Søk i nettsamfunnet

Jeg tenker at tur er en fin måte å få to fluer i et smekk. Er du på tur med høyt aktivitetsnivå og holder det gående fra 9 om morgen til 9 på kvelden, med feks sykling, gåing, kano eller ski på bena. Skal det nokså mye til å for å spise mer kalorier enn det kroppen trenger. Jeg kan fint miste 3-4 kilo i løpet av uka med høy aktivitet med 3 måltider til dagen. På tur må jeg ha mål og mening, avslapping gjøres i teltet om kvelden. Slappe av og se humla suse midt på dagen er ikke aktuelt for meg på tur Er enig at det blir feil å gå "sulten" til på tur, da blir du iallefall sittende å se humla suse. Pakk sekken full i mat og holde deg i bevegelse, og et mat når du er sulten

1) You are right. The southern part is easier, except for the first half kilometer up from Haukeliseter. 2) Depends on the emergency and where you are. Some days you will wonder where all the people are, other days you might find yourself standing in line. Hopefully you will not need it, but when you need it, you really need it. 3) Tyinkrysset has a sports store as well as a supermarket. On the way you will pass DNT-cabins with food stores (help yourself; "selvbetjent" - the first of which on your route is Hellevassbu). Here you can supplement your stores. 4) Roughly a week in, you will cross the train line between Bergen and Oslo. The train stops at Finse, Ustadoset and Geilo. Good time to bail if everything goes to... A bit further on you have Skarvheim which sits next to a main road, R52. There is a bus stop at Breistølen, probably close to the path. Looks like a nice trip. I hope to do it one of these days

Hi everyone, I would edit my previous topic but that isn't possible, sorry for creating two topics. I am looking to hike the Massiv route (https://massiv.dnt.no/) from south (Haukeliseter) to north (Sota Sæter). I have a few short questions which I hope someone might have answers to: 1. DNT decribes the route from north to south (from Sota Sæter to Haukeliseter). I want to reverse that and walk from south to north because when I look at the map, I think the southern area is easier to hike. This way I am giving my body more time to get used to hiking again. Are there are problems with this choice that I dont foresee? 2. In Lapland I hike with a Garmin Inreach GPS for emergencies. But Lapland seems more remote then the Massiv area, should I bring it or is that really not needed in this area? 3. The only resupply point I found is a supermarket in Tyinkrusset, which I can walk to when walking between Sulebu and Slettningsbu. Is there any other resupply point that I am missing? 4. I have trouble finding at which parts of the route I can exit and find a bus stop in case I need to leave. Is it only Haukeliseter and Sota Sæter or are there other exit points as well? Thanks in advance for the effort!

Har ikke vurdert Hilleberg Helags 3 da? https://hilleberg.com/eng/tent/yellow-label-tents/helags-3/ Det scorer ikke på kravet til høyde, men det har 220 lengde og rette endevegger og ligger på ca. 2.6-1.7 kg. Går jo ann å kjøpe det, teste det i stua og evt. bruke angrefristen.

