Søk i nettsamfunnet

Tusen takk, begge to! Her har det vært litt mye 17. mai opplegg, så har ikke fått sjekka innom! Jeg har endt opp med å velge Line Sverdrup-ski fra Åsnes, med Xplore-binding. Da var valget litt vanskeligere med sko. Prøvde både Alfa Vista (klemte på tærne i riktig størrelse), alt for store bak i størrelsen over. Og Alpina Pioner som heller ikke var idelle. Jeg venter derfor og satser på at Crispi-skoene som blir lansert i sommer og kommer i butikk i november vil være idelle for meg med litt bred fot! Gleder meg til neste sesong!

Er blitt interessert i Falketind Dome teltet igjen nå som behovet for et tre-personers kuppeltelt begynner å komme frem igjen. Det er jo enkelt å falle for et Fjällräven Abisko Dome 3, siden jeg har Dome 2 fra før som jeg er blitt storfornøyd med, men Falketind Dome 3p veier noe mindre samt har noen andre funksjoner og muligheter det kunne vært interessant å prøvd ut. Litt liten bredde for å være trepersoners (160cm, vs Abisko Dome på 180cm). Det er bare 30 cm til overs etter at to stk 65cm matter er lagt inn. Nå er jo behovet for et større telt pga. hund, så kanskje de 30cm er nok... 🤔 Blir nok å prøve å få sett og tatt på teltet til uken. Jeg savner virkelig noe videoer med omvisning av teltet. Bildene på nettsiden er vanskelige å forstå seg på for å tolke romfølelse osv.

Etter tidenes hustrigste 17. mai i Midt-Norge er det deilig med en solskinnsdag, og kanskje sesongens siste skitur? Ok føre tidlig på dagen, trått og delvis gjennomslag på vei hjem. Mange snøfrie flekker som vokser i størrelse dag for dag nå. Gleder meg til å få fjellstøvler på beina snart, men enda er det litt tidlig i Holtålen.

Hei, Jeg er på utkikk etter en erstatter til min gamle speiderkniv for bruk til spikking, matlaging og relativt enkel turbruk (ikke jakt eller fiske), og ser for meg en fin kniv som ikke er alt for stor, for eksempel med knivblad på rundt 9 til 11 cm. Har ellers en samekniv på 17 cm. Har blant annet sett på modeller som Brusletto Norgeskniven og Helle Alden. Har noen erfaringer med disse, eller noen andre anbefalinger? Har hørt delte meninger om Bruslettos kvalitet tidligere. Hjertelig takk!

Ny bil... (håper det er lov, hvis ikke får admin/mod bare slette.) For min del er en god bil en viktig del for å komme seg på tur, både nærturer og turer langt unna, så nå skulle det bli en nyere bil, med lav km og garanti! Gamlebilen tok kvelden (igjen!!) og jeg er lei av å tenke på "hva er det neste som ryker" og måtte bruke masse penger på verksted og vente på ledig time. Gamlebilen gjorde jo at turen til Lifjell i fjor høst ikke ble noe av... Jeg har falt for designet på Volvo V60, og lenge sett på V60 Cross Country D4 (190hk diesel) som den ultimate bruks- og turbilen, da de er fine og høye for å komme seg fram på dårlige grusveier med 21cm bakkeklaring mot 10cm på den gamle. De har goood plass og er komfortable å kjøre langt med. Men de er så himla dyre i det segmentet jeg har sett på, nyere enn 2019 og km.stand under 50kkm, dette bare pga statens avgifter. Men så kom jeg over en lokal forhandler som hadde en V60 hybrid inne i en fin blåfarge, og prøvde den en tur. Denne er fortsatt 3-4cm høyere enn min gamle bil, så alt hjelper. 19" felger og lavprofildekk er kanskje ikke ideelt, men hadde det på gamle bilen også, det går om man er forsiktig på grusveiene. V60 har også såpass god plass baki med baksetene lagt ned at jeg tror kanskje jeg på 186cm kan fint overnatte i bilen en natt eller to om det skulle være nødvendig på langturer. Forhandler sa at avgiftene på denne er rundt 25tusen, mot 300tusen på dieselen når de var nye, så disse hybridene er priset langt mer fornuftig. På bruktmarkedet er de ca 100k lavere priset enn tilsvarende Cross Country D4 med samme km.stand, årsmodell og de har i tillegg mindre utstyr! Hadde sikkert ikke trengt så dyr og fancy bil, men jeg har en bilinteresse i tillegg, så denne dekker både det og turhobbyen. Etter en prøvekjøring på fredag var ikke valget vanskelig, kontrakten ble signet og bilen hentet på tirsdag i tide til 17. Mai. Så nå har jeg begynt å leke med tankene om en liten norgesferie i august og stikke innom flere fine plasser man kan gå både dagsturer og turer med overnatting(er). For nå trenger jeg neppe være like redd for havari på en slik tur, for det hadde vært en nervepirrende opplevelse med den gamle bilen 2020 Volvo V60 T8 AWD R-design, i fargen "Bursting blue", med Polestar-optimalisering som gir 405hk/670nm.

