Søk i nettsamfunnet

Torsdag-Lørdag ble tilbragt på Møre. Vi besøkte Såtbakkollen - 1840m, Nordre Slåtthøa - 1837m og Dalegubben - 1344m. Dette er alle store fjell, hver med over 950 meter primærfaktor. I disse traktene starter turen nær null meter, som betyr heftige 1800 meter opp på de to førstnevnte toppene. Turbeskrivelse følger, se også http://www.ii.uib.no/~petter/mountains.html for (mange) flere bilder. Torsdag: How to get there: The trailhead is in Sunndalen. From the Sunndalsøra hotel, drive 15.7 kilometer in the direction towards Oppdal (up the valley). As you cross a bridge, pay attention and make a sharp right just after the hilltop. This small road has a sign for Hoås. Drive a few hundred meter as this road turns back and runs under the main Hwy. bridge. Do not drive under this bridge, park on your left just as you see the bridge ahead of you. This is the trailhead, location N62:37.893, E008:50.589, elevation 98 meter. Note that this trailhead is new and therefore not marked on the map. The old trailhead is now closed. Route description: From the trailhead (parking), continue along the road as it passes under the bridge. About one hundred meter further, just as the road gently curves left, locate signs for Innerdalen and the small, but clearly marked trail that leaves the road and heads uphill to your right. The trail is marked with red "T" as well as small sticks along the first (new) section as it contours around a farmers field. Higher up, the trail climbs more steeply before merging with the old trail (coming from the right). The trail continues steeply uphill with zig-zags. Eventually, it reaches a distinct (broad) shelf and heads left in a much more level fashion. You pass a small hut, contour elegantly around and enter the lower part of Tverrådalen, where the trail crosses the creek on a very nice natural bridge formed by two large pieces of rock. From here, leave the trail and head directly up towards the first summit (1632 on the map). This summit is called Såtbakkollen on the map, generally agreed to be wrong. The terrain is easy with rocks on the final part before reaching the very flat summit. From here, you can see the summit and most, but not all of the remaining route. Continue across (minimal loss of elevation) to a slightly higher summit, then across a wide, but more distinct ridge to a third summit (location N62:40.453, E008:48.830, elevation 1687 meter) located on the ridge. From here, the ridge is more narrow and its final section, a deep notch followed by a steep section of rock, looks intimidating. However, things are not as bad as they may look. The scramble along the ridge is straightforward until you reach the notch. Carefully downclimb to the bottom (YDS class 3), then climb directly up the other side (also YDS class 3). The route is indicated on this picture. From the top of the notch, continue on very easy terrain to the summit. Note: An alternative (easier) route can be found if one enter the west side before the first summit at about 1500 meter of elevation, then cross up the somewhat steeper, but short section to the large and gentle area above, along a line that looks easy. This variation (avoiding the ridge) is likely YDS class 2 (off-trail hiking). Comments: I did this climb with my son Pål Jørgen. We left the car at 0730 and hiked to the nice, natural bridge across the creek from Tverrådalen in approximately 2 hours. The view back into Sunndalen is truly impressive. We rested there, then climbed up on the first part of our mountain and traversed along the high ridge to the gentle summit plateau. The ridge route looked pretty difficult from the highest summit along the ridge, but we decided to give it a try. To our great delight, the route turned out to be "just right". While I took pictures from the sharp saddle, Pål Jørgen started exploring upwards and soon shouted down that the route was "open". We arrived at the summit shortly after 1215, rested and had lunch. The view all around is truly breathtaking. Naturally, we enjoyed seeing Trolla (1850m), that we climbed in September last year. We signed the summit register. The last visitor was back in August. We were number 16 and 17 to visit this fine summit in 2006. The cliffs overlooking Innerdalen are very steep and the view correspondingly impressive. We left at 1245 and were back at the trailhead in 4 hours, at 1645. Good luck with the weather, it rained as we left Sunndalsøra, but this stopped by the time we were at the trailhead. Then, a nine hour hike with mostly sunny weather, only a few clouds now and then. As soon as we started driving, the rain came back and lasted for several hours. Our late fall mountaineering trip continued the next day with a successful climb of Nordre Slotthøa. Fredag: How to get there: This mountain is located east of the lake Eikesdalsvatnet. This lake, filling most of the Eikesdalen valley, has high and impressive mountains on all sides. The area is located between the villages Åndalsnes (west) and Sunndalsøra (east). This is in Nordmøre, a part of Møre og Romsdal county. First drive to Eresfjord, located on Hwy. 660, a section of the road connecting Åndalsnes and Sunndalsøra. This place is very small, a combined gas station, grocery store and cafeteria are the only services. Continue south in the direction of Eikesdal. The road runs on the left (east) side of the lake and soon enters a 4 kilometer tunnel (narrow with meeting places). Immediately after exiting this tunnel, make a right turn (at the Vike farm), drive a short stretch downhill and make a second right turn. There is a sign here saying parking for Reinsvassbu. Park off the road in order not to block farm activities. This is the trailhead, location N62:34.190, E008:10.808, elevation 53 meter. Route description: Walk back along the road and continue on a small road that intersects the Hwy. a bit further down than were you turned off in order to park the car. Cross the Hwy. and head uphill on a small road that serves as access to a couple of rental cabins (owned by the Vike farm). As you reach these cabins, the road ends and a clear trail marked with red "T"s, heads uphill through the forest. You will see the horizon fairly high above. The good news is that the uphill really ends there, the bad news is that this is a long and steep hill. The trail is fairly direct with few zig-zags, but a significant uphill angle as you climb higher and higher above the Eikedalsvatnet lake. As you top out, the valley in front of you is indeed very flat. The objective of the hike, the Northern Slotthøa is very dominant as it sits pretty much in the middle of the valley as seen from this end. The trail crosses the river on a badly broken bridge then continues along the easy, flat valley to a couple of small cabins at Kolstadstølen, elevation about 940 meter. Slotthøa is looming 900 vertical meter above you just across the valley. There are several possible routes. If the objective is to find the easiest route, then it is likely that a YDS class 2+ route can be found going up on the left (east) side of the small glacier that is located in the middle of the big north slope. Accepting some class 3 scrambling along the route makes for more variations. A good route may follow the faint ridge line coming down on the right (west) side of the slope until the terrain turns steeper, then traverse left until near the small glacier. Scramble up along the rock ridge just next to the glacier, this is (YDS) class 3 terrain. From the top of this ridge, the remaining route to the summit is gentle and easy. An alternative would be to climb the east side and stay to the left of the small glacier. This route involves a somewhat exposed and narrow passage near the top of the ridge near the top of the glacier. The passage is technically easy, but care is needed if the conditions are wet or icy (slippery). The entire slope further down is more broken up and it is likely that a route up on this side will also involve short stretches of class 3 terrain. A third option is ascending the glacier. In October 2006, this was hard ice with a few crevasses, ice axe and crampons would be needed. Earlier in the season, an ascent up the middle with a larger, snow covered area, might be the most convenient route. However, the slope is sufficiently steep to require proper attention in order to avoid possible mishaps. Comments: I did this climb with my son Pål Jørgen. We started out at 0740 and it took us about 2.5 hours to reach the base of the mountain near Kolstadstølen, where we rested and considered the route up the broad north slope of Slotthøa. The best route (as evaluated from our position) seemed to head up along the right side, then traverse (out of sight!) left higher up. This choice put us on the right side of the small glacier and required a short, but fairly steep climb up along a broken ridge (with loose rocks) in order to gain the more level part of the mountain above us. This climb was clearly YDS class 3, from our new perspective, the opposite side of the glacier looked easier and we decided to descend on that side. (OK to climb up where we went, but perhaps less attractive to descend..) It took us about two hours from the valley floor to the summit. Unfortunately, a small cloud had settled on the summit, largely destroying the very nice view. We also experienced very strong gusts of wind near the top. The drifting fog and the steep cliffs facing east made for a memorable moment on the summit of a mountain that probabely sees very few ascents per year. The cairn was rather small for such a prominent mountain. A further complication was caused by the new snow covering (slick) rocks along the last 100 vertical meter of the climb. We descended on the opposite side of the glacier, the overall difficulty is less, however the terrain further down was more messy than what we traversed on ascent. Overall, this large north slope is not particularly attractive, mostly a long struggle across mixed terrain. We were both quite happy when finally reaching the valley floor again. The hike out the valley and back down to the trailhead went rather swiftly and we hit the car at 1740, exactly 10 hours after departure. We speeded up the final part of the descent motivated by getting to the grocery store at Eresfjord before it would close at 1800. Our late fall mountaineering trip continued the next day with a successful climb of Dalegubben Lørdag: How to get there: This mountain is located south of the city Ålesund,near the village of Ørsta. From the traffic circle in Ørsta, take Hwy. 655 and drive 24 kilometer towards Sæbø. Before Sæbø, there is a farm on your left side, one prominent building has a sign advertising "eggs". Turn left (just before the "egg building") and drive through this farm. Just after a left turn, there is a road fork with a road going right. Take this road as it heads directly towards the mountains. Ignore the first right hand forking road (it runs down to Sæbø), curve right as your road turns right then locate a small parking area on your left well before the gate that is visible further along the road. Park here, this is the trailhead, location N62:12.384, E006:27.288, elevation 22 meter. Route description: From the trailhead, continue along the road as it heads uphill in wide turns. There is a small trail that forks off from this road higher up. This trail may be hard to find. The trail starts at N62:12.702, E006:27.112, elevation 200 meter. This is a pretty flat section of the road, and fairly near its end. There is a (possibly dry) creek coming down just beyond where you should head uphill along the trail. This trail is marked with red paint. If you hike to the end of the road, turn back and walk until you cross the distinct small gully that looks like a dry creek. Turn uphill and locate the small red dots that shows the way uphill. The trail will get you up above 400 meter and traverse into the very broad gully that comes down from the Dalegubben mountain. Follow this gully uphill. As you get higher, locate the lowest point on the ridge and hike up to this point. Cross the saddle and traverse left. From here, there is a pretty visible trail that will lead you to the summit. The last section is fairly steep, but not difficult. The summit has two points that compete for being the highest. Visit both points (they are only a few meter apart). Comments: I did this hike with my friend Arnt Flatmo and my son Pål Jørgen. We started at 1045 and made the summit at 1330 (2:45). We headed down around 1345 and reached the car at 1545 (2:00). It was a grey and misty day with rain showers. We were fairly lucky and had a quite reasonable view from the summit. The broad gully was full of ripe blueberries. Quite a few stops in order to taste these healthy and nice tasting berries.