Hei Har noe erfaring fra near-miss med moskus! Vi har både vinter og sommer gått fra Kongsvoll stasjon inn via Stropsjødalen til Reinheim, en grei tur gjennom denne elvedal Et stykke inne kommer en mindre sideelv nordfra Kaldvelldalen. Der er sommerstid en bro. Det er ofte mosku i Kaldvelldalen og det er vel der Kongsvoll fjellstue tar turister på moskus safari. Akkurat der ved broen havde en moskusflokk lagt sig for å tygge drøv - det tar vesådan ca. 3 timer. Vi hadde goe gamle buhunden med. De bytter på å ha en stor moskus stående vakt mens de andre tygger. Vi holdt selvfølgelig respektfull avstand for de er jo ganske store. Det er ingen tvil om at vakten og de andre var ekstra oppmerksom på hunden. Hadde vært kuer hadde jeg jaget dem fra brua, men det virket ikke innbydende. Så vi planla en omgående manøver som inkluderte vading etter å ha ventet et par timer. Vi ville gjerne frem til Reiheimen innen midnatt. Vadingen varforholdsvis tett på flokken, som dog omsider var ved å være ferdig med drøvtyggingen, så flokken kom noe i bevegelse opp mot Kallvelldalen, MEN ikke mer enn den største "Vaktokse" ble stående en stund med full oppmerksomhet på hunden. Så kom de i drift, men en jypling av en ung moskus virret rundt. Til slutt fortrak de og vi kom til Reinheimen ca 02 om natten og snek oss inn i nødbua. Vi så dog flere store skremmende steinblokker underveis i sommernatten. Har steinblokkene hår er det moskus!! Konklusjon: Moskussen er helt klart meget klar over og oppmerksom på hunde" Uten hund kunne vi sikkert ha gått nærmere, men det er ikke anbefalelsesverdigt. Så sikkerhetsavstand med hund bør være større. Og moskus kan være hissige krabater. Men det skjer fobausende få uhell med moskus på Dovre. Jeg har fx aldri hørt at de har rennt et telt ned. Men på skogstien første stykke fra Kongsvoll er det fullt muligt å gå direkte på en moskus i et sving! En moskusokse på Sdr Strømfjord flyplassen, Grønland, angrep alltid den lille røde traktor, som dro flyene frem. Den ble så innfanget og bragt inn i bunnen av dalen. Der gikk så en liten uke, så var den tilbake og klar for nye angrep! Elgen

I år tok vi rolige dager på den tilrettelagte teltplassen ved Feragsdambua. Tilgang til Feragen, Feragselva, og villmarken rundt, vi merket lite til bilveien. Alene var vi ikke. Men ingen kom innom og pratet med oss. Folk slår opp telt på god avstand. Og så fort man er ute på vannet, er man alene. Feragen byr på mange dager med padling, og bærer du opp i Langvatnet nede i sør, har du enda mer å gå på. Kort bæring. Elvepadlingen ned Feragselva var absolutt nydelig. Jeg hadde en bever foran packraften ene kvelden. Den slo med hslen 4 ganger nedover kanalen. Vi tok det rolig siden vi har en sønn med autisme, og vi klarte å velte kanoen i elva over hølen slik at han har fått vannskrekk. Men vi klarte å gjøre ham komfortabel nok til å sitte i kanoen på siste dagen i år. Det var målsettingen.

Jeg oppdaterte svaret mitt over med litt mer utfyllende forklaring på hva jeg tenker kan være problematisk med fila. Punktene som var dupliserte er vist på bildet (det lengst øst er hhv. tidlig og seint på sporet/ruta, og dermed ikke to påfølgende like punkter, bare to punkter med identiske koordinater). Jeg tenker at det mest logiske er en rute, da det fort vil bli mange punkter (og dermed korte segmenter) å navigere etter ved å bruke et spor. Man vil jo kanskje ikke ha en kurs for maks 3 meter av gangen, liksom? Eller, om det er en definert sti du går er det sikkert like greit med et spor, men om du navigerer ut fra at du f.eks. skal gå innom denne toppen, øst for det vannet, krysse elva her etc., men ikke har en veldig fast definert rute mellom de nevnte punktene – bare at du skal innom akkurat disse punktene – så er kanskje en rute (med relativt få punkter) best, tenker jeg. Det er vel i prinsippet lite forskjell mellom et spor og en rute i GPX-formatet såvidt jeg vet, de skal begge være en ordnet punktliste i den rekkefølgen som representerer hhv. sporet eller ruta. Logisk sett tenker jeg som sagt at man gjerne vil ha litt lenger mellom hvert punkt i en rute enn et spor. Løype i Garmin-verden er såvidt jeg skjønner høvelig likt en rute, men den er en forhåndsberegnet navigering? Altså at om du avviker fra løypa, så vil ikke enheten forsøke å lede deg tilbake til løypa, slik en rute vil? Altså at navigering etter en rute vil oppdatere retning/avstand til neste punkt basert på din posisjon, uavhengig av om du følger ruta eller avviker fra den? Det er kjapt ut fra det jeg finner på nett, har ikke brukt verken spor eller løype i forbindelse med navigering i særlig grad selv, så ta det med en klype salt.