Ikke noe fancy på matfronten, men en fantastisk tur i Finnemarka ble det likevel. 17. mai er best i skogen mener nå jeg 👍 God 17. mai alle sammen! 🇳🇴

Jeg fikk igjen oppleve våren inne i Fidjadalen Hva har en eldre mann (midt mellom 70 og 80) å gjøre, alene inne i Fidjadalen. Med tung sekk – telt sovepose, liggeunderlag, ekstra klær, kokeutstyr og mat. Totalt opp mot 17 kilo. Bare sekken, en Norrøna para ranger, veier nesten 5 kilo. Det lurte både Bestyrerinnen og jeg på, men det var nettopp det jeg gikk og planla. Værmeldingen var bra, med sol og uten frost, og våren var antakelig bare så vidt kommet innen for Månastølen. Jeg var langt fra sikker på om en telttur var et godt påfunn, men det kan lett bli få dager fremover, som gir mulighet for en slik tur. Det var – muligens – nå eller aldri mer, bokstavelig talt. Nå ville det jo selvsagt vær mulig å snu, eller legge seg ned en plass nær Mån eller Månvatnet. Jeg var i tvil om tung sekk og meg, hører sammen. Det ble til at jeg bestemte meg for å forsøke. Det er gode grunner til å velge Fidjadalen. For min del er det «tradisjon», selv om det har vært nok så mange år uten vårturen til innenfor Månastølen. Andre grunner er også naturen. Det er virkelig flott å komme innover dalen med bare så vidt grønne bjørker, blå himmel og fjell med snø på toppene. Det minner mye om postkort, og jeg setter pris på å få oppleve et slikt sted. Det er ikke lett å komme til min vanlige plass for teltet. Det er en drøy bakke opp fra parkeringsplassen ved Eikeskog og opp til Mån. Selv om det er både trapper og kjettinger, så er det tungt. Tilretteleggingen er for de som vil opp å se Månafossen. Det er Rogalands høyeste foss – uten inngrep, og fallet er på nesten 90 meter. I snøsmeltingen, som da jeg gikk innover, er det imponerende masse vann i fossen. Nå er det også flere utfordringer på vei innover dalen. Først er det den storsteinete ura under Månvatn som må krysses. Her gjelder det å holde øye med merkingen og stien. Så er det bakken opp til over Månvatn. Ikke fullt så lang som bakken opp til Mån, men bratt nok og drøy nok, for meg med 17 kilo på ryggen. Det gikk greit for meg å komme opp første bakken. Jeg traff på kjentfolk, faktisk familie, med små unger, og det ble til at jeg tok følge oppover en stund. På Mån var det mye folk, men så snart jeg hadde lagt sletta bak med var det få andre. Ved elva, hvor stien i snøsmeltinga er langt under vann, ble det klatring i veggen for å komme videre. Her traff jeg tre andre - de på vei nedover, men også de måtte klatre forbi elva. Det gikk smått opp bakken fra ura, og det gikk ikke spesielt fort innover mot Månastølen heller. Noe skyldes alt det som lå i veien i stien. Det var mer en 20 trær som lå over stien, og som jeg måtte klatre over, gå rundt eller under. Det var helt greit med en stopp en plass jeg vet det er dekning, og ringe hjem for å fortelle at det blir en overnatting inne ved elva – som planlagt. Det viste seg å være dekning nede ved elva også. En endring i forhold til tidligere I solskinn og varme var det ganske kjekt å være på tur i Fidjadalen. Nede på sletta ved elva, rett ovenfor Huldrehaugene der jeg pleier å sette opp teltet,var det fortsatt sol da jeg kom ned. Det ble te og skoleboller, med sol i ansiktet. Det er litt arbeid med å få etablert leir, koke og spise middag, men det var likevel god tid til cola og nøtter – og lesing ut over kvelden. Jeg hadde glemt sudokuen. Alt i ti- tiden ble det mørkt nede i dalen, og ikke lenge etter slukket jeg lyset. Det er ikke lett å få en god natts søvn i sovepose, med lyden av elva rett utenfor, samt alle andre lyder. Som vanlig ble det skikkelig kaldt ut over natten. Kaldraset fra Blåfjellenden i toppen av dalen gjør at temperaturen faller ganske mange grader når sola forsvinner. Jeg har en pose for minus tre grader, og det kunne godt ha vært en litt varmere pose denne natta. I to tiden ble jeg vekket av et skikkelig brak. Det var steinsprang i fjellsiden over meg. Antakelig ikke store steinen, men det smalt skikkelig da den nådde fjellveggen under stupet. Det er litt nifst å ligge slik å høre etter om det kommer stein ned i nærheten – eller på teltet... En time senere, og da hadde jeg bare så vidt sovnet igjen, smalt det en gang til. Denne gangen litt lengre ute i dalen, men med større steiner. Det tok litt tid før jeg fant roen. Med Huldrehaugene som nærmeste nabo, er det selvsagt slik at de underjordiske ikke liker folk, og hiver stein nedover for å skremme vekk vandrerne. Dette har jeg opplevd noen ganger på turer innover dalen tidlig på våren. Fidjadalen er egentlig ikke stedet for de som ikke liker at de underjordiske hiver sten. Det ble tidlig morgen. Alt i åtte-tiden var jeg opp og laget frokost. Litt over ni begynte jeg på turen tilbake, som fulgte samme spor og sti som på veien inn. Jeg hadde tenkt at denne turen ville bli skikkelig strevsom, og var ikke helt fremmed for tanken på å snu, eller legge meg til litt lengre ute i dalen, Det ble en tur som mange ganger før. Strevsom, ja vist, men helt greit gjennomførbar. Jeg var godt fornøyd med meg selv da jeg sto ved bilen. Jeg brukte nesten tre timer inn til Huldrehaugene – ca fem kilometer inne i dalen, men med en god del bakker opp.