Hva bør jeg satse på? Er Goretex Paclite noe? Er den noe særlig å bruke uten noe annet under? Vil ha en 3 sesongs bukse som faktisk holder vannet ute i motsetning til de billigste fjellbuksene.

Vi var fire studenter fra Tromsø som reiste med båt og buss fra Tromsø på fredag ettermiddag, en tur på ca 2,5 timer. Vi gikk av bussen nedenfor Kaperskaret og gikk noen km opp til Sør-Ostervatnet. Der slo vi opp teltet og hadde en nydelig kveld rundt bålet. På lørdagen var vi tidlig oppe og spiste frokost, men vi måtte snart søke tilflukt i teltet noen timer pga sterk nedbør. Når regnet endelig ga seg kom vi oss over Osterdalen og opp den bratte lia til Stor Keipen (661 moh). Der var det flott utsikt utover hav og fjell. Vi gikk så helt ned til Osteren og opp til Sør-Ostervatnet igjen (ca 5 timers tur). Vi pakka teltet og kom oss ned til Store Botnvatnet (langs veien ned mot Sifjorden) før det ble mørkt. Der hadde seks andre venner av meg som var på jakt i området slått opp en 12-manns lavvo som vi også la oss til i. Det snødde mye i løpet av natta, men det var opphold når vi stod opp. Vi fire fikk skyss opp til Kaperdalen med utstyret vårt. Derifra gikk vi langs den merka stien mot Svandalen (ca 15 km). Dette var en fin rute, men den var dårlig merka. Nedover Tromdalen holdt vi på sørsida av dalen. Vi forstod etterhvert hvorfor stien gikk på den andre sida, da det var et parti hvor det var veldig bratt, men likevel farbart for dem uten høydeskrekk. I Svandalen har turistforeningen en ny hytte, Senjabu, hvor vi ble værende i noen timer mens vi venta på bussen hjem. Når vi kom til Senja på fredag var det snø på fjelltoppene, men mesteparten av denne snøen forsvant i løpet av lørdagen. I løpet av natt til søndag kom det derimot mye mer nysnø som la et fint høstpreg over området.