I likhet med andre her på forumet slo jeg til da Helsport Bitihorn SL tarp kom på salg nylig. Siden jeg lager turutstyr selv ville jeg få tak i en slik tarp for å se hva jeg kan lære og bruke i mitt eget design, men også hva som kan forbedres på Helsport sin tarp når jeg skal bruke den. I den forbindelse har jeg gjort meg noen refleksjoner som har ført til modifikasjoner av Helsport-tarpen som jeg mener har forbedret den. Det dreier seg rundt egenskapene til silnylon, som jo brukes i både tarper og telt, og derfor håper jeg disse refleksjonene kan være nyttig for flere her på forumet. Min måte er heller ingen fasit, og jeg regner med flere meninger om temaet, og vil gjerne ha innspill og kommentarer! Både silnylon og silpoly som brukes til tarp og telt har et ripstopmønster som forsterker stoffet i den retningen mønsteret er vevd. Imidlertid er stoffet lite stabilt 45 grader på ripstopmønsteret, hvilket i både polyester og nylon (men mest i sistnevnte) fører til at stoffet kan strekkes (bias stretch). Dette er illustrert med bildet under: Dette kan demonstreres ved å dra i stoffet i ulike retning. I video 1 ser vi at stoffet strekkes veldig lite i retningen til ripstopen: Video 1.MOV Stoffet strekkes enda mindre om vi drar i ripstopretningen langs sømmen. Sømmen motvirker altså strekk: Video 2.MOV Om vi derimot drar 45 grader på ripstopen ser vi hvor mye silnylon kan strekkes: Video 3.MOV Et av problemer med strekk i en tarp er at bardunfestene i hjørnene er 45 grader på ripstopmønsteret. Når silnylon naturlig strekkes over tid kan det gi en slapp tarp, som opplevelse mest mot nettopp hjørnene. Dette kan adresseres på flere måter. Man kan selvsagt etterstramme tarpen, men det kan jo være kjipt om natten eller i regn. Mitt alternativ (som andre på forumet også har nevnt) er å feste kraftig strikk i hjørnene. Og her er det viktig å vite at det forskjeller på strikk. Jeg har brukt en ekstra sterk 3 mm strikk. Man kan også lage en dobbel løkke dersom man ikke har dette. Poenget er at man må kunne strekke bardunen stram uten å makse strekken i strikken. Strikkens elastisitet gjør at når silnylonen i tarpen etter hvert strekkes vil den likevel holdes stram. Jeg valgte også å feste en O-ring i acetal mellom strikk og bardun for å redusere friksjon og slitasjen på strikken. For fire hjørner veier strikk + O-ring totalt 12 gram. Som en sidefortelling er dette også et viktig tema for hengekøyer. Siden disse potensielt skal håndtere mye vekt og samtidig gi god liggekomfort har flere produsenter begynt å bruke nylon med dobbelt ripstopmønster. Det gjør at stoffet også stabiliseres 45 grader på den vanlige ripstopen, hvilket skal gjøre at man ligger mer behagelig. Uten at jeg har testet køya deres vet jeg at Bark bruker dobbel ripstop i sine hengekøyer. Jeg håper noen fant dette innlegget interessant. Det er mye mer man også kunne diskutert blant annet silnylon versus silpoly versus DCF, men det lot jeg bevisst ligge og holdt meg til silnylon.

Og da er del 3 ferdig. I Spydeberg deler leden seg i hovedleden, eller en nordlig variant. Begge alternativ møtes igjen i Askim hvor de på nytt deles før de samles noe før Ørje.

