Søk i nettsamfunnet

Hei fjellfolk! Jeg fikk en reklame i posten i dag... (faktisk bare 1 ja ) I denne reklamen lå det et tilbud på et telt.... Jostedal 3 fra Helsport Jeg søkte på deres hjemmeside, men fant ikke noe info ang det teltet. Heller ikke noe info med et nettsøk.... Er det noen i dette foraet som har noen erfaringer med det? vekt er 2,7 kg... Det er vel ikke så værst, er det? Tenkte jeg skulle bruke det til en ukes fjelltur i Eide. En flott fjellkommune i Møre og Romsdal. (For de som ikke har vært der). Ha en ellers fortreffelig kveld godtfolk!

Hei på dere!! Et forferdelig uvær på fredag gjorde at Valdresflya ikke var åpen på lørdag morgen/formiddag! Været var et ganske annet på lørdag!! 7 minus grader, vindstille og knall blå himmel! Måtte gå fra Maurvangen, noe som gjorde turen lenger enn vi hadde håpet på! Tjørnholstindane får vente til ei annen helg! Forholdene var fine, men noe slush til nedkjøringen ble det ikke fordi det fortsatt var 5 minusgrader da vi skulle ned. Legger ved to bilder som viser hvilken fin dag det ble!! Idag er det drittvær igjen,-snakk om å treffe dagen!!!

Har tenkt å gå turen over Hallingskarvet ( Finse - Geilo) med start rundt 17. mai dersom fint vær. Noen som nylig har gått over og kan veit om snøforholda ?? Vil bare starte i godvær denne ganga då de to forrige forsøkene har vært misslykka. Februar 1996, snøstorm. Mars 2000, regn og sluddstorm.

Hei Jeg skal kjøpe meg et nytt telt som jeg planlegger og bruke mest i vår-sommer-høst tiden, men vil også ha muligheten til å bruke det om vinteren. Jeg ser ikke for meg så veldig mye bruk på vinterstid på selve snaufjellet så jeg tror ikke jeg trenger et direkte x-strem telt. Det som også er viktig for meg er at jeg kan bruke primusen min (optimus multifuel) til varming, matlaging og kaffekoking på en trygg og lettvint måte. Jeg er kommet over dette Bergans teltet som er relativt lett, grei plass og kjempe snill pris på. Er det noen som har noe erfaring med dette teltet eller vet om noe tilsvarende eller bedre i samme prisklasse? Fant det til 2399,- på sportsdeal.no Mvh. Dani

Pasvik. Det lyder et sus av villmark over dette navnet. Store villmarksområder og lite folk. Øde skoger og mange rovdyr. Liker man rolig terreng og knitring fra tyribål er dette helt klart stedet å være. Denne påsken reiste jeg og kjæresten min til Kirkenes med fly. Turen starta i Sandnesdalen ca 1 mil utenfor Kirkenes sentrum. Vi hadde som mål å komme fram til Vaggatem øverst oppe i Pasvikdalen en uke etter vi starta. Ruta vi fulgte ga oss muligheten til å ligge i åpne koier nesten hver natt. Eneste unntak var første natta som vi tilbrakte under åpen himmel i ned mot -20 grader under noen furutrær. De åpne koiene er et unikt tilbud for vandrere i dette området. Standarden på koiene varierer, men er jevnt over helt grei. Hyttebøkene på koiene vitner om lite bruk. Flere steder går det mange måneder mellom besøkene. Vi kunne også lese i flere av hyttebøkene at Lars Monsen var i disse traktene i oktober i fjor. Regner derfor med det kommer en episode på NRK utpå høsten fra besøket hans her... Været var særdeles varierende denne påsken i disse traktene. Vi opplevde alt fra -20 grader til flere plussgrader. Nydelig silkeføre til forferdelig kladdeføre, og snødrev med dårlig sikt til skyfri himmel. Det kom ca 30 cm nysnø andre natta, noe som gjorde skiforholda betraktelig dårligere etter dette. Denne snøen ble liggende som tung nysnø og gjorde det tungt å ta seg fram i terrenget. Etappene var korte men pga snøforholda og tunge ryggsekker tok det sin tid å ta seg fram. Turen var totalt på ca 90 km, så med åtte dager til rådighet hadde vi god tid til å virkelig nyte denne turen. Les utfyllende turrapport med kart og flere bilder på mine nettsider.