Trenger et lett telt til meg og bikkja. Takket være dette forumet har jeg fått et splitter nytt Fjellbu , men det er litt drøyt å bære på alene siden bikkja er pensjonert som sherpa Tidligere hatt Stetind 2(Ringstind), men syntes det ble for mye kondens og lite plass for to. Spesiellt med hund... Full pakke uten innertelt veier 1.5 kg. Innerstanga på 400 g kan feks. erstattes med tau mellom to trær, sammenkobla gå staver, raie osv. Kan mekke selv bunnduk(tyvek) og klipse på netting fremfor døra. Lest mye bra om Hex2/3. Og er sjarmert over det tradisjonelle utseendet + det er god plass i det. Duken er visst sterkere/tykkere enn tradisjonell silikonisert nylon. http://www.golite.com/products/prodreview.asp?number=SH6106 Funnet det for 170£ og det blir vel i overkant av ca. 2000kr som er akseptabelt for et 3+ sesongers telt. Innspill?

Hei! Til helga har jeg tenkt til å henge på campingvogna og ta med fiskestanga for å fiske ørret. Ønsker å bruke campingvogna til en forandring for å få mer tid til fiske enn å vandre rundt. Noen som har tips om hvor det er mulig å plassere vogna lovlig(ønsker primært ikke å "ligge oppi" 500 andre mennesker) i nærheten av gode ørretvann? Som topic sier bør det ikke være mer enn ca 3 timers kjøring fra Vestfold(Larvik). Setter pris på alle innspill.

Kombinasjonen havkajakk og topptur passer ypperlig for turer langs Bygdin og Gjende. Denne gangen gikk turen fra Eidsbugarden, og følgende topper ble besøkt: Slettmarkkampen, Slettmarkpiggen, Galdebergtinden, Kvitskardoksle og Kvitskardtinden. Turartikkel og bilder finner du på http://www.nfo2000m.no (legger ikke ut hele artikkelen her, da det neppe er noen fare for at nfo2000m.no skal forsvinne med det første).

En hel del bilder upplagda från en vacker tur! Kom hem för ett par veckor sedan, och nu börjar fjellabstinensen sätta in på allvar. Förhoppningsvis kan det bli en liten tur i september igen, pallar inte att vänta ett helt år till nästa gång! Inklippt från min hemsida: "Turen gick från de spetsiga Romsdalsfjällen vid Isfjorden (en mil öster om Åndalsnes) och vidare nordost upp till samhället Eresfjord, vilket (som antyds av namnet) ligger vid Eresfjorden. Fin campingplats vid älven! Lift och buss till Øksendal (med camping och vätskekontroll i Eidsvåg på vägen), och sedan vandring söderut. I Bismo i Skjåk slutade färden, då hade mina sju år gamla Lundhags Luffar börjat ge upp. Likaså jag, utmattad men oerhört nöjd och tacksam för att jag hade fått en så fin tur." En mängd bilder från turen finns på www.denhoganord.se