For at vi skal ha noe å anbefale så må du vite størrelsen din først. Du kan lese en guide om hvordan du finner gode solbriller her. https://www.costadelmar.com/en-us/c/fitting Men et enkelt tips er å stikke innom en optikerbutikk og prøve på mange forskjellige til du finner noen du liker, så sniker du deg til å ta mål av den nevnte modellen. Jeg kjøpte selv tidligere for ikke så lenge siden, og jeg tok først mål av de brillene jeg hadde fra før av så plukket jeg ut flere potensielle modeller som kunne passe meg rundt min størrelse. Og når Skittfiske hadde salg så bestilte jeg, alle.. 😛 Det kom 4 par Costa solbriller i samme pakke, jeg åpnet alle pakkene forsiktig, prøvde brillene på, beholdt det paret som passet best, og sendte tilbake de 3 parene som ikke passet meg. Jeg var heldig og fant et par som jeg likte skikkelig godt og det er FOR MEG de mest behagelige solbrillene jeg noensinne har hatt. Jeg kan ha dem på meg hele dagen lang uten at det feks kommer noen flekker på dem pga hudkontakt eller at de blir ubehagelige. Men merket er Costa. Men jeg gidder faktisk ikke å nevne modellen, for hvilken modell det er, det er kun relevant informasjon om du har akkurat samme hodetype og hodestørrelse som det jeg har selv. Og det har du sannsynligvis ikke, målet ditt må være å få riktig brille til deg selv ikke å prøve det som tilfeldigvis funker for andre.

Har hørt lukten er ille, men vi får se. Bestilte 585 ml solid fuel versjonen nå og innbiller meg at jeg vil få plass til brenner, lighter, sammenleggbar skje og minst 4 14 grams tabletter inne i potten.

Og hvor mye vil det veie? Inkl rødsprit til 3 måltid

Er nok ikke orginalt ekstrautstyr. Kanskje praktisk (passer 111 også mener jeg å huske), men aldri i bruk her. Kjelestøttene som er fungerer mer enn godt nok 🙂 Har hørt det samme ang 123-en, men usikker på hva. Tynnere gods i vindskjerm kanskje? Flere deler som kan gå i stykker på varianten med rensenål? Lest om de som har hatt feil i dysen fra starten av, og det er jo ikke bra. Har brukt min i 4 år (eller så), uten noe problem. Regner med den har mange turer igjen enda 🙂

Hei. Jeg har straks slitt ut 2 slike 3/4 zip ullbukser. De er brukt MYE! Bruker L til vanlig og L i den. Tenker at de er helt normale i størrelsene, om jeg måtte sagt noe, så er buksen kanskje en antydning liten i størrelsen.