Påsken 2007 la vi til Femundsmarka. I fire dager, fra mandag til torsdag, skulle vi – tre gutter, én jente og én Alaska malamut – loffe rundt. Og loffing ble det, ca. 10 km hver dag, med bål hver kveld og morgen. Start- og returpunkt var Elgå. Vi gikk nordover og snudde på høyde med Haugen (som er et kjent sted ved Femundens østbredd). Vi så dyreliv: hare, tiur og reinsdyr. Gjess fløy over og meddelte at våren er kommet. Det var lite snø på vidda. I skogen var det omtrent halvmeter’n, men under trærne i sørhellingene fantes det bare flekker som vi kunne slenge oss ned på – en skikkelig smak av årstiden vi alle venter på. Onsdagen gav oss appelsinvær. Humoren var som alltid ufattelig bra. Bildene forteller det som gjenstår å si:

Hei, Jeg trenger anbefaling av sovepose som holder for 4 sesonger. Har en mange år gammel Ajungilak sovepose uten glidelås, men som frem til nå holdt kulda ute veldig godt. Dog er vekten på hele 6 kg og den tar i tillegg opp halve sekken. Trenger en ny sovepose som er god og varm, også vinterstid med 25 blå, som har lav vekt og som er god å ligge i. Fyr løs med anbefalinger .

Hei. Min far og jeg hadde tenkt til å ta en fjelltur på Vestlandet rundt den 15. juni. Vi har planer om å gå i en tre til fire dager og vil gjerne oppleve det vakreste vestlandet har å by på. I fjor gikk vi opp Aurlansdalen, det var en fin tur, men trodde faktisk at det skulle være enda finere. Begge to er i god fysisk form, men er ikke interessert i å gå på topper hvor man må ha med seg tau og lignende. Har dere noen fantastiske turforslag? Sendte en mail til Bergen turlag og stilte dem det samme spørsmålet. De anbefalte: Hjølmo- Hadlaskard-Stavali- Kinsarvik. Hva har dere å si om den turen? Håper på mange gode forslag Mvh Martin Hauge

Planen var å komme til topps på Bynyten på lørdag for å se hvor mye snø det ligger innover i heia. Værgudene satte stopper for dette. Men nede i lavlandet er det snøfritt (og vått). Lørdagens tur ble opp til Resasteinen og videre til Lifjell og så tilbake til Dale. Dette er en tur som tar opp mot 4 timer i bra tempo, og som gir følese av å være på heia, selv om byen kan sees i horisonten store deler av tiden. Været var skiftende. Det var både sol, regn, sludd og snø, og det blåste en del på toppen. Ved starten var det kald og guffent i regnet, men utover dagen ble været bedre - og det ble varmere. Nytt kamera måtte teste, og det ser ut til å gi brukbare bilder.

Etter å ha brutt en gang tidligere i februar i år, så var målet denne gangen å klare å bestige toppen. Har begynt å erfare at å rekrutere personell kan være vanskelig til tider, så jeg rekruterte en venns hund til å bli med. Frykten for å bli med kan være at jeg deltok på vasaloppet samme uken, noe som heller burde gi en motsatt effekt: Jeg kom til Hjerkinn klokken 01.15 denne natten, og begynte å gå innover i fjellet i mørke med hodelykt, GPS og nok utstyr til å leve der i en halv uke om det måtte være nødvendig. Det var tette snøbyger til tider den natta, noe som gjorde en forhåndsprogramert rute på GPS'en til et must. Kom frem til Larsbua på Snøheim, hvor jeg og hunden fant det fornuftigt å sove i et par timer. Kom frem på Larsbua klokka 05.30, og sov godt frem til klokken 09.00. Det var fortsatt snøbyger da jeg våkna. Jeg hadde en lang frokost i håp om at snøbygene skulle gi seg, og klokken 10.30 hadde det blitt et fint og sprukket skydekke. Jeg var på toppen klokken 14.00, hvor jeg skimter at det kommer flere mennesker bak meg. Møter dem på vei ned, samtidig som jeg er glad for å ha vært på årets første topp over 2000 meter. Var tilbake klokken 21.00 på Hjerkinn, etter at Jonas (hunden) hadde fått i seg en stor posjon mat og vann på Snøheim. Da er det bare 184 topper igjen over 2000 meter å bestige. (p.f 50). Startet på scrath med tindesamlingen i år, og har som mål å bestige de innen jeg er ferdig på LKSK i 2010. Er det noen som vil bli med, er det bare å si fra. Alexander

Hei! Jeg og noen kammerater hadde tenkt oss en telttur på fjellet i påsken. Er det noen som har et forslag til en rute?? Tenkte vi skulle ta utgangspunkt fra finse (hvis ingen har noen bedre forslag). Er det noen som har noen forslag til en runde? Vi har ikke sånn kjempestor erfaring med tanke på snøskred...