17. Mai opp Festvågtind rett utenfor Henningsvær 😁 Gratulerer med dagen

Prøvepakket nettopp til josten-turen til helgen. Bergans Helium sekken var bare å glemme med en gang, ikke kjangs til å få plass. Med vann (1,6 liter) og mat kommer jeg opp i ca. 17 kilo. 0,6 liter drivstoff, MSR XGKII. Ting som drar vekten opp er: - Jeg deler hverken brenner eller telt med noen, sover alene i i Hilleberg Unna. - Jeg bruker ett oppblåsbart liggeunderlag på over ett kilo, STS Comfort plus XT, pluss fiberpute. Jeg må sove godt. - Vinterpose (1,7 kilo). - Dunjakke 750 gram (kunne kanskje klart meg med en lettere syntetjakke). - Sekken, lowe alpine expedition, veier 2,4 kilo. Ting som reduserer vekten: - Jeg har kun med to stk. snøplugger. Det holder kombinert med det andre jeg har - Utenom klærne jeg går med, og hansker+skallvotter og ansiktsmaske, har jeg kun med ett par sokker, luffer (strikketøfler), fotposer (40 gram stk), en 3/4 ziplong, en 200gram fleece og en varm dunjakke til camp. - Luncher til hver dag er allerede ferdigsmurt og ligger i frysen. Doble polarbrød pakket i brødposer som kan tine i lommen hvis de fryser. Middag og frokost er grøt/tørrmat. - Ingen thermos - Bærer ikke unødvendig mye vann. 1,6 liter. - Jeg har alpin klatresele som veier lite. Karabinere er i alu. - Tørrmaten er pakket over i brødposer, jeg har en kopp med lokk til matlagingen. Synes vekten ble helt okey, men hadde håpet på nærmere 15 kilo. Nå har jeg ihvertfall alt jeg trenger for å sove godt og varmt, og det er jo viktig for å være uthvilt. Og selv om sekken har litt egenvekt er den svært god på ryggen, den kommer ikke til å gi noe som helst gnag eller andre ubehag.

