Søk i nettsamfunnet

Fant ut at jeg betalte totalt 1320,- kr på Sikkilsdalsseter (22.-23. juni 2019). Det jeg husker er at jeg hadde et lite enkeltrom med ei enkeltseng med sengetøy, jeg dusjet, spiste middag og frokost neste dag samt lagde matpakke for den videre ferden. Så det ser ikke ut til at private turristhytter er billigere enn DNT, i hvert fall ikke denne hytta.

Banglasdesh på mitt fra 2019. Er vi virkelig der at vi har nasjonalromantiske illusjoner om at det skal sitte noen ariske budeier på Melhus å sy telt? Helsport har for meg vært veldig trivielt å handle nettopp fordi man kan gjøre gode kupp på salg samtidig som det er egne rimelige-serier beregnet for XXL f.eks Nordmarka. Jeg ser ikke helt at dette har endret i det siste?

Nå som barmarkssesongen er like rundt hjørnet, passer det kanskje å pirre turlysten litt med en ganske forsinket rapport fra en vårtur i Femundsmarka for straks to år siden. Torsdag før pinsehelga 2020, like etter at arbeidsdagen er over, setter to trøtte, men turkåte småbarnsfedre seg i bilen. Skuldre og blodtrykk senkes umiddelbart idet kursen settes sørøstover. Det er dette vi har sett fram til i trekvart år. Det ble ingen tur i 2019, så nå var det virkelig på høy tid men en ny tur innover. Våren er ukristelig sen i år, og det er bare så vidt isen har gått i lavlandet i hjemtraktene. Vi er slett ikke sikre på om vannene i Femundsmarka er åpne, men å utsette turen er fullstendig utelukket. Turen er viktigere enn fisket uansett, så om vi må vade i råtten snø for å finne en barflekk ved et islagt vann er det egentlig helt OK. Jeg har noen dager i forveien vært i kontakt med Tommy på Femundshytten, og han sa at isen så vidt var gått på de fleste vann på Røvolfjellet. Det gir oss grunn til en betinget optimisme. Vi tar egentlig ikke beslutningen om hvor vi skal starte turen før vi passerer Kvikne. Da kjenner jeg på meg at jeg må innover Grøtådalen i år. Det er lenge siden sist, så det får briste eller bære med tanke på snø, is og vårløsning. Det betyr båtskyss over Femunden. Vi svinger inn i en busslomme og tar kontakt med Femundshytten for å høre om det lar seg gjøre med båtskyss i kveld. Dessverre er Tommy forhindret denne kvelden. Dermed ringer vi Jonasvollen, en annen tilbyder av tjenesten som vi er ute etter. Der får vi omsider et «ja», og vi kan forlate busslomma og fortsette sørøstover med en mer eller mindre konkret plan for pinsehelga. I halv ti-tida på kvelden stiger vi i land på den lille brygga i Storvika. Kriblinga man har hatt i magen det siste døgnet erstattes rask av en ro og en glede som bare akkurat denne stemningen kan gi. Maikvelden er enda lys og lun. Oppe ved Røvoltjønnene vet vi at det er smått med brensel, så vi plukker med oss ei bør med nedfall før vi passerer skoggrensa. Teltet settes opp på et nes på vestsiden av den største av Røvoltjønnene. Det blir en liten fiskerunde og litt bålkos før vi kryper i teltet første natta. På båtturen over får vi bekreftet at vi er blant de aller, aller første inn i disse traktene på sommerføre i år. Det gir på en snodig måte en liten ekstra kribling i kroppen. Et ørlite snev av oppdagerfølelse. Første morgen på tur er naturligvis lang og lat, slik den skal være. Ferden går videre innover neste dag. Vi starter med å fiske oss gjennom vannene på Røvolfjellet, og videre via Skogtjønna. Øst for Skogtjønna møter vi en herremann som er på tur opp fra Øvre Roasten til Røvolfjellet for å finne mobilsignal. Han er en del av en gjeng som ligger nede ved Røa og fisker etter de riktige storfiskene man visstnok skal kunne påtreffe like etter isgangen. Han hevder at han og gjengen hans er de første inn i marka i år, og at vi dermed er de andre. Videre forteller han om et voldsomt storfiskbett, og om en ørretfangst dagen i forveien som høres ut som fyllerøl av en fiskeskrøne, men som vi allikevel kjøper. Selv om karen overdriver med 200% er det fremdeles en fisk som får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss. Vi tar farvel og rusler videre østover, smått desillusjonerte, men fylt med en enorm fiskeoptimisme. Nå er vi her akkurat tid rett tid. Håper vi. I Korstjønna lander Henning en stekefisk. Optimismen avtar ikke. Over Grøtåa. Kratlvola sett fra Krokethåen. Ved innløpet i Krokethåen blir det lunsj. Dette er en av de mer slitte leirplassene i marka, men bålgrua og tilfanget av ved tilsier at ingen har vært her på barmark før i år. Grøtåa er relativt stor, men den verste vårflommen er nok over. Det blir lite fisking på tur oppover. Jeg koser meg alltid noe aldeles voldsomt når jeg går langs Grøtåa. Denne gangen er intet unntak. Da vi når Grantjønnan forlater vi elva og fisker oss videre langs vannene på nordsiden. Spor etter rype. Vi vil ligge ved Halvkoitjønna i natt. Der har jeg aldri campet før, og det er nesten for