Denne helga var vi sju personer på tur i Indre Troms og Sverige. Ruta gikk fra Bones nederst i Stordalen opp til Stordalsstua, via Sverige til Lappjordhytta øverst i Sørdalen, og videre gjennom Salvasskardet ned til demningen ved Altevatn. Total lengde på turen var rundt 7 mil. Været var høyst varierende denne helga, og jeg tror vi opplevde veldig mye av det fjellet har å by på. STORM I STORDALEN Turen starta på fredag fra Bones i halv tre tida. Det var lavt skydekke, dårlig sikt, og vind. Stordalen er, som navnet tilsier, en stor dal. Den har en veldig godt utvikla u-form, helt etter boka. Vi hadde håpa å få sett litt av denne dalen, men det lave skydekket begrensa muligheten for dette en god del. Det ble med en transportetappe de 12 km inn til Stordalsstua, hvor vi var framme rett etter mørkets frembrudd. På veien opp dalen tiltok vinden gradvis. Når vi kom over tregrensa noen km før hytta var det storm i kasta. Vindkulene var så sterke at flere av oss ble kasta overende. Når vindkulene kom måtte vi plante stavene godt og vente til det ga seg. Deretter kunne vi gå et lite stykke for så å måtte vente på neste "kule" igjen. Det var godt å ha en hytte å legge seg inn i. I løpet av kvelden og natta fortsatte vinden, og den ble vel egentlig bare sterkere og sterkere. Ingen av oss sov veldig godt denne natta. Ovnen bråka noe voldsomt i vinden, den hørtes ut som et fly som stod og rusa jettmotorene. Hele hytta rista og vi venta vel alle sammen på at taket skulle fyke avgårde hvert øyeblikk. Men vi klarte nå likevel alle sammen å få oss litt hvile denne natta. KOMPASSKURS OG DYP SNØ I SVERIGE Lørdag morgen stod vi opp kl seks. Vi hadde en lang etappe foran oss. Rundt tre mil er det fra Stordalsstua til Lappjordhytta. Utenfor blåste vinden fortsatt godt, men ikke fullt så voldsomt som gårsdagskvelden. Det var snøbyger og sikten var heller ikke noe bedre, heller det motsatte av i går. Flere hadde på kvelden før lufta tanken om at vi kanskje skulle la være å legge avgårde på dagens etappe i disse forholda. Men etter litt diskusjon kom vi fram til at vi ikke hadde noe å tape på å prøve. Vi kunne jo alltids snu hvis det ble for ille. Mesteparten av dagen tilbrakte vi i Sverige. Ruta gikk første delen over tregrensa og deretter i lett bjørketerreng. Terrenget er et dødislandskap som er ganske kuppert og har mange vann som er fine å følge. Den første mila vi gikk var stort sett bare på kompasskurs med mer eller mindre ingen sikt. Været bedra seg sakte men sikkert utover dagen. Når vi nærma oss Vadvetjåkka nasjonalpark begynte snøforholda å bli ganske tunge. Vi måtte til tider vasse i tung og løs snø opp til knærne. Etterhvert kom vi oss ned til Torneträsk. Her lå det også en halvmeter med tung og løs snø oppå isen. Vi kava oss framover og avslutta dagen med en 200 meter stigning opp ei kupert bjørkeli til Lappjordhytta. Heldigvis for oss var det en annen stakkar som hadde tråkka spor for oss i den dype snøen opp denne lia. Vel framme på hytta kunne vi endelig slappe av. 12 timer hadde vi brukt på denne 3-mils etappen, fra halv ni på morgenen til halv ni på kvelden. Flere av oss la seg til så fort middagen var unnagjort. For min egen del hadde jeg ikke samvittighet til å gå å legge meg før jeg hadde fått sett litt av den totale måneformørkelsen som var denne kvelden/natta. Fullmånen dukka opp i ny og ne blant hull i skyene, så etter å ha sett en god del av formørkelsen kom jeg meg endelig i seng i halv ett tida etter at skylaget dekket månen fullstendig. STÅLENDE SOL OG FANTASTISKE SKIFORHOLD Søndag morgen var vi på ny oppe klokka seks. Utenfor var ikke forholda til å kjenne igjen. Himmelen var nesten skyfri og det var en fantastisk utsikt mot Sverige og Abisko-området. Etter en lang frokost og litt avslapping kom vi oss avgårde i ni-tida. Det var en fryd å legge avsted denne dagen, det går nesten ikke ann å få det bedre! Temperaturen var mellom -5 og -10, skiføret var perfekt, sola skinte, utsikten var fantastisk, humøret på topp, og ikke minst en nydelig skietappe lå foran oss. Ruta fra Lappjordhytta til Altevatn er på ca 2,5 mil. Den går over fjellet og er som skapt for en dag slik vi hadde. Etter en liten oppstigning fra hytta med fellene på, er det bare å suse avgårde på skia innover fjellheimen. Total stigning på turen er kanskje 500 høydemeter. Etappen avsluttes ned Salvasskardet og ender opp ved demningen ved Altevatn. Lunsjpausen vi hadde denne dagen brakte minner om påsken - utgravd sitteplass med sola rett i mot og behagelige temperaturer. En skitur i Indre Troms kan absolutt anbefales for alle som trives på fjellet!

