Søk i nettsamfunnet

Helt generelt så er værvarsel opptil 48 timer greit. Været skifter fort på fjellet og på Hardangervidda er du for sikkerhets skyld ikke mer enn en liten storm unna kysten. Hvis du ikke liker tanken på å bli gjennomvåt på dag 4, så hadde jeg pakket regntøy. Hvis vekten plager, så er en billig poncho grei - sannsynligvis ikke særlig holdbar, men holder den deg tørr i en uke, så har den gjort jobben sin.

Se der, ja. Det er synd. Prøvde meg på Varanger Dome men det ble heller ikke registrert, forståelig nok. Kjøpte meg forøvrig komplett Varanger 4-6 m/ innertelt, brukt, for under 3000 i forrige uke. Spent på å prøve ut.

Det er nesten litt komisk hvor nære vi har hatt leir hverandre, uten å ha sett noe til noen😅 På dag 2 og 3 lå jeg på "Langefonn"-toppen, rett ovenfor din leir 2. Angående vann, @Skaubjønn på truger: Jeg gjør mye det samme som nevnes over. Fyller flaska (gjerne to om jeg har) etter behovet jeg har frem til neste gang jeg gidder å gå en tur for å hente vann. På litt lengre turer har jeg hatt med meg en Hydrapak 4l vannpose som er ganske genial. Veier lite og tar nesten ikke noe plass. Om jeg vet at det "snart" skal slås leir fyller jeg opp posen ved første anledning og tar den med meg videre. Det er digg å ikke være begrenset på hvor du slår leir. Jeg hadde god nytte av dette på Island i fjor. De dagene jeg ville gå litt lenger, men visste at det ikke var noen vannmuligheter på flere kilometer videre var det fint å kunne dekke hele vannbehovet for en kveld i leir og for behovet til vandringen dagen etter, uten å stoppe progresjonen.

https://www.fjellsport.no/merker/coleman/coleman-galiano-2-blue-blue-grey-2-personer-179-9074 https://www.fjellsport.no/merker/coleman/coleman-galiano-4-blue-blue-grey-4-personer-179-9075 De to teltene her er jo veldig intressante, de fungerer godt, de har en god pris. Og så er det jo veldig morro at man kan slenge teltet opp i lufta så er det selvmonterende.. 4 personers teltet var desverre utsolgt nå men det kommer vel inn igjen, det var tilgjengelig for et par dager siden. Begge to er helt utmerkede biltelt, men vekten på 2.5 og 3.3 kg er ikke så ille at man ikke kan bære det med seg en halvtimes tid. Da blir det gjerne også slik at man kan slenge det opp på kort tid ved feks en stans også, hvis det er litt rufsete vær.

I likhet med @sneakyowl så var også jeg på jakt etter snøfri fottur til fjells nær Oslo denne pinsehelgen. Jeg valgte også Narefjell, med start og målgang fra Nordagutu, rett sør for Notodden. Det ble 3 dagers teltloffing uten å se annet en fotspor....(de var ferske, så sikkert @sneakyowl sine?) Liten sløyfeløype med litt frigåing opp og ned fra ørnenuten. Narefjell er litt for lavt til å unnslippe trærne, men mange sjarmerende områder likevel. Velfortjent lunsjpause ved Kroktjønn. Fin leirplass den 2. natten ved vannet like under Naretoppen. Bare noen små snøflekker igjen. Varden på Narefjell. Koselig med eldste datter som turfølge. Kanskje det blir en høsttur til Narefjell igjen når det er snø og for kaldt på høyfjellet?

Det bør jo holde til 3-sesongs, tenker jeg. Jeg har bestilt en -6 og en -12, så får jeg kjent på begge to og tatt en vurdering på hvilke jeg ønsker å beholde. Har ingen tro på at de holder ratingen med kun ullundertøy under, det er jo deres egen versjon av T-limit de bruker. Jeg er veldig nyskjerrig på konseptet iallefall. Særlig når det blir varmt og man kan flotte seg med en skikkelig dyne!