(Ein turrapport utan dramatikk. Og utan bilete.) Som vanleg hadde eg planar om ei lita veke i Jotunheimen denne sommaren, og som vanleg vart planane endra. Meininga var at Andreas og eg skulle ta ei langhelg i slutten av juli, men den helga vart fyrst sambuar Marit sjuk, deretter Guffen (14 mnd), og til slutt fekk eg samme suppa sjølv – to dagar med oppkast og diaré. Løysinga vart ein kortare tur denne helga, i litt lettare terreng. Formen er ikkje som han skal vera – det er fint å gå med Guffen i barnevogn eller i beremeis, men det har ikkje same treningsnytten som turar til fjells. For ein gongs skuld nærma eg meg Jotunheimen frå Oslo, og turen gjennom Valdres var fin. Det er stort når Jotunfjella dukkar opp i horisonten. Eg køyrde over Valdresflya, vidare til Randsverk, og inn til bommen i Veodalen. Sekken var fullpakka, for fyrste gong på lenge – eg rekna meg fram til at det var minst ti år og minst femten kilo sidan sist eg hadde full oppakking på ein solotur. Eg tok raskt av frå bilvegen, og hadde ein flott tur innover Trollsteinkvelven. Kjem ein fyrst over kanten er det heilt flatt innover, og eg fann meg ein teltplass på nordsida av det smale vatnet, like ved fossen som kjem ned frå Trollsteintjønne (1755). I andre enden av vatnet stod to telt frå før, og der finst mange flotte teltplassar her inne. Medan eg ordna meg til for kvelden kom tre personar gåande ned frå Trollsteinhøene, truleg dei som heldt til i dei to telta. Dag 1: Trollsteineggje – og to til Guffen får altså skulda for at eg er dårlegare trent enn vanleg, og han får òg skulda for at eg også i ferien vaknar mellom seks og halv sju. Ut av teltet, til ein fin soloppgang. Fleire reinsdyr ruslar i nabolaget; i det heile er Trollsteinskvelven ein dal med mykje rein. Eg la vegen innover mot Svartholsglupen, forbi dei svære morenene under Grotbrean, og svinga sørover mor Svartholshøe (2067). Ein relativ anonym topp, samanlikna med det som ventar. Neste topp, Trollstein-rundhøe (2170) har ein imponerande austvegg, og ein like imponerande varde på toppen. Ein liten pause her, med mat og drikke, før eg går ned i det neste skardet, og tek fatt på bakkane opp mot hovudmålet for dagen, Trollsteineggje (2300). Egga vert gradvis meir interessant og spanande. Det mykje omtalte utsette punktet rett før toppen er lett å unngå. I eit lite søkk er der eit område med grus og småstein, der ein tek ein liten runde til høgre før ein lett kjem seg opp att på ryggen. Toppen har flott utsikt, både nedover og oppover. I luftline er toppen på Glittertind rundt ein kilometer unna, og eg ser heile tida nye folk som viser seg der oppe. På veg ned att ser eg det fyrste teiknet til liv i Trollsteinkvelven denne dagen, eit taulag på sju personar som passerer Grotbreahesten på veg vestover. Me krysser kvarandre nesten i skardet nord for Trollstein-rundhøe, og to av dei sju løyser seg ut av tauet, og legg i vegen til denne toppen i eit imponerande tempo, før dei snur nedatt omtrent like fort. Ein rask og effektiv måte å samla toppar på! Eg går same veg attende til teltet, der eg kokar opp litt halvgod mat, før eg slappar av i teltet med ei halvgod bok. Dag 2: Nørdre Trollsteinhøe – og fire til Opp til vanleg Guffen-tid. Eg finn ut at eg satsar på å nå dei toppane i nabolaget eg ikkje har vore på før, og pakkar ein lettare sekk enn dagen før. Eg går frå teltet alt i sjutida, og turen går fyrst opp bakken ved sida av fossen, omtrent rett nord, før eg svingar vestover mot det store platået på Nørdre Trollsteinhøe (2201). Her har eg vore før, men ikkje i så klart og fint ver som no. [Den gongen gjekk ruta via Austre, før eg møtte veggen i form av ei tjukk skodde på veg til Nørdre. Dum som eg var, heldt eg fram til topps, utan å tenkja på at kompasset låg att i bilen. Kva retning eg returnerte i då, veit eg ikkje, men det var i alle fall ikkje den vegen eg burde gå! Kompasset var sjølvsagt med denne gongen – ein lærer jo litt av feila sine – men denne gongen mangla det nyinnkjøpte digitale kameraet. Eg legg difor ikkje ved bilete her, men spesielt interesserte kan når som helst stikka innom i Gamlevegen i Volda for å sjå lysbileta.] Toppen er ein av dei flataste, og er ikkje så veldig spanande, men byr likevel på ei overrasking for meg: Då eg var her for nokre år sidan, stoppa eg ved det trigonometriske trafikkskiltet, og såg ikkje noko anna topp-punkt. No ser eg ein varde berre ti-femten meter unna – skodda må ha vore tjukk sist eg var her. Klokka er rundt halv ni. Eg kjem til å tenkja på at det er Vinjerock-dag, utan at eg høyrer noko til dei. Her er heilt vindstille, alt eg høyrer er elvesus nede i dalane, og min eigen tinnitus i venstre øyre. For å heidra Vinje dreg eg like godt i gang ”Blåmann, blåmann”, alle seks versa, og sidan det er på dagen 193 år sidan sjølvaste Ivar Aasen vart fødd, held eg fram med ”Tidt eg minnest ein gamal gard”. Eg reknar med at det er fyrste gong dette har skjedd, i alle fall så tidleg på morgonen. Etter litt vatn og nokre kjeks går eg sørover mot Søre (2161), og vidare mot Gråhøe (2154). Utsikta mot Galdhøpiggen og nabotoppane er fin frå den siste toppen. Eg tek same vegen attende, og sidan eg har ambisiøse planar for resten av dagen, skippar eg Austre, sjølv om det er ein flott utsiktstopp. Eg er nede ved teltet att i elleve-tida, og tek ein times pause der eg får i meg litt mat. Deretter tek eg fatt på den lange, jamne og seige motbakken opp mot Austre Glittertindoksle (2260). Undervegs merkar eg at beina ikkje er heilt sikre på om dette var ein god idé, men viljen er god, og me kjem oss opp. Flott utsikt også her – også denne toppen ligg omtrent ein kilometer frå Glitterting i luftline. Eg har brukt rundt to timar til toppen, som er den femtiande 2000-toppen eg er på. Hadde eg hatt lut kunne eg feira med lut og kaldt vatn, no vert det berre kaldt vatn. Eg er altså ferdig med dei femti fyrste, men ser ingen grunn til å venta med å koma i gang med dei femti neste. Begge dagane har eg hatt god utsikt til Grotbreahesten (2018). Som så ofte før ser eg meg ut ei god rute, som så ofte før tek eg ein snarveg når toppen nærmar seg, og som så ofte før innser eg for seint at eg burde halde meg til den fyrste ruta. Eg gjekk til topps frå aust, der det var relativt laust, og relativt bratt. Det er nok betre frå sørsida, der eg gjekk ned att frå toppen, som eg nådde rundt klokka fire. Eg var ved teltet igjen bortimot halv seks. På veg til parkeringsplassen morgonen etter er eg godt nøgd. Det er eit fint område her inne, nesten fritt for folk. Eg finn ut at Trollsteinkvelven nok er favorittkvelven min i Jotunheimen. Åtte toppar på to dagar – bra til å vera meg.