Snøen er dyp. Minnene går tilbake til sist sommer da man kunne gå på gress og tørt fjell. I anledning av en lune (jeg trakk meg fra en tur som ble for luftig for meg) fikk jeg fire dager for meg selv i området rundt Innerdalen. Heldigvis hadde noen et telt å låne bort, et ti år gammelt Stetind. Sikkert ikke helt vanntett, men... Jeg startet fra Innerdalshytta – hvor det faktisk lukter kloakk hvis du ligger på feil sted på teltplassen – en skjønn formiddag og begav meg sørover gjennom Giklingdalen. Jeg gikk forbi Storvatnet og slo en tidlig leir et par kilometer nedenfor ved Langvatnet. Der lå jeg i to netter og gjorde ingenting. Mye sommerjobbing måtte hviles ut av systemet. Dette fungerer utmerket i naturen, dårligere hjemme. Deilig å være alene, og i slikt vær, da. Strålende sol og sterk varme. For å slå ihjel tid tok jeg mange bilder av fluer (se bilde nedenfor for å se et resultat). Etter to dager gikk jeg videre i solskinnet, sørover mot Sunndalen, så et stykke langs den i vestlig retning, for deretter å gå mot Innerdalen igjen via Tverråvatnet og skaret mellom Storsalen og Storsomrungnebba, hvor jeg noen kilometere senere fant en ypperlig teltplass ved det enslige vannet som ligger rett vest for 1720-toppen til Storsalen (se siste bilde). Derfra hadde jeg utsikt over deler av Innerdalen og mot fjellene i nord og nordøst. Jeg husker at jeg neste morgen våknet ved 10-tiden, spiste frokost rundt 11, sov så frokost en times tid og fikk endelig fart på primusen etter at behovet for kaffe hadde vekket meg. Jeg drakk min typisk sterke kaffe og strakk meg så lang jeg var. Det gjorde jeg i et par timer, hvilket forøvrig ikke var en eneste time for lite. Jeg samlet omsider mitt pikk og pakk og kom meg avsted ved 15-tiden. I høyt tempo, vel og merke, for kreftene hadde for alvor kommet tilbake. Personlig synes jeg at selve Innerdalen er overvurdert (for mye grønt buskas og for smal), men jeg liker området rundt – ihvertfall det jeg gikk i – ganske godt.

Hi, I am looking for a partner to climb with in Rjukan, March 2-4. I lead WI3-4, got the gear and a car. I moved to Halden about a month ago from Prague, enjoyed Rjukan three weeks ago and wanna go again. If you are interested, just e-mail me or contact on ICQ 308-729-940.

Jeg var klar for en ordentlig fjelltur, og da mine turkamerater kom med tynne unnskyldninger som overtid på jobben og eksamenslesning dro jeg likegreit alene. Jeg hadde endel overtidstimer på jobben å gå på, så jeg fikk tatt meg en ekstra dag fri også. Kjørte fra Oslo til Mysuseter på lørdagen, planen var å gå inn til Rondvassbu og sette opp teltet et sted i nærheten der. Litt sen avgang fra Oslo og generell somling gjorde at det var allerede mørkt da jeg kom frem og satte opp teltet, men det var ikke noe stort problem. Det trodde derimot noen utlendinger som lå på selvbetjeningshytten på Rondvassbu, de lurte tydeligvis fælt på hvorfor en hodelykt svinset rundt på andre siden av vannet. Etter en stund kom det en kar på ski over vannet og sa på dårlig engelsk "Øh uh, we see problem, but we no see tent". Da han skjønte alt var i orden tuslet han tilbake igjen. Neste dag hadde tåken og snøværet fra dagen før gitt seg, og det ble en riktig fin vinterdag. Temperaturen var riktig så behagelig også, hele turen holdt det seg på et par minusgrader, selv om natten. Rimelig uvanlig for Rondane på denne tiden av vinteren. Dagens turmål var Storronden, og jeg la avgårde på ski i starten. Etterhvert ble det imidlertid rimelig tynt og avblåst med snø, så omtrent siste halvparten av turen til toppen ble med stegjern og staver istedet. Selvfølgelig var det litt skyete akkurat i det jeg nådde toppen, men litt utsikt hadde jeg i alle fall. Så ikke et menneske fra jeg forlot Rondvassbu til jeg kom ned igjen, så trodde naturlig nok at jeg var den eneste på toppen den dagen. Det viste seg imidlertid at Tinderangling gjengen snek seg opp på toppen bakveien senere samme dag. Siste dagen var det også nydelig vær, så før jeg vendte nesen hjemover gikk jeg nesten opp til toppen av Svarthammaren for å sette noen fine svinger i bakkene nedover igjen. På vei tilbake til Mysuseter var det tydelig at vinterferien hadde startet, det var massevis av folk som gikk løypen innover mot Rondvassbu. Nesten fremme ved Mysuseter ble jeg grundig minnet på hvorfor jeg ikke liker snøskutere, men så lenge de holder seg i hyttefeltet skal jeg ikke klage. På veien hjem ble det en stopp på Biri for den obligatoriske burgertallerknenen, det hører med etter en bra tur. Johannes