galt synes jeg, så hyggelig et vann som det er. Kvelden siger på. Vi kan se tilbake på en nydelig dag i Grøtådalen. Kvelden avsluttes naturligvis foran bålet, etter en liten fiskerunde. (Bare for ordens skyld; vi brente ikke lægeren som ser ut til å ligge midt på bålet.) Neste dag står den sedvanlige runden i Kratlan på menyen. Vi legger ruta over Kratlvoltangen mot Kratltjønna, etter å ha fisket oss gjennom Lille Halvkoi. Utsikten fra Kratlvoltangen er en av mine absolutte favoritter i Femundsmarka. Synet av en islagt Vonsjø minner oss om at vi er tidlig ute. Det er nok ikke mange dagene siden isen gikk på vannene i Kratlan. Runden rundt om Kratltjønna, Rundtjønna og Stortjønna blir naturligvis resultatløs fiskemessig, men vi får en fantastisk fin dag i nydelig vårvær i indrefileten av marka. Ved Rundtjønna blir det et lite lunsjbål fyrt på småkvist fra bakken og forrige turfølges ubrukte ved. Det har nok ikke vært noen her på sommerføre i år. På turen tilbake til Grøtådalen går vi langs stien som går mot setra, og kommer ned til Grøtåa like over «brua». Fisken biter ikke i Grøtåa heller, men du og du så vakkert det er her – spesielt på en tidlig vårdag som dette. Vel tilbake på Halvkoitjønna går det ikke lenge før rastløsheten tar overhånd. Vi bestemmer oss for å trekke ned mot Røa denne kvelden. Beretningene til karen ved Skogtjønna sitter fremdeles i kroppen. Det er i Røa det skjer. Det er for tidlig her oppe i Grøtådalen og inne i Kratlan, konkluderer vi med, og pakker sammen. Vi har ingen klar plan, men å finne en innbydende leirplass er sjelden en utfordring i Femundsmarka. Vi går ned til Krokethåen, krysser Grøtåa, og følger stien ned til Grisslehåen. Henning må fram med gammel høyre-back-spenst for å komme seg tørrskodd over Grøta nedstrøms Krokethåen. Vi klarer rett og slett ikke å gå forbi leirplassen ved Røas innos i Grisslehåeen, så da blir det en natt her. Det ser ut til at vi er de første til å campe også her. Den største fordelen med det er at man har bra tilgang på ved. Ved flere av de mest populære leirplassene registrerer vi at det er lagt ut fin ved, ja liketil tørrfuru. Antar at det er oppsynet som har lagt det ut her til glede for tidligturister. Trolig er det vindfall eller rekved de har plukket med seg og lagt ved leirplassene. Det vet vi å sette pris på. Kvelden blir en av de sjeldne her ved Grisslehåen. Neste dag blir en rolig fiskedag oppover langs Røa. Selv om det har blitt noen turer i Femundsmarka, har jeg aldri gått langs Røa mellom Storbuddhåen og Kløfthåen. Nå får jeg omsider sett noe av dette. Fisket er til å gråte av, så vi sier oss fornøyde like før vi ser Kløfthåbua. Vi treffer ikke en kjeft langs Røa. Undervannsklopper ved Grøtåas utløp i Røa. Så – ved innoset i Øvre Roasten smeller det omsider! Et kontant hugg og en kort kamp – så ligger kilosørreten til Henning plutselig på land. En gedigen opptur. Da er turen berget fiskemessig, og vi kan se fram til noe annet enn frysetørket i kveld. Vårkvelden er lys og lang, og vi føler oss spreke, så vi bestemmer oss for å traske opp på Røvolfjellet og ta siste natt der. Jaggu finner vi ikke en leirplass med en enorm tyrirot også. Trolig noe som er dratt opp hit i løpet av vinteren – som kjent står ikke storfurua tett her oppe. Et så fint bål er virkelig en sjeldenhet på Røvolfjellet. Og med slike råvarer – - og slike solnedganger – - kan man trolig ikke ha det bedre. Mens middagen fordøyes og bålkaffen drikkes går tiden med til å studere kart og forsøke å identifisere alle toppene man ser herfra i nord og i øst. Jeg får til et brukbart panorama, og drister meg ut på navnsetting av disse grensefjellene. Fra venstre (nord) mot høyre (øst): Rödfjället (helt i venstre bildkant) – Skedbrofjällets to topper, med Skedbrofjelltangen foran – Brattriet – Fiskbäckvålen (like til høyre nedenfor Brattriet, det det er et «hakk» i panoramaet) – Skomshåriet (den lange, lave formasjonen) – Lill-Handskinnvålen (så vidt synlig som en topp til venstre for den mer markerte Bustvålen) – Bustvålens to topper (den vestre er den spisse omtrent midt i bildet og den østre er den lavere og rundere til høyre) – Rogsvola – Bredåvålarna. Korriger meg gjerne! På bilder under ser man Rogsvola, Bredåvålarna, Nordre Litlevonsjøvola, Kralvola og Kratlvoltangen. Dette er jeg mer bombesikker på. Videre følger litt solnedgangs-spam. Det får dere nesten bare tåle. Litt ved sankes mens man tar kveldens siste fiskeøkt – slik at man har til et ørlite kaffebål siste morgen. Våren har kommet brått på noen. Får håpe isfiskeren kom seg i land, selv om utstyret ble stående igjen på isen. Siste dag blir bare transportetappen ned til Storvika og båtturen til Jonasvollen. En av de finere turene jeg har hatt i Femundsmarka er over. Og tror du ikke kilosgrensa røk også. Takk for turen!