Vurderer å gå til innkjøp av dette teltet - så at et slikt var til salgs på dette forumet, men allerede var solgt. Noen som har erfaringer med dette teltet? I første omgang har jeg nok ikke ambisjoner om å telte på vinterstid, men mer vår,sommer og høst - såvel fjellturer som sykkelturer. Det jeg i første øyekast kan se for meg at jeg savner, er større lagringsrom i forteltet om man er flere på tur. -- Mvh Bjørn Ove

17 timers tur med start på Valdresflya over Høgdebrotet, Tjørnholstind, Tjørnholsoksle, Skarvflyløyfttind, Østre og Vestre Leirungstind, Vesle Knutsholstind og Store Knutsholstind. Turen ble avsluttet på Gjendebu. Les mer på ifriluft.net God fornøyelse! Toppturhilsen

Fitjadalen og Røssdalen er to ville dalføre opp av Frafjord i Rogaland. Ei helg i juni tok vi turen innover desse flotte og varierte heiene. Det var lørdags morgon og endeleg var det klar for helgetur. Turen skulle gå i sørlege delar av Ryfylkeheiane, i området mellom Frafjord og Espedal, omlag ein times med bil frå Nord-Jæren og Stavanger. Her er det flotte fjell- og dalføre og du kan vandre nesten heilt frå sjøkanten og opp på snaufjellet. Det som venta oss var vill og urørt natur med fleire høge fossefall, frodig skog, enorme steinurer og bratte fjellvegger. Men det var også vidstrakte sletter, snaufjell, idyllske vatn, eit rikt dyre- og planteliv og samt fleire kulturminner frå ei svunnen tid. Det var igrunnen ikkje min idè med denne turen, det var søskenbarnet mitt, Lars Erik Hoff, som lenge hadde ymta frampå om ein real fjelltur. Han ofra glatt fotball VM for ei helg, til tross for utruleg fotball-engasjement. Eg vart meir med som turfølge, men fekk dog både bestemme ruta og ta meg av telt, transport og mat. Sola kom som bestilt då vi spente på oss sekkane og gjekk oppover den nye stien mot Månafossen. Denne fossen med fritt fall på 92 meter er litt av eit skue, der den stuper loddrett ned! Stien opp til fossen og vidare inn til fjellgarden Mån er nyleg satt i stand av Jæren friluftsråd. Litt turister kjem det også for å sjå Rogalands høgste, og Norges 7.høgste, fossefall, men særleg mange er det ikkje. Etter å ha forsert ein del høgdemeter, flater dalen ut oppe ved Mån. Her ved den gamle garden er det store grassletter og flott utsikt oppover Fitjadalen. Bygningane er i den siste tida satt i stand og i våningshuset tilbys det overnatting (må bestilles på førehand). Det er også ei open varmestove i kjellaren som kan vera grei å ha på dagar som ikkje er så fine som denne. I elva like ved fekk vi fyllt vassflaskene før vi rusla vidare over slettene innover dalen. Den merka stien svinger over på motsatt side av dalen like før Månavatnet og går gjennom ei stor steinur. Her passerer elva under steinane, så det er vanlegvis ingen vading. Ved liten vassføring som det var no, kan det nok vera greiare å følge følge vasskanten innover, men då må elva vades lengre oppe. Vi holdt oss på stien og tok oss fram i den skogkledde sida eit godt stykke opp frå vatnet. Det er til tider litt kronglete oppover dalen og ein liten utilsikta avstikker frå stien kan fort skje, sjølv om den er godt merka. Innimellom er det nokre få fine teltplassar, særleg nede ved elva. I vinter har det tydelegvis gått ein del ras frå dei stupbratte fjellsidene og fleire tre var velta over stien. Barføtt Ved bredden av Fitjavatnet var det på tide med lunsj. Og så varmt det var i sola! Av med sko og sokker for her var det bare å sprade rundt barføtt i graset. Det var fristande å ta eit bad, men det fekk holde med litt vassing; Vatnet var nok ikkje så varmt som det såg ut til å vera. Vidare er landskapet meir òpe og terrenget meir lettgått. Fleire pausar må til på denne flotte dagen og vi sit lenge å nyt inntrykket av den fine naturen. Eit stykke ut på ettermiddagen kjem vi opp til Fidjastølen og tar av stien, som fortsetter opp til turisthytta Blåfjellenden. Først skal vi vade over elva og det er ikkje spesielt utfordrande med den relativt beskjedne vassmenga. Ved større nedbørsmengder kan det nok vera meir enn vanskeleg å ta seg over skulle eg tru. Telting på snaufjellet Nokre høgdemeter og ei kronglete bjørkeli langs ein bekk ventar oss, før vi når over tregrensa. Så ventar snaufjellet på oss. Då det lir mot kveld er det på tide å sette opp teltet tenker eg, men turfølge mitt kunne gjerne ha tenkt seg å fortsatt eit stykke til. Lars Erik Hoff har nemleg nyleg vore å traska ein del kilometer i Nepal, så formen hans er upåklageleg. Det vesle Rondane teltet blir satt opp på eit passe flatt område ved Lunnarvatnet. Litt stein må til for å få teltet til å stå i det skrine jordsmonnet. I mens sola er på god veg bak skyene, kryp vi inn i teltet og fyrer opp primusen. Vi har tatt med oss meir enn nok med pølser, ferske pølsebrød og ketchup, så det blir eit realt festmåltid. Etter ein lang dag blir det ein tidleg kveld og underteikna slukner iallefall temmeleg fort. Skyene kjem innover frå kysten i løpet av natta og det regner godt ei stund. På morgonkvisten, eller rettare sagt utpå formiddagen, så er imiddlertid sola der igjen. Frokost ute i det fri med utsikt nedover Indre Dalen er ikkje å forakte! Indre Dalen og Røssdalen I ti-tida rusla vi vidare. Langt der framme kunne vi sjå dei grøne jordene til bøndene nede i Espedal og no venta ville og vakre Indre Dalen og Røssdalen. Det er på ingen måte ein merka sti nedover, men av og til var det nokre små vardar som visar veg. Litt ulent var det til tider, men vi tok oss greit fram. Regntunge skyer kom farande inn og det byrja snart å dryppe litt. Varmt var det, så det var først då regnet verkeleg tok til, at jakken måtte på. I regnvèret vart det temmeleg sleipt på steinane og det vart raskt nokre litt ukontrollerte manøvarar. Langs Indravatnet kom vi heilt av stien eit stykke, viss det i det heile er ein sti der. Her passerte vi også ein flott foss, som stupte ned den loddrette fjellsida like ved oss. Praktfullt! Eit lite stykke ned i Røssdalen kom vi innpå den merka stien, men først hadde vi då tatt oss gjennom ei litt ulent steinur med store steinblokker. Det er imiddlertid ikkje noko i forhold til den store steinura som ligg like ved, men vi tok heller stien som går rundt (begge er merka). Nede på dei flotte grasslettene like ved Røssdalsvatnet var det på tide med lunsj igjen og her var det også eit par familiar på søndagstur. Det siste stykket ned til parkeringsplassen går på veldig god sti og til slutt ein kjerreveg. Kanskje for godt tilrettelagt for enkelte, fordi turfølget mitt insisterte på at vi måtte følge militær disiplin og småjogge det siste stykket... Etter ein halv time vart vi plukka opp og satt snart i ferjekøen på Oanes, der vi fekk kjøpt oss ein is i kiosken. Meir om turen og fleire bilde på breogfjellsport.no