Målet var opprinnelig å dra til Røros for å oppleve skikkelig kulde. Klimaendringene ville det dog annerledes. Målet ble å tilbringe seks dager alene på et fjell øst for Bergstaden, om ikke for kuldens skyld, så for å bli bedre til å takle det å ligge i telt vinterstid. Jeg er ganske grønn på det feltet og føler meg altfor usikker til at det er komfortabelt med tanke på lengre turer. De to første dagene tilbrakte jeg på samme sted bare noen kilometer fra byen. Årsak: influensa. Dernest begav jeg meg opp på vidda, hvor jeg også tilbrakte to dager. Årsak: latskap. En form for kulde gjorde seg nå gjeldende. Den femte dagen våknet jeg til minus 15, hvilket var nok til at jeg under leirbrytningen begynte å fryse så mye på mine tær at jeg til slutt – etter å gått på ski og hoppet rundt en halv time – måtte ta av skoene for å yte manuell assistanse med hendene. Det funket. Hva gjorde jeg feil? 1) Jeg varmet ikke opp støvlene over primusen (de var derfor like kalde som luften). 2) Jeg hadde ikke hatt sålene i soveposen. 3) Jeg brukte dampsperre (plastikkposer) og skapte dermed en termoeffekt(?) som forverret det faktum at jeg ikke hadde varmet støvlene opp. God lærepenge, jeg er veldig glad det ikke var tredve minus. Støvlene mine er et par Varg Morgedal. Størrelsen er ikke stor nok til at det er plass til noen tovet ullsokk, kun ett par tynne ullsokker kombinert med ett par tykke ullsokker og eventuell dampsperre. Dessuten er sålen veldig stiv, hvilket gjør at bøyingen av fotbladet blir mindre enn den kunne være (Alfa Skarvet har f.eks. en veldig myk såle, men den er til BC-binding) og dermed blir foten vanskeligere å varme opp. Nest siste dag gikk jeg en 7 kilometer med pulken på vidda før jeg slo opp teltet på et vakkert sted i skogen et par, tre kilometer fra byen. Siste morgen var det 17 minus og jeg følte vel at dette var vinter, uaktet klimaendringer. De første dagene lå temperaturen rett under null. Dette var god trening, også med å dra pulk, noe jeg ikke er vant til. Forøvrig tror jeg at jeg har funnet ut at jeg vil gå til anskaffelse av en hund, og rasen må bli Alaska husky.

En kort skitur fredag og lørdag denne helgen. Masse snø til fjells, ca. 1 og en halv meter. Vi var også heldige med været som ble knallbra, selvom det blåste mye oppe på vidda.

