre snøfonner som gjorde det lett å komme over elva fra nevnte vann. Tror de snøfonnene holder langt ut i juli! Så var det stort sett labbing på snø innover og oppover egga; litt tungt ettersom sola fikk mer og mer makt, og jeg sank noe nedi. Rundt 3,5 timer opp. Tok tre kvarter pause og koste meg i varmen. Vindstille og flott utsikt alle veier! Samme vei tilbake, og brukte bare 2 timer fra toppvarden til bilen! Det var mange fine snøbakker å løpe ned, og en enkel glissade på det bratteste partiet. Fant forresten en nyttårsrakett i snøen ikke langt fra toppen, som må ha blitt skutt opp i vinter! 19 km og 6t og et kvarter totalt.

Hvis noen gjerne vil kjøpe mitt nyervervede Helsport Romsdalshorn 3, så kan de gjerne det. Nå har jeg brukt det 5 netter i Jotunheimen (mye snø og vann der enda), og jeg skal finne frem sprayboksen med impregnering og mitt gamle Helsport Rondeslottet igjen. Takhøyden på Romsdalshorn var nok litt i minste laget, men det er til å leve med. Det som er verre er at det ikke går 3 liggeunderlag i bredden, og at veggene skrår så mye at du taper den 3dje plassen der . Men det var enkelt å sette opp, vekta var grei (veide inn på 3,35 kg uten reservedeler, men med plugger og i trekk) og forteltet var bra! Det 23 år gamle teltet har bedre plass inne (men mangler forteltet), er raskere å sette opp, veier nesten 1 kg mindre , trenger færre plugger, og lekker desverre som en sil . Finnes det noen nyere telt som har større fortelt en min gamle sliter, men som ikke veier for mye og er kjapt og enkelt å sette opp Jeg har snaut 3 uker på meg til ha nytt telt for avhenting på posten, så jeg må bestemme meg kjapt for å bestille.

Fjorda er veldig fint, vært 2 ganger selv. Skal dit i helgen sammen med 23 andre på den årlige turen. Veldig bra område for padling. Alle vann henger mer eller mindre sammen i sund og kanaler. Er vel ca 17 mil med strandlinje der oppe. 5 store opparbeidede camper med bålplass og utedo. Men terrenget er ganske flatt i området så man finner bra camper omtrent hvor som helst så lenge man ikke er for mange. Vannet der kan drikkes, hvertfall har vi gjort det, men det smaker myr nå som det er så varmt. Ta med noen liter drikkevann i kano. Til matlaging, kaffe etc tar jeg bare fra vannet der oppe. Det er lite mygg der men en god dose klegg når det er varmt. Og en god del knott om kvelden(ca 1000 pr pers:)). Det er generell dispensasjon fra bålforbud der på de opparbeide plassene men så tørt som det er nå blir den som regel inndratt. Man får info om dette og evt "bållisens" på kanoutleiene. Man må ta med ved eller kjøpe sekker på utleiene, ikke lov å hugge. IKKE brenn bål der hvis det er midlertidig forbud, mye tørre områder og furuskog. Det er og oppsyn som kommer på besøk titt og ofte. For den som vil prøve fiskelykke er det vel så som så nå midt på sommeren. Er Ørret, Røye, Sik, Abbor og mulig noe karuss der. Ørrett og Røye er best i de østre deler men bestandene er ikke s store da vannet var ganske forsuret tidligere år. Fiskekort får man og kjøpt på kanoutleie. De har kanoer fra 300kilo bærevekt til ca 500 kilo. OGså mulig leie sit-on-top kajakk for de som vil ta en tur med lite pikk-pakk, evt en dagstur. Fra Oslo kjører du enten via Sandvika til Jevnaker og vestsiden av Randsfjorden til Bjoneroa og opp der. Eller du tar RV4 til Jaren og så RV34 mot Dokka. På Horn tar du ferga over til Tangen 2 km øst for Bjoneroa, den tar 5 min. Ved avreise Øst i Oslo er siste det raskeste så lenge du treffer en fergeavgang noenlunde. Den går ganske ofte. God Tur

Er det noen som har erfaring (god/dårlig) med Osprey Variant sekk? Jeg tenker å kjøpe 52-liter-modellen. http://sportsnett.no/wsp/sportsnett/webon.cgi?func=show&table=PRODUCT&func_id=OSP50&var_1=OSP50-01&categorynu=OSPREY_03&categorytxt=Osprey%20-%20Klatre%20og%20topptur&produkt=Osprey%20Variant%2052 Jeg er ute etter en lett topptursekk/klatresekk som skal brukes sommer og vinter. Har prøvd en del sekker i butikken og synes Osprey-sekken sitter veldig godt på ryggen/hoftene. I tillegg har den en del fikse detaljer. Nå lurer jeg på om det finnes gode grunner for at jeg IKKE bør legge pengene i akkurat denne sekken. Eller aller helst gode argumenter for at jeg ABSOLUTT bør kjøpe sekken. Har sjekket nettet for reviews men finner ikke mange.