Noe spesielt du lurer på? Jeg har egentlig er greit inntrykk av den allerede, Så kan jo si litt. Kan begynne med noen bilder. Thermarest Neoair Xtherm Max på toppen, X-Mid 1 under, Anfibio Nano SL etterpå og så en relativt liten 3 sesongers sovepose. (Mammut Nordic Down Spring i lang versjon) Anfibio Fly er de svarte årene, Kokopelli Alpine Lake Paddle den andre. Det er en typisk liten packraft utenom at den er i tynnere og lettere materiale. Som da tåler og veier mindre. Men du har solid 210D i bunn og 70D på toppen, så bunnen er fremdeles bra solid. Jeg kjøpte uten sete, litt fordi det var det eneste som var tilgjengelig men også fordi at når man ikke har sete så sparer man 200 gram. Som tilsvarer 25% av vekten på packraften. Hvis man padler packraft uten sete så vil vannet alltid renne inn i packraften og du blir sittende og bli våt. Formen og lengden er omtrent akkurat samme som min Kipara 205, begge er 205 CM lange. Farten er lav, og den er ekstremt lite retningsstabil. Årene små, men faktisk lange (234 cm maks). Lengde og sitteposisjon er viktig når det kommer til packraft. Og når du sitter mer sentrert så får du automatisk høyere fart. Så farten med denne blir omtrent samme som Kipara 205 uten ror, ca 3 km/t, mens med ror er Kipara raskere, og Kokopelli som er lengre klarer ca 4.5 til 5 km/t i vindstille. Men den gir deg muligheten til å komme seg ut på vannet, min erfaring med fiske fra packraft er at det er helt jævlig. Bare en spinner er nok til at du forandrer retning og drar båten rundt. Så jeg fisker alltid mye heller i fra land enn i fra packraft, men fordelen med akkurat denne er at den er så liten og lett at jeg alltid kan ha den med meg. Og da slipper jeg å stå på land mens jeg ser ørreten vake som de er gale utenfor rekkevidde av kastene mine. Men det er jo veldig deilig å ha packraft om du feks setter deg fast med sluken. Samt at du feks kan bruke den til å sette garn i fjellvann hvis du har lov til det. Vi har en del jakt og fiskehytter i området hvor det er lov hvis du leier hytten. Samt at den selvfølgelig kan brukes til å krysse lange vann, noen ganger kan det jo være at du har valget mellom å padle 200 meter eller gå 2 timer. Og da er den selvfølgelig veldig fin, forutsatt lite vind. Og det er egentlig det jeg har å si, det gjenstår selvfølgelig å se hvordan den fungerer over tid men kvalitetsinntrykket er veldig godt. For å kunne lage den så lett så har de måtte feks helsveise alle skjøter i stedet for å lime. Så alt i alt, så er det en packraft som faktisk passer inn i sekken og som du alltid kan ha med deg. Og jeg kan si her og nå at denne blir mer på alle overnattingsturer fremover, for når jeg først skal gå timesvis i fjellet for å komme til et avsidesliggende vann så vil den bli deilig å ha tilgjengelig. Kan gi litt mer info etter hvert hvis du lurer på noe.

Det du lister opp av mat høres fornuftig ut. Jeg har forøvrig alltid med Nestle is-te på poser som jeg blander i vann. Godt å ha noe å drikke som smaker litt. Når det gjelder å gå ned i vekt så er min erfaring at jeg kan spise omtrent så mye jeg vil mye på tur og allikevel gå ned i vekt. Det er aktivitetsnivået som bestemmer mye av vektnedgangen. Jeg har vaka rundt 100kg ganske mange år, noe som er for mye for meg selvfølgelig. Etter langturer, på 2-3-4-5 uker, der jeg stort sett har spist meg god og mett, så har jeg faktisk opplevd å se 7-tallet først på displayet på badevekta. Det store problemet for meg er at jeg i etterkant alltid beveger meg raskt tilbake til matchvekta (100kg). Har aldri klart å beholde vekta etter sånne turer. Tror den største utfordringen ligger i det mentale når du kommer tilbake fra turen din og ikke så mye på hva du spiser underveis.

For noen år siden «knakk jeg koden» for min del. Nå klarer jeg å gå ned hver gang vekten begynner å krype oppover - for jeg går stadig opp i vekt om jeg spiser meg normalt mett. Jeg har mer appetitt enn det jeg forbrenner, så for min del er det en daglig kamp mot appetitten om vekten ikke skal krype oppover. Jeg tok i bruk Lifesum-appen, og lå inn ALT jeg spise (utenom grønnsaker på skiven, det har knapt kalorier). Det er utrolig lett å ta to osteskiver ekstra når man lager mat, og glemme å telle med dette, så tell med alt, ellers vet man jo ikke hvor mye man får inn. Det er lett å tro at man spise lite. Jeg vet hvor jeg må ligge i kcal for p gå sakte ned i vekt nå, og gjør det ved behov. Husk at ett underskudd på 500 kcal i 4 dager enkelt nulles ut av en plate sjokolade og en pose chips på dag 5. Under 1500kcal er forbundet med risiko uten samarbeid med lege i følge fhi. Og piner man seg unødvendig med å spise veldig lite for å gå fort ned i vekt kan forbrenningen gå ned og man blir slapp. De anbefaler å ligge ca 500 kcal under forbruk, er man veldig stor kan man trø til litt ekstra siden man har mye å gå på. Det meste av «helsekost og tilskudd» har svært liten virkning i følge forskningen. Har man ett kosthold basert på de norske kostholdsrådene får man det man trenger - og holder seg unna mat man ikke tåler. På tur går jeg stort sett alltid opp i vekt. Selv da jeg padlet havkajakk fra kristiansund til Sandnesjøen, og da jeg gikk Høgruta i Jotunheimen. Vektnedgang må jeg fikse hjemme, ikke på tur, tydeligvis…