Er på sedvanlig vis på utkikk etter å utvide teltsamlingen min, men tygger litt på hva det egentlig er jeg ønsker meg i det neste teltet mitt. Har flere amerikanere blant kuppelteltene mine, telt jeg er fornøyd med, men som hovedsakelig passer til sitt bruk: tørt vær, hovedsakelig fra påske til oktober. Spesielt irriterende finner jeg anordningen med feste av innertelt først, deretter «fly». Er litt trehendt så her blir været under oppsetning alltid en bekymring da treghet fort kan gi store mengder vann i teltet. Har også to tunneltelt, men de er på 3300 gram og egnet for 3-sesongsbruk hvor bæring av telt (pga vekt) er begrenset til maksimalt langhelg tur på 1-2 mil dagsmarsj. Tenker primært at jeg ønsker meg en allrounder som også KAN brukes i rufsete, men relativt mildt, vintervær. Under tregrensa hovedsakelig. Hva tenker dere om dette teltet gitt hva jeg er ute etter? Ønsker å kunne bruke teltet hele året, med åpning for bruk også på vinterstid. Ønsker lav vekt slik at jeg kan bære det i sekken i fjellet. Vil ha yttertelt/ fly first løsning pga regnvær og begrensing av fukt i innertelt. Ønsker å slippe bruk av tarp. Teltet skal være nok i seg selv. Er det noen betenkeligheter ved dette teltet som peker seg ut i deres øyne? https://www.fjellsport.no/merker/helsport/helsport-ringstind-pro-2-green

Dette bildet er fra 12. august 22, og da var det helt knall der oppe. Jeg legger alltid ferien til August, for å slippe unna den værste varmen, mygg og folk

De fleste her snakker norsk, så norsk fungerer bra. Har sett noen bruke 3 teltplugger og bardunsnor, og limer kamerafeste på toppen av staven.

Kom til å tenke på noe. Er det ikke sånn at vi da burde ha to 3 pers telt, for å få plass til 4? Har hørt at man trekker fra en person i forhold til hva som står på?

Med mindre materialet er uten strekk og uten sømmer Beklager, kunne ikke la være å skryte av Dyneema materialet (https://www.facebook.com/durstongear/posts/319561776838211/?paipv=0&eav=Afb8Z_qkpIFl1o7EqA5vI6XCGeareIGv7vVNhNluFX91cOtwFRJTA5hnjtTnVrxs5iY&_rdr). Men seriøst, lurer på holdbarheten der all belastning i utgangspunktet er på 4 steder (pluggfester).

Outwell Cloud 5 koster 1999,- på Fjellsport! Jeg har ingen kjennskaper til dette teltet, utover at jeg ville tipse om prisen. Med 9 kg i bagasjen er dette et reint campingtelt, og her må jeg ærlig innrømme at jeg har dårlig oversikt over markedet. Jeg har kun vært på en lengre teltferie med bil i senere tid. Vi kjørte rundt i Nordland og sov både på campingplasser og "fricampet" på hyggelige steder ved veien. Vi brukte et gammeldags hustelt fra 70-tallet. Erfaringa vår, med en liten gutt på 1,5 år, var at det var digg å være på campingplasser. Rett og slett på grunn av nærhet til servicebygg. Det var også enklere å sette opp husteltet på en plen, enn i uberedt mark. Hustelt var også svært komfortabelt med barn. Vi pakka rett og slett hele reisesenga til junior inn i teltet, en suksessfaktor for at både han og vi fikk oss en god natts søvn. Det var fremdeles god plass til oss andre, og det var ståhøyde i teltet. Nå bruker vi bare Bergans Wiglo når vi farter rundt. Vi går som regel 10-15 min fra vei for å finne teltplass, rett og slett fordi det er kjipt å campe ved vei. Når man bor i Nordland så camper man ikke ved E6 liksom. Vi gjorde det den ene sommeren, rett og slett fordi 1. ferien var litt spontan, 2. vi hadde med en liten gutt og gigantisk telt, 3. vi visse ikke fra dag til dag hvor vi skulle.

Så de hadde -12c regular. Jeg ville evt hatt -4 c i large. mener den da vil veie ca 900gr for quilt og lakenet.

Det var litt skralt på teltfronten, spitsbergen xtrem er pakket bort for sessongen og 1P teltet rommer ikke 2 voksne og 2 barn. Vekt var ikke kjempeviktig da turene er som regel i nærheten av bil eller moderat lengde. Valget falt til slutt på Barents Trollheimen 4 Basic, en rimeligere versjon med polyesterduk. Fra tidligere erfaring med Trollheimen 3 classic var jeg veldig fornøyd med ventilasjonen, muligheten til å åpne fronten og kombinere det med en tarp ga mye plass som var skjermet for nedbør. Prøve oppsatt på stua, løsninger og detaljer er kliss likt den langt dyrere versjonen. Men ytterdukene er forskjellige, denne versjonen har en ripstop polyesterduk. Til 3500kr syns jeg det var mye telt for pengene 🤷