Hei Det er 6 uker siden jeg sist var over Valdresflya og lurer derfor på om det er greie forhold for fottur til Nordre Klaveholotind 2019 og Vestraste Kalvehøgdi 2150 (ikke Vestre 2208). Skulle gå til disse to 17 mai, men tåke og null sikt stoppet meg.

Så var det tid for kommunetoppen i Røyrvik og også fylkestoppen i Nord-Trøndelag. Basecamp ble etablert ved rødekors-bua ved fjellveien inne i Sverige. Her kan man til nød overnatte på 2 bårer om man føler for det. Meget varmt inne i bua. På grunn av varmen og fortsatt masse sne i fjellet ville jeg starte tidlig neste morgen, og forsøkte derfor å ta en tidlig kveld. Det gikk ikke, det var for varmt i teltet. Ved 23-tiden gikk solen ned bakom Jetnamsklumpen, men kom frem igjen på den andre siden før den gikk helt ned. Jeg våknet tidlig. Klokken 04 kom solen på teltet igjen, og nytteløst å sove. Så det var bare å komme seg av gårde. Side-elven som kommer inn ved røde kors-bua var diger og broen var borte, så jeg valgte å kjøre litt til innover fjellet så jeg slapp å vade her. Nær utløpet av Jetnamsvannet kom en ny side-elv inn og føttene fikk seg en vask. Jeg gikk til enden av vannet og derfra ganske rett opp lia,inn på en flate, så klyving opp bratt steinrøys til toppen. Fantastisk utsikt til resten av Børgefjell som fortsatt har vinter. Jeg gikk ned på Nordland-siden av Klumpen, her var noen artige snøfonner man bare kunne danse seg ned gjennom. Så var det over grensen tl Sverige igjen. masse reinsdyr, tipper jeg så ca 1000 stk i mange større flokker til sammen bare på noen få km. Mange bare sto og solte seg ute på noen snøfelt, så de var enkle å få øye på. En flott tur på en fin dag. Litt sliten etter lite søvn, 8 timer baksing i steinrøys,snø og store og små elvekryssinger, men ikke verre enn at jeg orker å skrive turrapport. Bildene får si resten.

Hvis man skal reise på ”sydentur” er det fint om aktivitetene på stedet man reiser til kan bli noe mer enn bare sol og strand. Med kone og barn blir det noe begrenset hva man kan få til, men jeg hadde i hvert fall et avgjørende ord med i laget når valget ble grenseområdet mellom Frankrike og Spania der Pyreneene ender i Middelhavet. På en uke i Argeles sur Mer mellom spanskegrensen og Perpignan rakk jeg disse tre turene: Oppvarmingsturen ble en kveldstur ”Tour de Madeloc” på ca 650 moh, rundt og opp på en fjelltopp hvor det også var en vei til toppen – riktignok stengt for biltrafikk. Jeg valgte stiene mot toppen. Grei og enkel tur på ca 1,5 timer og utgangspunktet ble nådd etter 20-30 minutter fra hotellet vi bodde på. Toppen ga flott utsikt over strandlinjen fra Perpignan til Collioure. Deretter fulgte en morgentur opp på 981 meter høye ”Pic de Sallfort” før det ble altfor varmt. Her var utgangspunktet ca 500 moh, 40 minutter fra hotellet, og jeg brukte ca 4 timer på turen med pauser. Her var det også godt merket sti hele veien. Jeg gikk tidlig, men likevel ble varmen en utfordring etterhvert selv om antrekket var t-skjorte og kortbukse. Siste dagen i Argeles sur Mer, 18.juni, viste seg å bli den flotteste dagen. Vi kunne se ”Pic du Canigou”, 2784 moh fra hotellet vi bodde på, men de fleste dagene kom det skyer på toppen ganske tidlig. Jeg startet derfor å kjøre allerede kl. 05 om morgenen i mørke og nådde etter en knapp time Prades, hvor den ”beste” veien til Chalet de Cortalets på 2150 moh starter. Veien opp til hytta på 2150 moh starter på asfalt, men blir etter noen kilometer en grusvei i dårlig forfatning. Faktisk så dårlig at jeg aldri har kjørt en dårligere vei noen gang. Hadde jeg hatt min egen bil, hadde jeg ikke villet kjøre oppover der i det hele tatt. Problemet er veldig mye stein og humper og dumper. Etter en drøy time på grusveien, og ganske sliten i nakke og skuldre, ankom jeg hytta som ligger på nordsiden av Canigou ved frokost-tider og jeg var klar til å gå ca 07.30. Det er en ganske direkte sti rett oppover mot toppen med passe sterk stignig. Trodde jeg ville bli førstemann på toppen den dagen, men da jeg var oppe etter ca 1.40 var det to briter der, som hadde overnattet litt nedenfor toppen. Fjellet er det høyeste i området og en flott utsikt. Toppen er også et slags hellig fjell for katalenere både i Frankrike og Spania. I dag (23.juni) er en spesiell dag hvor de tenner bål på toppen og alle byene rundt fjellet, og for så vidt ganske langt unna også, tenner bål som et slags symbol for tilhørighet. Da jeg var klar til å gå nedover hadde sola kommet til nordsiden av fjellet også, så mens jeg brukte jakke på vei opp, var det tilstrekkelig med t-skjorte på returen. Anbefalinger for andre interesserte: Jeg synes jo det er i drøyeste laget å sitte 4 timer i en bil for å oppleve en 3,5 timers fjelltur. For spreke folk er det mulig å bestige toppen etter en drøy dagstur fra Vernet- les Bains som også ligger på nordsiden av fjellet. Evt kan man overnatte på Chalet de Cortalets.