En langtur i flott vær. For oss som bor i Stavanger og Sandnes området, er det lett å ty til Gramstad som utgangspunkt for tur. Det er mulig å gå mange kjekke og flotte ture med utgangspunkt i parkeringsplassen på Gramstad. Jeg har muligens gått de fleste etter hvert. Mange er merket og satt på kartet, men noen er fortsatt bare en utydelig sti. Den siste tiden er det gjort mye for å merke flere stier, og ikke minst å legge til rette for å krysse myrene. For egen del blir det fortsatt en god del turer delvis utenom merket sti. For en stund siden «merket» jeg en del av en rute som startet ved flyvraket på Skjørestadfjellet og går fra Midtskar ned Trongedal mot Dalevatn og den T-merkede stien mellom Dalevatn og Resasteinen. Jeg har lenge syntes at ruten ned fra det som Turistforeningen kaller Jødestadfjellet (Det heter egentlig Kjerdalsfjellet) er litt for bratt, og har lett etter en «erstatning». Jeg kunne tenke meg å sjekke opp denne ruta. Nå var forrige tur, ganske lang, med både Mattirudlå, Bjørndalsfjellet og Dalsnuten, i tillegg til Skjørestadfjellet og Resasteinen. Jeg hadde brukt noen timer på ture, men det var jo mulig å korte ned noe. På Gramstad var det bra vær, og da jeg startet oppover veien med tanke på å gå over Fjogstadnuten til Resasteinen, syntes jeg dagen var for fin til en kort tur. Det ble til at jeg la ruta om både Mattirudlå og Bjørndalsfjellet. På toppen av Bjørndalsfjellet snakket jeg med et par som også var på en litt lengre tur. De ville også til Resasteinen, men om Fjogstadvannet og mot «Skaret». Jeg lurte på om jeg ville treffe de igjen, og eventuelt hvor. Det tok ikke lang tid før jeg sto på veien igjen, og gikk videre oppover mot Fjogstadnuten. Det går en umerket sti mot Resasteinen over Løemyr mot Sørdalsbakken. Jeg har gått denne stien en del ganger, og denne gangen klarte jeg å rote meg bort, og måtte ty til den merkede stien. Oppe i bakken traff jeg på en kar, og vi fant fort felles kjente, og fikk en hyggelig prat. Litt forbi Resasteinen og flyvraket, møtte jeg paret fra Bjørndalsfjellet. Det tok omtrent like lang tid begge veier mot Resasteinen. Etter å ha fulgt vardene over småtoppene og videre rund skogsveien til Midtskar og skogsveien nedover mot Dalevatn, krysset grøfta på planken og klatret gjerdet, så kunne jeg se den første merkingen fra forrige gang jeg gikk her. Jeg trodde at jeg ville huske nøyaktig hvor jeg hadde merket, men da jeg kom til lia nedover, var jeg glad for å kunne følge de røde merkene til den T-merkede stien. Etter å ha gått her noen ganger, mener jeg å kunne si at «omveien» om flyvraket og skogsveiene ned mot Dalevatn, ikke tar spesielt mye lengre tid enn om turen gå ned den vanlige veien. Etter å ha gått forsiktig nedover, og brukt tid, ble det hele for enkelt og beina stokket seg, og plutselig lå jeg langflat i steinhaugen. Noen skrammer her og der, men ikke noe alvorlig. Det kunne lett ha gått skikkelig galt. Nedover mot Dale begynte jeg å lure på om Dalsnuten også skulle med på dagens tur. Det var egentlig ikke meningen det kulle bli en lang og tøff tur denne dagen. Jeg hadde sett for meg en noe roligere dag. Det ble selvsagt til at jeg tok oppom Dalsnuten. Fra Dale og til toppen av Dalsnuten er det nesen 300 høydemeter. Etter å ha vært på tur 3-4 timer er det ikke helt greit å holde høyt tempo opp bakken. Jeg tror det henger litt sammen med at mesteparten av «lagrene» er tomme, og det må fettforbrenning til for å holde koken. Uansett, så kom jeg opp, selv om det ikke gikk kjapt. Det hadde vært en flott dag, med mye godt vær, regnet dagen før hadde gjort bakken våt – og sleip, noe jeg fant ut ved Dalevatn. Likevel var jeg godt fornøyd med igjen å ha gjennomført en tur på 14-15 kilometer og med antakelig opp mot 1000 høydemeter opp og ned. Det var ikke mye overskudd da jeg sto ved bilen.

4. En langtursekk på ca 60l som veier max 700gr som også er svipptursekk på overnattingsturer fra camp. En korttursekk på ca 40 l som tåler mer og der bærekomfort er viktigere enn vekt. En Fjallreven Kanken til daglig og i-kabinen-reisesekk. En Ultra-et-eller-annet som veier 30gr til å ha i lomma dersom man ikke har med annen sekk.