En mulighet (blant veldig mange andre) tror jeg kan være Gausdal. Jeg googlet litt og fant ut at man kan ta tog til Lillehammer og buss fra Lillehammer skysstasjon til Forset (Forsetskolene). Bussen (rute 505 Innlandet) går en gang om dagen mandag til fredag når det er skole, kun mandag og torsdag + fredag i skoleferiene. Fra Forset er det litt over ei mil å gå på bilvei til Kittilbua. Drosje er også en mulighet. Fra Kittilbua er det fine stier sørover til Skjellbreida og nordover til Vestfjellhytta g Liomseter. Vær oppmerksom på at begge hyttene på Liomseter er stengt fra 16 mai til 21 juni, men her er det mulig å leie ei lita koselig hytte rett ved via Inatur, Liumseterhytta: https://www.inatur.no/hytte/50f5b5f5e4b0b1d864388945/liumseterhytta-i-gausdal-vestfjell Det er også flere DNT-hytter og utleiehytter innover disse fjellområdene, også åpne hytter og buer (Gausdal fjellsyre) Her kan du danne deg et bilde av snøforholdene. For meg ser det ut som at dere kunne dratt på tur dit i dag om så: https://www.windy.com/61.172/9.960?61.021,9.960,9 senorge.no er også et sted å sjekke snøforholdene. Men husk at det er fult mulig at det kan komme mye snø fremdeles over 1000 meter over havet, men med de værutsiktene vi har nå har jeg ingen stor tro på det for å si det sånn. God tur, hvor det nå enn blir. Er det snøfritt er det flott å være på tur nå på forsommeren.

Jeg lå i telt ved Nordre Skardtjønna (ca 1060 moh.) i Langsua fra 4. til 6. juni i fjor. Da var det fritt for snø og is der. Det ser lovende ut i år også. Her kan man forøvrig følge med på satellittbilder, slik at man får et inntrykk av snøforholdene til enhver tid: https://apps.sentinel-hub.com/sentinel-playground/?source=S2L2A&lat=60.245945550699545&lng=7.78106689453125&zoom=9&preset=1_TRUE_COLOR&layers=B01,B02,B03&maxcc=82.35599999999998&gain=1.0&gamma=1.0&time=2021-11-01|2022-05-01&atmFilter=&showDates=false

Jeg har ikke 1. håndsinfo om dette området, men kan si hvordan jeg pleier å angripe denne problemstillingen på våren i finnmark. Jeg pleier å bruker sentinel-hub for å se siste status på snøforhold. Den er bra dersom du finner satelittbilder som er noen dager gamle på dager som ikke er overskyet. Ift råtten snø eller ikke så pleier vi ha suksess med å starte inn i områdene dersom yr har meldt minusgrader iløpet av natten, da pleier snøen være hard på formiddagen selv om plussgradene kommer sigende på. https://apps.sentinel-hub.com/sentinel-playground/?source=S2&lat=69.79730752070466&lng=22.707881927490234&zoom=13&preset=null&layers=B01,B02,B03&maxcc=100&gain=1.0&gamma=1.0&time=2019-11-01|2020-05-28&atmFilter=&showDates=false

