Søk i nettsamfunnet

FORORD 31. juli 2010 sitter jeg på puben i Sogndal sammen med typen til Irenes søster. Han er en trivelig kar, ja egentlig en kjernekar, men når det kommer til stykket så har selvsagt jeg ingen verdens ting på en pub å gjøre. Drekking, skråling og stort sett feil musikk i ei overfylt heksegryte gjør meg skikkelig fremmedgjort, iallfall når kompisen blir huka tak i av kjentfolk. Der sitter jeg og koper og forbanner samtidig værmeldinga som har ødelagt min plan om ei drøy ukes godværstur på Hardangervidda om få dager. Hva gjør jeg i en sådan stund? Jo, jeg sender en lang sms til Sondre og lufter min frustrasjon. Svaret jeg får er som vanlig fullt av positivitet og entusiasme. Han har planer om en pulktur på vidda i februar eller mars kommende vinter, og den må jeg bare henge meg på! Et litt anderledes turprosjekt er født... 18. MARS 2011 Grytidlig fredag morgen ble jeg plukka opp av Sondre, og vi satte kursen for Rauland. Praten går som alltid lett i hverandres selskap, så det tok ikke lang tid før vi var framme ved turens utgangspunkt. Ved Raulandsgrend parkerte vi bilen siden veien videre ikke var brøyta. Dette betydde 5 km ekstra pulktur. Men men, vi var jo her for å bruke kroppen, så det var bare å gyve på med krum hals og målbevisst gange. Min pulkerfaring inskrenket seg på forhånd til en kort skitur før jul 2009 hvor jeg dro Erlings datter Susanne etter meg i barnepulk rundt Eiksetraområdet. Så detta var uvant ja! Hoftene ble elektriske og støle. Likevel bet jeg tenna sammen! Vi veksla på å brøyte, men Sondre var i så god form at han brøyta mest. Ingen vits i å tilby seg å overta for ofte når man har sin fulle hyre med å holde følge. Etterhvert forlot vi veier og inngrep og steg sakte og tungt, men sikkert oppover det forblåste fjellet i retning Geirskard. Utsikten ble bedre og bedre, og snøen begynte å bære, men likevel var det et forferdelig slit. Ingen bombe det, noen lærer visst aldri. Det verste var vel at vi ble vant til det og traska i hver vår "boble", kun avbrutt av enkelte korte pauser. Den siste matstoppen ble for min del kald og angstfylt på grunn av svært sterk vind og latskap som medførte at dunjakka ble liggende i sekken. Idioti! Kort etter matpausa ble det "teknisk" stopp for å ta på flere plagg. Plutselig for Sondres ene vott avgårde mens jeg hjelpeløst klønete satt fast i pulkdraget. Jeg bare lira av meg noen høylydte, usammenhengende og advarende lyder. Takk og pris, han fikk tak i den! Kort tid etter kom vi til en større senkning som lå litt i overkant av 1400-koten. Her var det så lunt og nesten vindstille at vi lot alle dagens siste ambisjoner seile sin egen sjø og benytta istedet sjansen til å slå leir. Etter å ha satt opp teltet så forsvarlig som mulig var det bare å nyte livet. Først endel drikke og Real turmat, deretter et vanvittig høydepunkt i form av "Øyvinds sjokoladekake"! Med dobbel glasur i forhold til opprinnelig oppskrift er dette alltid en vinner for folk som tåler mektig mat. 300 gram smeltet Soft Flora (viktig med papirpakken, den er hardest), 200 gram smeltet lys kokesjokolade, 500 gram melis, 2 egg, 7-8 ss kaffe og 15-16 dråper romessens i en herlig blanding slår aldri feil. På en kald tur som dette om mulig enda bedre. Herlig og usunt! Og ute lyste fullmånen opp det kuperte landskapet sør for Juvvikfjorden på Møsvatn. Nå var storturen virkelig i gang! 19. MARS Sjøl om det ble ei god natts søvn så merka vi at det blåste kraftig opp de neste timene. Da vekkerklokka ringte klarte jeg ikke å avgjøre om det var sollys eller bare grått og kjedelig dagslys utafor teltduken. En rask tur ut viste at sola heldigvis var på plass med en god del blå himmel, men med masse drivende skyer. Klokka 08.30 var vi i gang. Det bar først litt oppover før det skrånet ned mot Vesle Bitdalsvatnet. Her lå det ei lita hytte som vi raskt passerte. Egentlig gikk det lekende lett over både vannet og med- og motbakker mellom smånuter til vi endelig sto på toppen av den forblåste Fliseggi. Her var det vid utsikt! Fliseggi er faktisk med sine 1630 moh Telemarks femte høyeste fjell! Et bredt og bortgjemt høydedrag som umulig kan ha mange besøk i året. Østover så vi selvsagt Gausta fra Sondres favorittvinkel, Lifjell og andre Seljordsfjell, Brattefjell som vi var på for drøye 4 måneder siden, og bølgende Setesdalsheier i retning sør. Nord- og vestover så vi virkelig hvor enorm Hardangervidda er. Dette må jo være landets største fjellområde! Flat og småkupert om hverandre med Hallingskarvet, jøkulen og Hårteigen som små og fjerne, men likevel mektige landemerker. Litt nærmere, til tross for stor avstand, lå svære Sandfloeggi og Nupseggi. Jaggu større saker enn jeg hadde forestilt meg. Høyest sør for disse måtte nødvendigvis være Vassdalseggi. Litt av et rundskue! Etter å ha fått tatt et vardebilde av Sondre var tida inne for å fortsette. Skulle vi komme fram til hyttekos på Glaimane (også kalt Glaheimane) innen rimelig tid var det bare å henge i. I utgangspunktet hadde vi tenkt oss helt til Hansbu eller Bamsebu, men av diverse grunner kunne vi bare glemme det. Først ventet et langt nedrenn før fjellmassivene med de artige navnene Stolen og Stokkholmen ble passert. Man tenker jo som fjellman umiddelbart på både Norges Matterhorn og en ellers bedre og mer naturlig utgave av den svenske hovedstaden... Vi tok en kort pause for å nyte myten om påskeværet, for nede på 1200 moh var det vindstille og varm sol fra stort sett skyfri himmel over de hvite vidder. Sannheten er at dette var for bra til å være påskevær. I påsken er det som oftest skittent mildvær, storm, leteaksjoner og annen elendighet... Videre bar det over flater og opp og ned mellom små nuter. Sondre oppdaget en søt liten gnager i det fjerne, koselig det! Vi gikk og vi gikk, men "uendelige" Ugleflott kom liksom aldri nærmere. Det var kanskje en ide å ta av fellene så bra som føret var nå. Det gikk straks fortere, men det var likevel drøyt så det holdt. Omsider bar