Vi har et 23 år gammelt Helsport Rondeslottet (men nå er det utslitt og oppbrukt, hvil i fred!!). Helsport Lakselv 8-10 Lavvu (supert telt til sitt bruk, men for tungt til lange fotturer. Ta med venner og familie (og sist men ikke minst så er det plass til å ta med rullestolbrukere inn i teltet.) Nyinnkjøpt Helsport Romsdalshorn 3 skal prøves ut i slutten av denne uka. Ser litt lavt ut, men ellers ser det greit ut. Et billig og tungt fjelltelt som ungene bruker da de vil på telttur i hagen. Et G-sport, Villmark Nordkapp fjelltelt fra begynnelsen av 70 tallet (arvegods), og det er tydelig at verden har hatt fremskritt!! Også er planen å kjøpe meg en lettvekts gapahuk i løpet av sommeren.

En grei oversikt over knivstål og diskusjon rundt dette her: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=23&t=1871 Om jeg skulle anbefale en allroundkniv selv ville jeg valgt (igjen) Fällkniven F1, men man har jo gjerne flere kniver, hvis jeg vet jeg skal lage bål og ikke gidder å ta med øks så tar jeg jo med en samekniv isteden.

3) Det er så lite snø der at det er nødvendig å ta bena fatt på disse toppene. Fra Løyftet til Portpiggen anbefales det ikke å gå uten tau, selv om jeg vet om folk som har gått der i juli (uten tau) og mente at det er så lite sprekker til at det var trygt. Det får bli din vurdering og ikke andres. 4) Opp til Dumhøe og Vestre Skardstind er det ikke annet slit enn bratte bakker. Videre til Skardstinden kan man gå uten tau (men ha med isøks!!) hvis du runder den første hammeren på høyre side og følger en rygg du kommer innpå (se: http://jotunheimenibilder.no/gallery.php?module=gallery.picture&id=2154&mode=search&id2=3501&position=1 ). Etter det traverserer du øverst på en bratt snøflanke (se: http://2.bp.blogspot.com/_cBQMeuQg4lg/SiU57GnGCbI/AAAAAAAACEY/Nqt-XhMZCGc/s1600-h/2009-05-31_58.jpg ). Og etter ca 200 meter tar du rett opp flanken og kommer innpå omgåelsen av den øverste hammeren (se: http://4.bp.blogspot.com/_cBQMeuQg4lg/SiU57E-4fxI/AAAAAAAACEg/rv2cVo2SEjw/s1600-h/2009-05-31_57.jpg ). Oversiktskart: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=17485 (du følger da grønn/blå prikkete rute). Videre til Nåle er det enkel klyving til skaret, og opp på selve Nåla er det lett via en stor hylle litt til venstre. Det sier seg selv. God tur!