Nei, du må ikke slå Rondanestien fra deg. Det er en veldig fin tur! Jeg vil anbefale å gå den andre veien, altså fra Oslo til Gjende. Jeg startet fra Oslo 4. juni og var framme ved Gjende til sankthans. Det var som å følge etter våren fra Oslo og oppover til fjellet. utrolig fin tur spør du meg, men du må like skog, for det er mye skog fram til Skjellbreida der det blir mer og mer fjellterreng. Her er en rekke postinger jeg gjorde i forbindelse med turen, fra plan til mål: https://www.flangset.net/?paged=15&tag=jotunheimstien (ved å klikke på "forrige" nederst og lese innleggene nedenfra og oppover tror jeg du vil få dem i kronologisk rekkefølge, det er fordi søket lister innleggene fra nyeste til eldste). Jeg tror ikke du vil få problemer med snø med mindre det kommer et stort snøfall slik det gjorde i 2019 da jeg gikk der. Det var mer snø den 10. mai 2019 enn det er i dag (altså 10. mai i år), men null snøproblemer under turen. Tror kanskje jeg gikk 200 meter til sammen på snøfelt som sikkert ligger der hele sommeren. Her er et nettkamera som står oppe på Valdresflya rett under 1400 m.o.h: https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/reiseinformasjon/webkamera/#/vis/2072869 Ikke bekymringsverdig mye snø igjen der nå vil jeg si. Du kan også bruke senorge.no God tur uansett hvor du nå går!

Cycklade runt på Lofoten en gång på modifierad Racer cykel med stålram (idag skulle det nog ej fungera)relativt platt med undantag ut från Narvik och ut på första ön. Det fanns ej bra cykelväskor då på början av 90- talet utan jag köpte med dragkedjor som ej höll hela turen och bl försvan en långarmad T-shirt i en utförsbacke som ej hittades igen och eft som det var i början an Sept så blev det kallt. Hade problem med ett styrlager med stora muttrar som ingen hade verktyg till ens på bilverkstäder som då fanns på bensinstationerna och det glappade så det fick bytas efter resan.(tag med verktyg som passar själv) Är det lansväg eller MTB cykel för grusvägar,om du skulle åka närmaste vägen över fjället skulle nog elcykel behövas om man har full last. https://bikepacking.com/bikes/2019-silk-road-mountain-race-rigs/

Siste uken i juni 2019 skulle jeg, Brorsan og en kamerat gå Lakshol - Rago - Sulitjelma Da vi tredje dagen kom opp på Rago og skulle begynne å rusle sørover mot Sulitjelma så ombestemte vi oss fort. Det var hvitt så langt øyet kunne se, og bare råtten snø. (Temperaturen lå på 3-5 grader og det regnet hver dag) Vi hadde sjanset litt på føret og hadde med brodder i tilfelle vi måtte forsere noe snø/is. Planen var å gå vest for Rágojiegna men det lå snø helt til ned til 900-1000 meter. Av det vi kunne se sør og øst for Rágojiegna så var det bare hvitt der også. Neste gang jeg skal over 1000 meter i Rago, så tenker jeg midten av juli er tidligst. Lite forbehold med snøforholdene selvfølgelig. Nå har de masse snø i nord, så tenker midten av juli også er på grensen, med mindre det skulle komme en skikkelig varmebølge. Bildet er tatt rett vest for Rago toppen. Jeg glemte å ta bilder, men da vi kom opp på knausen til høyre kunne vi se ned på 901 vannet som ligger sørvest for Rago og det snødekket startet allerede der og videre sør/øst over...

Bare for å være tydelig så planlegger dere en tidlig tur utover alle anbefalinger. Fra Sulis er det anbefalt å starte i andre halvdel av juli. Snøen er råtten så ski har jeg liten tro på. Det har vært en snørik vinter i nord med påfyll av snø senest i mai uten at jeg kjenner til lokale forhold. Jeg sov ikke på hytter men tittet innom her og der. Hyttebøkene på turen bar preg av at jeg var blant de første i sesongen. Og det er jo ikke uvanlig at det roer seg fra påske og utover gjennom snøsmeltingen. Turen bar veldig preg av vekslende forhold mellom sommer,vår (påske) og vinter (arktis). 0° om nettene og is på vanna den første delen av turen min fra Sulis var det uaktuelt å fiske. Jeg vet ikke hvor godt kjent dere er og hvor langt dere er kommet med planlegging. Ruta, deler av den har flere navn dere kan søke opp for mer info. Nordkalottleden, Nordkalottruta og Nordlandsruta. Abisko og Padlejanta er jo kjente og bevandra områder, andre er relativt mindre befolket. Fra Ritsem er det jo noen alternativer men dere skriver Abisko da anter jeg Kungsleden? Den verste vadinga er visstnok på vestsiden rundt Akka. Den unngår dere med båt over Akka til Ritsem. Jeg tok heldigvis båt, de som gikk hadde hatt ett mareritt med å bære sekker over hodet i stri strøm. Norge har et veldig nasjonalistisk forhold til sin natur og fjellene men bruer det kan de dessverre ikke og er lite til å stole på på norsk side. Kjent sak dessverre. Med forbehold om at enkelte konkrete bruer kan ha blitt utbedret. Kjekt å spørre om sånt underveis de få man møter på da dette endrer seg fra år til år. Uansett er dette turen dere må ta høyde for dels utfordrende vadinger.. Her er en tråd der jeg etterlyste føreforhold i 2019. Her er en Nederlender som planlegger tur samme året som jeg traff på og gikk delvis parallelt med. Husk solkrem og at sola tar minst like godt bakfra.. Fantastisk tur jeg sku gjerne gått den igjen.