3 uker siden siste fjelltur... Det gjorde jammen godt med et nytt besøk i fjellheimen. Første gang uten ski dette året. Les mer på ifriluft.net Turhilsen

Er det nokon som har erfaring med noen av disse teltene? Lurer felt på kva for av desse eg skal kjøpe. Veit det med bruksområder etc. Har eit Ringstind2 til turer lange turer aleine, men vil gjerne ha ett til turer der vi er to eller kanskje 3 og skal ha litt mer komfor og plass. Skal ikkje ha lavvo, blir for lange turer til det. Spm. er kva for av desse som er best komformessig, bruksmessig. Vil bli brukt i fjellet og på vidda, både sommer og vinter. Vekta er eg komfortabel med. Ligger på rundt 4,6 ogg 4,7 for begge. Vil vere 2 eller 3 som vil vere i teltet ved bruk. Brukt i vind, dårlig vær og fint vær. Tenk på hvordan det vil vere å vere i teltet ein dag. Plassmessig, matlaging etc. Er det noen som har ei formeining om kva som vil vere det beste valget? Skal kjøpe om kun kort tid, so innlegg tas med takk:)

A Dutch 26-yr. old woman, Marijke Vervoort, is missing in the Jotunheimen since early June. She was last seen on June 4, a Sunday, by the owners of the SPITERSTULEN HUT. She should have returned to Holland last weekend, but nobody heard from her anymore ever since Sunday June 4 when she paid for her lodging and left the Spiterstulen hut. She was hiking alone. This is a photo of Marijke Vervoort => She is 1.67 m' tall, weighs approx. 50 kilo, blond hair, brown eyes. Police and relatives of the woman are in the park already, and a search on the ground has started last Tuesday. But the Jotunheimen is a very big area, and nobody knows Marijke's itinerary or where she wanted to go after leaving Spiterstulen Hut. Were you there, and did you perhaps see her? Or do you know of hikers/backpackers who walked in the park early June, and may have met her? Is there anyone here who happens to know what itinerary she had in mind? Time is of the essence! Maybe she had an accident, maybe she is injured, maybe she lost her way out there completely. If you have any valuable tips or ideas re. the organisation of the present searchefforts, please send an e-mail right away to: [email protected] That is the address to contact relatives and friends, who are in direct contact with the Oppland (Lom) Police and the searchteams. Thank you. Edited June 18: to make a correction re. the date she left the hut; in earlier communications it was sometimes suggested she left on Monday June 5. This is not true. She left Spiterstulen Hut on Sunday June 4 ("Whitsuntide Sunday" or "Pfingst Sonntag"). Attention moderator: if this appeal for information and help is posted in the wrong forum, then please move it to where it should be. I'm afraid I can't read your language... Thanks.

Hei! Tenker på å bytte ut min Ajungilak vinterpose med en litt lettere 3-sesongspose. Noen som har noen gode forslag om soveposer som tåler ned til ca minus 2-3 grader (hvertfall med litt klær på), lett vekt og ikke er for dyr? Skal brukes til ukes vandre-/fisketur på fjellet. Noen forslag? Har forøvrig sett litt på: Helsport Breheimen, komfort -4, vekt 1,5 kg. http://www.xxl.no/xxl_templates/Produkt____41882.aspx Takker for alle svar! Mvh Kjetil

Lite turrapporter fra pinse her. Da slår jeg til med en rapport fra vår nordlige landsdel Siden jeg allikevel skulle til Tromsø noen dager i forrige uke, benytta jeg muligheten til å tilbringe pinsehelga i Troms. Fredag ettermiddag kom bror min oppover og vi kunne starte jakten på godt vær og fine skiturer. Etter et par dager med nydelig vårvær kom skyene og regnet til Tromsø fredag ettermiddag. Vi tok derfor en ”slow” start i Tromsø fram til lørdag…. 3.6.2006 Store Russetinden (1405), Balsfjord : Etter å ha vimsa litt rundt i Tromsø sentrum lørdag formiddag bestemte vi oss for å dra innover i landet. Da vi nærma oss Nordkjosbotn lyste Russetindbreen opp i et solgløtt mellom bygene på den andre siden av fjorden. Hadde hørt Store Russetinden skulle være en fin skitur, og dermed pakka vi sekken og for til fjells. Regnbyger og gløtt av sol, snøbyger og tåke i høyden. På returen var det tåke ned til 6-700 m, skiføre sammenhengende fra rett under toppen og ned til ca. 400 m. Tørr nysnø, seinere våt nysnø, og nederst fast sommersnø. Gamle spor hjalp oss å finne veien til topps. Ikke spør meg hvordan det ser ut der oppe…men selv i dårlig sikt fikk vi bekrefta at dette var et nedrenn av de bedre. 4.6.2006 Store Kågtinden (1228), Kågen i Skjervøy : Etter overnatting i Nordkjosbotn benytta vi formiddagen til tørking av klær, før vi satte kursen nordover gjennom Storfjord og videre langs østsida av Lyngen. Vinden og regnbygene dominerte mellom solgløtta, og været førte oss helt nord til øya Kågen i Skjervøy, der vi hadde håp om lettere vær. Skydekket var høyere og ikke før hadde vi parkert ved ferjekaia på Storstein sprakk skydekket opp. Vi hadde en flott tur til toppen av Store Kågtinden, som er et av de høyeste fjell beliggende på ei øy i fastlandsnorge. Turen begynte med lettskya og sol, og selv om det blei noe mer skyer etterhvert hadde vi godt lys hele vegen. Etter å nytt et sammenhengende nedrenn fra toppen til Isbuktvatnet (120 m.o.h.) kom regnbyga i det vi satte skia på sekken. Noen cm tørr nysnø på skare ned til 700 m, deretter et parhundre høydemeter med -føre, og til slutt perfekt slush ned til vatnet. Fant oss en teltplass ved Skjervøybrua med utsikt rett mot Lopphavet. Etter en sein middag tok vi oss en 40 minutter midnattsoltur til Lailafjellet (205) på Skjervøya. 5.6.2006 Store Hollenderen (1017), Kvaløya : Etter noen få timer på øret, satte vi kursen sørover igjen. Gjennom Lyngen var det regbygene som dominerte, og det blei ikke mye lettere før vi kom til Tromsø. På nordsida av Kvaløya var himmelen blå, derfor kjørte vi til Grøtfjorden. Skyene som hang på toppen av Store Hollenderen var litt standhaftige, men vi hadde allikevel en fin skitur. Snøgrensa låg her på 300 m. Tørr nysnø øverst her også. Vel nede ved bilen var det bare tida og veien til Tromsø Lufthavn. God uttelling på en værmessig ustabil pinsehelg. Legger ved noen bilder fra turen til Russetinden