Alle fem toppene inngår i 7-nuts turen 4. juni. Etter mange og ofte ganske lange turer, er det ikke lett å finne en tur som frister. Det har lett for å bli turer jeg nettopp har gått. Valget blir mellom Gramstad og Sælandsskogen. Jeg var egentlig ikke klar for en langtur. Kroppen kjentes tung ut. Det var liksom ikke overskudd, og selv om det hadde blitt en hviledag inne i mellom, så hadde «hviledagen» ofte blitt brukt til å arbeide hjemme. Det var en disig og litt vindfull dag. Gradestokken viste bare 10 grader, og det var nesten snakk om vinter. Jeg hadde på vindfleece og fikk bruk for vantene – en liten stund. Gramstad er en grei plass både for lange turer, men også for turer der jeg er usikker på hvor langt jeg egentlig skal, eller bør, gå. Som vanlig ble det først en tur opp veien til stien mot Bjørndalsfjellet. Oppe ved Bjørndalsmyra ble det også – som vanlig – til at jeg tok innover Bjørndalsmyra og mot Mattirudlå. Oppe i høyden manglet mye av utsikten. Det var dis og lave skyer som stengte. Med vinden i ryggen var det en grei tur videre mot Bjørndalsfjellet, og toppen der. STF har gjort en stor jobb med å tilrettelegge for 7-nuts turen som skal gå 4. juni. Det var lagt ut en god del nye ganglemmer, både oppe i høyden og nede på myrene. Nedover mot veien igjen, begynte jeg å tenke på hvor jeg skulle gå videre. Opp bakken hadde det gått trått. Det løsnet liksom litt bortover mot Bjørndalsfjellet, og nedover bakken mot veien gikk det greit. Spørsmålet var om jeg skulle ta ut på en lengre tur som rundt Dalevaten og Dale – og Dalsnuten. På vei mot stidelet til Resasteinen, ble det til at jeg satte kursen mot Dalsnuten, uten en tur over myra og mot Skjørestadfjellet. Det fikk bli en kort og kjapp tur denne dagen. På vei nedover de første bakkene mot Kvitemyr og stien mot Dalsnuten, fikk jeg se ganglemmene og stien som går over Kjørkjerringå og bort til stien som går mot Dale eller Resasteinen. Jeg valgte å følge denne i stede for å ta ned til myra. Selv om det var en bakke og over en topp, så var det – muligens – en liten «snarvei» mot Dalsnuten, siden jeg også kunne ta den umerkede stien oppover. Oppe i høyden, på vei mot toppen, kunne jeg se folk nede på myra. Også de på vei mot Dalsnuten. Litt bortenfor kunne jeg også se Øvre Eikenuten. Der var det en stund siden jeg hadde vært. I fjor gikk jeg for første gang innom, eller like i nærheten av alle det 5 høyeste toppene rundt Gramstad. Mattirudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten, Dalsnuten og altså Øvre Eikenuten. Dette mente jeg den gang, var en skikkelig langtur, og syntes det var en tur som tok på både bein og kropp. Hva om jeg tok bortom Øvre Eikenuten? Det ble en kjapp runde rundt toppen av Dalsnuten og selv om det ble en liten stopp for å snakke med to kjekke damer, så tok det ikke lange tiden før jeg var i bunn av trappene, kikket bortover mot Øvre Eikenuten. Beina kjentes greie ut, kroppen fungerte fint, det var ikke snakk om vonde og såre bein. Her var det bare å labbe avgårde mot den siste toppen for dagen. Det er ikke lange omveien å ta til Øvre Eikenuten og så ned til Gramstad. Jeg mener å huske at den lille baken opp fra myra undere Øvre Eikenuten på vei mot Gramstad, har vært tung å komme opp. Denne gang var det helt greit. Jeg fikk opp pulsen, men ikke mer enn at jeg kunne fortsette nedover bakkene mot Gramstad i godt tempo. Selv om jeg altså er blitt et år eldre, så har jeg klart å komme i bedre form, slik at det som for bare et år siden var en langtur, nå nærmest blir en «unnskyldning» for en kapp tur. Det er virkelig kjekt å kjenne at kroppen fungerer bedre med årene. Det ble en tre-timers tur denne dagen.

Hvordan gikk kjøpet? Hvilke bredde gikk du for, og er -6C varm nok til 3 sesonger?