Hei Kort svar herfra, jeg startet fra Sulis 10 juli 2019 og det er i grenseland tidlig når det har vært mye snø. Alt er vel mulig men dette høres ambisiøst ut. Det er store kontraster på bruene, på svensk side er det grei standard men de norske er ubrukelige hvis de ikke er forbedret. Dere er nødt til å ha forsvarlig utstyr til vading. Når jeg gikk var det i grenseland mange steder for hva jeg kunne komme meg over uten risiko for nedkjøling. Her kan dere følge med på snø. https://www.senorge.no/map

Amerikanerne gir ikke ved dørene når det gjelder dette med åpen ild. Tok bilde av dette skiltet oppe i Sierra Nevada, nær Lake Tahoe i 2019. Men så har de hatt noen heftige branner der borte.

Utvalg av bilder fra denne vinteren! Skaffet meg en til hund i slutten av høsten 2021 og min erfaring med polarhund er nokså fersk (siden 2019). Var veldig spent og brukte langtid før jeg kom skikkelig i gang med hundene foran pulken. Turene frem til slutten av februar har i hovedsak vært i å ha med bikkja (ene) på tur, til nå å være på tur med bikkjene. Det vil si forflytning fra A til B og tilbake med bikkjene som drar pulken hele veien. Som har vært en viktig milepæl og grunnen til at jeg ønsket å få meg polarhund 🐕‍🦺 Samtidig få en skikkelig kul tur. Vært veldig usikker på alt. Alt fra hvor langt kan jeg dra, hvordan er terrenget der jeg skal gå, hvor mye kan pulken veie, hvor mye tåler de, hvordan er føre, blir de lei av å trekke, har jeg god nok kontroll osv osv. Hadde hjerte i halsen første gang, har litt erfaring med en hund i fastdrag, men to stk halv ville i line er anna "ball game" Spesielt med en halvrufset hannhund i front på 3-4 metersline + pulk + 3,5 snøre fra pulk til meg. Men det har vært ekstremt morro og ekstremt lærerikt. Alt fra full fres i skogen og i ny spora løyper (tidlig på morgen kvisten, før hytteadelen våkner), hvor jeg har hatt nok med å holde meg fast meg begge henda i snøre og styre pulk. Bånngass ned skogen på vei ned fra fjellet, med håp om at bikkjene må bli slitne snart?? og sette ned tempoet! En episode med fullstendig kaos med pulkvelt, trynings på ski og to bikkjer som forsetter fremover med en langflat mann og velta pulk på slep uten å stoppe. Resultat: at jeg desperat holder meg fast i tre og prøver å få kontroll på bikkjene som desperat skal hilse på en premiesetter (som selvfølgelig er løs). Fikk kontroll, ingen skade skjedd og de fikk så vidt snust på hverandre Men fikk en sur kommentar fra hyttemannen med premiesetteren om jeg må ha bedre kustus på bikkjene mine. Uansett var det morro læll og god erfaring Kjøpt meg et anker som brukes til hundekjøring. Tenkte det var en god ide, beste kjøpet jeg har gjort det siste året... Fikk siste turen denne vinteren i helga, 1000 høydemeter opp og ned og rundt 3 mil +. Drit fin avslutning på vinteren, mange erfaring og tanker som er blitt gjort for denne vinteren. Glede meg til neste vinter allerede nå, selv om kløvsessongen er rundt hjørnet.