det nedover mot Ugleflott. Jeg var stort sett tom for vann og hadde blitt kamel igjen. Sondre gikk med på pause og delte raust av drikken sin. Etterpå gikk det overraskende lett over og opp fra Ugleflott mot Ormevatnet i skumringa. På vannet dukket fullmånen opp, og det til gangs! Så stor har jeg nok ikke sett den før. Den skapte en fortryllende og trolsk stemning over vannflata, Saurflott og nutene rundt som man bare må oppleve selv for å kunne forstå omfanget av. Etter en slak og drøy stigning fikk Sondre øye på hytta som en liten firkant i det fjerne. Uffda, så langt, og jeg som er så gæærn i rygg og hofter! "Kom igjen!" sa Sondre med motiverende tonefall, og vi la trøstig i vei. Det hele var tross alt veldig greit, enkelt terreng og stemningsfullt, og etter relativt kort tid var vi framme på Glaimane. Klokka var nå 21.30. Vi fyra opp i ovnen og fikk smeltet snø. Men da vi skulle spise ble Sondre kvalm og måtte legge seg. Sånt skjer fra tid til annen, har følt det på kroppen sjøl etter enkelte turer. Nå var jeg derimot sulten og slukte realen. Mens Sondre dormet spiste jeg mer kake og leste om gærne polske vinterklatrere i Himalaya i Illustrert Vitenskap. Etterhvert kvikna Sondre til, og vi ble sittende oppe til klokka 02.30. En trivelig hyttekveld. 20. MARS Av en eller annen grunn lå jeg mye våken og hørte på vinden denne natta. Først nærmere kvart på 11 sto vi opp, og vi kunne greit konstatere at fortryllelsen fra i går hadde veket plassen for minimal sikt og litt snø i lufta. Vi bestemte oss for å trosse møkkaværet, Sondre hadde jo tross alt GPS. Det må jeg se å få skaffa meg snart jeg også. Man kan si mye fint om kart og kompass, men upraktisk som jeg er så syns jeg det blir et helvetes styr i nedbør og vind. Hjelper ikke med kartmappe da, for kompasset får ikke gode arbeidsvilkår på plasten over kartet. Det er også fort gjort å gå for langt til tross for riktig retning om det er skodde. Selvsagt skal det jo være med uansett da. Så lite stein som det var her gjorde sitt til at snøunderlaget og himmelen gikk i ett. Stort sett gikk det likevel greit å følge elva nedover mot Songevatnet. Da vi nærmet oss tregrensa fikk vi noe å feste blikket på igjen, og det var herlig. Etter relativt kort tid kom vi oss utpå det sterkt nedtappede vannet. Her var det nok av sprekker og oppstuvet is, rene skruisen! Vi bestemte oss kjapt for å gå langt oppi sida igjen. Der oppe var det lenge rene autostradaen, og solnedgangen viste seg for oss i det skylaget delvis revna i vest og lagde fin og mystisk stemning omkring Berunuten og langt utpå vannet. Men så kom vi til et parti hvor et bekkesøkk kom ned. Det frista lite å rote nedi "breglepper" for å forsere det, så vi sleit oss opp på land. Nå begynte en slite- og krongletur av dimensjoner. Sondre var i kalasform, og jeg var glad for at jeg hadde trent godt på forhånd, ellers hadde det hele blitt mer infernalsk enn godt er. Måtte jobbe på konstant høygir for å ikke sakke akterut. Vi måtte ta den ene omveien etter den andre, men til slutt sa terrenget stopp der hvor den østligste tarmen av Songevatnet går inn. Etter knoting med pulken for min del kom vi oss motvillig ned på vannet, kryssa det så fort som mulig og pusta ut på land på motsatt side. Her fant vi ei løype som vi fulgte kanskje en snau kilometer før vi slo leir. Du verden som livet ble verdt å leve igjen da vi fikk skifta til tørre og varme klær! Teltet kom opp, vi spiste raskt og slo oss til ro slitne og fornøyde. 21. MARS Mye vind i natt også, men skisporet nedover i retning Bitdalsvatnet hadde ikke føyka helt igjen. Været hadde slått om til mildvær, så vi slapp fokksnø selv om vi hadde medvind. Det ble en relativt rolig etappe, men før det for alvor bar nedover måtte vi ta noen omveier på grunn av småstup, skavler og bekkesøkk. Godt vi ikke kom her i dårlig sikt! Vinden tiltok i styrke, men vi tok en lang og behagelig pause i vindsekken til Sondre. Etterpå prøvde vi å bruke den som vindseil, men ga det opp ganske fort. Dermed bar det ut på Bitdalsvatnet. Jammen synd at dette vannet og denne dalen er så prega av inngrep! Vannet er regulert, og på begge sider (iallfall fra et stykke utpå) går det kraftlinjer. Dette området som gode gamle N. Rustad i sin bok beskrev som rent vestlandsk... Vi ante hvor pent det egentlig har vært her. Fjellsidene minner litt om både indre Rogaland, Vang i Valdres og gode, gamle Dyttholsfjellet i Vassfaret. Nattens mildvær hadde sannsynligvis ført til stor skredfare og vi registrerte opptil flere selvutløste ras både i nord- og sørsida fra Bitdalsvatnet. Til tross for slit ble vi ofte hjulpet framover av medvinden, delvis morsomt og delvis ukontrollert. Godt det var ei "kjentmannsløype" her også, ellers ville vi følt det som temmelig nifst å gå over dette regulerte vannet. Omsider kom vi fram til demninga, og da ble det mobildekning for første gang på turen. I seg sjøl et kvalitetsstempel for et øde område, men det gjorde godt å få sendt melding hjem og få roet fars nerver. Nå gjensto bare sjarmøretappen på den langtekkelige veien nedover til Rauland. Det var til tross for "påskefølelsen" trått og etterhvert litt vel mye seigpining for iallfall én sliten kropp, men etterpå er alt det ubehagelige glemt. Man tenker bare tilbake på de gode minnene og begynner å fantasere om nye turer. Denne turen hadde vært fantastisk; fire harde dager med pulk over fjell og vatn, totalt ca. 100 km langt! Til tross for gedigen burgerfråtsing, Burn og Urge så hadde jeg gått kraftig ned i vekt da jeg kom hjem og foretok min rutinemessige veiing som onde tunger kaller anorektisk. Takk til Sondre for en litt anderledes tur! Jeg føler at tinder lokker stort, men samtidig blir det etter planen et snarlig gjensyn med Hardangervidda. Dette er jo et område som iallfall for Buskerud- ,Telemark- og Hordalandsfolk bør være barnelærdom! For bilder og kart, ta en titt her: http://peakbook.org/tour/11377/Pulktur+i+Hardangerviddas+%22ukjente%22+villmark.html