Etter en vel overstått nyttårsfeiring på en hytte sammen med venner på Ringebufjellet la jeg avsted på ski mot Sjusjøen. Der skulle jeg møte andre venner på en annen hytte. Avstanden mellom hyttene var ca 75 km. Jeg hadde tenkt å bruke tre dager på turen, men med bra føre og bra vær gjorde jeg turen unna på to dager. Jeg gikk ca 10 timer hver dag, med fullmåne som gjorde det lett å gå de siste timene på dagen i mørket. Hytta jeg starta fra ligger ikke så langt fra Øksendalen langs Friisveien (som går fra Ringebu i Gudbrandsdalen over fjellet til Østerdalen). Derifra gikk jeg sørøstover til jeg kom inn på staurløypa noen km nord for Saubua. Ved Saubua spiste jeg en rask lunsj og fulgte staurløypa videre til Vetåbua. Hele denne distansen på over 2 mil måtte jeg trokke mitt eget spor i snøen. Langs de 6 km mellom Subua og Vetåbua må jeg ha sett mellom 10-20 ryper. Fra Vetåbua var det skispor langs Trolløypa mot Gopollen. Fra Gopollen måtte jeg igjen trokke eget spor til jeg kom ut på veien som går inn mot Djupslia. Langs denne veien var det oppgåtte skispor. Jeg overnatta på Djupslia, som er en DNT-hytte, etter å ha lagt bak meg 38 km gjort unna på ca 10 timer. Hele dagen hadde jeg upåklagelig vær med lite vind, godt skiføre, -5 grader, en fantastisk solnedgang og en fullmåne som gjorde det lett å gå i mørket. Neste dag våkna jeg til nok en dag med fint vær. Jeg la avgårde fra hytta under en soloppgang som var vel så bra som solnedgangen dagen før. Ruta jeg fulgte i dag fulgte stort sett Trolløypa og var oppkjørt store deler av veien. Noen få steder var den ikke oppkjørt, men staurer langs løypa gjorde det veldig lett å følge denne ruta. Etterhvert som jeg nærmet meg Hafjell og Pellestova dukka det opp mange folk i skisporet. I løpet av strekningen fra litt nord for Pellestova til Sjusjøen må jeg ha møtt på et sted mellom 60-80 mennesker. Jeg gikk øst for Reinsvatnet, styrte unna Nordseter og kom ned til butikken ved Sjusjøen akkurat i det det var blitt mørkt. Etter en liten tur innom butikken brukte jeg 1,5 time det siste stykket av turen i mørket fram til Rømåsen ved Natrudstilen hvor hytta ligger. Sekken jeg gikk med var ikke veldig tung, men den veide litt da jeg gikk turen utstyrt med alt som trengs for å overnatte ute under åpen himmel. Den egentlige planen min, som var å bruke tre dager, gikk ut på å ha første overnatting på Vetåbua og den andre under en gran et sted langs veien. Men det fine været og de gode skiforholda gjorde det mulig å gå turen på to dager. Terrenget langs denne ruta var etter min oppfatning veldig flatt, og det var ikke mange bakkene jeg måtte gå opp eller renne ned. Snømengden var helt grei, men noen steder var bekkene ikke skikkelig tilfrosset. Dette var første gang jeg ferdes vinterstid i disse traktene, men garantert ikke den siste.