Jeg var ivrig dagsturgåer fra 2003-ish til 2018. Tok ting gradvis. (Gått fra mer trim/trening til ekspedisjon og utforsk med lavere puls) Var vel ikke før i 2014 jeg begynte med primus. Bryr meg ikke med bål. En del DnT-hytter '14-18 . og telt 2018, køye 2019 (ingen overnattinger ute når det er under 0, og dropper DnT nå.. for å slippe å forholde seg til folk. ) planlegger også overnattinger for å unngå regn.. eventuelt kun om natta, når køye og tarp er slått opp. Kjøpt packraft i 2020. Noe av de beste jeg har gjort. Ta litt ett etthvert. Learning by doing. Å spørre om klestips f.eks, blir nesten som å spørre film/musikk... nesten. Noen sverger til noe som andre gir finger'n. Noen er av natur kreative og kan modifisere og trikse til utstyr (f.eks hengekøye-stæsj)... andre er (som meg)... er ikke så "smart". Når det gjelder mat, så er det ingen fasit. Jeg har min måte spise på/tenke mat.... så uaktuelt med mer en tre netter uten ny forsyning. Andre kan pakke sekken og leve en uke. Det er tusenvis av vidoer, både norsk og engelsk med masse gode tips. Bruker det en del. Men gjør man feil på en tur, gjør man ikke det igjen. Jeg er subjektivt imponert over hva jeg får til nå. Jeg vet hvilke (mentale)begrensninger jeg har og lever fint med å f.eks ikke sove ute om vintern eller fyre bål i regnvær. Om jeg kan bidra med mine tanker og erfaringer: Garmin GPS (Topo premium på sd-kort). Jeg har vært kart/geo-nerd siden 90-tallet... elsker kart. Men GPS som er med på alle tur siste 10 år.. gir ny dimenjon i friluftsliv for min del. (Har med kompass på om jeg skal gå mye utenfor stier/veier i ukjente områder) Har landa på Optiumus Vega (til større kjeler/panner) og Crux med 0.95 l kjelesett. Hvert til sitt bruk. Funker perfekt for meg Hennessy Azym-zip med både rull og oppblåst underlag (vurderte quilt, men for avansert for meg) Gore-Tex støvler/sko (tekstil) er ikke veldig vannavisende. Sverger til Alfa lær på bløte vår/høst-turer. Gor-Tex klær... enten kommer vann inn, eller svette blir inne.. er min erfaring. Kjør på. Dette blir topp. Lykke til. (Andre kan sikkert bidra med mer nyttig info)

Og jeg har en kompis som bruker svensk værmelding framfor norsk i grensetraktene fordi han mener den er bedre. Testen er gammel, men det med at det er min-maks vind har vel kanskje ikke endret seg. For meg ser det sånn ut. Akkurat her jeg er nå sier storm at det skal være 3-8 m/s kl 21 og yr sier 3 (5) m/s. Det jeg mente er at storm sier at det blir vind ett eller annet sted mellom 3 og 8 m/s (med en eller annen sannsynlighet, veldig ofte pleier det å være 95% konfidens, men det er ikke uvanlig med lavere også, for eksempel 67%, og så vet vi ikke om intervallet gjelder gjennomsnittsvinden eller om det inkluderer vindkast). Yr sier at det blir 3 m/s med 5 m/s i kastene. Hvis det blir 3 m/s (gjennomsnitt) har begge rett. Hvis det blir 5 m/s er storm mer korrekt. Det er ikke så lett å sammenligne når man har oppgitt to forskjellige verdisett. Det blir som å sammenligne epler med bananer. Grunnen til at storm melder min-maks kan være nettopp fordi det vil variere i området alt etter hvor du er, men det kan også være usikkerhet i selve varselet. Eller begge deler. Hva som egentlig er tilfellet vet jeg ikke og det var ikke mye hjelp å få i hjelp-menyen på storm. Det er litt vanskelig å forholde seg til verdier når man ikke vet hva de egentlig representerer. Her er yr lettere å forholde seg til fordi vi vet hva verdiene representerer. Man må egentlig legge max-vind til grunn på utsatte steder når man vurderer vind på storm (men så var det dette med om vind i kastene er inkludert eller ikke)

Artig plan, go nord! Visste ikke at det var noe som het Nordlandsruta men har da tydeligvis gått denne fra Sulis som Nordkalottleden via Narvik til Kilpisjärvi i 2019. Totalt episk uten nedbør å nevne før jeg så bussen komme over vidda i Kilpis med en liten byge.. Ett alternativ til Rago er Sarek som står høyt på min liste., det er like fint på begge sider av grensa! Men Padlejanta er litt vel kjedelig med mye plank og helikoptertrafikk. Jeg gikk med Reinsfjell 2 SL og angrer ikke på det, kansje det er andre ting for deg å oppgradere/spare vekt på? Elsker det teltet. Men mange går jo lettere og da gjerne på hyttene. De fleste jeg møtte på turen i samme "ærend" var utlendinger som pakker lett og er dermed heller ikke særlig rustet til å klare seg. Nordover har ruta enkelte etapper som er drøye dagsetapper å da er man prisgitt værgudene. Utrolig at det går bra når enkelte kommer med et laken med strikkepinner som teltstenger over huet. Dem om det. Hvor sent tenker du å gå. sesongen er kort i nord? Lengde og distanse er jo relativt likt, jeg valgte å satse på en proviantering på turen. Hvis det er noe jeg skulle gjort annerledes så var det mindre etapper og mer ro på turen, litt som Kjell Iver er inne på, blir ikke så mye fisking. Jeg var bestemt på å gå denne distansen og da ble veldig mye av turen brutt ned i km og timer. Husk uansett å legg inn hviledager. Trur jeg endte opp med bare 2, Narvik og store Rosta. Ganske grei første teltplass på turen ovenfor nye fjellstua i Sulis:

Det er mange faktorer som påvirker. Har eller vill tau grave seg ned i kanten av en bresprekk så vil det øke betraktelig hvor mye kraft som trengs. Er personen skadet, eller kan han/hun hjelpe til. (Kan personen klatre opp selv på låst tau vha klemknuter? Har han/hun utstyr og kompetanse til å gjøre det?) osv, osv. Det beste er å kunne ulike løsninger/teknikker, og øve på dem slik at de sitter godt i utførelse, før en situasjon oppstår. Vanskelig å formidle dette temaet over tekst på et forum... Denne her viser hvor lite ekstra utsyr som skal til fra å gå fra en 3:1 talje til 5:1 talje: https://blacksheepadventuresports.com/2016/11/30/petzl-rad-kit-review/ Jeg har valgt Mammut Glacier Cord 6.0 overfor Petzl Rad line pga pris og det er impregnert: https://blacksheepadventuresports.com/2019/05/03/review-mammut-glacier-cord/ Tauene er pakket i egne tauposer (pakkposer fra jakker) slik Dave Searle beskriver her, tilsvarende for bruk ved redning under kajakkpadling i elv/rock garden: https://blacksheepadventuresports.com/2019/05/03/review-mammut-glacier-cord/ Men det er mye annet som bør kunnes & vurderes rundt ferdsel på bre / skikjøring på bre FØR man også bør kunne redde noen ut fra en bresprekk. Man starter ikke med å lære dette og så annet rundt skiferdsel på bre.

De fleste rottefella 75 mm bindingen mener jeg at du kan ta kabelen og kun bruke på tåbindingen. Kjøpte Voile sin i 2018 og kun brukt tåbindingen og funke fint til å gå med. Testa et par gamle telemark støvler kjøpe billig på nettet, men er alt for tungt og ubehagelig å gå med på lengre turer på flat mark, så jeg kjøpte Svartisen. Disse funka også meget bra i bakken med de gamle Tua skia. Har et par eldre fjellskistøvler jeg gikk med før i tida, testa de på slutten av sesongen i 2019 og det føltes som å gå med mokasiner Har ikke brukt de etter det!

Okey, så for å få det inn med teskje her. Før jeg drar på hytta: 1. Jeg finner ut hvor festesonen er ved hjelp av et A4-ark. 2. Jeg pusser festesonen lett med sandpapir. 3. Jeg smører på litt Swix Polar i festesonen (anbefalt på Asnes.com) (https://www.swixsport.com/no/skismoring/festevoks/v05-polar-hardwax--12-25c-43g/) 4. Jeg varmer det inn med smørejern, og da har jeg grunnvoks nok for hele sesongen (må jeg skrape litt av igjen med sandpapir?) 5. Impregnerer fellene med voks (https://www.fjellsport.no/asnes-colltex-natural-skin-ski-wax-25g-oc.html?nosto=nosto-page-category1-loyal) 6. Jeg varmer inn litt glider i glidesonen (https://www.intersport.no/swix-lf8-rod--4-c-4-c-glider-vintersport-rod/ino.swix.lf08x-18.001.html) Når jeg er på hytta og det er -5 grader gjør jeg dette like før skituren: 1. Jeg bare drar på med litt Swix Blå i festesonen (https://www.fjellsport.no/asnes-colltex-natural-skin-ski-wax-25g-oc.html?nosto=nosto-page-category1-loyal) 2. Jeg smører på litt flytende glider i glidesonen (https://www.xxl.no/swix-hs6-liq-blue-4c-12c-125ml-20-21-flytende-glider/p/1177892_1_style) Hvis jeg skal bruke feller (altså om det er 0-føre eller varmere): 1. Smører på litt flytende impregnering på fellene (https://www.skaugsport.no/produkt/swix-fellerens/) 2. Smører på litt flytende glider på fellene (https://www.xxl.no/swix-hs6-liq-blue-4c-12c-125ml-20-21-flytende-glider/p/1177892_1_style) Som nevnt ovenfor går jeg som regel i oppkjørt løype/spor, iallfall på hytta. Jeg trekker også som regel pulk med ungen bak. Det er kupert terreng, litt opp og litt ned. Har jeg forsått dette riktig? Og må alt dette gjøres, eller har jeg rett og slett lest for mye på forum? Nå er det nesten som om jeg angrer på at jeg ikke bare gikk for smørefrie, hehe...