Kjæresten min og jeg planlegger en tur fra 5.juni. Foreløpig er vi åpne for alt - altså alt fra Hardangervidda til Lofoten. Vi er veldig usikre på hvor mye snø det er rundt omkring. Har tanker om midnattssol i Lofoten, Syv søstre, Jotunheimen vest, Hardangervidda vest... Setter pris på tips

Jeg har nå "sikla" på disse toppene i lengre tid og hadde fått ordnet meg med to feriedager og optimismen var stor...nå var det bare det å få klaff med været da. Ting så dystert ut for meg...sterkt forkjølet...og værutsiktene så heller dårlig ut. Alt lå til rette for noen sløve dager hjemme...under dyna og deppe over elendig form og dårlig vær... Alt tilsa at jeg burde bli hjemme og satse på ei annen helg....men plutselig kom yr med et "blått øye" midt i mye drittvær. Helsa var elendig...hostet og tette bronkier.... Gal som jeg er ville jeg ikke gi meg!! Kontaktet Olav her på Gjøvik som var med på Trolltinden den 6. mars, og han var ikke uvillig til å bli med. Jeg bestilte rom på Spieterstulen og reiste oppover seint på lørdag kveld. Veien oppover til Spiters var som en bekk. Det er vår i fjellet nå....vi kom oss nå fram...og klokka viste 22.30. Det var kuling i kastene og det pissregnet!! Dette kunne da ikke bli noen suksess Vi kom oss i hus og satte klokka på ringing 06.30. Innerst inne trodde jeg vel at yr hadde tatt feil og at det ble en jævlig dårlig søndag Da klokka ringte hoppet jeg ned på gulvet og gløttet ut. Fy f...helt blå himmel og nesten vindstille!!! Er det virkelig mulig!!! Jeg hostet og harket, spyttet og peste...vel....MÅ jo bare på tur i dag. Olav er som vanlig lavmælt, men så han var meget tilfreds. Ikke trivelig å reise så langt forgjeves. Klokken 08.15 langet vi ut innover Visdalen. Ikke mye snø,- og vann i elva rant oppe på isen...etter noen dagers mildvær. Lørdag hadde det visst regnet helt oppe i 1700 moh. Det var aldeles gimrende forhold på ski da vi rundet innover ved Hellstuguhøe, Jeg har faktisk ikke opplevd finere forhold der inne. Hadde det ikke vært for dårlig lungekapasitet denne dagen hadde det vært optimalt. Vi skriver ikke mer enn 3. april....men det var svært lite snø i Veoskaret. Det blir ikke mye snø der oppe i påsken...dersom mildværet fortsetter. Denne dagen skulle vi heldigvis ikke opp denne satans bakken....men heller den laaaange flotte stigningen opp på Hellstugubreen. Jeg måtte ta stadig korte pauser for å hente meg inn igjen...men vi kom oss da opp stigningen opp på toppen av breen. Toppen på breen er vel vel 1900moh. Turen videre til skaret mellom Hinnote og Søre Hellstugutind er lang...men i dette flotte været og de omgivelsene her oppe er det helt greit Rett før skaret tok vi en drøy halvtimes pause med real Turmat og lefse. Hit hadde vi brukt 4timer. Det var vindstille der vi satt, men ikke den gode varme luften det KAN være på denne tiden....men den kommer!! Vi satte igjen skiene i skaret og gikk opp på Hinnotefjellet uten stegjern og det gikk greit. Vi vurderte likevel å bruke stegjern når vi skulle oppover ryggen til Søre Hellstugutinden. Olav hadde lånt et par stegjern som ikke passet veldig godt til støvlene,- og han bannet og svor oppover ryggen. I et av forsøkene på å feste stegjernet så mistet han den ene skistaven og den forsvant vel ca 100hm nedover...Vel..han bannet og gikk videre med en stav og ville plukke opp staven på vei tilbake. Noen tåkeskyer kom og gikk nå...ikke sikkert at det ville bli sikt på toppen....men det ble det!! Likevel så vi skybankene i vest komme så det var bare å NYTE øyeblikket på toppen. Disse avsidesliggende toppene var besteget...fine topper i et flott område. Vi hadde nå brukt 7 timer...nå var det bare å komme seg ned til skiene og gå den laaaange ferden nordover breen til toppunktet. Herfra fikk vi en utrolig lettvint hjemtur med glimrende forhold ned breen og dalen til Spiterstulen. Vi brukte faktisk ikke mer enn 2 timer 20min fra Søre Hellstugutind til vi var tilbake til Spiterstulen. Gøy var det nedover uten fall og god glid nedover. Turen: 31,6km 9t25min