Stemmer det at 'Brno ZMK452 Lux 22 Mag' kan brukes på storfugl jakt? Har lest det men vet ikke om jeg tør satse på det, har jeg loven på riktig side hvis jeg skaffer den og bruker den til toppjakt? Kom med tips, skriv utfyllende hvis du har egne erfaringer! Takk på forhånd

Lurte på om noen kunne forklare meg forskjellen på disse. Hvordan rigger man en 1:6, evnt utvide en 1:3(z-talje). Kanskje noen som vet om noen fine beskrivelser av disse på nettet?

Jeg er på jakt etter havkajakk med god plass til å pakke for overnattingsturer. Til nå har jeg bare prøvd Hasle Explorer og Wilderness systems Alto. Syntes jeg satt best i sistnevnte, og vurderer derfor Cape Horn Hva mener dere jeg bør satse på?

etter februars skuffande værpuss på snøhetta har eg gått og sikla etter å vippe skåren over i min favør igjen... og forsåvidt om storskrymten, men det er ei anna sak! iallfall har det vore bankers rimeleg lenge å slenge seg med på ntnui ski- og fjell' sin tradisjonelle 17. mai-tur til denne toppen som mobba meg så stygt den gongen! vermeldingana hinta om minusgrader, og skyer, men lite vind, så eg hadde mine håp. ein må tross alt vere optimist! difor vart eg bekreftande nøgd då eg vakna grytidlig om morgonen og slengte meg på sykkelen ned mot gløshaugen, sjølvsagt etter to turar opp alle trappene, først for å hente solbriller, så flagg... så var det den lange kjedelige bilturen, før 'hetta endeleg dukka opp på horisonten! omgidd av ei diger skyfri sirkelflate! dette såg ut til å bli dagen for å gjere opp for nullsikt og storm ved forrige forsøk det er ikkje mykje snø att nede på platået, så vi måtte bere skia over ei og anna ur, men det var det verd... etterkvart gjekk buksa i sekken, og ulltrøya var skifta ut med ull-t-skjorte, herleg! dermed tok eg fatt på motbakken i stilongs og t-skjorte, og i kjent, dog litt tvilsomt moralsk stil, vart eg liggande først i sporet, saman med ein til... men sånn er livet vi er forskjellige! på toppen var det å plante flagget på varden, og så gjekk me litt bortover ryggen, der eg ikkje hadde teke sjansen på å gå tidligare i vinter. det vart ikkje midt-toppen, men vi var bortpå kanten og kika,,, nedkjøringa til åmotsdalen såg herlig ut, og midt-toppen får vente til traversen! vest-toppen ser jo rett og slett fantastisk ut, hadde det vore opp til meg hadde eg nok gått dit igår, ryggen såg ut til å ha det beste skiføret! tilbake ved varden var det dukka opp fleire, og vi koste oss på toppen i to timar, med kake, sang, fløytespel, og generelt tant og fjas. planane om stenging av vegen kom sjølvsagt og opp... mitt forslag var å endre avreise frå trondheim til kl 0200, hadde vorte ein bra tur skiføret var strålande, iallfall heilt øverst, så eg drog på nokre telemarksvingar som gjekk overraskande bra, med tanke på at eg mistenker at eine skoen syng på siste såleverset, og begge bindingane tok litt skade av scarpa t4 i påsken ifjor,,, men mine fischer e109 kan eg visst alltid stole på! var utruleg freistande å køyre ned på breen nord for ryggen, der to av jentene på tyngre utstyr kjørte, men det såg frykteleg bratt ut oppanfrå... neste år, med nye bindingar... vel nede ved bilane byrja det så smått å snø, og snøhetta forsvann i noko kvitt, men kva gjorde vel det? vi hadde jo fått to timar på toppen, stort sett i berre stilongs og t-skjorte... og skillet er på overarmen...