Jag hade funderat på om tiden med Löpning och vandring var över då allmän läkare ej hittat orsak till muskel problem.(cykla har jag obehindrat kunnat) Men gick till välutbildad sjukgymnast och fick förklarat att man har 3 muskler i vaden och det var den inre som var mitt problem,med tåhävningar i en trappa eller annan upphöjning i några veckor har problemen minskat. Jag har haft problemet ca 4år och ca 2 år har Covid ´hindrat´ mig att gå på ´onödiga´vårdbesök. Fått förslag om salt och mineral tillskott men värden på prover var ok men Natrium på gränsen till lågt då jag viljat hålla ned saltintag av flera orsaker bl binder det mkt vätska i kroppen Men vid tex träning eller vandring på sommaren då man svettas mkt bör man öka salt intag och magnesium som bl finns i gröna grönsaker som jag haft i torkat med på tur fast många utesluter pga ´onödig´vikt då det EJ ger energi som socker och kolhydrater,men fungerar ej musklerna har det ej någon betydelse om du har energi att forsätta att gå och ej ta många raster. På min Abisko 21 tur fick jag ta många ofrivilliga raster och det tog längre tid att gå en viss sträcka,men samtidigt fick jag tagit mer Foto och planerat turen vissa dagar utnaför leder under dagen isf. på kvällen. U.T:(Stavar rekomenderar jag till både träning tex om du ej orkar springa en hel träningstur så med stavar går det lättare och på vandring så kan du hålla ett högre tempo pga frånskjut med armarna samt mindre risk för att snubbla och ramla ssmt i svårare passager tex på snö eller vad eller stenig terräng så är det mkt säkrare,även vid vid branter får du bra stöd då du får ett 3-4 ben/stödpunkt endast ivägen när du måste ta tag i stenar med händerna men då kan man släppa stavarna och de får hänga i remmarna och ev få lite märken av sten.)

Note to self: https://www.tgomagazine.co.uk/review/review-omm-halo-pants/ https://www.fionaoutdoors.co.uk/2019/06/review-omm-halo-pants-and-omm-kamleika-jacket.html

https://www.hengut.no/2018/06/19/oppheng-i-praksis/

Et som har fått god omtale er Anker 21W. Det er effektiv men veier ikke for mye, mener det er litt over 400 gr. MEn tror du kun får kjøpt det fra ANker sin egen side for tiden. Det har jo da ikke inkl powerbank. En omtale om det her https://isakfriluft.com/2019/08/25/test-av-solcellepanel-til-turbruk-anker-powerport-21w/

Vel, dette er jo utrolig enkelt å teste selv da. Jeg har nå gjort det. Jeg dyppet et par hjemmestrikkede ullvotter som holdt romtemperatur (21 °C) i vann som også holdt så og si samme temperatur. Jeg fant ingen hverken økning eller minskning av temperatur, hverken inni eller utenpå votten. Når jeg tok den på meg kan jeg ikke si at det føltes som å ta på seg noe varmt. Det var faktisk heller kaldt til å begynne med, men så ble votten nokså raskt oppvarmet til håndas temperatur inni, og da føltes den ikke kald lenger, men heller ikke varm. Etter noen minutter (mellom 5 og 10) har vottens temperatur begynt å synke, både utenpå og inni. Den er i øyeblikket mellom 18 og 19 grader. Nå vet jeg ikke hva slags ull dette er, men et er vel neppe mer behandlet enn Devold sin ull, heller mindre siden dette er hjemmestrikket av ei ull-nerd (husker ikke om det var samboeren eller venninna hennes). Jeg har noen gamle votter som er strikket av hushjelpa til bestefar (datidens betegnelse på samboer). Bestefar bodde på Helgeland og drev blant annet med fiske og hadde sauer, så de vottene er nok så rett fra sauen som det er mulig å få dem. Finner jeg dem skal jeg prøve med dem også. Men jeg har lite håp om å finne noen forskjell. Håper noen andre kan gjøre samme eksperiment. Det er svært enkelt. Du trenger et par votter, ei litt stor mugge med vann (2 liter?) og et termometer (jeg hadde tre for sikkerhets skyld, to digitale kontakttermometere og et lasertermometer). Det som tar mest tid er å få vannet til å bli sånn nogenlunde lik romtemperaturen. Det blir litt søling med varmt og kaldt vann til blandingen er innenfor det man synes er greit nok (innenfor +/- 0,5 °C?). Så er det bare å dyppe vottene og legge dem på noe. Jeg brukte ei rist for at jeg ikke skulle få tilført/tap av varme fra underlaget, men det går sikkert bra å bare legge dem på en trebenk som holder samme temperatur. Lykke til! Og bevis gjerne at jeg har feil. Temperaturøkningen de målte i rapporten det er lenket til lenger opp er nok reell, men der dreier det seg ikke om å dyppe ulla i vann. Det må skje en kondensering fra fuktig luft (90% fuktighet i eksperimentet) på ull som er tørr (oppbevart i 20% fuktighet i eksperimentet, nokså ekstreme verdier med andre ord, som å gå fra tørrbadstu til regnvær).

Bildet er fra Devold museumet i Langevågen, hvor omviseren ville bevise at våt ull blir varm. Rommet og ullen var i utgangspunktet 21 grader, ved å helle litt vann på ullen (som ligger i plastposen) så steg temepraturen. På bildet har den steget til 37.6 grader, det kan være at den økte litt til. Det er vel rimelig å anta at denne temperaturøkningen skjer kun i fasen fra tørr til våt ull.