Overrasket av dårlig vær? http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10014080

Ikke spør hvordan jeg har klart det, men jeg har rota bort den "spikern" som går inni fjæra på ejektorn. Hvordan skaffe ny??? Helst litt kjapt! hvis dere ikke skjønner hvilken del, så kan jeg ta et bilde.

skal handle bryllupsgave til en god kompis som har ønsket seg turutstyr.. hadde håpet å kanskje finne et bra 3-sesongers telt for under 1000-lappen.. finnes det? om telt ikke finnes, så tar jeg gjerne imot idéer om hva turutstyr man skal handle om budsjettet er en knapp tusing alle tips mottas med takk! Alex.

Driver og pakker og pluggene er borte. Har en drøss liggende, men de er tyngre, orker ikke ta med for mange på turen, tungt å bære. Kan noen telle over i posen og si hvor mange jeg trenger? Ser at det skal være 0.9kg, men det sier meg ikke mye. Er visst like mange til de andre Varanger også som jeg kan se av oversikten.. Hjeelp, vi drar om 8 timer...

Vi er 4 stk (2 kanoer) som planlegger en 4 dagers tur med utgangspunkt i Kjærringsjøen. Har lite padlerfaring. Vurderer å padle nord vestover mot Skedbrostugan.Er dette å anbefale? Evt andre ruteforslag mottas med takk. Planlegger turen i midten av september.

I dag hadde yr.no ikke meldt noe annet enn knallvær. Men i natt hadde det snødd, og snøen gjorde det slik at tåken på toppene ikke forsvant med det første. Jeg, Halvor og boxeren Maja gikk inn for planen og håpet været ville forandre seg. Vi fulgte steinura opp til Leirhaugen og fortsatte høydedraget til der oppstigningen til Leirløyfte startet. På toppene lå det kritthvit snø, og vi gruet oss litt til å forlate de tørre steinene her i «lavlandet». Opp Leirløyftet gikk det greit bare vi fulgte letteste vei, og boxeren hadde ingen problemer. Halvor var litt nervøs og holdt bikkja i bånd i tilfelle den skulle rote seg utfor noen bratte sva. Da vi kom opp på Vest for Tverrbottinden V-1 ville Halvor gå i forvegen mot Store Tverrbottind mens jeg sprang bort på Tverrbottinden V-1. Det var såpeglatt nysnø så jeg prøvde meg ikke på direktevarianten. I stedet fulgte jeg flanken i sørsiden og gikk en slags renne opp til toppen. Tåka hang rundt toppene, men av og til fikk jeg et par glimt av Bukkeholstindene på den andre siden av Søre Illåbrean. Halvor trodde ikke at det fantes så store isbreer som Søre Illåbreen i Jotunheimen, så jeg forklarte ham at det finnes flere andre som er på samme størrelse eller større i nasjonalparken. Etter Store Tverrbottinden møtte vi en kar som hadde gått motsatt vei av oss. I likhet med oss forbannet han seg over meteorologenes feilmelding i tillegg til den sleipe snøen. Ikke før vi kom til Midtre Tverrbottinden Sør begynte skyene å fordufte for godt og sola slapp til! Jeg hadde nesten gitt opp håpet om å gidde å gå bort til Tverrbytthornet, men nå som finværet kom ombestemte jeg meg. På Midtre Tverrbottinden Sør lå det en stor og flat snøfonn. Da vi skulle fortsette ned i sørøstura begynte jeg etter hvert å lure på om jeg gikk mot et stup. Jeg så jo ikke om denne breen var en skavl siden den var horisontflat. Heldigvis endte den ikke i stup. Ura ned mot de Søre Tverrbottinder bød på lett klyving som bikkja var litt skeptisk til. Halvor og Maja returnerte til Leirvassbu ned skaret mellom Søre Tverrbottind og Tverrbytthornet. Det siste jeg sa til dem var «førstemann tilbake» før jeg sprang oppover ryggen mot Tverrbytthornet. Etter hvert begynte det å snø tett i tett, men heldigvis var det kun en byge. Snøen gjorde fjellet sleipt, og jeg gadd ikke prøve på å klatre opp den røde hammeren jeg kom til lenger oppe på ryggen. I stedet trakk jeg ned en svaete og grusete renne til høyre før jeg fant et sted der hammeren kunne omgås greit med klyving. Deretter gikk jeg opp på ryggen igjen og kort tid senere stod jeg på Vestre Tverrbytthornet. Herfra gikk det en ganske luftig egg videre før det gikk lett opp på selveste Tverrbytthornet, sommerferiens siste topp! Det var faktisk sol og varme da jeg stod på toppen og utsikten ble nytt noen minutter før jeg måtte ned den relativt løse sørflanken mot Kyrkjeglupen. Så var det bare å småjogge DNT-stien bort til Leirvassbu som jeg ankom knappe 45 minutter etter jeg forlot Tverrbytthornet. Likevel kom jeg 10 minutter etter Halvor! Sommerferiens store toppfangsts ble feiret med kylling og karamellpudding på Lemonsjø. Så bar det hjem til Asker, og byens mas og kjas. Turdata: 7t 30min 1590 høydemeter 16 km 7 topper > 2000 moh.