Hei! jeg har slitt med overvekt omtrent hele livet og vil nå gjøre alvor av å gå ned i vekt, forsøkt mange ganger før også men aldri lykkes. jeg har tenkt å være 2-3 uker i Langsua nasjonalpark og muligens østre del av Jotunheimen. Turen starter nå i helgen, tar det som ferie i tillegg til å benytte turen til vektnedgang, så akkurat hvor langt jeg går tar jeg litt som det kommer. Har allerede startet med å spise lite, de siste par ukene har jeg ikke spist mer enn 1000-1500 kcal hver dag mot 3258 som er anbefalt på bmi kalkulator og kaloriberegner. Har til nå gått ned fra ca 130 til 125 kg og er 182 cm. Vet det ikke er den sunneste måten å gå ned i vekt på eller er anbefalt, men til nå har den fungert overraskende bra for meg. De helseskadene det kan medføre er mindre enn å være så overvektig som jeg er nå. Det jeg er opptatt av er at den maten jeg spiser er så sunn som mulig, grandis og slik skrap er jeg ferdig med. Men jeg bør kanskje kjøpe noe vitamintabletter eller annen helsekost for å spe på nødvendige ting? Kom gjerne med tips angående det. hvor mye mat (kalorier) bør jeg regne med jeg trenger hver dag? det jeg tar med av mat er (dette er det jeg husker i farten, oppdaterer) diverse supper fra Toro, real turmat, Makrell i tomat, leverpostei, svolværpostei, syltetøy?, Peanøttsmør, havregryn og annen kornblanding, knekkebrød, litt sjokolade, tørket frukt og nøtter. kom gjerne med anbefalinger om annen god turmat som tåler sommerlige fjelltemperaturer. skal også ta med fiskestang, så håper på litt fisk i tillegg. på forhånd, takk for alle tips og råd Martin

Halv pris på Helsport Fonnefjell 2 Superlight på Helsport sin Outlet: https://www.helsport.com//no/telt-og-tarp/3-sesong/fonnfjell-superlight-2/?code=7029981041423&market=hels_no&gclid=Cj0KCQjwnrmlBhDHARIsADJ5b_kgcE_aNyY9Y_sxEQWuekeJjjDD8vAOE1Iz_zpJPDnNcG40vkiSUuoaAlzOEALw_wcB

4 medfølgende står det vel. Er flere festepunkt. Selv fjerner jeg medfølgende barduner på mine tarp. Fester en liten løkke med dobbel "chock-cord" (strikk) i hvert festepunkt og bruker samme bardunsnører på alle mine tarp. Trer de gjennom nevnte løkker. Bruker Hilleberg 2 og 3mm. Har prøvd Dynema og andre tynne snører, men det ble så lett "krøll på tråden" og "vase" med de jeg har prøvd til nå.

Det spørs jo litt hva du prioriterer, det Big Agnes teltet jeg nevnte er jo veldig fint når du skal bære det et stykke og på sommeren generelt. Men det er veldig lett og lite solid, samt lite. Det er et ultralett telt beregnet på å gå et stykke. Mens feks Lavvo eller stortelt vil jo alltid være svalere rett og slett på grunn av størrelsen, tar mer tid å få varmet opp all luften inni teltet og varm luft har mer rom til å stige. Og hvis man skal sette det opp på en plass og ligge der en uke så er det jo deilig å ha et telt hvor man har god plass. Og når man først begynner å se på store telt og gi blanke i vekten så dukker det opp mye rart, som feks camping telt som Coleman Aspen 4. Veier 15 kg, har store nettingdører, to separate soverom og plass til et fullt set meg hagemøbler til 4 personer i forteltet.. Eventuelt kunne du kanskje klart å parkert bilen i forteltet.. 😛 Men spøk til side, hvis du ikke bryr deg om vekt i det hele tatt så finnes noen veldig intressante telt.