Jeg har tittet litt på Zenbivy Light Bed selv. Finnes i -4 og -12. Tenkte på - 4 versjon for å erstatte sommerposen. Bli omtrent samme vekt. De er vel litt dyrere enn nen av de andre nevnt over men det er quilt og laken med headbox med i pakka. Sett mange bra omtaler av den på nett. Pr nå er det vel bare Magasinet som fører de i Norge og så langt har de mest av vanlig modell, ikke light. De blir en del tyngre. https://zenbivy.com/collections/light-beds/products/light-bed-25

Liten fisketur med guttungen som straks fyller 3, dog ingen fisk men øvelse gjør mester.

Jeg regner i grunn ikke med å bruke den noe lavere enn nullpunktet. Så til den bruken jeg har så tror jeg det blir plenty bra nok. Det vil overraske meg veldig hvis det ikke blir det. Hvis du skal under nullpunktet så er det vel 4 sesongs sovepose som er greia, ikke quilt. Wide er alltid en fordel med quilt siden det verste som kan skje er hvis det blir trekk. Jo, men det er jo akkurat det som er fordelen. Quilt eller åpen sovepose gir bedre mulighet til å regulere egen varme, du kan stikke en fot utenfor posen hvis du er for varm, eller pakke deg selv godt inn hvis du blir kald. Du må gjøre deg opp egne vurderinger på dette, jeg kjøpte som sagt nettopp Quilt fordi jeg tror det er riktig valg for meg selv og mine eventyr. Det betyr ikke at det samme gjelder for deg.

Er det noen som er interessert i å bli med på en telttur i Nordmarka, eller Østmarka denne helga + mandag? Er veldig åpen for forslag til tur da jeg ikke kjenner områdene fra før Gi lyd fra deg dersom en tur i Oslomarka høres kjekt ut

Nytt besøk på en flott topp. For en stund siden tok jeg meg endelig sammen og kom meg opp på Bursfjellet. Det krever litt å gå nye veier og å finne nye stier. Det kan jo skje så mye rart på ukjente plasser. Siden det egentlig gikk greit både å komme opp på toppen av Bursfjellet og komme seg ned, var det muligens på tide å sjekke hvor tung turen virkelig er. Første gang jeg går nye plasser, blir det mye styr med å holde meg orientert om hvor jeg befinner meg, og sjekke bakover for å finne fram på tilbakeveien. Turen til toppen av Bursfjellet var så pass flott, at det fristet med en gjentakelse. Øverst var det et stykke med skikkelig hei uten trær eller busker og med fri sikt hele veien rundt. Det er slike plasser jeg synes fet er kjekt å gå. Forrige gang gikk jeg opp Urådalen, og var ikke oppe om Håfjell. Det gjorde nok turen litt lettere, i hvert fall med mindre stigning – og bakke nedover. Denne gangen var planen å ta med Håfjell på turen. Nå er det flere veier mot denne toppen. Den vanligste og som jeg har brukt ganske ofte, går om stølssletta og opp til Vindskaret og videre mot toppen. For ikke så lenge siden ble jeg med Sigbjørn og Anne Lise opp til Håfjell på en sti som går mer rett opp og nesten om Blåfjell. (Som er toppen nedenunder Håfjell - som det nok så tydelig går fram av kartet...) Denne stien går gjennom skog og er en skikkelig flott tur oppover. Det er noen gode kneiker som nesten må klatres, men egentlig er det en mer utfordrende og flottere tur enn den om Stølsletta. På vei fra parkeringsplass og innovere skogen, bestemte jeg meg for å ta rett opp mot toppen. Det ble en kjekk tur oppover «den hemra lia». Stien er i grunnen grei å følge og selv om det må litt klyving til så, er det en grei rute mot toppen. Fra toppen og ned til Urdådalen og vider til Bjødnali, har jeg gått så pass mange ganger at det egentlig er lite nytt å se. I flott være er det likevel lett å komme nedover. Det er litt ugriet der skogen har blitt hogger ut. Stien der er ikke helt god. Det ble den vanlige veien fra Bjødnali til Skogen og Breilia. Dette stykket gå på vei og det er egentlig kjapt gjort. Selv om det er vei, så er naturen rundt vel verd å få med seg. Spesielt nå på våren viser eiketrærne godt igjen. Stien fra Engjanemyra og opp til «den søta hålå» var som før, og selv om det var en liten omvei valgte jeg å følge stien opp til sletta, i stede for å gå dirkete over myra. Fra sletta ved «den søta hålå», så er det traktor vei nesten helt til topps. Dette gjør det i hvert fall enkelt å finne fram. I høyden det siste stykket opp mot varden er det flott utsikt i alle retninger. Denne dagen var det litt vind, men i le, og med sol i ansiktet var det greit å sitte ned. Det ble en pause under toppen. Været og utsikten var så pass flott at jeg glemte tiden. Det var kjekt med pause, og jeg hadde antakelig godt av en stopp – og litt å drikke. Avstikkeren til toppen av Bursfjellet tar nok litt over en time fra jeg begynner nede ved Engjanemyrane til jeg igjen står på traktorveien som tar meg opp mot Jærbuskaret. Fra Jærbuskaret er det 3 kilometer til bilene. Hele tiden på god vei. Den første kilometeren er bakken ned til Sjelset. Og den går ofte fort. Med god vei og nesten uten bakker, er det også lett å holde farten oppe det siste stykket tilbake til bilen. Som så mange ganer før var jeg skikkelig svett, da jeg var ferdig med turen. Det hadde vært en flott tur, og ikke så «tung» at jeg hadde hatt noen problemer. Formen må være ganske bra.