Toppsuget ble for stort da værmeldingen for tirsdagen var god. Tok meg fri fra jobb uten lønn... I utgangspunktet skulle vi til Gjendebu for å gå på en del av Knutsholstindene. Det er ikke all verden man rekker når fergen går inn kl 07.45 og tilbake kl 16.00. Skuffelsen var rimelig stor da "Busken" ringte og kunne fortelle at det IKKE gikk noen ferge på morgenen helt inn til Gjendebu.... Hva nå....Knutsholstinder var utelukket og "reserveløsning" ble hentet fram. Odd Arne manglet Besshøe på sin liste,- og "Busken" manglet 10- metringen mellom Søre Surtningsue og Sørtoppen....og jeg manglet Søre Surtningssue og den sikre 10-metringen. Derfor tuslet Odd Arne mot Besshøe, og "Busken" og jeg gikk raskt mot Søre Surtningsue. Været var bra og stemningen var god tross alt! Flott når solen skinner og det er tørt og fint! Vi måtte stå på for å rekke tilbake til fergen som gikk fra Memurubu kl 16.40. Denne dagen var det desverre ikke tid til pauser... En artig topp denne Søre Surtningssue. Mye grei og artig klyving når vi begynte på selve ryggen. Vi sto på toppen etter 2t15 minutter og holdt tidsplanen. Men,- det var nå det spenstige partiet startet. Det er faktisk veldig spenstig og luftig ned hammeren og langs den knivskarpe eggen. Det var tørt og fint, men her er det ikke rom for feil altså. Her er det rimelig luftig! Jeg var i tvil da jeg så den skarpe eggen og vurderte å gå ned i flanken, men "Busken" var på vei.... Vi brukte alle fire og kom oss fram til det vanskeligste punktet. Her ordnet "Busken" en lang slynge som vi slang rundt en steinblokk. Vi måtte ut på høyre siden her og en litt skummel steinblokk stolte vi ikke helt på... Med slyngen inne i den ene hånden og den andre i grep på blokka kom vi ned på ei hylle. Ahh...herlig!! Nå var det grei klyving på resten av eggen før vi kom på "sikker" grunn! Denne passasjen her fortjener virkelig en "knall gul" trekant! Ved våte forhold går jeg ikke her... Vi måtte skynde oss videre og var oppom de to kandidattoppene. Den ene er iallefall en sikker 10-metring! Vi gikk i flanken like ved Sørtoppen og hastet videre mot steinbua rett under selve Surtningssue. Denne er nå nyrestaurert og med to sengeplasser! Ei topp bu høyt til fjells. Litt nysnø lå på stortoppen idag og det er vel ikke så lenge før vi er tilbake med ski på beina... Vi hadde hatt med oss for lite vann og "Busken" var tørst...tørstere enn meg! Det fantes ikke vann overhodet!! Noen plasser var det skitten snø som det rant noen skitne dråper fra, men vi fikk ikke fylt opp flaska før vi var nede ved Memurubu! Ganske utrolig! Vi kunne nok ha gått nedom Hesttjønne, men stien gikk mye høyere opp vi var usikre på om vi ville rekke fergen. Det gjorde vi heldigvis! Turen tok 6 timer og vi var nede med vel et kvarters margin! En rask tur over en flott topp med flott vær! Dette trengte vi nå

Heisann! Meg og en kamerat planlegger for tiden en vinterstur i Romsdal, men har tidligere ikke vært på høyfjellet i telt over flere dager på vinterstid, så her trenger vi noen tips. I utgangspunktet kommer vi til å reise fra kysten på Nordmøre med bil, og vurderer derfor følgende områder til å ferdes i; Dovrefjell/Sunndalsfjella, Tafjordfjellene/Reinheimen eller Romsdal/Trollheimen. Er selvfølgelig åpne for andre områder! Turen vil forøvrig gå fra 6 - 10 mars, og det vil bli brukt pulk og ski. Så det vi da lurte på er jo om hvilket type værforhold det er i de fjella på denne tiden av våren? Kan det bli _veldig_ kaldt? Tykkelse på isvann og diverse? Det som er mest optimalt for våres del ville vært å parkert bilen en plass, og gått en 3 dagers runde før vi har returnert til bilen igjen. (Startet marsj tidlig lørdag morgen og endt marsj tirsdag morgen/formiddag). Turkart over områdene er bestillt, så venter på disse. Vært veldig fint om noen kunne gitt tips om en fin rute som har gått forbi isfiskevann m.m. I og med det blir gått med pulk ser vi for oss at marsjene blir gått mellom de bratteste toppene. Her er det bare å komme med alle mulige kommentarer og tips. Alt er til nytte!