Blir vel fort badstue inne i telt om sommeren generelt. Tenker litt drivhuseffekt med solen som steker. Man har jo som oftest 3 valg når man slår leir. Alternativ a: sette opp teltet med kveldssol for på den måten å unngå morgensol + varme. B: Man setter teltet opp motsatt. Altså slipper man oppvarming før leggetid, men smelteovnen begynner allerede i 04-tida dagen etter. C : Man setter opp teltet et sted der det er skygge hele tiden. Minuset er da at skyggesteder ofte er ensbetydende med insekter og da særlig mygg. Nei takk til det! Dessuten har vel de færreste teltplasser alle disse alternativene tilgjengelig. Ofte er det et spot eller maks to rundt et egnet vann. Da gir jo valget seg selv. Når det gjelder fargene på ytterduk tror jeg det har mindre å si. Kjernen i problemet er jo uansett det samme, nemlig drivhuseffekt. Man kan selvsagt velge å kjøre kun innertelt for på den måten å senke noe av problemet, men da blir man sårbar for nedbør. Dessuten er insektene mer hissige når man ikke har på ytterduk. Forstå meg rett, de kommer jo ikke til uansett, men lyden av sultne mygg noen cm fra hodet er jo litt slitsom å sove til.

Lengre stang gir lengre kast. Men det hjelper bare litt, hvis du vil ha lengre kast og fiske i åpne vann og tjern så anbefales høyere kastevekter. En 6 grams sluk kommer aldri til å kaste i nærheten av det en 12 grams gjør. Så da er kanskje det beste alternativet noe slikt som 10 fots 4-16 grams stang.

Dette med hjørneforsterkning (tie out reinforcement dersom du skal lese deg opp på reddit/myog eller backpackinglight.com) tenkte jeg også mye på. Jeg har ikke rukket å teste det ut selv, men kom frem til følgende etter å ha brukt mye tid på å lese meg opp og undersøke: 1. Poenget med å forsterke er å ta av stress fra hovedstoffet og overføre til et sterkere/tykkere forsterkningsstoff. 2. For å få til dette må du bruke et stoff med samme strekk, gjerne samme stoff bare i ett eller flere lag (silnylon strekkes mer enn silpoly), ELLER: 3. kutte forsterkningsstoffet 45 grader på vevretningen. Årsaken er at ripstop-mønsteret er vevd i firkanter og strekkes minst i «tråretningen». Bardunene i hjørnene vil nesten alltid strekke 45 grader på dette. Hvis forsterkningsstoffet kuttes 45 grader av hovedstoffet vil ripstopmønsteret her følge strekkretningen. Gir det mening? 4. Fordelen med et tykkere forsterkningsstoff i nylon er at det i teorien skal tåle mer. 5. Hvis du hadde brukt nylon som forsterkningsstoff og lagt ripstop-mønsteret i samme retning som hovedstoffet i Silpoly ville bare nylonet strukket seg (mens silpolyen ikke ville gjort det), alt stresset ville havnet på hovedstoffet i silpoly og hele poenget falt bort. Som du sikkert skjønte valgte jeg å forsterke med nylon og lege ripstop-mønsteret 45 grader på det av silpolyen. En annen grunn er at PU nylon ikke glir så mye og det er derfor lettere å sy det på, sammenliknet med noe som har silikon-coating. Legger ved et bilder for å illustrere dette med orienteringen av ripstop-mønsteret.

Hei, er vindkast på 17-18 på fjellet noe som sl telt tåler helt fint?