Jeg har brukt en Cumulus Quilt 250 til 3-sesongs-bruk siden 2016. Har nok ikke like mange døgn/år ute som de heldigste her inne, men har brukt den mye både i hengekøye, i telt og under tarp. Sover komfortabelt i den med tynn ull-longs til rett under 0 (jeg er varm av meg). Du kan se på de neste modellene hvis du sover noe kaldere. Ser ut som at de har endret litt på designet siden jeg handla. Min har fast fotboks som går til øvre del av leggen. Den har strekk for å feste den til liggeunderlaget, og stramming og klips i hodeenden for å lukke for trekk. Superlett! Jeg fikk min forlenga med ett dunkammer da jeg er nærmere 190 (super kundeservice!), men den tikker likevel inn på 504g. Etisk dun, og forøvrig kvalitetsmaterialer. Min konkrete anbefaling 😎

Jeg har brukt EE Enigma -17°c i to år nå, brukes for 3 sessongbruk på Vestlandet men den er så varm og god at jeg også bruker den ofte om vinteren. Denne har fast fotboks som en sovepose , bruker gjerne en vanlig lue eller buff på hode om det er under 10°c. EE har også modeller hvor man kan åpne fotboksen å få en kvadratisk dyne, kanskje en ide om det blir litt varmt om sommeren. Denne ble en gamechanger hva komfort angår for min del, jeg er en kraftig kar og sliter med klaustrofobiske soveposer til tider. Det følger med stropper til å feste den i liggeunderlaget men bruker sjeldent de, det går fint å bare brette kantene litt under kroppen. Blir det for varmt så tar jeg bare beina ut av posen og legger hele greia oppå som ett teppe/dyne. Min long/wide versjon veier 880 gram, kvaliteten på stoffet har jeg ingenting å utsette på, ingen dunlekkasjer tross veldig lett fabric. Hadde jeg kunne kjøpt om igjen hadde jeg kjøpt en med litt mindre dunfyll og med høyere fill power for å spare ytterligere vekt. Bestilte fra USA og den ble levert etter 5 dager. Anbefales sterkt 😄

Jeg lurer på det samme, så disse spørsmålene kan godt besvares i tråden. Akkurat det med "dunhatt" tenker jeg at jeg ikke trenger å bry meg om til 3-sesongs bruk. Jeg bruker en vanlig lue eller hetten på jakken min om det blir kaldt, det er jo med uansett. Om vinteren når det kreves vinterutstyr vil jeg bruke sovepose med god hette uansett.

Hei. Jeg har brukt min Warmpeace viking 600 i mange år, og på mange turer. Av flere grunner tenker jeg å prøve ut quilt til 3 sesongs bruk. Bla. for å sove litt friere, og lette vekten på sekken litt. Soveposen min er 1,2 kilo. Jeg sover i telt og bruker Exped MW underlag eller tilsvarende størrelse og utforming. Jeg er 170 høy. Jeg velger heller en litt for varm quilt enn en litt for kald quilt. Isolasjonen reduseres jo noe etter første natt og litt fukt og bruk. Viking posen min har en t-comf på -3C og t-lim på -9C. Jeg synes den er grei ned til ca. 0C. Så jeg tenker en quilt med ca. samme T-comf er passe. Jeg har null peiling på quilt. Hva bør jeg se etter? Har alle quilter "fotboks" og stropper til å feste til underlaget, eller hva anbefales der? Noen konkrete tips?