Tenerife var målet i julen. Sol, varme, masse god mat og drikke er vel det de fleste kommer hit for. Vi også selvsagt. Siste gang jeg var her var for nesten 30 år siden. Alt har utviklet seg, men ikke blitt bedre. Det er etter min mening nå en 100% turistfabrikk der kun penger og egocentrisme teller. Korrupsjon også: særlig i leiebilbransjen. Jeg har heller aldri sett en større forsamling av over-fete mennesker på ett sted. De minnet sterkt om hvalrosser der de lå på solsengene. Av og til ble det rullet rundt om for å få den andre siden bakt i solen. Men det var jo egentlig ikke dette jeg skulle skrive om da. Et viktig mål for meg var selvsagt Teide. Spania’s høyeste fjell. Rutinen for å ordne permit er ikke forandret siden beskrivelsene gitt av Endresen og senere Olsen. Kontoret til nasjonalparken i Santa Cruz ligger på samme sted og man får fremdeles kun permit for 1 dag med en tidsramme på kun 2 timer for å nå toppen. Hvis kabelbanen riktignok ikke er i bruk pg.a. hard vind, gjelder permitten en dag til. Min permit hadde jeg ordnet for klokken 13.00 – 15.00. Meningen var å starte tidlig om morgenen 27 desember for å kunne ta det med ro og nyte utsikten. Det ble det ikke noe av. Bilutleien + resepsjonen hadde sammen klart å rote noe utrolig med bestillingen. Først klokken 10.30 kommer jeg meg av gårde fra Playa de Las Americas. Med en liten men sprek Ford Focus går det heldigvis fort oppover. Diverse ’pensionados’ blir kjørt forbi: jeg følere meg som en Schumacher-klon. Men det er for mange pensionados og for mange svinger så det tar likevel 55 minutter opp til den lille parkeringen ved veien opp til Montana Blanca. Her er det nå selvsagt fullstappet av biler. Heldigvis finner jeg en fin plass 100 meter videre på høyre side av veien. Klokken er 11.30 og jeg må nå kontrollpunktet for permitten 1200 meter høyere og divere kilometer videre innen 3,5 time! Først går det lett via en grusvei til ’passet’ mellom Montana Blanca og hellingen oppover mot Teide. Deretter i masse svinger og med masse støv litt brattere videre. Kjedelig og endeløst. Endelig kommer jeg opp til toppen av hellingen og Refugio Altavista. Ikke åpent. Nå går det mellom brune vulkanstensformasjoner og nesten uten utsikt. Jeg har ikke tid til skikkelige pauser. Det blir bare et par slurker vann og 5 minutter av og til. 14.30 (etter tre timer) når jeg kontrollpunktet. Temmelig sure folk der. Prøv ikke med noen spøk (det gjorde jeg): de skjønner nesten ikke noen engelsk og blir (derfor?) fort irriterte og aggressive. Nå er jeg temmlig utkjørt. Opp til toppen trenger man ikke mer enn 20 minutter, men jeg tar igjen alle pausene jeg skulle hatt tidligere og bruker presis det dobbelte. Etter 3.40 står jeg på toppen an Spania’s høyeste fjell: 3718 meter over havet på en topp med en primærfaktor (som selvsagt også er) 3718. Og er ærlig talt litt skuffet. Jo da: pen nok utsikt. Jeg ser hele øya og toppen av de andre Kanari-øyene stikker opp av skyene. Men er dette alt? Jeg ser ingen andre fjell på lignende høyde eller breeer eller elver eller noen form for liv. Det er ikke rart at Star Wars og Panet of the Apes er tatt opp her. Og turen opp var kun kjedelig, støvete og slitsom. Etter 10 minutter i svovel-dampene har jeg fått nok. Ned igjen i fint tempo og bortom sekundærtoppen Montana Blanca. Jeg konstaterer samme høydemålinger som Olsen tidligere: Altavista 3280 (kart 3260) og Montana Blanca 2780 (kart 2748). Måler 20 meter PF. Er det noe som ikke stemmer helt med målingene her på Tenerife? Etter totalt 6 timer er jeg tilbake ved bilen. En uke senere vil jeg igjen stikke av fra latmannslivet i Playa de Las Americas. En kollega har fortalt meg at Montana de Guajara er en mye finere tur enn Teide. Nå bruker jeg Hertz for bilen og alt går bra. Det er en fin stor parkering ved informasjonssenteret ved Parador-hotellet. Det er ikke mulig å ikke finne dette. Det eneste bygg av størrelse oppe på slettene under Teide. Teide-området ligner litt på en slags sombrero med Teide selv som toppen og en krum fjellkjede som rand. Montana de Guajara (2718) er den høyeste toppen i denne kjeden. Fra informasjonssenteret går det en liten sti rett mot passet på sydvestsiden av toppen. Merkelig nok står det ingen ruter til denne toppen på informasjonspanelet ved begynnelsen av stien. Stien går greit mot syd ned til en vei og når denne ca. 100 meter til høyre for en liten bu. Det er nå to ruter til toppen. Jeg velger den mest interessante (den andre bruker jeg for tilbaketuren) og går rett frem (d.v.s. krysser veien) og forsetter oppover en fin sti videre mot det tidligere nevnte passet. Litt før dette tar det av en sti til venstre. Denne går først over en helling og senere over en hylle med til dels overhengende fjellside. Jeg kommer opp til kanten av et Besshøe-aktig topp-platå og derfra er man kjapt på toppen (2718, bruker denne til kalibrering av høydemeteret). Fin utsikt mot Teide og sydover. Perfekt vær også og kun brukt 1,5 time til toppen så jeg bestemmer meg for å fortsette videre over kammen mot øst. Nedover til passet på østsiden (2374, selv måler jeg 2395) går det fort og greit. Herfra er det på kartet anngitt en merket sti videre til Montana Pasajron. Det stemmer til rett under toppen. Der forsvinner stien. Det er ellers greit nok opp til det store fine topp-platået (2529 i følge kartet, egen måling 2550). Mot øst ser jeg den bratte flotte nordvestsiden av Roque de la Grieta. Virker som det er mulig å klatre langs kammen, men kanskje er det lettere fra sydøst-siden? Videre finner jeg rester av en sti. Den går ikke rett ned til neste pass (ca. 2410 på kart), men følger kanten bortover. Via en grei helling kommer jeg ned en stykke under passet selv ved et punkt der stien er lett å se. Denne følger jeg rundt sydøstsiden av Roque de la Grieta og ser at følelsen min stemte. Fra denne siden er det lett gåing opp til toppen (på kart 2576, egen måling 2600). Nå er det bare å nyte stillheten og roen. På Teide var det forholdsvis rolig opp til endepunktet for kabelbanen og deretter travelt. På Guadajara traff jeg også totalt vel ca. 10 mennesker underveis og på toppen, men videre østover er det ingen. Slik jeg liker det best. Tilbakeveien går jeg nå i en videre bue rundt og over Montana Pasajron. Igjen forsvinner stien halvveis, men det er forholdsvis greit og finne veien. I passet mellom Pasajron og Guadajara kommer den andre stien (ruten) til Guadajara opp. Denne er ideal for nedturen. I lett ’slepe-jogging’ sklir jeg nedover stien i fint tempo. Den kommer ned på en vei som følges greit i store svinger tilbake til den tidligere nevnte buen og stien til Parador. Rundtur med lange fine pauser tok meg 7 timer. Denne turen synes jeg var finere enn Teide selv. Som tidligere nevnt hadde jeg ganske store avvik ved høydemålingene. Jeg brukte Teide og Guadajara som referanser og hadde avvik fra ca. 20 – 35 meter for andre topper og pass. Er det andre som har lest noe om topp - og pass-høyder på Tenerife? Er kartene ikke bra nok (jeg brukte Kompass nr. 233, Teneriffa, 1: 50.000 og et detaljert kart for nasjonalparken med 10 meters høydekoter).