Skal lett innrømme at jeg gjennom årenes løp har vært i overkant interessert i telt. Er tydeligvis ikke helt ferdig med å saumfare nettet etter nye rariteter😅. Noen som har erfaring med dette 3 sesongs teltet, eventuelt 4 sesongs versjonen av samme modell? https://www.wildernessequipment.com.au/our-gear/shelter/expedition-tents/second-arrow-ul-green-apple/

En liten oppdatering: Ordre ble som nevnt sendt fra nettbutikken med adresse i Sandefjord 5. mai. I dag, 15 .mai er den fortsatt ikke mottatt (pakke i postkassen). Jeg har sendt epost og etterlyst info, men hittil intet svar. Uansett årsak, de har mistet en kunde. De brukte jo nesten 14 dager på å få den sendt også, til tross for at den angivelig var på lager. Fra nettbutikkens hjemmeside: "Levering Normalt har du varene på postkontoret 2-3 dager fra vi har mottatt din bestilling. Postkontoret gir deg beskjed når pakken kan hentes.." Og varen er fortsatt på lager..

Vi var ute i fuglereservatet i Glomma ikke så langt fra Fetsund for 2-3 uker siden hvor vi hørte den mest absurde dyrelyden vi hadde hørt. Det er vanskelig å beskrive den. Første gang vi hørte lyden var vel klokken passert 21-22 Det hørtes ut som en sonar, eller en repatitvt morsekode,(altså ikke med mellomrom mellom tonene). Lyden var pulserende, og lydfrekvens er litt vanskelig å si, men kanskje rundt 400hz med en BPM på 230. Vi sto alle sammen og hørte, for å finne ut hvor den kom fra. Men her kommer det rare.. Samme lyden varierte i avstand. Lyden varte ca. i 5 sekunder. Første sekundet var lyden 100meter bort, men på det 3 sekundet var det som lyden var rett foran deg eller nesten i hodet ditt. Lyden Bevegde seg rundt oss. Helt fantastisk opplevelse. Er det en fugl, frosk? Vi har ikke peiling.. Noen gode råd?

Vi var ute i fuglereservatet i Glomma ikke så langt fra Fetsund for 2-3 uker siden hvor vi hørte den mest absurde dyrelyden vi hadde hørt. Det er vanskelig å beskrive den. Første gang vi hørte lyden var vel klokken passert 21-22 Det hørtes ut som en sonar, eller en repatitvt morsekode,(altså ikke med mellomrom mellom tonene). Vi sto alle sammen og hørte, for å finne ut hvor den kom fra. Men her kommer det rare.. Samme lyden varierte i avstand. Lyden varte ca. i 5 sekunder. Første sekundet var lyden 100meter bort, men på det 3 sekundet var det som lyden var rett foran deg eller nesten i hodet ditt. Lyden Bevegde seg rundt oss. Helt fantastisk opplevelse. Er det en fugl, frosk? Vi har ikke peiling.. Noen gode råd?

Hvordan gikk det? Hvilke sekk ble det, og hva ble vekten? Jeg har fått fram en plastkasse i stuen, og begynt å hive oppi ting som jeg kommer på underveis. Ser ut som jeg må være forberedt på det meste av vær, foreløbig. Siden jeg skal sove i telt tar jeg også med dunjakken på 700 gram, den tar litt del plass. Det kan også bli kjølig om nettene (litt tidlig mtp. værmelding enda), så jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal bruke 3-sesongs posen+dunjakken eller om jeg må gå over på vinterposen.

999,- For Barents Outdoor Stetind 3 Ultralight. https://www.xxl.no/barents-outdoor-stetind-3-ultralight-telt-bla/p/1207732_1_style?page=1

Av og til.. Men ja, de kaster helt greit. Og min erfaring er at kastelengden tilsvarer ligger i samme området som spinnere. Og spinnere kan jo som kjent være ekstremt effektive. Noe av dette handler også om å tilpasse kasteteknikken, jeg kaster både spinnere og wobblere med en 10 fots 4-16 gram stang og med wobblere bør man ha mye line hengende ned fra stangtuppen når man kaster. Og man bør også kaste tregt og jevnt for så å gi wobbleren en snert på slutten. Veldig mye av lengden avhenger av hvordan wobbleren ender opp med å ligge i luften så et jevnt tregt kast har en tendens til at den ligger fint i luften og skjærer i gjennom i fra starten av. Mens hvis den spinner i luften blir det korte kast i stedet. Kan også nevne at Spearhead Ryuki er helt ufattelig god når man kaster i fra klipper, sluk fungerer ofte svært dårlig når man står høyt oppe. Men Spearhead Ryuki 80S og 95S oppfører seg helt fantastisk når man står høyt opp å kaster.