Helsport Børgefjell 3 - ble akkurat nå veid på badevekta og den sa 4.1 kg. Rondane har en oppgitt vekt på 2.6, selv om den kanskje nærmer seg 3 når man veier det selv? Jeg er en forholdsvis liten jente, 160 på strømpelesten og 57-58 kg og trenger et nytt telt som jeg skal bruke på tur alene, av og til med sambo (da kan jo han bære det selvsagt) og datter og kanskje en tur eller to med bare datteren og jeg. Pluss minst en hund, ofte to som helst bør få bo i forteltet. Vi går primært på tur under barmarkssesongen, ellers har vi oftest med hundespann og da er ikke vekten problemet. Det vil stort sett dreie seg om skogsturer, kanskje femundsmarka og en og annen sped fjelltur kanskje. Men vi bor ved Østmarka så det er her og i Nordmarka det hovedsakelig vil bli brukt. Børgefjell er tungt, et godt og solid telt, men skal man ha med det går det på bekostning av mange andre ting. På den annen side har jeg langt fra ubegrenset med penger så om jeg skal investere i dette teltet bør jeg bli fornøyd med det og det bør være verdt det. Så, hva er dommen, blir jeg så fornøyd at jeg bør bytte?

Hei Jeg og madammen skal snart i til Åndalsnes på besøk til noen, tenkte da at siden jeg ikke er ofte i de trakter å benytte meg av muligheten for å vandre litt i fjellene deromkring. Vi har bil tilgjengelig så det går fint å evt kjøre til andre steder i nærheten. Men jeg har inntrykk av at det er mye opp og ned fra 0moh til toppen. Stemmer dette? (har vært på en del skitoppturer rundt isfjorden...) Det vi evt kun tenkt oss er helst å gå hytte til hytte 3-4 dager, inkl noen topper. Telt er også en mulighet, men krever mer planlegging og bæring... All hjelp mottas med takk, særlig tips til noen fine runder i dette området. Sveinung

Forrige søndag var det 4409 registrerte deltakere denne dagen. Med tanke på at det faktisk bor 45 000 mennesker i Bodø, var dette nesten 10% av befolkningen Fantastisk vær knuste forrige års deltakerrekord med over 1000 mennesker! 7 toppsturen var på 2,4 mil, mens 3 toppsturen var på 1 mil Jeg, sønnen min og hunden Rago gikk 3 toppsturen. Synes det er helt topp at så mange mennesker prioriterer å være aktiv fra gammel til ung. Yngste deltaker jeg registrerte var 4 år, og gikk hele 3 toppsturen for egne ben! Selv om jeg foretrekker å gå mye alene i fjellet, er det en spesiell følelse å gå sammens med så mange mennesker.

Hei Planen er å dra på tur ca 3-4 dager fra førstkommende helg. Jeg har ikke noe konkret å ta hensyn til av rute, og vet ikke hvor jeg skal dra.. Bør være i grei avstand fra Oslo med bil. Planen er å overnatte i telt, alternativt om det er steder der det er kurant med hund.. (Har hund som ikke tåler at det er kaldt der han sover, så overnatting ute eller i uisolert skur er uaktuelt..) Nivå kan være alt fra enkelt til ganske heftig, jeg er godt vant med å gå lange turer.. Det eneste kravet er at det ikke er lange bratte nedoverbakker, dette grunnet dårlige knær. Jeg har tenkt på å bruke Lom som utgangspunkt, kan være praktisk siden jeg skal opp på 2469 moh fredag 7. august..

har tenkt å gå en lengre skitur til vinteren. I utgangspunktet hytte til hytte, men med noen teltovernattinger. Vi er familie på 5, mor far og tre gutter på 7,11 og 13. Har forsket litt og mener Hilleberg keron GT er et bra alternativ. Spørsmålet er imidlertid om jeg bør få påsydd stormatter eller ikke. Har en del erfaring med bruk av telt vinterstid, men kun telt med stormmatter. Askjell

Hei, Jeg tenkte å gå inn fra Gvepseborg (ta Krossobanen til toppen) og gå inn til Helberghytta sammen med kone, svoger og svigerinne, samt to barn på 4,5 år og 2 år. Den yngste skal vi ha med bæremeis til. Lurer evt på å ta med en bæremeis til som vi eventuelt kan bruke hvis eldstejenta blir lei.. Etter å ha lest litt rundt, virker det som om det ikke er anbefalt å dra på så lang tur med barn i den alderen. Er det mulig? Og anbefales det, eller bør jeg vente til barna blir eldre? Evt noen forslag til gode råd for å sikre en vellykket tur?

Jeg trenger noen gode tips for en fjelltur Tenkte å ta en 3-dagers, enten via hytter, eller bare ha med teltet. Ønsker en rute som er lett (er rimelig nybegynner, og ikke super kondis) og ikke for mye bakker/store høyder. Tenkte i første omgang rundt Rondane eller Trollheimen, men alt er av interesse. Bor i Tr.heim, og ønsker ikke å kjøre så altfor mange timer ettersom det ikke er for så mange dager Har gått litt i Rondane tidligre, og synes det er et vakkert område.