Kom til Jølhaugen i 10 tia nasjonaldagen, med sekken full av appelsin og varm drikke, med preppa ski, langfella og et utrolig vakkert og vindstille vær, med dagens mål Trollhetta rett fram i vest, drivende blank og kvit. Utfra gårsdagens mars tur på super silkeføre i Resfjellet like ved i nord, gledet jeg meg stort til å ta fatt på dagens langtur til Hetta !! Men, Jøla var gått opp og rant frisk og sterkt, Jølvatnet var også gått opp og alle myrer nedpå Jøldalen og langt oppi dalsidene var snøfrie og vårbrune! Så enten så ble det å bære skia mesteparten av veien inn til Jøldalshytte, eller å legge de igjen og i føre seg en mer sommerlig habitt med fjellsko. Jeg er glad det ble det siste og fikk en flott fottur oppå Gråfjellet 1243 moh. Skal veve en serie herfra etterhvert. legger ved et vår/sommer bilde fra Jøldalen tatt igår 17. mai! Så er da serien utvevd: http://www.krovoll.net/GrafjellTrollheimen/2006b/index.htm

For å slippe unna møkkavær og maset i byen ble det en tur til Sunnmørsalpene, nærmere bestemt Grøtet (1519 m). Jeg parkerte bilen like før veien går over bekken som renner ned fra Kilstivatnet. Kartet og rutebeskrivelsen ble selvfølgelig glemt igjen hjemme, og så har jeg heller aldri vært i området før. Fjellet måtte bestiges halvveis på hukommelsen og halvveis i ekspedisjonsånd. Ved enden på Kilstivatnet kan man enten gå nordvestover og opp en grei fjellside eller så kan man gå sydvestover og opp den brattere østryggen. Ettersom snøgrensen var nærmere via østryggen gikk jeg opp her og så sørvest mot toppen. Snøen startet på ca. 650m høyde og man må gå i zikk-zakk for å holde seg på snøfonnene. Nå er det rimelig bratt enkelte steder her og høyere opp var det et tynt snølag på hard skare. Det ville være svært vanskelig å stanse et fall før man treffer steinrøysa, så jeg bestemte allerede da for å kjøre ned den andre veien. Selvfølgelig var det både solskinn og vindstille på toppen. Turen ned gikk rett nordover, så på nordsiden av stupet og deretter østover mot Kilstivatnet. Det er mulig å stå på ski ned mot ca. 700 m høyde. De første 3-400 m var halvtørr pudder. Deretter var det et tynt snølag oppå skare. Med lett randoutstyr var pudderkjøringen utrolig digg. Resten var ok. I sum var dette antageligvis årets fineste topptur for meg her hjemme. [Rettelse]

I år slapp jeg heldigvis unna. Jeg hater tog, synging, søppel, skråling og svære folkemasser som later som om de koser seg. Jeg bestemte meg seint dagen før, litt for seint til å invitere andre. Jeg blei nok ensom i toget i år. Flosteinsnibba(1514) og Overvollshornet(1502) hadde jeg gjort et forsøk på tidligere i vinter, men når folk mister følelsen i føttene er det bare å snu. Jeg parkerte ved Røyr i Strandadalen, og la i vei oppover den glisne bjørkeskogen. Jeg tok ikke på meg skia før på 900 meter, enda snøen gikk ned til 700. Det var fast og fin skare, og det gikk raskt unna. Siden føret var så flott bestemte jeg meg for å ta med topp 1222 og Tårnet(1378) også, slik at det blei en rundtur av det. Oppover lia til 1222 nynnet jeg på de ukjente versene av nasjonalsangen, de som har litt trøkk og kraft. Det resulterte i at alt dyreliv i kilometers omkrets forsvant. En ørn, to ryper og ei bikkje forsvant ut av syne. Dyr har overhodet ikke sans for musikk. Bikkja kom heldigvis tilbake da den husket at jeg hadde maten . Tårnet består av to topper, og den ene av dem var en luftig snøegg. Nysnøen, som ellers var fast og fin, lå dyp i skyggesiden. Hadde det ikke vært for det hadde det vært håpløst å passere dette punktet uten isøks og stegjern, for ikke å snakke om med bikkje. På de fineste turene har man også flaks med forholda. Turen gikk videre over Flosteinsnibba og Overvollshornet. På andre siden av den irrgrønne Storfjorden dominerte Skårene(1700-1800) utsikten. På den andre siden av fjorden lå Oaldsbygda idyllisk til. Fra Tårnet så jeg også takene på Midtre Åkernes som ligger klemt inn til en bergvegg som verner mot skred. Mellom Midre Åkernes og meg ligger Åkernesrevna. Tror dessverre ikke plasseringen under bergveggen betyr så mye hvis den går. Sørover var det flott utsikt til fjellene i Stryn, og vestover var utsikten glimrende mot resten av Sunnmørsalpene. På nedturen hadde sola bløtt opp skaren, slik at det var fast og fin slush hele veien. Jeg falt ikke gjennom en eneste gang. Jeg er glad jeg valgte en solvendt side i steden for å satse på noen svinger i løssnøen i en skyggeside, med gjennomslagskare mesteparten av veien . Turen blei flottere enn jeg hadde forestillt meg. Det er ikke så ofte alt klaffer, men det gjorde det i dag. Disse toppene er lite besøkte, og det har sikkert ikke vært folk på dem tidligere i vinter. En uvanlig flott rundtur som anbefales på det varmeste. Overvollshornet har forresten en flott direkterute ned mot Røyr. Det var for lite snø der nå, men jeg kommer tilbake en annen gang. Noen bilder med varierende kvalitet .

Sitter og drømmer om toppsommer: 1) Leirvassbu 2) Bukkehøtraversjen 3) Urdadalsryggen 4) Semelholstind 5) Gjendebu via Skardalseggja og Gjendetunga 6) Svartdalspiggane på vei til Torfinnsbu 7) Store Knutsholstind på vei til Gjendebu 8 ) Slettmarkspiggen + -høe 9) Raudalseggje via Gjendetunga til Olavsbu 10) Mjølkedalstind 11) Lerivassbu - bil til Turtagrø 12) bonustur til Dyrehaugsryggen Nå må jeg ut å feire litt mer

Noen inntrykk fra dagens tur. Dis begrenset en "sinnsyk" utsikt, men nærområdet fikk "duge". Masse folk (som ventet), men like mange var opptatt med en konkurranse under fingeren. Jeg var førstemann opp i dag, 2,5t på greit føre.