Nå får jeg litt lyst til å kritisere slukboksen din her.. Det var det mye jeg ville ha kuttet eller byttet ut. Jeg ville feks ha redusert antallet spinnere til under 10. Og i min mening trenger man maks 3 stk 7 grams skjesluker som Sølvkroken Spesial Classic, resten burde være 12 grams for maksimal kastelengde. Og enkelte ting jeg så absolutt ville ha lagt til, som feks litt utvidet utvalg av Atomsilda i 12 og 20 gram. Men for å holde seg til temaet, Wobbler er fantastisk når du når ut til fisken. Jeg så en absolutt kjempeørret (3-4 kg) svømme en meter fra land for nå på torsdagen, og hvis jeg kunne ha valgt hva som helst for å kaste etter den så ville jeg nok ha gått for en Realis Rozante 77 SP. Rozante og Spearhead er absolutte vinnere hvis du feks fisker i et innløp, i en elv eller fra båt, hvor kasteavstanden ikke blir et problem.

Hei! Vi er en gruppe som ønsker å gå på vandretur i fjellet med telt fra 16 til 20/21 mai og lurer på om det er noen som har en forslag til en turrute hvor det ikke er snø? Helst ikke lengre enn en 4-5 timers kjøretur fra Stavanger. Vi har sett litt på denne ruten i Setesdalheiene https://ut.no/turforslag/118514/to-tre-dagers-tur-setesdal-vesthei-syd-st#10.29/58.9024/7.4239 men er usikkre på om det fortsatt ligger snø der.

Hei Dvergdachsen med korte bein klarer seg sikkert dårlig i dyp snø😉 Jeg vil gjerne slå et slag for en av de norske raser: Norsk buhund. Hadde sådan i 17 år. Den klarer vinter bra og er med overalt. lett dresserbar. Pleier å være smarte hunder. Skremmer heller ikke tante Olga, hvis den er med på besøk. Men litt for liten til å trekke seriøst. Har derfor Alaska husky nå, men det er absolutt bandhunder, som ønsker å jakte allt inkl. sau! Ellers letthåndterlige hunder. Elgen

Var borti et slikt et, tror det var et designet for 3 personer. Det er tungt og tungvint å sette opp. Det å finne 3 solide trær i passelig avstand for så å finne riktig høyde på alle stropper samt riktig lengde kan være en skikkelig prøvelse. Men det var jo veldig koselig når det først var satt opp. For min del så blir dette et slags kosetelt/basecamp telt, hvis du skal være samme sted 3-7 dager i strekk så er det et veldig fint telt å ha tilgjengelig. Spesielt på for eksempel en kanotur der vekten ikke er så nøye. Og det er jo morro for både barn og voksne. Men jeg regner det nesten ikke som er telt i det hele tatt, det blir mer et sted man kan ligge å kose seg så sover man i et ekte telt. Amok Draumr derimot er mye enklere å finne plass til og ser ut til å fungere enormt bra.

Helsport Reinsfjell 2p som er modent for utskifting. Barents outdoor Finse 3 kjøpt på salg. Kjipt at Polar kom rett etterpå. Durston 2p solid som ikke er testet enda.

5 år gammel Osprey Exos 58L. 938g, strippet. Litt tung, men funker fortsatt fett til 2 og 3-ukers turer uten proviantering her i Norge. Gidder ikke oppgradere til ny og lettere sekk før den er utslitt.

Hvor mange sekker trenger man egentlig? Spør du meg, så spør jeg deg Har flere fiskesekker som i tråd med navnet egner seg meget vel til fisking, men også kun det. Ellers har jeg en 32 L dagstursekk fra Gregory, men husker ikke navnet i farten. Har en Sydvang 85L (som jeg kjøpte i starten av villmarksfeberen min… liker den ikke noe særlig da den ganger flere steder), og en Osprey Aether pluss 100. Har vurdert å gå til innkjøp av en 60L sekk til teltturer på under 3 dager, men har ikke trukket på den avtrekkeren helt ennå