Bruker id ag en 2 delt Shimano Speedmaster 9' stang som er fin kjøre fisk og kaste med, men ønsker en som er lettere å transportere i tillegg. Har sett på følgende: Guideline 7' Expedition 2-12g - http://www.xxl.no/fiske/fluefiske/stenger/expedition-7-2-12-gram-4-delt-1026658?searchWord=guideline+expedition Shimano Beastmaster AX STC 180/210L evt 210/240L - http://www.finn-de-lange.no/nettbutikk/fiskestenger/slukstenger/shimano-beastmaster-ax-stc-spinning/ Er det andre aktuelle stenger? Hvordan er den fem-delte beastmaster stangen i forhold til de vanlige todelte beastmasterstengene? Per idag, så heller jeg mest mot Guideline stangen, selv om jeg ikke har prøvd denne tidligere. Høres ut som en spennende stang og den fikk bra test på klikk.no

Det ble en langt over middels bra fjellsommer dette her, og i forkant av at vi klarte Norges 3. høyeste 31. juli fikk vi et bra forvarsel da vi kom oss opp på fylkets (Rogalands) 3. høyeste om lag tre uker før, nærmere bestemt 8. juli. Begge toppene er lite besøkt og en hel del mer krevende enn nr. 1 og 2. Dessuten har vi gått og siklet på dem siden forrige århundre... I den grad jeg skal nedverdige meg til å si at jeg "samler" på topper, har toppene over 1500moh i Rogaland vært av spesiell interesse siden jeg sto på Snønuten som min første i 1992. Trollaskeinuten ligger forholdsvis utilgjengelig til på "platået" mellom Røldal og Kvanndalen, nærmere bestemt ved å danne selve vestveggen av Kvanndalen. Da vi gikk gjennom Lisledalen/Kvanndalen fra Haukelisæter til Nesflaten i 1999 og samtidig besteg fylkets to høyeste (Vassdalseggen (1658moh) og Kistenuten (1648moh)), kunne vi bare beundre Trollaskeinuten på avstand, ca. 800hm over dalbunnen. Faktisk er sistnevnte høyeste topp i fylket som ikke ligger på fylkesgrensen! På "platået" mellom Røldal og Kvanndalen befinner forøvrig også to andre av Rogalands høyeste topper seg, nemlig Breifonn (1616moh) og Knoda (1542moh). Tilgangen til dette platået er betydelig forenklet pga. Hydros anleggsvei inn i Blåbergdalen. Pga. denne veien nås ca. 1050hm uten å forbrenne en eneste kalori. For de uinnvidde, går denne veien opp fra Røldalsvatnet etter å ha svingt ned til det som kan kalles "sentrum" i Røldal. Blåbergdalen er en nydelig høyfjellsdal som kan anbefales sterkt for telting og annet friluftsliv. I tillegg gir den altså tilgang til tre av Rogalands høyeste topper. 8. juli var det meldt brukbart vær, og siden kameraten også var fri fra alle plikter, bestemte vi oss for å gjøre alvor av turplanen fra forrige århundre. Fjorårets tur til Breifonn og Knoda hadde gjort oss sikre på at Blåbergdalen var det ideelle utgangspunktet for å nå Trollaskeinuten. Som tenkt, så gjort. Fra enden av anleggsveien fulgte vi høyre side av elva innover Blåbergdalen; mulig at venstre side hadde vært raskere, for vi ble bl.a. tvunget litt opp mot ruta til Breifonn pga. elva som kommer fra breresten der oppe. Men etter en kort vading, kom vi oss nå raskt og greit inn Blåbergdalen slik at vi kunne se ned til Indre Grubbedalstjørn. Vi gikk bratt ned til tjørna langs kraftledningen, og valgte å runde tjørna på sørsiden fordi det var korteste vei til toppen ifølge kartet. Nede på eidet mellom tjørnene måtte vi av med støvlene igjen og vade elva. Etter en matpause før oppstigningen på ca. 550hm tok vi opp en av snøfennene som leder opp mot ryggen på ca. 1500hm. Vi hadde hatt brukbart vær i en periode, men nå begynte det å dra seg til fra sør, så vi valgte å gå på for å få sikt på toppen. Vi brukte derfor bare en times tid på oppstigningen, og til alt hell holdt sikten seg bra til vi sto ved den beskjedne varden. Da hadde vi først holdt litt for langt til høyre, slik at vi hadde kommet på feil side av det dype skardet sør for toppen. Det var svært interessant å endelig stå på Trollaskeinuten. Vi hadde full sikt bl.a. nordover mot Vassdalseggen og Kistenuten samt sørover, ned den vakre Kvanndalen. På sørsiden hadde vi bl.a. det dype skardet og Gråura på skulderen som følger vestsiden av den midtre tredjedelen av Kvanndalen. Pga. delvis dårlig sikt i nordvestlig retning droppet vi å returnere via Ikasteskardet og Ikastenuten, som også så vidt overstiger 1600moh. Vi returnerte derfor samme vei som vi kom opp. GPS-tracken av turen er slettet, så alle tider er ikke notert, men jeg mener vi brukte om lag 3 timer ren gangtid til topps. Da holdt vi nærmest snorbein retning mellom enden av anleggsveien og toppen. At dette er raskeste og enkleste vei til Trollaskeinuten, er jeg derfor helt sikker på. Vi valgte å besøke de tre toppene på dette "platået" som to dagsturer, men en finværshelg i telt i Blåbergdalen vil gi enkel tilgang til disse fine toppene for noen og enhver. Og siden man kan "kjøre til døra", trenger man ikke tenke på vekten av sekken. GOD TUR!