Natt til lørdag 20/06/09 hadde jeg en nydelig tur til Tormodsvollvatnet mellom Kvasstinden og Tvillingene i De Syv Søstre på Helgelandskysten. Store deler av feriepengene mine hadde gått med til masse nytt turustyr, inkludert en Alpacka Raft. På fredag kom tre pakker med posten og været var fint med 15 grader, sol og liten nordvestlig bris. Turkløen var påtagelig og jeg bestemte meg for å oppfylle en drøm jeg har hatt i et års tid, nemlig å padle på Tormodsvollvatnet. I fjor sommer gjenoppdaget jeg gleden av å være på tur nettopp ved dette vannet. Da var det 26 grader og steiksol når jeg kastet meg ut i det kjølige fjellvannet for å avkjøle meg og drikke samtidig. I nordvestenden av vannet merket jeg meg en ypperlig teltplass som det ellers er relativt få av så høyt oppe i De Syv. Planen nå var en helgetur for å teste Alpackaen og det øvrige utstyret, med en avstikker til en eller flere topper på lørdagen. Turen startet fra Markvoll langs Fjellveien (en vei som går like inntil De Syv fra Søvik til Sandnessjøen). Kartet under viser veien jeg gikk. Selv om jeg hadde båt, padleåre, telt, sovepose, mat, kokeutstyr, liggeunderlag, øl og vin med meg veide sekken bare 15 kg. Jeg startet i 23-tida for å få med meg midnattssola som kan sees i høyden i disse traktene rundt sankthansaften. Jeg fulgte den merkede stien som går opp til toppen av Skjæringen, men like etter stigningen begynner forlot jeg stien og skrådde mot sørøst og gikk langs framsiden av Tvillingene. Sjansen for å møte på folk langs denne ruten er minimal, da de fleste går de merkede stiene til toppene. Jeg tuslet i rolig tempo oppover med en blanding av lyng, berg og steinrøys under føttene. Jeg liker å klyve oppover i bratt steinrøys med store steiner, og dette fikk jeg det siste stykket før Tormodsvollvatnet når man går ruta jeg fulgte. Mens jeg gikk opp var sola på vei ned. Jeg moret meg med å gå om kapp med den der den kom høyere over Dønna etterhvert som jeg gikk oppover. Klokka 1 var jeg framme ved Tormodsvollvatnet og sola var på vei opp igjen. Underveis hadde jeg plukket med meg litt ved. Jeg satte opp teltet, tømte sekken og gikk litt nedover igjen for å hente mer. Etter en halvtimes tid hadde jeg fylt sekken med ved fra døde trær langs elveleiet til elva som renner ut av vatnet. Jeg fikk igang bålet og stekte meg ei pølse og kokte kaffe. Etterpå tok jeg med meg liggeunderlaget, en pose tørrfisk, pils, kaffe, tobakken og kameraet og satte meg på kanten av aksla nordvest for vatnet for å nyte soloppgangen. Mens jeg satt der kom en massiv, lav havskodde sigende innover Dønna og den omkringliggende skjærgården. Samtidig kom litt høyere skyer sigende fra Nord, mens jeg var høyt nok til å kommer over skydekket. Og trur du pinadø ikkje hurtigruto kom siganes på nord! Et sikkert tegn på at du har vært oppe lenge. Morrasola skinte, og det hele var så vakkert at jeg måtte le høyt der jeg satt og koste meg med øl og tørrfisk. Jeg ble sittende i en rolig lykkerus et par timer til sola forsvant bak Tvillingene før jeg la meg i teltet for å sove i halv femtiden. Jeg våknet et par ganger fordi liggeunderlaget og soveposen var i tynneste laget. Men det var ikke værre enn at jeg fikk varmen i meg av å ta på meg sokkene. På lørdag klokken halv ett våknet jeg til strålende sol i sørøst. Jeg fikk igang bålet og lagde nudler og kaffe til frokost. Jeg blåste opp Alpackaen og padlet rundt Tormodsvollvatnet. Det var gøy å padle rundt på dette fjellvatnet der det muligens aldri har vært en båt før. Alpackaen fungerte som en drøm, men det ble litt kaldt på føttene av det kalde vannet siden bunnen i båten bare er et tynt lag med supersterk plast. Jeg padlet tilbake til leiren og la liggeunderlaget i bunnen av båten. Nå ble like behagelig å sitte i båten som det er å sitte i en lenestol. Jeg padlet til andre siden og bar skuta ved å balansere setet på hodet til det øvre Tormodsvollvatnet. Der oppe blåste det litt og jeg lot meg seile over til andre siden av vannet. Sittestillingen var så behagelig, og jeg hadde sovet såpass lite at jeg nesten ble dysset i søvn av småbølgene som klasket mot båten. Jeg hadde med en pitteliten barnefiskestang som jeg fisket litt med bare på morro, selv om det neppe er fisk i vannet. På hele turen så jeg heller ingen vaker. Litt utpå dagen skyet det over og skodda la seg på toppene. Planene om å teste nye ruter til toppen av Tvilling Syd og utforske området mellom Tvillingne ble derfor avlyst inntil videre, og jeg tuslet ned igjen. Underveis kom sola ned mellom skykanten og horisonten og hjertet mitt fyltes med takknemlighet for turen, mens hjernen allerede jobbet med nye turplaner.