Har kjøpt meg et nytt svalbard 3 tl i dag Er det noen som har noen tips rundt dette teltet (eller telt generelt) før det brukes første gang og senere vedlikehold?

Er det noen der ute som har erfaringer med firesesongsteltet Fjellreven Akka R/S 3? Jeg lurer blant annet på hvor vindsterkt det er og om det har noen svake/sterke sider i forhold til alternativene. Jeg trenger et telt som kan brukes under de fleste forhold (om enn ikke de aller mest ekstreme), sommer og vinter, i skogen og på fjellet, og lurer på om dette er velegna. Alle innspill mottas med takk og bukk og nikk og nei. Marius

Hei! Har tenkt å kjøpe meg et nytt 4 season telt. Tenkt på Helsport Rondane 3. Er dette et okey telt? Erfaringer? Jeg skal også bruke det mye på snau fjellet om vintern. Funker dette teltet da? det er jo ikke stormmatter på det, men så lenge jeg bruker lange snø plugger burde det vel fungere? Stengene burde vel holde? Eller burde jeg få sydd på stormmatter? Magnus

Hei, Skal kjøpe meg en Bergans Dermizax jakke til bruk i naturen hele året. I den forbindelse ser jeg at jakkene kommer som 2-lags eller 3-lags, og at 2-lags jakkene har et "Fieldsensor" nettingstoff innerst. Er den noen som kjenner de praktiske forskjellene i bruk av 2-lags vs 3-lags Dermizax? Tenker da på pusteevne, vanntetthet, holdbarhet, komfort, varme etc. Jeg får alle slags forskjellige svar i butikken, så de stoler jeg ikke på. Har også sendt en mail til Bergans men ikke fått svar. To-lags jakker m/Fieldsensor: - Stranda - Breheimen II Tre-lags jakker: - Isogaisa - Stryn - Rauland - Dynamic - Istind - Anatomic På forhånd takk! mvh Petter

Hei alle padleentusiaster! Vi er en gjeng gutter med middels+ kanoferdigheter som tenker på å padle en tur i østlandsområdet i løpet av våren/sommeren. Vi vil gjerne oppleve villmark og litt fiske i den flotte naturen. Er det noen som har noen forslag til en tur som kunne passe oss, en gjeng godt trente gutter? Hvilke elver ville passe? Kan godt være noen stryk og fosser, bare det er mulig å komme seg i land og forsere dem til fots. Svar mottas med takk.

Denne turen starta fredag ettermiddag med buss til Øverbygd, og minibuss derifra så langt en kommer på grusveien inn Rostadalen. Derifra gikk vi ca 1,5 time innover i skumringen til Rostahytta. Vi hadde et nydelig nordlys mens vi gikk innover. For å utnytte dagslyset maksimalt stod vi opp i sju-tida på lørdag morgen, temperaturen var ca minus fem. Vi kom oss avgårde litt før ni. Vi fulgte den merka ruta fra Rostahytt til Gappohytta, som er ca 20 km. Denne ruta har ca 500 høydemeter stigning, og var forholdsvis grei å gå. Det var snø overalt, men ikke mer en kanskje 10 cm i gjennomsnitt. Den øverste delen av ruta er på ca 1000 moh, men det var ikke noe problem med snøen, kanskje 20 cm her på det meste. Ruta går også ca 4 km inne i Sverige. Her er det en større elv det var litt problem å komme seg over. Den var frossen nesten overalt, men veldig tynn is. Men det gikk greit etter mye leting etter et godt kryssingspunkt med tykk nok is. Vi var framme på Gappohytta i fem tida rett før det begynte å mørkne. Søndag hadde vi god tid og var ikke ute av hytta før kl tolv. Dagens ettappe var de 12 km det er ned til parkeringsplassen i Signaldalen. Veldig lettgått terreng, med nydelig utsikt mot fjellet Paras (1419 moh). I Parasdalen er det en firhjulingsvei (skuterspor om vinteren) som følges nedover. Ved parkeringsplassen er det en gapahuk til bruk under venting på transport. Vi tok minibuss til Nordkjosbotn og buss videre derifra tilbake til Tromsø. Før vi la ut på turen frykta vi at det skulle være mye mer snø i fjella enn det det var. Været var ikke det beste, men helt greit. Lite vind og noen fine perioder veier opp. Temperaturen lå på rundt minus fem hele helga. Når vi kom hjem til Tromsø igjen var det faktisk mer snø der (det snødde i Tromsø denne helga) enn hva vi hadde i fjella i Indre Troms.