Har bestemt meg for ski.Ender opp med fisher med riva 3 bindinger. Skia skal brukes til fine fjellturer men det blir sikkert litt opp og ned. Eg har aldri stått telemark før så dette blir nok ein utfordring men det fikser vi Men....ka sko skal eg gå for ??? plast eller lær ?? Ser for meg lærsko egentli men då eg er heilt fresh på telemark er kanskje plast greiast med tanke på nedover ?? Ka anbefales ?? kom gjerne med merke på sko oxo På forhand takk

Har et Coleman Novae X2 som jeg har brukt vår, sommer og høst sammen med kjæresten min et års tid nå. Jeg har også overnattet i det alene og synes det er mer egnet for en person, fremfor to. I denne anledningen har jeg funnet ut at et tremannstelt er et must når vi skal ut på lengere overnattinger 3 av årstidene. Det må i tillegg tåle vinter, da jeg og en kompis er glad i isfiske, noe hun ikke er så glad i. Har sett mye rundt, på egentlig de fleste telt i 3.000,- klassen og har kommet fram til teltet i linken under. Da er spørsmålet mitt; Er det noen som har erfaringer med dette teltet på både sommer, vår, høst og vinter? http://www.backcountry.com/the-north-face-mountain-35-tent-3-person-4-season?rr=t&cmp_id=&rrType=ClickCP&rrProd=TNF4952 Håper noen har det

Litt usikker på om det var noe og skrive om her,men tenkte kanskje det kunne være motivasjon får andre med barn og komme seg ut,trenger ikke alltid gå så langt får og ha det fint Hadde fått en isbjørn sovepose på onsdag (16 november) som var spesielt bestilt slik att den er 110cm bred,grunnen til det er att sønnne min på 2.5 år er alltid så urolig att må ha han i samme sove pose hvis ikke våkner han vel opp som en ispinne neste dag. Komfor på -14 og vekt på 3620g veldig stort volum kostet 2200 kr som jeg ikke syns var ille får vinterpose til 2 stk Så da må man jo ut og prøve utstyret,henta junior i barnhagen og skjønte fort att det her kan ikke bli lange turren når vi skulle gå ut av barnehagen sier han "pappa jeg er sliten bære meg" kanskje ikke så rart etter lang uke i barnehagen og fredag klokken 14. Reiste så hjemm og pakka sekken,syns det er veldig greit att han er med og pakker så han får kanskje noe forhold til det som er på turen,naturlighvis tar det her lang tid så først etter 1 time så var vi klare til og reise. Tok t-bannen opp til sognsvann og starta og gå,junior var veldig sliten så ente med att jeg tok han på skuldrene og gikk videre. kom så fram til svartkulp som jeg følgte var lang nok tur får i dag,slo opp teltet her og da våknet han og skulle så klart hjelp til. Telte kom opp i løp av "rimlig" kort tid tar sin tid når han skal hjelpe til med hver plug på en tunnel telt,så talmodighet er en fordel. så ble det pannekakker og litt mat begge 2 var nok rimlig sliten etter en lang uke så sovnet klokken 20 neste dag var det litt kaldt inn i teltet og tenkte teste gass laterne som jeg hadde kjøpt,det viste seg att ikke var noe spesielt lurt,dvs jeg kom borte i innereteltet og svide en fint hul i innerteltet,fikk ordnet det kom hjemm med "tair aid". Det var vel rundt 0 grader på morgen og kanskje par - på natta (hadde fryst på vannet) så var veldig fint tur. Ble litt varme ut på dagen da det var sol og blå himme gikk til sogsvann og såg på fuglene og koste oss skal si man ikke trenger og gå langt på tur får og ha det fint

Noen som har erfaring/brukt dette medium familieteltet? Tenker på plassen i det minste forteltet til 4 sekker, og om 155 cm høyde er ok. Kan man stå oppreist å kle på seg ved å bøye hodet? (er 180 cm) Lett å slå opp for en person, og koking i det største forteltet? Alle opplysninger/ detaljer tas imot med takk.

Hei, Kom nylig tilbake fra Tanzania etter å ha forsøkt å nå toppen av Mt. Kilimanjaro. Det var en fantastisk tur, men dessverre kom jeg ikke til toppen. Var helt fin de første dagene, og frem til drøyt halvtimen før vi nådde Lava Tower (ca. 4600 moh), hvor jeg fikk dundrende hodepine og begynte å kaste opp. Heldigvis skulle vi sove ved Barranco-leiren på ca. 3900 moh, og jeg ble mye bedre iløpet av kvelden/natten. Neste dag skulle vi opp igjen til Barafu-leiren (igjen, ca. 4600 moh), og nå fikk jeg skikkelige symptomer en times tid før vi kom opp. Det var så intenst vondt at jeg bare stupte inn i teltet og ble liggende på bakken i en times tid, før jeg fikk hjelp til å rulle ut sovepose og liggeunderlag. Husker ikke så mye av det neste døgnet, svingte litt frem og tilbake mellom søvn og våkenhet, før jeg måtte innse at dette var sjanseløst og ble hjulpet ned av assistentguide og bærer. Har tidligere gått Annapurna-circuit i Nepal, da var siste overnatting på 4500 moh og selve passet (Thorung-La) på 5400 moh. Da uten bærer eller guide (altså med 20kg sekk). Bortsett fra at det var tungt å gå oppover i høyden (det er det jo for alle), hadde jeg ingen problemer. Men så hadde vi (nesten) fulgt "3-regelen" med maks 300 høydemetere per dag og hviledag hver 3 dag. Tror altså jeg kan klare Kilimanjaro, men da må jeg ta det mye, mye roligere. Jeg var med danske topas og turen var på 6 dager. Er det noen som har noen erfaring med å bruke (mye?) lengre tid opp, ev. om noen kjenner noen gode turarrangører som tilbyr dette? Har funnet 8-dagers turer, men vet ikke om det er nok?